Sykkelpedaler – best i test klikkpedaler

Enten du bare har en terrengsykkel eller en grussykkel, eller du trener på flere forskjellige sykler kan det gi god mening å ha watt-måler i pedalene. 

POPULÆRE: Garmin Rally XC200 wattpedaler. Foto: Øyvind Aas

I denne testen kommer jeg ikke til å diskutere viktigheten av watt-måler til gravel- og terrengsykling, men flere av Garmin-pedalenes spesielle funksjoner øker verdien av en watt-måler, også på terrengsykkelen. 

La oss ta for oss hva vi forventer av et sett med terrengpedaler først. 

• De bør være ganske lette

• De bør være enkle å klikke inn og ut av

• De bør takle gjørme

• De bør tåle stadige slag mot underlaget

• De må tåle vann - både regn, spyling og sykling gjennom dype vanndammer

• De bør være enkle å montere og ta av

Når det i tillegg er pedaler med effektmåler, også kjent som kraftmåler og watt-måler, vi snakker om, er det ytterligere noen forventinger som dukker opp. 

Wattpedaler må

• Være enkle å pare med sykkelcomputeren

• Være presise og pålitelige

• Være enkle å kalibrere både med mobil og sykkelcomputer

• Ha god batterikapasitet

• Fungere på flere forskjellige sykler

• Ikke være vesentlig annerledes å bruke enn vanlige pedaler

• Tilby målinger som det gir mening å bruke og analysere for å bli en bedre syklist

• Ikke koste mer enn de smaker

Både i terreng- og landeveisversjoner

Garmins Rally-pedaler kan leveres i terrengversjon, slik vi har testet her. Da er de kompatible med Shimano SPD-skoklosser. Pedalene kommer levert med Shimano-lignende cleats fra Exustar, men kan også brukes med Shimanos egne SPD-klosser. 

STØRRE ENN XT: Garmin-pedalene har noe større plattform enn Shimano XT. Foto: Øyvind Aas

Peedalene kan også fåes med Shimano SPD SL landeveispedal-skall eller med Look landeveispedal-skall. Skallene kan kjøpes løst slik at du kan konvertere pedalene fra terrengpedaler til landeveispedaler.

Ønsker du å bruke pedalene på både terrengsykler og sykler med bukkestyre vil vi mene at det enkleste er å klare seg med terrengvarianten og bruke noen realt stive terrengsykkelsko. Men noen vil ønske også å ha andre skall. Byttingen av skall er ikke gjort i en enkel håndvending, men tar noen minutter, i følge Garmin. Dette har vi ikke prøvd i denne sammenhengen. 

Ekstra byggehøyde

Vektforskjellen fra Garmin-pedalene til Shimanos toppmodell til terreng- og grussykling, XTR er 130 gram for paret. 

Garmin-pedalene bygger 3-4 millimeter mer i høyden enn XTR-pedaler. Er du fintfølende på setehøyde vil du oppleve at du må heve setet litt når du bytter fra standard-pedaler til Garmin Rally terreng-pedaler. 

TJUKKE: Garmin-pedalene er en del tjukkere enn andre pedaler. Du må regne med å have setet 3-4 mm for å få samme tråkkfølelse. Foto: Øyvind Aas

Den ekstra høyden på pedalene gjør også at du vil kunne slå nedi røtter, steiner og fjell som du akkurat går klar av med vanlige pedaler. Vi merket godt forskjell på setehøyden da vi vekslet mellom XTR og Garmin-pedalene.

Spesielt var det tydelig at vi satt for høyt da vi byttet tilbake til XTR-pedalene etter å ha justert setet til Garmin-pedalene. De fleste vil nok uansett kun bruke disse pedalene når man først har kjøpt dem så vekslingen mellom pedaler vil være et ikke-tema.

TIL STISYKLING: Garmin-pedalene tåler mye juling og fungerer til uvøren stisykling.

Som pedaler fungerer Garmin-pedalene veldig likt Shimanos SPD-pedaler. De er lette å klikke inn i og forutsigbare å komme ut av. Vi opplevde at vi måtte stramme fjæren i pedalene litt hardere enn med standard Shimano-pedaler for å sitte helt trygt fast i pedalene.

Pedalens tykkelse gjør at vi noen ganger opplevde å bli stående på pedalens høykant. Men dette skjedde så sjeldent at det ikke føles som noe problem. 

