Fra frustrasjon til eufori: Slik lykkes du med cruxet

Mange stier har et crux – som altså betyr et vanskelig problem eller et kritisk punkt. Det er typisk et parti i motbakke, med mye steiner, røtter eller andre utfordringer.

Hva som er et crux er gjerne et definisjonsspørsmål ut ifra hvilket nivå du er på. Det som er et crux for en nybegynner, er kanskje som en liten hump å regne for en erfaren terrengsyklist.

Men uavhengig av vanskelighetsgraden på et crux, er rådene fra våre to eksperter overførbare til alle nivåer.

Slik lykkes du med cruxet

Et kjennetegn på et crux, er at du gjerne må øve på det flere eller mange ganger, før du klarer det. Og slike utfordringer er det veldig mange terrengsyklister som synes er det artigste, men også mest frustrerende.

Noen crux er korte, noen er lange, og av og til må du terpe og øve inn partiene bit for bit, til alt faller på plass.

IVRIG STISYKLIST 1: Anette Bastnes. Foto: Sigurd Ekeli Grimsby

IVRIG STISYKLIST 1: Håvard Mageli. Foto: Sigurd Ekeli Grimsby

Et steinete crux er gjerne det en oftest møter, og ute i Østmarka har vi sammen med Mageli og Bastnes funnet frem til et ganske grovt parti.

Duoen trekker frem fire ting som viktige elementer for å mestre et crux:

• Girutveksling

• Setehøyde

• Linjevalg

• Energi

Med tanke på girutvekslingen, forklarer Mageli at en helst vil ha et lett gir, men at det også er en avveining.

– Det er ofte lettere hvis man har et lettere gir, samtidig så er det mer å slå nedi fordi man må tråkke flere ganger. Og så er det vanskeligere å bruke pedalene til å tråkke i for å løfte seg over steiner og tilsvarende

Kanskje kommer du igjen og igjen til et visst punkt av cruxet, hvor du føler det stopper både på ferdigheter og energi. Da bør du kanskje se litt på linjevalget ditt, om det finnes en enklere vei til det vanskeligste partiet, som gjør at du ikke er så sliten at du ikke makter den siste, lille kraftanstrengelsen som gjerne trengs.

Les også

– Ventet hele vinteren på det her

Sesongen er endelig i gang på Romsås – kanskje Oslos mest undervurderte terrengsykkelmekka.

Mageli sier du gjerne bør dele opp cruxet ditt, når du øver.

– Noen ganger ligger det vanskeligste partiet helt i toppen.De eneste gangene du får prøvd på det, er når du er kjempesliten. Så vil du aldri klare det, så da bør du kanskje øve inn det separat.

Å bruke hele kroppen og skape tyngdeoverføring underveis, er også noe som vil hjelpe deg oppover. På cruxene vil du som hovedregel sitte, for stående sykling gir dårlige kontakt med underlaget og det er lettere for at det blir stopp.

Du må gjerne teste litt for å finne ut hva som funker for din del, men en senkepinne er gjerne gull verdt i et crux, og Mageli forteller at han som regel senker setet litt.

– Ofte så senker jeg kanskje setet ned et sted mellom fem og ti centimeter, for da klarer jeg å ha trøkk i beina, og samtidig at jeg har litt bevegelse når jeg trenger det.

For Bastnes sin del opplever hun at om hun stresser, blir cruxene vanskeligere.

– Så hvis jeg klarer å være litt avslappa i kroppen, så gjør jeg ofte ting mer riktig. Jeg holder et jevnt tråkk, jeg har blikkhet festa høyt opp. Og da ser jeg for min egen del større sjanse for at det går.

Denne saken er skrevet av

Sigurd Ekeli Grimsby

Journalist

Vår fotojournalist Sigurd har en sterk lidenskap for alt som involverer fart og visuelle uttrykk. Han er en ivrig frikjører og terrengsyklist, og setter alltid pris på en stor backflip – både foran og bak kameraet. Har du en idé eller et tips til en sak du tror Sigurd vil være interessert i? Send gjerne en e-post:

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut skriver om norske profiler, ritt både innenlands og utenlands, folk og sykkelmiljøet. Har du tips til en sak Knut bør skrive? Send ham gjerne en e-post!