Les også: Frustrert i første ritt.

Så var vi  igjen på vei til labben på Høgskolen i Lillehammer, med bilen full av Team Terrengsyklister. Forrige tur var i desember og småsjenert gikk praten om hvor vi bodde, antall barn, studier og jobb. Nå gikk snakket utelukkende i ritterfaringer,  mål for sesongen, maksstyrkeøvelser,  utstyr og ikke minst syre. Praten gikk livlig fra Fri Flyt- kontoret frem til passering av Mjøsbrua. Så ble det stille, vi nærmet oss sannheten av de siste måneders trening.

 

Som allsidig mosjonist entret jeg Team Terrengsykkel ved årsskifte. Mitt liv etter Ola Kjøren steppet inn som trener, har først og fremst gitt  økt treningsmengde med ca 40-60%, , mer orden og mer variasjon i øktene. Jeg har trent lengre, mye mer strukturert og intervallene har vært hardere. Når sant skal sies så er vel intervaller noe jeg egentlig ikke har drevet med før Ola introduserte det.

 

VEILEDER: Ola Kjøren har gitt mer struktur til treningen til Sunniva Dring.

Jeg har trent godt siden januar med et snitt på 10-13 timer i uken. Jeg har stort sett holdt meg til treningsplanen. Men så kom påsken og i planen stod det rolig uke med 8 timer trening. Men med Skeikampens løypevidunderligheter ble det en 21 timers uke med ganske bra intensitet på langrennsskiene. På andre påskedags skitur var jeg imidlertid tom fra start og de par milene tilbake til hyttedøra. Og her kommer et læringspunkt:

 

Jeg skjønner nå at neste gang jeg kjenner dette trøtte punktet, så skal jeg slippe opp og  ta det helt rolig. Ola sa det også ”om du trener mye i påsken MÅ du ta det rolig uka etter.”  Men noen feil må bære gjøres. Jeg kjørte videre, uten å kjenne så mye etter, i god tro om at mye trening må gi effekt.

Les også: Fra stisyklingskos til treningsfokus.

Det ble meg som måtte først til pers på testsykkelen i Lillehammer. Og der fikk jeg altså en oppvåkning. En liten pekefinger for ikke å ha møtt fullt ut restituert som ga utslag ved at jeg kun kom til 177 i maxpuls, men forrige gang målte jeg 190. Et tegn på tretthet, men likevel hyggelig å se at både VO2 max , terskelwatt og maxwatt er forbedret siden desember. 

 

Jeg har hatt fire ritt på starten av min jomfrusesong, med Helgøyatråkket 2. mai først ut. Alle rittene har vært enestående opplevelser og godt organiserte ritt, flotte løyper med entusiastiske og gode arrangører. Heldig er den som bare kan sitte på sykkelen og nyte løypene.

Jeg hadde motbakker som mitt svakeste punkt ved inngangen til treningspanelet og i så måte var Helgøya hard. Jeg kjente meg likevel jevnt sterk og var fornøyd med 6 plass, 18,34 min bak vinner Hildegunn Gjertrud Hovdenak på Helgøya. UB-cup start på Skullerud 7. mai ble hardt og kom brått. Jeg noterer følgende begynnerfeil; Starte med lue og 2 fulle flasker til en time på sykkel i 10 grader og mye gjørme? Vel, så var det bare å glede seg til Å i Heiane 9. mai. Kule stier, en glede å sykle men også en styrkeprøve mentalt, med det kalde og våte været. Fornøyd også her med å havne på pallen 9.13 min bak vinneren, med fire gode damer eliteklassen.

 

FOKUS PÅ TEKNIKK: Sunniva har jobbet med flere ting, blant annet evnen til å kjøre teknisk terreng med høy puls.

Terningrittet på Elverum ble en opptur med 2. Plass 52 sek bak Mari Trønnes og helt vanvittig morsomme, raske og lettkjørte stier i furuskogen på Terningmoen. Yess!

 

Jeg samler mye erfaring fra mine første ritt. Kroppen har kjentes ganske ulikt ute i løypa på de forskjellige rittene. Jeg kjent på manglende overskudd og ”råtne” lårmuskler i et par ritt. Men hvordan lader jeg da best opp til neste ritt? Jeg har lagt et ganske tett løp med ritt for sesongen og forstår etter første runde at jeg må prioritere de rittene jeg vil kjøre bra og handle deretter. Og så forstår jeg at jeg må knekke koden med restitusjonstrening og lytte til min egen kropp for å kunne dra utbytte av hard trening. Og jeg har fortsatt et mål om å øke watt i bena. Hvor fort kan man egentlig gå fra 207 til 250 på terskelwatt?

 Les også: Team fullt av jokere