Gjørmeklaringen er noe dårligere på Garmin-pedalene enn på Shimanos XT og XTR-pedaler. Dette vil kunne bli en utfordring hvis du sykler om vinteren i snø. Vi har ikke testet pedalene på vinterføre. På selv sølete sommerføre opplevde vi få problemer med å klikke inn og ut av pedalene. 

Garmin-pedalene har også noe større plattform enn XT og XTR-pedalene fra Shimano, men med stive sko er ikke dette merkbart.

Ikke ladbare batterier

Garmin-pedalene bruker små CR1/3N-batterier inni pedalen. Ett batteri i hver pedal. Garmin oppgir at disse skal vare opptil 120 timer med sykling. Dette vil selvfølgelig reduseres noe hvis du sykler mye i veldig kaldt vær. Nye batterier koster mellom 60 og 80 kroner per batteri. 

BATTERILOKK: Du skrur lett opp batterilokket med en 4 mm unbrako. Foto: Øyvind Aas

At det ikke er oppladbare batterier i pedalene kan kanskje oppleves som et minus for noen, samtidig er det greit å slippe og ha enda en dings å lade opp. Sørg for å ha et par ekstrabatterier liggende så slipper du at søndagsturen må foregå uten wattmåling. 

Enkel montering

Garmin-pedalene monteres nesten like enkelt som helt vanlige pedaler. Da selve elektronikken til wattmålingen ligger inne i pedalakslingen og akslingen har et led-lys i enden, kan du ikke bruke unbrakonøkkel på innsiden av kranken for å skru på pedalene. 

EKSTRA Q-FAKTOR: Ønsker du å sitter mer bredbeint kan du legge på en 2 mm tjukk shim på akslingen, som her.

Du må bruke en 15 mm pedalnøkkel, fastnøkkel eller sågar en skiftenøkkel. Pedalene leveres med et par ekstra tykke skiver som gir deg muligheten til å øke pedalenes avstand til kranken og til hverandre med 2 mm på hver side. 

Veksler du mellom racersykkel og terrengsykkel kan det hende at det føles mer riktig med shim på racersykkelen og uten spacer på terrengsykkelen. Racersykler har gjerne kortere avstand mellom pedalene enn terrengsykler.

Garmin anbefaler å stramme pedalene til med 34 Nm, men det går fint å bare stramme dem til så de sitter godt med pedalnøkkelen. Ha gjerne litt fett på akslingen før du monterer dem. Da vil de være enklere å få av igjen ved behov. 

Enkel kalibrering

Med pedalene installert på sykkelen må du pare og kalibrere dem med sykkelcomputeren eller mobilen. Da vil du også bli bedt om å oppgi hvor lange krankarmer du har. Men computeren kan også gjenkjenne dette automatisk.

Bytter du fra en sykkel med 175 mm til en med 172,5 mm krankarmer for eksempel vil en Garmin-computer kunne be deg om å bekrefte at den nye sykkelen har annen krankarmlengde. 

MASSE DATA: Her er informasjon fra Garmin Connect - Balansen heller mot høyrebeinet. Tråkket treffer 13 mm utenfor senter av venstre pedal.

Kalibrering krever at du går av sykkelen og plasserer kranken i loddrett stilling med venstre pedal ned. Hold sykkelen stille og vent til computeren sier at kalibreringen er fullført. 

Det holder å kalibrere venstrepedalen, også hvis du har måler i begge pedalene. 

Garmin-pedalen kan koble seg opp mot sykkelcomputeren enten med ANT+ eller med Blåtann. Det er best å bruke ANT+, da dette gir flere målinger og er uten begrensinger i antall sensorer du kan parre på en gang. Kobler du opp med Blåtann vil du gå glipp av en del av Cyclingdynamics-målingene. Dette kan være aktuelt når du kobler deg mot Zwift for eksempel. 

Hvordan fungerer de i praksis?

Som terrengpedaler kan vi bare med en gang si at Garmin Rally XC-pedalene føles veldig like Shimano-pedaler i bruk. Når du har tatt hensyn til den ekstra byggehøyden ved å heve setet ca 4 mm, vil du i de aller fleste tilfeller ikke merke forskjell på Garmin-pedalene og en Shimano XT eller XTR-pedal. Vi opplever dem som like enkle å klikke inn i og like forutsigbare å klikke ut av. Vi opplever at det er større forskjeller i følelse mellom nye og ganske slitte skoklosser på Shimano-pedaler, enn det er mellom Shimano og Garmin-pedaler brukt med samme skoklosser. 

