Det er i bakkene opp fra Fagernes det skjer.
Det første løvet treffer bakken. September har begynt å sette sitt preg på fargene, men høsten i egen person har jeg ikke sett før jeg begynner på bilturen til Beitostølen.
Det meste har vært utenfor normalen siden mars. Selv har jeg ikke reist mye rundt for å sykle. Selv normale ting som å ta en kaffe, en øl eller en softis i sommervarmen har utgått. Men på Beitostølen møter vi noen som har holdt hjulene i gang.
– Sommeren har vært helt vill. Jeg har syklet hver dag fem uker i strekk, sier Kasper Madsen.
Han har fått merke at hele Norge plutselig skulle feriere hjemme, og det har norske bedrifter som driver med naturopplevelser også fått kjenne på.
Madsen har hatt en fordobling i antallet kunder som vil komme for å sykle stier.
MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum.
Kasper Madsen er en slags terrengsyklende sveitserkniv. Dansken har bodd på Beitostølen i fem år. Han bygger sti, han utdanner norske sykkelguider, han driver sitt eget sykkelguide-firma, han er prosjektleder for utbyggingen av stiene på Beitostølen.
Ja, og så er han syklist tvers gjennom, selvfølgelig.
Det er vanskelig å ha en samtale om sykling i Norge uten Trysil som referanse. Når Kasper snakker om Trysil-modellen, så betyr det å utvikle enkle stier først. Beitostølen er så smått i gang, forteller han når vi sykler Fylkesvei 51 ut av sentrum.
Med et budsjett på fem millioner tildelt i 2017 har det blitt utviklet fire kilometer grønn sti, to kilometer heisbasert blå sti, og ryddet flere naturlige stier. Jobben med å sette Beitostølen på stisykkelkartet begynte med en enkel sti på platået bak alpinbakkene som vi ser fra veien.
Akkurat i dag står heisen, så vi sykler den lille transporten på asfalt som må til for å komme opp og rundt.
Vi tar til høyre inn på en grusvei ved parkeringsplassen på Garli. Garlirunden har ikke mange høydemeter, men er fint bygget innover myra og fjellandskapet. Finansiert av midler fra Øystre Slidre kommune og flere stiftelser, har denne runden blitt det grønne alternativet for de som vil prøve seg på noe smalere enn grusvei.
Runden er et eksempel på at man ikke trenger store høydeforskjellen for å ha det morsomt. Svinger, doseringer og små kuler snor seg over det myrlendte terrenget, med innlagte lommer hvor man kan ta en pause.
MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss.
Vi sykler bort til toppen av heisen hvor vi får utsikt ned mot sentrum, og ser begynnelsen på en blå-gradert sti. Med doseringer og hopp slynger den seg helt ned til bunnen av heisen, som du i sommermånedene kan ta opp igjen.
Det var fjellene som lokket Kasper til Beitostølen. Ikke fjellene som i Jotunheimens topper, men som i høyfjellsstiene som finnes på og rundt Beitostølen. Kasper har brukt mye tid på å kartlegge hva som finnes, og hvor det kan være bra å sykle. Vår tur for å oppleve området går til klassikeren han pleier å vise frem, som går fra Slettefjell, ryggen man ser fra Beitostølen sentrum i vest. Å sykle den fra Beitostølen vil bety en solid dagstur, så vi gjør det litt enklere ved hjelp av bil.
Vi kjører på svingete veier over til nabodalen og Ryfoss, hvor vi setter igjen den ene bilen. En klatring som på 14 kilo stisykkel ville vært skikkelig seig, sparer vi oss for med å kjøre den ene bilen til topps. Vinden blåser så hardt at det er vanskelig å stå oppreist, men heldigvis har vi den i ryggen. En mikroskopisk klatring tar vi unna før vi står ved toppvarden.
Slettefjell er det som for mange er selve drømmen med terrengsykling, og hvorfor vi driver med det: En smal linje som bukter seg i terrenget, i perfekt helningsgrad, med storslagen utsikt i alle retninger.
Kontrasten til de maskinbygde stiene ved Beitostølen sentrum er stor, her gjelder det å følge med. Deler av stien er gamle hestetråkk, og steiner står opp i alle retninger.
ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene.
I medvinden hører jeg bare lyden av baknavet som surrer, og min egen og Kaspers utrop hver gang det kommer små svinger og kuler hvor man føler seg litt ekstra tøff på sykkelen.
Å komme ut til en støl er den perfekte pausen når både bremsene er varme og armene slitne.
En transportetappe på grus er bare kjærkommen så kroppen får hvile litt, før vi svinger av på en ny sti. Denne gangen endrer stien karakter, og kratt og tynne bjørker er byttet ut med mose og furutrær.
Det er dette Kasper liker å vise kundene sine:
– Det var dette som trakk meg hit - rå opplevelser i fjellet. Grønne og maskinbygde stier skal vi absolutt ha, men jeg tror også at vi må ha et tilbud for de som har erfaring og vil prøve noe nytt, og kanskje litt krevende, sier han når vi tar en pause på et utsiktpunkt mot Ryfoss. I alle himmelretninger peker han ut det han kaller «epics», altså turer som gjerne tar mange timer, og gir mellom 1000 og 1500 høydemeter med utforsykling.
