Bilkjøp spiser som kjent store deler av lommeboka, og når bilen min kostet to tusen kroner så skjønner vel de fleste at det ikke var mye igjen til de heftige Thule-stativene jeg gjerne ville ha fire av på taket. Når jeg så en vakker søndag i september fant et par takbøyler på loppemarked for tyve kroner, begynte de små grå sakte men sikkert å røre på seg. Etter noen netter med lite søvn, og desto mer planlegging var det klart. Nå skulle det pleies tett omgang med jernvarer av ymse slag.

Jernvarer

Inspirasjonen til stativet er åpenbar. Thule leverer et par stativer der forhjulet fjernes, og gaffelen monteres i en hurtigkobling i skinnen. Transporteren som stativet skulle monteres på er i utgangspunktet høy, og dermed var dette en god løsning. Planen var å benytte en U-profil av aluminium som hovedstruktur, og deretter montere de nødvendige jernvarene i denne. Etter et par telefoner ble det klart at Norsk Stål hadde det jeg trengte på lager. U-profil i aluminium i 6061-T6-kvalitet med dimensjonen 75mm x 40mm til kroner 465,-. Disse selges kun som hele lengder, og en runde med meterstokken viste at én lengde burde passe perfekt til fire skinner. Etter tyve minutter med baufil på Norsk Stål (6061-T6 er pokkers så hardt!), og jeg hadde fire flotte stykker med U-profil klare til videre bearbeiding.

Neste stopp på programmet var Biltema for å plukke opp fire par med eksosklemmer. Disse skulle brukes til å montere skinnene til takbøylene. Til mine Thule-bøyler passet 32mm perfekt. Fire pakker á 13,90. Femtifemkronerogsekstiøretakk! Mutterne på eksosklemmene ble riktignok erstattet med låsemuttere og underlagsskiver. Det kostet omtrent like mye som to Krone-Is.

En sikker montering av sykkelen i skinna er livsviktig, og hva er vel bedre enn stikkakslene vi alle kjenner så godt? Løsningen ble å kjøpe fire aksler til fornav med hurtigkobling. Dersom du har bedre tid enn det jeg hadde, så lar det seg sikkert gjøre å sanke utslitte nav fra ditt lokale sykkelverksted. Akslene ble supplert med skiver og muttere for å få riktig bredde (se bildene). Fire rørstumper av dertil egnet dimensjon ble også skaffet til veie, for å unngå at monteringen av akslingene skulle komprimere U-profilen. De nødvendige jernvarene var dermed i boks. Deretter bar det i vei til verkstedet. I mitt tilfelle betyr det kjøkkenet.

Verktøy

Profilene skulle nå bearbeides på behørlig måte. Hull til både aksel og monteringsbeslag var neste trinn. Oppdelingen av lengden hadde nå gitt meg fire skinner på 1,25m, og det var følgelig viktig å utnytte plassen så godt som mulig (det kan jo være at noen har sykler med lengre akselavstand enn mine). Hullene ble derfor plassert langt frem, og sentrert høydemessig på skinnen. Åtte økter med drillen seinere, og hullene til akslene var på plass.

Neste trinn var å kutte ut rom for sykler med skivebremser. Kaliperene "henger" som kjent noe ned fra gaffelen, og uten å gjøre et utsnitt ville det blitt umulig å bruke stativet til sykler med skiver. Litt prøving og måling førte til en mal i papp, som så ble nennsomt overført med sprittusj til de fire skinnene. Stikksag er så klart tingen til slikt, og en halvtime og en drøss med blader seinere var utsnittene ferdige. Avslutningsvis borret jeg hull til eksosklemmene slik at skinnene kunne monteres til bøylene. Jeg valgte å borre flere hull, slik at en viss fleksibilitet i monteringen skulle være mulig.

Montering

Tre timer, flere kopper kaffe, og et pent lag med aluminiumsspon over hele kjøkkenet seinere, var det klart for montering. Litt Super Epoxy på hver ende av distansestykkene (jeg valgte å lime disse til skinnene). I med de. Locktite på muttere og aksel. Skru til. Dermed hadde jeg en solid struktur i front, og også behold muligheten til å skifte aksler dersom det skulle bli nødvendig. Med fire ferdig "preppa" skinner under armen bar det deretter ut til bilen for montering. Fire sykler i bredden på en Transporter kan høres mye ut, men ved å sette de anføttes går dette helt fint. Eksosklemmene sklei på plass, og med ett var "Sporter'n" forvandlet fra en helt vanlig (dog utrolig grønn) campingbil, til ei sykkelkjerre av dimensjoner. For omtrent syvhundre-kroner hadde jeg nå fått fire prima sykkelstativer.

Montering av syklene i skinnene går brillefint. Av med framhjulet. Rett i stikkakselen, dra til. Bakhjulet festes enkelt og greit med en skistropp. Solid, fleksibelt, og veldig enkelt. Óg b-b-b-billig!