Klikkpedaler til terrengsykling må tåle mye juling. De må tåle at du sparker hardt på dem og at de slår nedi steiner og fjell enda hardere. Vi har dælja Garmin-pedalene nedi steiner og fjell mange ganger. Flere ganger har det blitt merker i fjellet. Pedalene har ikke tatt synlig og nevneverdig skade av det. Heller ikke watt-målingene ser ut til å bli påvirket av slag mot underlaget. Verken i slagøyeblikket, eller etterpå. 

Vi har brukt pedalene i flere måneder, både på terrengsykkel, grussykkel og landeveissykkel. De har blitt brukt i regn og søle og i strålende sommersol. I det siste har de begynte å lage en pipelyd fra kulelageret. I tillegg opplevde vi en gang at venstre batterilokk løsnet så mye at målingene sluttet. Da vi stoppet falt lokket av og batteriet ut. Heldigvis falt ingen av delene ned i en kum eller tilsvarende. Da vi fikk batteriet og lokket på plass igjen fungerte pedalene igjen som normalt. Batterilokket strammes enkelt med en 4 mm unbrako. 

Som pedaler vil vi si at de fungerer minst like bra som forventet. Lagerpipingen er eneste tankekors etter et halvt års bruk. 

Målingene

Det beste med Garmin-pedalene er at de så enkelt kan flyttes mellom sykler, og at de kan brukes både i terrenget, på grusen og på veien. Noen vil kanskje fnyse over å bruke terrengpedaler på landeveissykkelen, men vi tenker dette er en liten pris å betale for så enkelt kunne måle watt på alle syklene i stallen. 

Er du mest opptatt av måling på landeveien kan du så klart velge landeveismodellen av pedalene. Du kan også velge å veksle mellom terreng- og landeveisskall - noe som tar noen minutter, men det blir en annen test. 

MER DATA: Pedalene måler både watt og tråkkfrekvens. De måler også hvor på pedalen du legger trykket - PCF.

Med det sagt, vi vil mye heller bruke terrengpedaler og sko på grus- og landeveissykkelen, enn landeveissko og pedaler på terrengsykkelen. 

Vi bruker wattmåler først og fremst for å disponere kreftene i lange bakker, for å gjennomføre intervaller med riktig intensitet, for å teste formen og for å analysere innsats etter trening og ritt. 

Underveis på sykkelen pleier vi å ha snitt-watt for de 3 siste sekundene synlig. Dette kan være nyttig å se på når vi sykler grus og asfalt, men i terrenget kan man sjelden se på computeren i fart. 

Skal du teste formen kan du også velge å ha snitt-watt for siste runde synlig for å se hvordan du ligger ann i forhold til ønsket eller forventet watt-resultat f.eks på en 20 minutters FTP-test. Hva du velger å ha synlig på skjermen avhenger også av hvilken computer du bruker. Vi har brukt Rally-pedalene både med Wahoo Element Bolt v2 og Garmin Edge 530. Du får flere funksjoner ut av pedalene ved å bruke en Garmin-computer. 

Garmin Rally XC200 måler begge beina separat. Du kan se dette i real-time på computeren eller lese det av i ettertid. Ideelt sett bør man etterstrebe å trå 50/50 med hvert bein. Garmin-pedalene kan fortelle deg hvor nære du er dette. Du kan selv velge om du vil trene spesifikt for å kommer nærmere. 

I tillegg byr XC200 på analyse av såkalt tråkk-dynamikk. Du kan velge å se på dette mens du sykler eller sjekke det etterpå i Garmin Connect-appen, eller på Garmin-computeren. Pedalene gir deg også informasjon om hvor stor del av tråkksirkelen du påfører positiv kraft, både for venstre og høyre fot. 

SYKKELDYNAMIKK: Kraftfasen er lengre for venstre enn for høyre bein. Noe å jobbe med?

Tråkk-dynamikkmålingene innebærer hvor i tråkket du påfører kraft, hvor effektivt du tråkker med venstre og høyre bein og hvor på pedalen du påfører trykket. Det siste oppgis i pluss eller minus antall millimeter fra midt på pedalen. 

