Urbant terreng

– Jeg er veldig fokusert når jeg kjører heat. Det blir alltid knuffing, og det er så lett å bli slått ut når marginene er så små. 

Ingrid Sofie Bøe Jacobsen virker verken nervøs eller stresset, 

til tross for at hun skal sykle ritt i en helt ny løype, på et nytt sted og at det er starten på verdenscupen der hun er tittelforsvarer. Det er verdenscup i urban sprint.

Vi er i Barcelona, nærmere bestemt Montjuïc-parken. Sola skinner, det er nesten vindstille og 20 grader. Mellom gamle fontener, steintrapper og avsatser er det rigget en rundløype med sperrebånd og gjerder. Mellom bygningene som ble brukt under OL i 1992, skraller stemmen til en speaker som forteller om et sykkelritt som snart skal finne sted. I et hjørne har en gjeng norske syklister samlet seg i skyggen og begynt å sette opp telt. 

– Jeg er en rytter som må kjøre meg inn i konkurransen, og er sjelden på topp i prologen. Det hender jeg bare så vidt greier å kvalifisere meg til heatene. Men så lenge jeg kvalifiserer meg, pleier jeg å kjøre bedre og bedre utover i løpet, forteller Ingrid Sofie Bøe Jacobsen mens hun rigger til balanserulla i skyggen. Ved siden av gjør også Martine Opsahl, Celine Solheim og Anna Stray Rongve seg klare. Sammen er de et knippe få norske ryttere som har valgt å konkurrere i denne grenen. 

– Jeg liker sprint veldig godt fordi det er så kort periode med innsats at du ikke rekker å bli sliten, så det er bare morsomt. Men i løpet av en hel dag med mange heat, så blir du skikkelig kjørt likevel, sier Ingrid.

– Alle løyper har sine særegenheter. Noen er raske og andre er tekniske, det kommer veldig an på hvordan det er der de ligger. Her i Barcelona er det vanskelig å få fart og det er lett å miste farten, for det er løst underlag og veldig lett å kjøre ut i svingene. Løypa vi syklet i VM var helt annerledes og liknet mye mer på en kort rundbaneløype. Der var det mer sti og terreng. Men dette var mer typisk for det som er i verdenscupen, sier Anna Stray Rongve.

Les også: Slik velger du sykkel

Anna fikk sansen for sprint i 2018. Da ble hun nummer fire i VM i Kina i november, og beste norske, og syklet også bra på et par av verdenscuprundene hun deltok i. Hun later til å drive med sitt inn mot prologen, og er seriøs med både forberedelser og gjennomføring, og har kontroll på utstyret og tilbehøret.

Mens du kan gå langrenn i flere stilarter og distanser i OL, er rundbane den eneste formen for terrengsykling du kan gjøre i de olympiske lekene. Det er imidlertid langt fra den eneste grenen det konkurreres i. Flere grener har vært prøvd, justert, og forkastet opp gjennom årene. Noen har blitt igjen. Har du fulgt verdenscupen i utfor noen år, vil du kanskje huske grenen 4X, eller four-cross, eller mountain cross, som var en slags mini-utfor-sprint, som gjerne ble arrangert fredagskvelden før det skulle konkurreres i utfor på lørdag. Den ekstremt publikumsvennlige sykkelgrenen hadde mye til felles med sprint i langrenn, med kvalifisering, og deretter en serie finaler hvor rytterne kunne ta seg videre. Løypene var korte, men inneholdt både doseringer, hopp og steineter partier, hvor rytterne knivet fysisk, og mer enn ofte med skarpe albuer. Det arrangeres ikke lenger 4-Cross sammen med utforritt i verdenscupen. Men det arrangeres fortsatt konkurranser i tilsvarende format. 

Litt det samme er det med rundbanesprint. Det ble tidligere arrangert som egen gren i forbindelse med verdenscupritt i rundbane. Også under VM var sprint en egen gren. I 2014 ble det arrangert sprint på Maihaugen i forbindelse med utfor- og rundbane-VM på Hafjell. De senere årene har sprint og rundbane skilt lag.

