Lillehammer med gjennombrudd innen utholdenhetsforskning

Hypotesen var at denne typen trening skulle bidra til å forberede utøverne på de klimatiske utfordringene som venter dem under OL i Tokyo i 2020, der det forventes å bli svært varmt og klamt. Men samtidig som forskerne så en tilpasning til varmen, registrerte de også at utøverne fikk en økning av hemoglobinmassen i blodet på samme måte som høydetrening, noe som bidrar til prestasjonsheving. 

– Resultatene fra dette forsøket er fortsatt ikke helt ferdig analysert, men det kan se ut til at tiltakene kan ha en gunstig effekt på hemoglobinmassen i blodet, altså kroppens evne til å frakte oksygen rundt til musklene, hos utøveren tilsvarende det en ser etter tre-fire uker med høydetrening. Det var egentlig litt overraskende, men veldig interessant, sier professor Bent Rønnestad, som er prosjektleder for varmeforskningen ved Høgskolen i Lillehammer. 

Derfor videreførte forskerne prosjektet for å se om det å trene med en spesialutviklet varmedress fra Swix ville være like effektivt. 

Erik Hægstad har vært med på både det første prosjektet med varmetrening vinteren 2018 og høstens utvidede oppfølgingsprosjekt med trening i varmedrakt. Han opplever at varmedrakta gir tilsvarende effekt som varmekammer, og at varmedrakttrening er enda enklere å få til enn varmekammertrening.

Hægstad: – Jeg skulle slitt med å skulle slitt med å oppnå samme progresjon på ti dager med vanlig trening  

Saken fortsetter under

Hvordan opprettholde den positive effekten?
Effekten av høydetrening varer imidlertid ikke særlig lenge, og etter to til fire uker vil hemoglobinmassen i blodet oftest gå tilbake til utgangsnivået. Derfor undersøker forskerne nå om det går an å vedlikeholde den antatte økningen i hemoglobinmassen fra varmetrening med jevnlige varmeøkter etter de første fem ukene. Og hva om disse øktene i så fall kan gjennomføres med en varmedress?

–  Det er komplisert å finne egnede rom til varmekammertrening. Så hvis vi får samme effekt av å trene vedlikeholdsøkter med varmedrakt, vil det gjøre det mye enklere. Vi har en hypotese om at det er slik, så derfor har utøverne har tatt med seg varmedraktene der de vært på samling nå i desember, sier Rønnestad. 

Halvparten av utøverne på samlingen har kuttet ut all varmetrening siden femukersbolken som ble avsluttet i siste del av november, mens den andre halvparten har syklet tre økter i uka med varmedrakt. Siste helga før jul kom de tilbake fra samlingen, og ble møtt med testing på Gardermoen, der Rønnestad og kollega Joar Hansen hadde satt opp et lite testlaboratorium. 

– Alle utøverne må reise via Gardemoen uansett, så da er det praktisk å kunne kjøre testene der. Det vi gjør, er at utøverne får puste inn en blanding av gasser. Da kan vi måle hvor mye av disse som fester seg på de røde blodlegemene, og på den måten måle hemoglobinmassen i blodet, forklarer Rønnestad. 

Gjennombrudd innen utholdenhetsforskning
– Vi er veldig spente og gira nå. Dersom det er slik at vi kan vedlikeholde hemoglobinmassen med å kjøre økter i varmedress, så vil vi bruke dette i det videre treningsarbeidet og som en del av opplegget inn mot OL i Tokyo til sommeren. Men det er i så fall er mye større enn bare OL-oppkjøring. Det er mange som har forsket på effektene av høydetrening, men hvis vår hypotese stemmer, altså at det er mulig å opprettholde hemoglobinmassen ved jevnlige vedlikeholdsøkter, er vi på Lillehammer først ute med å dokumentere denne effekten av varmetrening, sier Rønnestad. 

Saken fortsetter under

Ingen negative konsekvenser
Forskerne på Lillehammer har ikke registrert noen negative konsekvenser av varmetreningen slik den gjennomføres i prosjektet.  

– Den første uken oppleves øktene som litt tunge å komme gjennom, men etter denne uken føles det for de aller fleste ut som en relativt rolig økt, sier Rønnestad, og poengterer at det er viktig å passe på  væskebalansen.  

– Vi  anbefaler å passe på å rehydrere etter økta. Det betyr at man  skal innta ekstra væske til man tisser normal lysegul urin. 

Ikke for amatører
Selv om forskerne ikke har registrert  vesentlige negative effekter av varmetreningen,  understreker Rønnestad at det ikke er noe folk flest bør teste ut hjemme uten videre. 

– Man må være veldig forsiktig med for høy temperatur. Høydetrening blir jo ikke anbefalt for gud og hvermann, og ikke alle har tydelige effekter av høydetrening. Det samme kan man tenke seg er tilfelle med varmetrening, sier Rønnestad.