Vil la kommunene bestemme over sykkelforbud

NOTS frykter at det skal føre til at stisykling blir forbudt flere steder.

Sist oppdatert 5. juni 2019 kl 09.00
Kravet om at Fylkesmannen må stadfeste og godkjenne ferdselsforbud kan falle bort med Klima- og miljødepartementets foreslåtte endring i friluftsloven. Foto: Aslak Mørstad
Kravet om at Fylkesmannen må stadfeste og godkjenne ferdselsforbud kan falle bort med Klima- og miljødepartementets foreslåtte endring i friluftsloven. Foto: Aslak Mørstad

Kravet om at Fylkesmannen må stadfeste og godkjenne ferdselsforbud kan falle bort med Klima- og miljødepartementets foreslåtte endring i friluftsloven. Se fakta om friluftsloven nederst i saken

– De foreslåtte endringene åpner for at kommunene skal kunne gi en forskrift og selv vedta den, der det nå er slik at Fylkesmannen som gjerne ser slikt i større sammenheng må stadfeste forskriften, sier Vidar Gundersen, som jobber med ferdselsrestriksjoner og stipolitikk i NOTS. 

Han frykter at det vil endre vernetiltak og ferdselsforbud til politiske avgjørelse og ikke helthetlige kunnskapsbaserte avgjørelser. 

– Hvis kontrollorganet avskaffes og kommunen selv kan forby ferdsel, blir det kortere vei til stengte stier. NOTS har vært i møte med Klima- og miljødepartementet sammen med Syklistenes Landsforening (SLF), og motforestillingene fra syklistene ble forstått. Norsk Friluftsliv er også imot lovendringene som er foreslått, sier Gundersen. 

Han mener konsekvensene for terrengsyklistene kan bli at flere stier stenges for sykling, i strid med Stortingets vedtak i Stortingsmelding om friluftsliv fra 2016 om at sykling skal likestilles med annen ferdsel. 

Les også: Internasjonal utmerkelse til Gundersen i NOTS 

Saken fortsetter under

NOTS frykter flere skilt av denne typen hvis endringene i friluftsloven blir vedtatt. Foto: NOTS
NOTS frykter flere skilt av denne typen hvis endringene i friluftsloven blir vedtatt. Foto: NOTS

Vil redusere detaljstyring og byråkrati
Friluftsloven sikrer det vi kaller allemannsretten, nemlig at enhver kan ferdes i utmark så lenge det skjer på en hensynsfull måte. Kommunene kan allerede i dag vedta unntak fra dette, men Fylkesmannen kan overprøve vedtakene, noe som har skjedd blant annet på Ljanskollen i Oslo, hvor Oslo kommune i vår måtte oppheve et forbud mot å sykle på sti. 

Les også: 
Tar ned forbudsskiltene på Ljanskollen 

I samsvar med regjeringens politikk om redusert statlig detaljstyring og byråkrati, foreslår departementet å fjerne kravet om fylkesmannens stadfesting av reglene, skriver departementet i høringsdokumentet. 

Les hele høringsdokumentet her 

Vanskelig å klage
Endringsforslaget åpner for å klage på slike ferdselsforbud, men Gundersen frykter at det vil være vanskelig å få reversert innførte restriksjoner.

– Det å få opphevet et ferdselsforbud kan bli er en tungvint prosess der bevisbyrden flyttes tilbake på brukeren og kommunene har flere muligheter til å trenere prosessen, og inntil en klage eventuelt blir tatt til etterretning, vil det være forbudt å bruke stien, sier han.

Friluftsmeldingen fra 2016 snur hvem som har bevisbyrden i verneprosessene der ferdselsforbud vurderes: Der brukerne tidligere måtte argumentere mot forbud, må forvaltningen nå argumentere for forbud. 

Les også: 
– Det største vi har oppnådd 
Alle verneforskrifter skal revideres innen 2020

Saken fortsetter under

Oslo kommune måtte ta ned skiltene om sykkelforbund på Ljanskollen etter at Fylkesmannen hadde vurdert saken. Foto: Aslak Mørstad
Oslo kommune måtte ta ned skiltene om sykkelforbund på Ljanskollen etter at Fylkesmannen hadde vurdert saken. Foto: Aslak Mørstad

 

Kontrollinstansen har avverget flere ferdselsforbud
Gundersen trekker fram flere eksempler på tilfeller der NOTS kjenner til ferdselsforbud som har vært forsøkt innført og blitt stoppet av fylkesmannen, den instansen som nå foreslås fjernet. 

– Flere av sakene hvor vi har jobbet med ferdselsforbud, ville blitt stående som gyldige med disse lovendringene. Eksempler er Hamborgstrømskogen i Drammen, hvor det er forbudt å sykle på turveier uten at kommunen kan vise til en forskrift eller fremlegge kopi av fylkesmannens stadfesting, Bingsfoss i Sørum, Ljanskollen i Oslo, og en sak om totalforbud mot sykling på sti i store deler av fjella i Bergen fra 2008 som nylig kom opp igjen fordi det er i et nedbørsområde til drikkevann. Disse forbudene har blitt stoppet av fylkesmannen som har sett helhetlige konsekvenser av forslagene. Hadde denne endringen vært gjeldende da, ville vi nå for eksempel vært inne i det 12. året med totalforbud mot stisykling på nesten alt av Bergens bynære stier. 

