Stridens kjerne er et definisjonsspørsmål: Går stien over utmark, slik NOTS og brukerne mener, eller over innmark, slik grunneier sier.

Dreier det seg om utmark, sier Friluftsloven (allemannsretten) at det er fri ferdsel. Forbud må da hjemles i en forskrift, og en slik forskrift finnes ikke. Går stien derimot på innmark, kan sykling forbys uten at det må hjemles i en forskrift. Det er Fylkesmannen som må avgjøre om det er innmark eller utmark.

Annonse

Definisjonsspørsmål
NOTS mener forbudsskiltene er ulovlige fordi stien går over utmark, og at ferdsel langs stien derfor ikke kan forbys. Men fredag tok saken en ny vending.

Så langt er det aktuelle området vært ansett som utmark med en svakt opparbeidet sti. Nå forteller Gundersen at NOTS er blitt oppmerksomme jordbruksarealkartet fra Nibio, tidligere Skog og landskap) på at det eksisterer et kartsystem der de to bestridte stekkene sør for Bingsfoss er definert som innmark.

– Ting har endret seg noe i saken denne uka: Nå må vi få avklart hva som er grunnlaget for å definere dette som innmark, hva som er grunnlaget for dette kartet der området er markert som innmark, og om jordbruksareal-kartet gjelder juridisk sett, sier vernearbeidskontakt Vidar Gundersen i NOTS.

– Hvis dette kartverket bestemmer, og det offentlige skal forholde seg til det kartet, da er det innmark, og da har ikke folk lov til å bevege seg i det området i det hele tatt. Hvis grunneier gir dispensasjon til å bevege seg til fots på sin innmark, er det opp til han. 

Saken fortsetter under

sykkel_forbudt_bingsfoss
Forbudsskiltene på kulturstien langs Glomma kan være ulovlige, og NOTS vil ha dem fjernet. Foto: NOTS

Forbudsskiltene på kulturstien langs Glomma kan være ulovlige, og NOTS vil ha dem fjernet. Foto: NOTS

Les også: Skal forske på sykkelslitasje 

Handler om prinsipper på flere plan
Det er flere forhold rundt denne saken som plager NOTS. For det første, det prinsipielle i at det settes opp forbudsskilt uten hjemmel i forskrift. Videre blir syklister diskriminert, og det kan skapes en sedvane med sykkelforbud.

– Slik behandling kan bidra til å skape en misnøye med terrengsykling, sier Gundersen, som er bekymret for at forbud skal bli en nærmest automatisk løsning på vernesaker.

NOTS har nemlig fulgt verneprosessene med vern etter naturmangfoldsloven ekstra nøye i 2015, og venter nå på hvordan de endelige verneforskriftene for 66 tilrådde områder vil se ut når de vedtas i desember, legger han til.

Samtidig er NOTS misfornøyde med at saksgangen i Sørum har vært uryddig: At NOTS alternative løsninger ikke blir kommentert eller vurdert skikkelig, at kommunen ikke viser noen interesse for å formidle de alternative løsningene til grunneieren, og at flere berørte har ikke blitt kontaktet.

Les også: Skal bidra til fortsatt fred i skogen 

Saken fortsetter under

Kultursti NOTS
Deler av kulturstien langs Glomma er fin-fin flytsti. Foto: NOTS

Deler av kulturstien langs Glomma er fin-fin flytsti. Foto: NOTS

Ikke etter boka

NOTS forventer at høringsprosessen er en ryddig prosess, men så langt er de ikke imponert. I forbindelse med høringer til naturvernsaker, er det vanlig at innspill til oppstartsmelding vurderes og kommenteres. Høringspapirene sendes ut sammen med saksdokumentene, der det også står hvem som har kommet med innspill.

Da høringspapirene kom på onsdag, var det ingen innspill eller kommentarer i dokumentet, sier Gundersen.

NOTS reagerer også på at svært få av de potensielt berørte hadde fått tilsendt høringspapirene. På lista over mottakere som potensielt er berørt av saken, går det fram at høringspapirene kun er sendt til NOTS, til syklisten som meldte om de ulovlige skiltene, og til en lokal sykkelklubb.

Gundersen hadde forventet at alle lokale sykkelklubber ville fått høringspapirene, og at blant annet Akershus Idrettskrets og Norges Cykleforbund, samt det lokale historielaget og representanter for ridende også ville vært naturlige mottakere. Et ferdselsforbud vil også gjelde ridende.

Viktig forbindelsesledd
Gundersen forklarer at den aktuelle strekningen på kulturstien langs Glomma ikke er noen perle for syklister, og heller ikke er mye brukt av verken syklister eller andre brukere. Stien representerer imidlertid en mulighet til knytte sammen andre stier, slik at en kan få en lenger tur.

Videre trekker NOTS fram at Akershus Fylkeskommune i sin plan for friluftsliv har et uttalt mål om å legge til rette for forflytning langs vassdrag. Slik sett burde det være interesse for å finne løsninger som gir fortsatt mulighet for å ferdes langs elva.

I fjor høst dukket det opp forbudsskilt mot sykling på kulturstien langs Glomma i Sørum. Kommunen satte opp skiltene etter at en av de berørte grunneierne ikke vil ha sykling over sin eiendom der han har beitende ammekyr gående. Grunneieren hadde sagt til kommunen at dersom det ikke blir forbudt å sykle langs stien, vil han ikke tillate noen form for ferdsel over sin eiendom.

Fremskritt
Denne uka flyttet kommunen forbudsskiltene, og flyttingen er et viktig skritt. Forbudsskiltene er flyttet fra starten av løypa ved Bingsfossen ned til Lushammeren der den omstridte innmarken/utmarken begynner. 

Skiltene ble flyttet etter at NOTS sendte en skriftlig henvendelse til postmottaket i kommunen, med krav om at brevet også ble videresendt til kommunens juridiske avdeling, og ikke bare til saksbehandler.

– På muntlig spørsmål i sommer, sa saksbehandleren at kommunen ikke ville fjerne skiltene, sier Gundersen i NOTS.

Terrengsykkel har flere ganger forsøkt å kontakte kommunens saksbehandler, uten å få svar.

Hele NOTS utredning om situasjonen kan leses her