Guide: Slik kan du sykle på vinteren

Frosten river i nesa, debatten om blått eller grønt er i gang hosskifolket, de fleste syklene er satt bort i boden til neste vår. Detgjelder selvsagt ikke din sykkel, for du skal sykle i helevinter, ha det akkurat like morsomt som om sommeren.

Sist oppdatert: 26. juni 2002 kl 11.09
Lesetid: 7 minutter

 Selv om det er vanlig å bytte ut sykkel med ski, brett, skøytereller andre sysler når stiene, trærne og øyebrynene blir hvite avfrost, er det mange av oss som vil fortsette å sykle.

 Og det går helt flott!

Her er noen fordeler med sykling om vinteren:
  •  Ikke noe gjørme, vann eller myr!

  •  Veldig bra feste - med piggdekk.

  •  Mykere landing når du først tryner. Hvis du ikke treffer is..

  •  Når våren kommer er du fortsatt i god sykkelform.

...og noen ulemper:
  •  Det kan være gruelig glatt.

  •  Og kaldt.

  •  Konflikter med skiløyparar.

 Hvis du har lyst til å prøve vintersykling, er det ikke noe somburde stoppe deg. Hvis du da ikke prøver deg med:

"Men jeg har jo ingenting å ha på meg!"

Joda, det har du. Nedenfor er noen tips om hva vi synes er smart å hapå seg på sykkeltur om vinteren, hendig gruppert etter kroppsdel.

Hode

  •  En tynn lue under hjelmen gjør at du slipper røde ører og iskald panne.

  •  Det blir kaldt på haka også. En tynn balaklava er fint - samme type som brukes under motorsykkel- og gokarthjelmer holder greit hvis det ikke er alt for kaldt.

  •  Er det virkelig kaldt, kan det være bra med ansiktsmaske (kalles også "friskluftmaske", men hvorfor det?). Disse er gjerne av neopren, og varmer godt (hvis du har hjelm med hakebeskyttelse, f.eks. Giro Switchblade: sjekk at du får plass til ansiktsmasken).

  •  Extremities har en fin fleecelue som passer under sykkelhjelmen.

Overkropp

  •  Som mor har sagt så mange ganger før: Bruk heller mange tynne lag enn ett tykt. En vindtett jakke med genser under er bedre enn en fôret jakke. Du blir varm under klatring i oppoverbakker, og det kan bli gruelig kaldt på nedturen hvis du ikke får stengt vinden ute.

  •  Innerst er tynn ull eller syntetmaterialer best. Hvis du du ikke har somlet deg til å kjøpe ullundertøy, er dette en flott anledning. Noen liker å ha et tynt lag superndertøy eller lignende innenfor ull-laget - smak og behag. Bommull blir iskaldt når det blir vått, så styr unna.

  •  Brynje Super-Thermo undertøy er vi godt fornøyd med.

Hender

  •  Du må ha noe på hendene, og votter er ikke lett å gire eller bremse med. Det finnes innerhansker som du kan bruke inni vanlige (fullfinger) sykkelhansker. Noen synes disse sklir litt inne i de andre hanskene, og det kan selvsagt bli litt trangt, så sjekk med dine hansker før du evt. kjøper.

  •  Skihansker til langrenn fungerer fint, men du rører mindre på armene når du sykler enn når du går på ski, så ikke velg de aller tynneste ræserskihanskene. Hvis terrenget er sånn at du ofte først sykler opp i et par timer, og så ned på vei hjem, bruk tynne hansker oppover, og tykke hummerhansker (to "dobbeltfingre") på vei ned.

  •  Vi har testet hansker fra Spokes, Fox og Swix.

Bein

  •  I bukseavdelingen er det mye å velge i. Det er ikke like lett å ta av/på lag her som på overkroppen (frosne skolisser/låsemekanismer osv), så mange lag er ikke like viktig som på overkroppen.

  •  En vind-/vanntett overtrekksbukse med tynt ullundertøy, superundertøy eller en lang tights under fungerer greit. Er det skikkelig kaldt, kan Brynje Arctic ullundertøy (med ull på utsiden og netting på innsiden) være bra - det er ihvertfall det varmeste vi har vært borte i.

  •  Vi har testet et par overtrekksbukser fra Concurve og Castelli.

Føtter

  •  Det blir kaldt på tærne også. Hvis du har litt kraftige sykkelko kan du kanskje klare deg med et par varme sokker, men pass på at det ikke blir for trangt.

  •  Hvis skoene dine har mye lufting: teip det igjen med sølvteip, så blir det mindre gjennomtrekk.

  •  Skoovertrekk er en bedre og en god del varmere løsning enn teip. Det finnes flere typer, men de fleste er laget av neopren. Vi anbefaler skoovertrekk med hard såle - de med stoff eller neopren på undersiden blir lett ødelagt.