Vi lå som oftest 8-12 mm utenfor midten av pedalen på begge bein. Ved å bruke 2 mm skiva som følger med pedalene og dermed øke avstanden mellom pedalene med 4 mm fikk vi redusert dette til mellom 6 og 9 mm. Ønsker du å korrigere ytterligere må dette skje med enda flere shims, ved å flytte på klossen under skoene og/eller tilpasse skoene med innleggssåler eller tilsvarende. Du bør ikke bruke mer enn 1-2 tynne 1mm tykke shims i tillegg til 2 mm-shimsen. 

PCF: Trykket treffer et stykke utenfor pedalenes senter - kanskje bør skoklossen flyttes lenger ut på skoen?

Det er uvisst om dette har noe betydning på kraften du får glede av i praksis eller om det bare er en unyttig statistikk. Vi har valgt å tenke at det i hvert fall ikke gjør noe med litt ekstra avstand mellom pedalene. 

Det har i mange år vært et fokus på å begrense den såkalte Q-faktoren, altså avstanden mellom pedalene. For mange, inkludert undertegnede vil dette ikke være hensiktsmessig hvis vi skal tro på Garmin-pedalene. 

Pedalene er også i stand til å kjenne om du står eller sitter og trår. Etter en tur vil du kunne lese av hvor mye du har stått og hvor mye du har sittet. Du får også informasjon om mengden watt du har tråkket stående og sittende separat. Denne infoen kan du f.eks bruke for å se om du klarer å trå mer watt over tid stående enn sittende, eller om du like godt kan bli sittende på setet. 

Vi har testet Garmin-pedalene parallelt med en Rotor 2-In-Power-krank og har ikke opplevd at pedalene og kranken har vist vesensforskjeller i watt. Gjennomsnittswatt har vært lik og watten underveis har også fulgt hverandre tett. Noen forskjeller er det på mikronivå, men dette kan like mye være resultat av rene måleforskjeller som skyldes timing på målingen i tråkket.

Også sammenlignet med en Stages Generasjon 2-arm ser vi at målingene er konsistente og like. Stages-armen måler  så klart bare venstrebeinet og forskjeller kan derfor komme av forskjeller i hvor mye beina bidrar med hver for seg, men heller ikke her så vi utslag som gikk utover målernes oppgitte feilmargin på 1-2 prosent. 

Vi vil derfor konkludere med at Garmins Rally-pedaler gir konsistente verdier som også er like det andre målere på markedet gir. 

Konklusjon

Garmin Rally XC200 er et kjærkomment tilskudd til oss som ønsker å måle watt både på terrengsykkelen, grussykkelen og på racersykkelen uten å måtte kjøpe inn flere målere. 

De er også supre å flytte mellom to forskjellige terrengsykler, f.eks en fulldemper og en hardtail, eller en ritt- og en stisykkel. 

Som pedaler fungerer de så bra vi forventer, selv om både vekten og byggehøyden er noe høyere enn målestokken fra Shimano. Den ekstra vekten på litt over 100 gram er uansett ikke det som velter lasset. 

Holdbarheten har vist seg å være god i den perioden vi har testet pedalene - altså ca 4 måneder med bruk både på gravel-, sti-, ritt- og landeveissykkel.

Prisen er ganske høy, men du kan slippe en del billigere unna ved å gå for løsningen med måler kun i venstre pedal. Denne kan oppgraderes med en høyrepedal med måler senere. 

Med kun venstre pedal får du ikke tilgang på Pedaling Dynamics-målingene. I tillegg risikerer du at watt du får oppgitt kan være misvisende, hvis du trår veldig forskjellig med høyre og venstre bein. 

I tillegg til å maksimere treningsutbyttet kan watt-pedaler på terrengsykkelen brukes til å sjekke forskjeller mellom dekkoppsett og andre sykkeltekniske justeringer. Pedalene gjør et mulig å erstatte synsing og følelse med mer nøyaktige målinger. Kanskje kan også dette gjøre deg til en bedre syklist med en sykkel bedre tilpasset oppgaven. 

Shimanos toppmodell på pedalfronten er ikke veldig forskjellig fra lillebroren XT, men noen vesensforskjeller er det.