Les også: Sykkelforbudet i Sørum er ulovlig 

Høringsfristen for endringsforslagene er 10. juni. NOTS vil sende inn en felles høringsuttalelse sammen med Syklistenes Landsforening.  

– Dette er stikk i strid med de signalene Regjeringen tidligere har gitt gjennom den nå vedtatte Stortingsmeldingen fra 2016. Den sier tydelig at det skal være enkelt å drive friluftsliv, uten for mange regler, sier Gundersen. 

Saken fortsetter under

Vidar Gundersen jobber med vernesaker of ferdselsforbud i NOTS. Foto: Kristoffer Kippernes
Vidar Gundersen jobber med vernesaker of ferdselsforbud i NOTS. Foto: Kristoffer Kippernes

Departementet: – Endringene får liten praktisk betydning 
Dette sier Øivind Dannevig som er avdelingsdirektør på Natur- og friluftslivseksjonen i Klima- og miljødepartementet om lovendringene:  

Syklister er redde for at det nå skal bli lettere å forby sykling uten noe faglig grunnlag. Er dette riktig?
– Forskrifter etter friluftsloven skal alltid sendes på høring før de kan vedtas, slik at berørte interesser får anledning til å uttale seg. I saken som sendes på høring skal det fremgå hva som er grunnlaget for forslaget. Forslaget som nå er på høring endrer ikke dette.

Hvordan ser dere for dere at denne regelendringen vil påvirke antallet ferdselsforbud mot sykling?
– Det vil trolig ha liten praktisk betydning når det gjelder sykling, siden det er få forskrifter som vedtas som regulerer sykling, og det uansett skal en del til før fylkesmennene overprøver kommunenes vurdering av behov for reguleringer etter dagens regler.  

Forbudsskiltene mot sykling måtte tas bort av Oslo kommune etter at Fylkesmannen hadde vurdert saken. Men det nye forslaget ville vel et forbud fort blitt stående?
– Ja, hvis forskriften fra Oslo kommune var vedtatt og kunngjort på lovlig vis. For at en forskrift skal være gyldig, må den hjemles i en lov, og før den kan vedtas må den ut på høring der de med faglige argumenter og motforestillinger rundt det som foreslås kan komme med sine innspill. Forskriften skal deretter kunngjøres slik at alle kan finne den på Lovdata. Det har hendt at kommuner har satt opp skilt med ulike forbud uten at de først har vedtatt en forskrift. Disse vil ikke være lovlige etter friluftsloven, og lovendringen som nå er foreslått vil ikke endre på dette. Dersom en kommune setter opp skilt uten lovlig vedtak etter friluftsloven, bør dette tas opp med kommunen. Hvis dette ikke hjelper, vil man fortsatt kunne be fylkesmannen gripe inn etter de vanlige reglene om lovlighetskontroll med kommuners vedtak. Disse reglene følger av kommuneloven.

Når Fylkesmannen ikke lengre skal godkjenne ferdselsforbud, hvordan blir da muligheten til å få omgjort et forbudsvedtak gjort på faglig tvilsomt grunnlag?
– Når en forskrift som har vært ute på høring er vedtatt av kommunen, vil det ikke være noen klagerett. Da må man eventuelt forsøke å påvirke kommunen til å endre mening om forskriften for å få den endret. 

Hvordan ser dere på at politikken nå vi variere mye fra kommune til kommune?
– Disse endringene er en del av kommunereformen som har til hensikt at kommunene skal få mer selvstyre. Det vil kunne bety at reglene for ferdsel vil variere fra kommune til kommune. 

Regjeringen har så langt åpnet opp for mer sykling på sti, blant annet i verneområder, mens dette kan se ut som et skritt i motsatt retning. Er det riktig oppfattet?
– Som nevnt over vil endringen som foreslås her trolig ha liten praktisk betydning for regulering av sykling.

Interessert i bærekraft? Her har vi samlet stoff om stipolitikk, ferdselsrettigheter i innmark utmark nasjonalparker og landskapsvernområder, og NOTS arbeid med høringsuttalelser og rettigheter for terrengsyklister 

FAKTA: Utdrag fra Friluftsloven

Friluftslovens §2 (Ferdsel i utmark/Allemannsretten)

"I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen."

§ 3 a.(Ferdsel på vei eller sti i innmark)
Ferdsel i innmark som fører til utmark,
a) til fots på vei eller sti,
b) på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet,

er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker.

Kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd. Forskriften må stadfestes av fylkesmannen.

Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

§ 15 (Regulering av ferdsel på visse friluftsområde)
Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.

§ 16 (Sperring av særlig utsatt område)
Blir en eiendom i særlig grad utsatt for allmenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.

Sperring fastsettes for et bestemt tidsrom, ikke over 5 år om gangen. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.

(Kilde: Lovdata

Fylkesmannen har grepet inn og opphevet kommunale vedtak om sykkelforbund flere steder. Nå er kravet om at fylkesmennene skal stadfeste slike forskrifter foreslått fjernet, og NOTS frykter det kan føre til flere sykkelforbud. Foto: Kristoffer Kippernes
Fylkesmannen har grepet inn og opphevet kommunale vedtak om sykkelforbund flere steder. Nå er kravet om at fylkesmennene skal stadfeste slike forskrifter foreslått fjernet, og NOTS frykter det kan føre til flere sykkelforbud. Foto: Kristoffer Kippernes
Publisert 5. juni 2019 kl 09.00
Sist oppdatert 5. juni 2019 kl 09.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Kristoffer Kippernes

Kommersiell leder: Alexander Hagen