Vi krysser en vei for tredje gang denne dagen, og denne gangen er det asfalt før vi tar inn på et nettverk av turstier over Ryfoss. Jeg føler jeg har syklet på tre forskjellige steder denne dagen; det golde fjellandskapet med vinden i ryggen, de bratte skråningene ned mot Ryfoss på moselagte stier, og nå denne furuskogen over Ryfoss som bare legger til enda en dimensjon.
Foto: Kristoffer H. Kippernes
Løse barnåler og kongler gjør at vi begge må være litt ekstra på vakt når farten øker i den siste utforkjøringen. Rundt 1000 høydemeter med utforkjøring høres kanskje ut som bare moro, men jeg er sliten i både armer og bein etter den vanvittige turen.
Vi er begge helt utslitt, men Kasper vet hva som må til.
– Nå er det vel på sin plass med en softis?
Jeg sier ja, selv om det er høst.
INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til.
3 stier du må prøve på Beitostølen
Garlirunden - Er du helt fersk på stisykling, eller bare ønsker å tråkke en ukomplisert tur er Garlirunden et fint alternativ. Den er forholdsvis flat, men har nok elementer i seg til at hele familien kan underholdes i en time. Denne finner du ved å følge gang- og sykkelveien nordover fra sentrum, og til høyre etter noen hundre meter, her begynner stirunden som er i underkant av fire kilometer.
Enduroløypa - Beitostølen var vertskap for en runde i den nå nedlagte 80/20-serien, og en av etappene som ble brukt går fra knausene bak alpinsenteret og helt ned til sentrum. Dette er en naturlig sti som er ryddet, men den er fortsatt noe krevende. Den kombineres gjerne med en tur opp til Garli og over Knausen.
Slettefjell - Er du erfaren stisyklist og vil ha en skikkelig tur med variert terreng, bør Slettefjell settes på lista. Denne gjøres enklest med guide og bilshuttling opp til Slettefjell, før man tar løs på en nesten to mil lang stitur med nesten tusen høydemeter nedoversykling som ender på Ryfoss. Her kombineres førsteklasses høyfjellssykling og fine furuskogsstier. En tur som gjerne forutsetter bilkjøring, men med store naturopplevelser.
Beitostølen
HISTORIKK: Da Beitostølen-høvdingen Steinar Hovi (1939-2013) etablerte skiskole på Beitostølen i 1965, ville han skape en alpelandsby, inspirert fra årene som skiinstruktør i Østerrike og Skottland. Selv om Beitostølen er et typisk vintersportssted, har tanken for Beitostølen Resort har vært at her skal alle kunne trives uansett årstid.
I dag er det omtrent 2000 hytter på Beitostølen. Men du må ikke kjøpe hytte eller tomt, for rundt halvparten av hyttene og åtti prosent av leilighetene på Beitostølen er i utleie. I dag framstår fjellandsbyen Beitostølen trolig som det mest urbane stedet i Valdres, med helårsarbeidsplasser og gode sports- og matbutikker som har utvalg som du ikke får overalt ellers.
AKTIVITET: Samtidig som stisyklinga er bra, er fotturer den mest opplagte aktiviteten på Beitostølen om høsten. De fleste tilreisende kommer for å gå Besseggen, mens Bitihorn er et populært og nærmere fjellturmål for dagstur. Det er også fine turstier med utgangspunkt i Beitostølen sentrum, basert på gamle ku- og geitetråkk. Med utgangspunkt i skiheisen er det flott fjellterreng videre innover.
Høyden over havet, kombinert med nærheten til Jotunheimen gir snøsikre forhold og snøen pleier normalt å ligge fra november til april. De siste årene har Beitostølen tonet ned konkurransen med Trysil og Geilo om å ha tidlig-snø. Men siden 2015 har de lagret snø under flis for en fem-kilometerssløyfe som er åpen for alle, mot treningsavgift. 20. november går Beitosprinten. For langrenn kan det være vel så fine forhold på Valdresflya (1300 moh.), et kvarters kjøretid fra Beitostølen. Her kjøres det løyper så fort det er forhold til det. Skiheisene på Beitostølen og i Raudalen pleier normalt å gå rundt juletider.
REISE: Hit kommer du enklest med bil eller buss. Beitostølen ligger omtrent 3,5 timer med bil fra Oslo (230 km). Følg E16 via Hønefoss til Fagernes. Deretter Rv 51 fra Fagernes til Beitostølen. Fra Bergen via E16 gjennom Lærdalstunnelen. Ta av fra E16 ved Ryfoss og følg skilting til Beitostølen. Fra Oslo kan du ta bussen Valdresekspressen, mens Øst-Vest-Xpressen går fra Bergen-Lærdal-Fagernes med korrespondanse til Beitostølen.
OVERNATTING: Beitostølen Booking administrerer hotell- og hytteutleia på Beitostølen. Noen ligger helt inntil skibakken, andre i hyttefelt, og noen mer skjermet til. Den største utleiehytta eies av Ole Einar Bjørndalen, med 24 sengeplasser. Radisson SAS er hotell-alternativet på Beitostølen, med badebasseng og spa-avdeling.
SPISE: Lodge 900, Cafeen, Heimatt (gourmet), Peppe’s Pizza, Chen´s Bejing House, Steak House, og Stølen Bakeri. Både Spar og Kiwi er søndagsåpne matbutikker.