XTR-pedalen er litt tynnere og har litt større ståflate enn XT-pedalen.

I tillegg er XTR-paret nesten 10 prosent lettere enn XT. Gjørmeklaringen mellom klørne er også ørlite grann bedre på XTR-pedalene. Også i kram snø er det lett å komme inn i XTR-pedalene med et par raske spark med skosålen mot pedalen.

Kulelagrene består, som på XT av løse kuler og er lette å smøre. Aluminiumskroppen på XTR-pedalene får raskt noen riper ved bruk, men de har vist seg å tåle mye juling og langvarig bruk under alle forhold. Stålaksling sørger for stivhet og holdbarhet.

Ut- og innklikk er solid og forutsigbart. Vi opplever ingen slark mellom skokloss og pedal. Den lille, men frie flyten sideveis er kjærkommen. Det er lett å kjenne overgangen mellom flyt og utklikk og sjansen for å klikke ut feil er minimal.

XTR- pedalene er også de aller letteste og raskeste å klikke inn i, til tross for at bare den ene av to klør som holder skoen på plass er fjærbelastet. Hemmeligheten ligger i pedalens utforming uten kanter som hekter på skoen og hvordan skosålen og –klossen blir ledet frem til riktig plass raskt og enkelt. Fjærspenningen kan justeres fra helt slakk til skikkelig stram.

XTR-pedalene har den laveste byggehøyden i testen og en av de største flatene å stå på. Dette gir en ekstra solid følelse i tråkket og gjør at pedalene også er gode å bruke med litt mykere sko enn de hissigste karbontøflene rittsyklistene bruker.

XTR-pedalene koster omtrent det dobbelte av XT, likevel er de ganske så rimelige sammenlignet med andre toppedaler. I funksjon er de så perfekte som klikkpedaler blir, at de også er tilnærmet uslitelige og lette å vedlikeholde gjør at de er denne testens klare testvinner.

Shimanos XT-pedal er til forveksling lik Shimanos aller første SPD-pedaler fra begynnelsen av 90-tallet.

Shimano kom ganske nær målet om et perfekt produkt allerede på de første forsøkene.

De siste årene har Shimanos pedaler fått litt større overflate for bedre kontakt med skoen og stabilitet under foten. Pedalene har blitt ørlite grann lavere og lettere. Men XT-pedalen er fortsatt ikke noen lettvekter.

I funksjon er XT-pedalen veldig forutsigbar og trygg. Den har et markant inn- og utklikk. Det er lett å treffe rett sted på sko og pedal, uten at kanter på pedalen hekter i skoen. Den justerbare fjæren gjør den super for både klikk-ferskinger og for veteraner som ønsker å sitte skikkelig fast.

Flyten i pedalen sideveis, som gjør at du ikke sitter låst i én fotvinkel, er behagelig og ikke fjærbelastet, slik at du kan finne din egen fotvinkel uten å presse mot en fjær. Du merker likevel tydelig når flyten slutter og utklikket begynner. Fjæren er fast og tydelig nok til at du kan lene deg mot den i svinger uten at du klikker ut før du ønsker.

Med nye klosser er det ingen klikk eller slark mellom pedal og kloss. Opplever du at skoen vipper eller slarker mot pedalen leveres pedalklossen med en 1 mm mellomplate for at pedalen skal sitte tettere mot skosålen. Denne er sjelden nødvendig å bruke på Shimanos ekstremt velbygde pedaler.

Lagrene med løse kuler er enkle å gjøre service på ved behov. Shimanos XT- pedaler er kjent for å være tilnærmet umulige å ødelegge og kan vare i mange år med energisk bruk, også med harde slag mot steiner og fjell.

Siste generasjon av XT-pedalen er ganske så bra også i gjørme og snø, og tåler godt noen kraftige spark for å rense skoene hvis gjørma blir seig.

Shimanos overraskende rimelige XT-pedal har tilnærmet perfekt funksjon, kun litt høy vekt hindrer perfekt score. Det er en grunn til at SRAM-sponsede proffer, som Gunn-Rita Dahle Flesjå ofte har valgt å kjøpe disse, eller XTR-pedalene for deres pålitelige funksjon og ekstreme holdbarhet.

Crank Brothers gjorde furore da de først lanserte sin særegne Egg Beater-pedal i 2001.

