Vi skal ikke prøve å si at terrengsykling er verdens enkleste aktivitet å komme i gang med. Skal du sykle sti krever det et minimum av utstyr, men fortvil ikke; du trenger ikke å blakke deg fullstendig for å komme i gang.
Her er det du bør ha for å komme i gang:
Sykkel
En skikkelig god nyhet. Sjansen for at du bare kan bruke den sykkelen du har, er ganske stor. Om du bare vil komme i gang og prøve, og sykle på lette stier, så vil de fleste terrengsykler gjøre nytten.
En helt vanlig halvdemper, eller hardtail som det også kalles, med dempegaffel og knastedekk vil fungere OK, så lenge terrenget ikke er for krevende. Dette er tilsvarende sykkel de fleste bruker i Birkebeinerrittet og ofte til og fra skole og jobb.
Om du tenker å gå til anskaffelse av ny sykkel, er det flere valg. Kategorien «stisykkel» er ganske vid og åpen for tolkning, men om du kjøper en fulldempet sykkel med mellom 120-150 millimeter vandring, vil du treffe bra. For å orientere deg, ta gjerne en titt på denne episoden av Terrengskolen, hvor Aslak Mørstad forklarer forskjellen på de ulike syklene.
Pedaler
Når du skal sykle sti er det i all hovedsak to typer pedaler som er aktuelle. Det ene er klikkpedaler hvor du klikker inn og sitter «fast» i pedalene, det andre er flate pedaler, eller såkalte «flats», hvor du ikke sitter fast. Begge disse typene har sine fordeler og ulemper. Mange vil like friheten flate pedaler gir ved at du ikke er klikket inn.
Hvis du er generelt uvant med å sykle utenfor asfalten, vil klikkpedaler kanskje oppleves litt skummelt inntil du får grepet om teknikken. Samtidig har klikkpedaler den fordelen at det skal mer til å sprette eller skli av pedalene. Det er også lettere å løfte med seg bakhjulet.
TO TYPER: Det er i all hovedsak to typer pedaler å velge mellom - klikkpedaler og flate pedaler. Shimano er en produsent som lager begge deler.
Sko
Når du har bestemt deg for hvilke pedaler du skal ha på sykkelen, er det skoene som står for tur. Har du valgt flate pedaler kan du i prinsippet bruke vanlige joggesko, selv om vi anbefaler å bruke sykkelsko tilpasset flate pedaler.
Har du valgt klikkpedaler er det et kriterie at skoene har innfesting for «cleats», eller klosser under, som du klikker inn i pedalene med.
SOLID: Sykkelsko beregnet for stisykling utmerker seg gjerne ved at de er solide og tåler hard bruk. Giro Terraduro er et eksempel på en slik sko.
Det som kjennetegner sko til stisykling uavhengig av om de er laget for flate pedaler eller klikkpedaler, er som regel:
de har en såle med god friksjon til de gangene du må av sykkelen og gå i ulendt terreng
de har en stiv såle som gir foten god støtte på pedalene
de er komfortable å gå i, og er laget i slitesterkt materiale.
Hjelm
Igjen, du kan helt fint bruke den sykkelhjelmen du har. Det finnes dog egne hjelmer laget for terrengsykling, og argumentet for å kjøpe en spesiell hjelm til bruken, er i all hovedsak sikkerhet. Terrengsykkelhjelmer beskytter som oftest bedre i bakhodet enn mer landeveisorienterte hjelmer.
De har også skygge som beskytter deg mot greiner, steinsprut, regn, sol osv.
Stadig flere hjelmer leveres med MIPS-teknologi. Dette gjelder ikke bare terrengsykkelhjelmer, men mye har skjedd på hjelmfronten de siste 5 årene. Utover det, er det to ting som er viktig å se etter; lufting og passform.
Vi har testet mange hjelmer i forskjellige prisklasser. Testene kan du lese her.
Sekk
Det er en god grunn til at mange terrengsyklister bruker sekk. Det er en enkel måte å få med seg nødvendig reserveutstyr, ekstra klær, og mat og drikke. En sekk til stisykling kan enten være en minimalistisk modell ned mot 5 liter pakkvolum, eller en større modell opp mot 20 liter, alt etter hvor ambisiøs du er med turen og pakkingen.
Du kan bruke en hvilken som helst sekk, men det beste er en sekk laget for sykling, som har smarte løsninger for oppbevaring, samt en drikkeblære. I sekken kan du ha mye rart, men vi anbefaler følgende for å være forberedt på det som kan skje på en stitur.
Miniverktøy – hvis du må justere noe underveis.
Pumpe – hvis du punkterer eller må justere lufttrykk
Ekstra slange – hvis du punkterer
Lappesaker – har du brukt opp reserveslangen, er det alltid bra å ha et sett lappesaker tilgjengelig.
Strips – det kan brukes til å fikse alle mulige rare problemer
Tape – samme bruksområde som strips
Førstehjelpsutstyr som plaster og bandasje
Kjedekutter – dette finnes på mange miniverktøy
Ekstra kjedeledd
Dekkplugg hvis du sykler med slangeløse dekk
En turkompis
Stisykling kan være en veldig sosial aktivitet. Om du søker selskap på turen, eller trenger noen som kan vise deg stiene der du bor, er det flere måter å oppsøke det på; Forumet på terrengsykkel.no har mange syklister som velvillig deler turtips.
Et annet alternativ er Facebook-grupper, gjerne knyttet til geografiske steder. Eventuelt kan du også dra på en sykkelfestival som Utflukt. Sykkelmiljøet er inkluderende, og hjelper ofte til hvis du bare spør.
DEL TUREN: Sykkelturen kan bli enda kulere om du deler opplevelsen med en venn. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Et turmål
All dressed up and nowhere to go? All verdens utstyr gir deg ikke opplevelsen alene, du må ut på stien. Har du skikkelig flaks har du en turkompis som hjelper deg (se over), hvis ikke må du jobbe litt selv. Her kan det være nyttig å ta i bruk en sykkelcomputer med GPS, eller kjøpe en mobilholder og sette mobilen på styret. Her er noen tips til inspirasjon:
Stiguider
Våre egne stiguider, som i stor grad er basert på innhold fra boken Stisykling i Norge, gitt ut på Fri Flyt forlag i 2014.
Sykkelsteder
Her finner du reportasjene våre fra inn- og utland, med inspirasjon til din første stitur.
Forum
Lurer du på om det er bra sykling i Alta? Eller hva med Sogndal? På forumet på terrengsykkel.no kan du stille spørsmål og antakelig få svar på det meste.
Trailguide
Nett-tjeneste med brukerdrevet innhold, både turforslag og gradering av vanskelighet på stier. Har mange turbeskrivelser både i inn- og utland
Mtbmap.no
Brukerdrevet/generert karttjeneste, som gir oversikt over turer i mange områder. Her er det dog ikke turforslag, snarere en markering av hvor ulike stier går, og vanskelighetsgrad.
