Få ting er bedre enn sene sommerkvelden på Røverkollen

Og nå skjønner jeg hvorfor dette stedet har sloss seg fram i algoritmene og inn i bevisstheten min. Stadig flere Strava-logger i feeden har vært sentrert her, og navnet har gått igjen når jeg har pratet med mine syklende venner. 

Oslomarkene kryr ikke av landemerker. Hvertfall ikke av den typen som du kan se på avstand. Vettakollen er jo et landemerke i den forstand at du har utsikt fra den. Men om du ikke vet hvor den er, er den ikke like lett å få øye på. 

Denne saken er republisert.

Slik er det ikke med Røverkollen. TV-masta som står på toppen av den 404 meter høye åsryggen kan du se fra de fleste motorveiene som skjærer gjennom Oslo. Navnet sitt har den fått fra gammelt av, da landeveisrøvere fant dette å være et fint sted å slå til langs den gamle Bergensveien som gikk her.

En markert topp, med enkel tilkomst i form av en grusvei, og en haug med forskjellige stier du kan ta ned igjen. Drømmen for dem som først og fremst vil ha det moro nedover.

I dag er det skuffende få landeveisrøvere, men noen stisyklister. Vi er ikke de eneste som er oppe ved utsiktstårnet – rett ved siden av tv-tårnet , men endel mindre – i dag. Det er ikke så rart. For den som liker å sykle nedover på sti, er Røverkollen et nær sagt perfekt sted: 

En markert topp, med enkel tilkomst i form av en grusvei, og en haug med forskjellige stier du kan ta ned igjen. Drømmen for dem som først og fremst vil ha det moro nedover.

Les også

Lillomarka: Oslos minste mark byr på stor stisykling

Den lille Lillomarka byr på fantastisk og variert sykling. Dette er blant de mest populære områdene å sykle sti i Oslomarka. La oss vise deg hva vi mener.

Fra Romsås Kirke har vi syklet rolig opp grusveien, og nå står vi i utsiktstårnet og skuer ut over Lillo- og Nordmarka i vest. Utallige åser med fin stisykling i synsfeltet, men i dag er det østover det skal sykles. Fra åsen og ned mot Riksvei 4 er det nemlig flere fete stier.

Stine og Tonje har sykla her før, og leder veien. Vi sikter rett mot øst, og opp på en liten ås med en gravrøys, før det bærer ut på stien Pøbel. 

Som med flere andre populære steder har også Røverkollen hatt sin andel med stikonflikter. Men så er også Røverkollen et av flere naturreservat i Lillomarka. Akkurat dette reservatet har «et særpreget kalkfuruskogområde med sesongfuktig utforming» ifølge Wikipedia. 

Det må være en såkalt sesongfuktig utforming det jeg opplever. For når jeg suser ned stiene her en varm juli-dag etter flere dager med regnbyger, er det så grønt at jeg må ta av meg brillene for å sjekke at ikke glassene lurer meg.

Den dype furuskogen er så frodig at det er litt u-norsk. Pøbel har fått navnet sitt av en grunn – bratte partier med litt lumske linjer som lett kan riste deg av sporet ditt – så krevende at du blir holdt litt på limpinne hele veien ned. Når vi endelig kommer ut av skogen og krysser kraftgata som går her, er det som å ha vært på reise i et annet land. 

Vi tar oss over til Bånkållåsen. Her venter en ny utforkjøring, før vi sykler langs gjerdet til Franzefoss Pukk. Det er ikke høkking i sandtak vi kom hit for i dag. Vi vil ha mer av den gode, smale stien.

Les også

Fra Romsås med kjærlighet: – Få andre til å rope i skogen, det er stort

Runes drivkraft kommer fra et brennende engasjement for en av landets mest spennende bydeler.

Det virker nesten for godt til å være sant. Men navnet kom før brannen. Vi suser ned stien Pyro – bare noen uker tidligere har nesten 200 kvadratmeter blitt helt avsvidd i en stor skogbrann under høyspentledningene. 

Opplevelsen av å sykle her er mildt sagt spesiell. Det lukter fortsatt svidd – ikke av farta vår, men stumpene av brent skog. Stien Pyro går som et veiskille mellom det grønne og det svarte under høyspentmastene. Nedenfor oss ligger Groruddalen badet i kveldssol. 

Det går inn i skog igjen, og fartsfølelsen øker når furutrærne sluker oss. I bunnen av stien blir vi nesten spytta ut på gang- og sykkelveien langs RV4, og da er det bare én tanke jeg har i hodet. 

Opp igjen. Til Røverkollen.

En gang til.

TILGJENGELIG: Vil du helst la bilen stå? Null stress, T-banen frakter deg praktisk talt nesten til stien.

JUNGEL: ... eller det nærmeste man kommer noe slikt i nærheten av Ring 3. Ola Paaske Gulbrandsen finner veien i det grønne på Røverkollen. Foto: Kristoffer H. Kippernes