Siden da har den firesidede, roterende mekanismen fått selskap av en rekke varianter av omkringliggende plattform til både ritt-, sti- og utforsykling.

Candy er pedalen med minst plattform rundt selve vispen. Nummer 7 i Candy-rekken er nær toppen av prisskalaen til Crank Brothers. Pedalen har flott finish. Den omliggende plattformen er laget i solid aluminium, med utbyttbare plastputer der skosålen ligger an mot pedalene.

Disse kan skiftes ut til tynnere eller tykkere varianter for best mulig kontakt mellom sko og pedal og for å unngå sko-vipping på pedalen. Pedalen føles stor og stabil, men vi opplevde litt sideveis vipping mellom noen sko og pedal. Dette kan fikses ved å bytte plastputer, men ingen av de andre pedalene trengte dette.

Den korte akslingen er fin for de som ønsker å sitte smalt med beina (lav Q-faktor). Candy-pedalene er ganske lette å komme inn i, men det krever ofte noen flere forsøk enn med Shimano.

De fire fjærbelastede bøylene ruller deg ofte på plass på pedalen og inn i mekanismen. Trår du på pedalen uten å klikke inn kan du også oppleve å bli rullet av. Inn- og utklikk er ikke så tydelig som på Shimano og Time.

Overgangen mellom flyt og utklikk er vag. Det er ingen tydelig terskel du kan lene deg mot som på de andre pedalene. Crank Brothers har tidligere hatt en del utfordringer med holdbarhet på lagrene i pedalene sine.

De nyeste pedalene er utstyrt med både igus-glidelager innerst og enduro-kulelager ytterst. Disse skal holde bedre enn tidligere lagre og kan enkelt skiftes ut. Pedalene kommer med 5 års garanti. Du kan ikke justere fjærspennet, men du kan velge vinkel, 15 eller 20 grader der pedalen slipper taket ved å montere en merket kloss enten på høyre eller venstre sko.

Crank Brothers rullende mekanisme er også nesten immun mot gjørme og kram snø, og derfor et godt valg under slike forhold.

Den etter hvert så klassiske Egg Beater-pedalen til Crank Brothers er lett å kjenne igjen.

Med sine fire fjærbelastede stålbøyler ser fortsatt pedalen, som først ble lansert i 2001, spesiell ut.

De fire bøylene på Egg Beater gjør at du kan klikke inn på alle fire sider. Vi er ikke i stand til å kjenne forskjell på noen av sidene. Alle bøylene beveger seg tilsynelatende likt ved inn- og utklikk.

Et minus med at bøylene under henger sammen med de over er at du kan bli løst ut hvis du tråkker bøylene ned mot en stein slik at bøylene under åpner de over. Ikke supervanlig, men vi har opplevd at det skjer.

Egg Beater 3 er en liten pedal, og det er lite å stå på her. Du må klikke fort inn for å ha kontroll. Det er mer krevende å finne sporet enn på Shimano og både inn- og utklikk er litt vage. Som på Candy så er overgangen mellom flyt og utklikk knapt merkbar.

Det kan være litt lett å falle ut hvis du beveger deg mye på pedalene under sykling. Når du først er klikket inn vil du med litt myke sko merke at pedalen er liten. Du er også avhengig av at skosålen ligger god an mot pedalen for å unngå sko-råkking.

Crank Brothers leverer med plastringer for å fore opp mellom pedal og sko - disse krever at du skrur fra hverandre pedalene for å montere dem. Proffer har tidligere blitt observert med sportstape rundt pedalakslingene for å oppnå det samme - ekstra friksjon og bedre støtte.

I seig gjørme og kram snø er Egg Beater-pedalen de aller mest pålitelige. Da det ikke er noe sted gjørma kan feste seg vil du alltid kunne klikke rett inn med disse pedalene, selv med skoene fulle av leire.

Egg Beater 3 er en lett og ganske rimelig pedal, men den gir ikke den følelse av trygghet og fasthet vi finner i flere andre pedaler. Spesielt til stisykling med litt myke sko vil du ønske deg mer plattform.

Franske Time har laget terrengklikkpedaler siden midten av nittitallet.

Utformingen av pedalene har vært tilnærmet uforandret i hele perioden.