  •  Det aller beste er selvsagt å kjøpe et par sko kun til vinterbruk. Shimano og Northwave har egne vintersko, og det finnes sikkert flere. Kjøp skoene litt større enn du ville gjort om de var til sommerbruk, så får du plass til tykkere sokker.

  •  Ullsokker, eller sokker med en blanding av ull og syntetfibre, er bra. Det er bedre å bruke én tynn, varm sokk, enn å proppe skoene fulle av de tykke sokkene farmor strikket til deg. Luft isolerer, og er det for trangt, blir det kaldt på tottelittene uansett hvor mange tykke sokker du har på.

  •  Vi har testet Shimano vintersko.

Utstyr

 Du trenger heldigvis ikke en egen vintersykkel, men det er smart ågjøre noen små tilpasninger.

  •  Piggdekk! Du kan sykle på snø med vanlige knastedekk, men skikkelige vinterdekk med pigger og annen gummi gir bedre grep og mer moro. Se vår test av tre typer Nokian piggdekk.

  •  Gafler oppfører seg forskjellig i +20°C og -10°C. Bytt til tynnere olje og/eller mykere elastomer hvis gaffelen din virker treg og hard.

  •  Lufttrykk i piggdekk: Jo løsere snøen er, jo mindre luft i dekkene. Men: For lite luft gjør at piggene ikke får tak på is, så prøv deg frem. Ha med pumpe, og juster litt underveis.

  •  Hvis du har Camelbak eller en annen drikkesekk, finner du fort ut at vannet kan fyse i slangen og munnstykket. Kjøp Camelbaks alt for dyre, originale neoprenovertrekkdings, eller lag noe hjemme på hobbyrommet.

  •  Lys: Det blir mørkt fort, og hvis du skal sykle på kveldstid (dvs. etter kl 16 store deler av vinteren), trenger du lys. Det finnes lys fra 500kr til over 4000kr, og du får stort sett det du betaler for. Vi har testet et greit lys til overkommelig pris: Sigma Mirage X. For en omfattende test av mange lys (mer eller mindre egnet for terrengsykling), se SLFs lyktetest 2000.

Teknikk

Ok, vi skal ikke prøve å belære noen som helst, men her er noen tipssom forhåpentligvis er litt nyttige.

  •  Piggdekk sitter bedre enn du tror - prøv dem på forskjellige underlag og bli kjent med dem.

  •  På is: Prøv å følge terrenget/fallinjen, bruk naturlige doseringer, pass på røtter glasert med is, etc.

  •  Det gjør ikke fullt så vondt å tryne som om sommeren. Ok, kanskje på isen, men ikke på snøen. Samtidig er det ofte glatt, og trynefrekvensen øker sannsynligvis litt. Hvis du sykler sånn at du trenger beskyttelse om sommeren, trenger du det om vinteren også. Se vår test av Dainese kne- og leggbeskytelse.

  •  Felgbremser fungerer ikke så bra når du har syklet i snøen og fått våte felger. Bremsene tar ofte ikke noe særlig før hjulene har rullet et par-tre runder og snøen/vannet er tørket bort. Husk det når du nærmer deg et bratt parti, ellers kan det bli veldig spennende (vi vet..).

Annet

  •  Det er forskjell på lufttrykk i dekk og demper inne i 22°C og ute i -15°C. Ta med pumpe og juster litt underveis hvis du har sykkelen innendørs.

  •  Ha med et par tørre sokker og hansker. Ikke alt vann fryser til is, og når du har fått det i skoene eller dyppet hendene i det, blir det kaldt.

  •  Kaldt metall er sprøere enn varmt. Forrige vinter knakk vi mekanismen på begge sider av en pedal i -20°C, bare ved å klikke inn litt uvørent.

  •  Ikke sykle i skiløypene. Er det dobbeltspor hvor det i midten allikevel går folk/hester/hunder til fots, så er det kanskje litt på riktig side av kanten å sykle der, men aldri i skisporene! Av erfaring vet vi at det er en del sterke meninger om dette temaet - klar for debatt?

  •  Hvis du pleier å bli kald på hendene/tærne: Ta med sånne-små-poser-som-man-knekker-og-som-blir-varme (hva er det de heter?) De passer neppe i skoene eller i hanskene/vottene mens du sykler, men greit å ha til kjapp oppvarming.

Kommentarer?

Har vi glemt noe? Er du enig eller uenig i noe av dette? Har duerfaringer du vil dele? Vet du om noe vi burde testet?

Skriv inn til Arena!

Publisert 5. februar 2002 kl 00.00
Sist oppdatert 26. juni 2002 kl 11.09
annonse

Relaterte artikler

annonse

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Knut Andreas Lone, Sigurd Ekeli Grimsby

Kommersiell leder: Alexander Hagen