To fjærbelastede bøyler holder skoen fast mot en plattform. På disse toppmodellene er plattformen laget av karbonkompositt, mens bøylene og kulelagrene er laget av stål. Akslingen på disse er laget av titan for ekstra lav vekt.

Times unike pedalklassiker er lette å klikke inn i. De henger i vinkel på krankarmen noe som gjør at du som oftest treffer rett på riktig sted ved innklikk. I det du treffer pedalen med skoen og retter opp denne vinkelen klikkes pedalen raskt fast i skoen. Både inn- og utklikk er både tydelig følbart og hørbart. Terskelen mellom flyt og utklikk er fjærbelastet og klar.

Du merker når du er i ferd med å klikke ut og du kan trygt lene deg litt mot pedalens fjærspenn i tekniske svinger. Sammenlignet med Shimano XTR bygger Time-pedalene litt høyere, i tillegg plasseres pedalene litt lenger bak på skoen hvis du plasserer klossene der du tidligere har plassert Shimano.

Time ATAC12 er superlette og har en stødig og solid plattform. Inn- og utklikk er om mulig enda tydeligere enn på Shimanos pedaler og funksjonen i gjørme og snø er veldig bra. Fjærspennet kan justeres i tre nivåer, men selv det laveste nivået er såpass stramt at pedalene krever litt ekstra tilvenning for at det skal føles trygt å komme ut.

Utløsingsvinkelen er også litt større enn på Shimano. Vil du ha lette pedaler med solid kvalitetsfølelse og stramt og markert ut- og innklikk er Time et velprøvd valg som kan matche Shimano.

Mens Shimano lager sine pedaler litt forskjellig for hver prisklasse, satser Look på, akkurat som Time, på tilnærmet helt like pedaler, men med forskjellige materialer.

Den rimelige X-Track-pedalen har nesten samme ytre mål som X-Track race. Den har litt mindre plattform, men følelsen er ganske så lik under foten.

Alu-plattformen på den rimeligste pedalen fra Look er ørlite grann mindre enn karbonplattformen på race-pedalen, uten at det er merkbart under sykling. I hvert fall hvis du sykler med relativt stive sko.

Vektforskjellen er derimot tydelig når du holder pedalene i hånda. X-Track-pedalen har solid konstruksjon og relativt høy vekt. Inn- og utklikk er tydelig og enkelt, selv om pedalen mangler litt på sideplattformen som leder skoen enda lettere på plass på race-pedalene.

Fjærspennet kan enkelt justeres med en unbrako-nøkkel og skoklossene er krysskompatible med Shimanos standard-klosser. Dette gjør det enklere hvis du har flere sykler, eller bruker skoene til spinning om vinteren.

Gjørmeklaringen på Look-pedalene er sammenlignbar med Shimanos XT-pedal, selv om finishen på klørne er litt grovere enn hos metallurgi-ekspertene fra Japan. Også flyten er lik som på Shimano og terskelen der den frie flyten slutter og utklikket iverksettes er markant og tydelig. Fjæra er også stram nok til at du kan lene deg på den i svingene.

Look X-Track er en solid og funksjonell klikkpedal med forutsigbar og trygg funksjon. Look har laget klikkpedaler lenger enn noen andre og holdbarheten bør være bra, selv om vi ikke har fått etterprøvd dette i denne omgang.

Franske Look fant opp klikkpedalen for landeveissykling midt på 80-tallet.

Med solid erfaring fra alpinbindinger kunne de ett og annet om å feste sko til sportsutstyr.

Siden da har Look hatt en rekke forskjellige varianter av terrengpedaler. Ingen helt i stand til å konkurrere med Shimano, slik de i høyeste grad gjør på landeveien. Nye X-Track minner litt om deres retro-klassiske terrengpedal fra slutten av nittitallet, men er kompatibel med Shimano-klosser.

Selve pedalkroppen er relativt stor, noe som gir god støtte under skoen og hjelper på balansen de gangene du ikke rekker å klikke inn i pedalen. Pedalene leveres med en skokloss som ser litt annerledes ut enn Shimanos, men de kan brukes om hverandre uten særlig merkbar forskjell.

Prisen på X-Track-serien er veldig bra. Race karbon-pedalen her er seriens nest dyreste. Den dyreste har titanakslinger og vekt på 300 gram.

Inn- og utklikk på Look X-Track er solid, forutsigbart og med merkbare klikk både på vei inn og ut av pedalen. Den justerbare fjæra holder solid på skoene. Flyten er som på Shimano, ganske liten, men fri for fjærbelastning de gradene du har.

Det er en tydelig terskel der flyten slutter og utklikket begynner. Dette gir trygghet. Vi opplevde ingen skorokking, og følte heller ingen hekting mellom sko og pedal, den ganske store overflaten til tross.

Pedalgiganten Look virker å ha fått til sine terrengpedaler nå med den nye X-Track- serien. Den store overflaten og den pålitelige og gode følelsen ved inn- og utklikk gjør X-Track race karbon til et godt valg i pedal-jungelen.

Pedalprodusenten HT har gjort seg spesielt bemerket som ivrig sponsor av frem- tredende utfor- og endurosyklister.

Både Aaron Gwin, Remi Thirion og Jerome Clementz benytter HT i sitt daglige virke.

Vi har også tidligere kåret enduropedalen T1 til testvinner i en enduropedal-test. Rittpedalen M1 Leopard deler mekanisme med utfor- og enduropedalen. Denne er en hybrid av bøyle lik Time foran og fjærbelastet stålklo lik Shimano, bak. Bøylen i forkant er en del tynnere i metallet enn tilsvarende på Time og Crank Brothers.

Byggehøyden er testen nest laveste, noe kresne rittsyklister vil kunne sette pris på. Den minimale plattformen fungerer best med realt stive rittsko. Inn- og utklikk føles forutsigbart og tydelig, men vi opplever at det er litt mindre enkelt å finne rett sted under skoen med disse enn med Shimano og Time. HT-pedalene bruker en egen kloss - og leveres med to varianter.

Et par med 4 graders flyt og ett par, X1F med 8 grader. Vi testet med de siste.

Skarpe kanter på pedalkropp og stålkloa i bakkant hekter litt lettere i skosålen enn de mer avrundede hjørnene på flere av de andre pedalene. Vel inne i mekanismen gir pedalen tillit og fasthet. Vi opplevde ingen slark mot skoene. Pedalene snurrer på et Igus-glidelager og et maskinlager med liten diameter.

HT M1 Leopard er en lett pedal som føles litt liten under foten, men som gir god følelse ved inn- og utklikk. Når både vekt og pris er tilsvarende Shimano XTR blir det likevel lett å foretrekke de ekstremt velbygde Shimano-pedalene fremfor alternativet fra HT.

ATAC8 er så godt som like de dyrere ATAC12, den hule stålakslingen er eneste forskjell.

De har den samme solide karbon-kompositt-kroppen og de samme solide stålbøylene.

Vinklingen og gjørmeklaringen er også den samme supre som du får på ATAC12. Du kjenner og hører tydelig klikk ved inn- og utklikk, og sitter solid fast underveis. Tråkker du mye med tærne nedover kan du noen ganger kjenne at du spenner opp fjæren i den fremre bøylen litt.

Dette skjer også på ATAC12. Vekta på ATAC8 holder seg akkurat under 300 gram for paret, noe som er bra for en pedal med real plattform og bunnsolid konstruksjon og funksjon.

Akslingslengden på Time-pedalen er hakket kortere enn Shimano, noe som kan være attraktivt for en del syklister. Tidligere var det et problem at Time-pedaler ble slarkete i bøylene og at plastplattformen ble slitt - dette er fikset på disse med komposittplattform og det justerbare fjærspennet.

Kulelagrene lar seg ikke justere, men det er standard-lagre som kan byttes ved behov. Forseglingen er uansett god. Messingskoklossene som bridrar til den solide inn- og utklikksfølelsen lar deg velge mellom 13 eller 17 graders utløsingsvinkel avhengig av på hvilken sko du plasserer hvilken kloss.

Med stram fjær og 17 graders vinkel vil nok noen oppleve at det krever ganske god bevegelighet og styrke i ankelen for å klikke ut.

Time ATAC8 er en solid og topp funksjonell pedal som er lett å komme inn i og forutsigbar å komme ut av. Den føles mer presis enn de lignende pedalene fra Crank Brothers. Prisen er dessverre litt for høy til å konkurrere ordentlig med Shimano.

Time ATAC kommer også i rimeligere versjoner. ATAC6 til 999 kroner har glassfiberkropp og hul stålaksling, og veier også den under 300 gram.