Sprint er nå en del av noe som kalles City Mountain Bike. Sprint-rittene som kjøres i heat av fire ryttere i City Mountain Bike-rittene må ikke forveksles med nyskapningen i rundbaneverdenscupen fra 2018-sesongen. I rundbaneverdenscupen sykles det nå et eget kortbaneritt med fellesstart på fredagen før rundbanerittene som går på søndager. Kortbanerittet gir poeng i rundbaneverdenscupen i tillegg til at resultatene i kortbanerittet avgjør startposisjonen i rundbanerittet. De 16 beste i kortbanerittet får starte i de to første radene i rundbanerittet. Kortbanerittet går i en kort runde med gode muligheter til forbikjøringer og varer rett i overkant av 20 minutter. 

City Mountain Bike-konseptet er å arrangere konkurranser i byparker og bynære omgivelser, slik at arrangementene og utøverne kommer dit tilskuerne allerede ferdes, i stedet for at tilskuerne må reise ut av byen for å se arrangementene. Til og med 2016 var rundbanesprinten en del av den vanlige rundbaneverdenscupen, men arrangert på en annen dag enn de olympiske rundbanerittene.

Les også: Her øver du enduro

Etter 2016 ble sprinten skilt ut fra rundbaneverdenscupen, fra og med 2017-sesongen ble sprintverdenscupen en del av City Mountain Bike-arrangementene. 

– Sprinten ble skilt ut fra rundbaneverdenscupen blant annet fordi terrengsykling har utviklet seg og rytterne er blitt mer og mer spesialisert. Det er en annen type ryttere som driver med sprint enn de som satser på olympisk rundbane, forklarer Kristof Bruyneel, som er sjefen for City Mountain Bike. 

City Mountain Bike ble etablert i 2006 og startet med sprint-konkurranser i byer for sju-åtte år siden. Da UCI skilte sprinten fra rundbaneverdenscupen tok organisasjonen over ansvaret for sprintverdenscupen. 

– Vi ønsket å ta sprinten ut av skogen og inn i den urbane jungelen, om du vil. Da vi gjorde det, og la arrangementene til parker og sentrale steder i byene, så kom det mange flere deltagere. Vi har nå over 35 prosent flere ryttere i sprintverdenscupen sammenliknet med da vi overtok den, sier han, og poengterer at byarrangementene bidrar til rekruttering og større oppmerksomhet rundt grenen. 

Bruyneel tror økningen skyldes flere faktorer, men han vet at utøverne setter pris på rammene rundt rittene slik de er nå, og at det stadig kommer nye, interessante arenaer på programmet. 

– Vi ser at bykonseptet har gjort sprinten mer attraktiv. Vi har oversiktlige løyper der det er lett å følge hele rittet, og vi sørger for show og liv rundt rittene. Det er morsommere for rytterne når det kommer flere tilskuere, og vi bringer nye elementer til arrangementene. Vi har nå TV-dekning av sprinten i 102 land, og rittene sendes live på Eurosport, sier Bruyneel. 

Til tross for at det er både publikumsvennlig og går på TV, er det ikke mange som har møtt opp verken for å sykle eller se på denne vårdagen i Barcelona. Publikummet bærer preg av å i stor grad være turister eller tilfeldig forbipasserende som tilfeldigvis stopper for å se på.  Speakeren vet å ta høyde for det - han forteller om sporten, nok til at folk som er ferske tilskuere får med seg og skjønner hva som skjer, uten at det er fordummende for de som har fulgt sprint og utøverne tett over tid. Innimellom kommer det også en fun fact i Kaggestad-Tour-de-France-stil. 

Det kjøres hardt i heatene. Den som står på sitt tar innersvingen, og den som nøler taper heatet. Med konkurransetid på rundt to minutter er marginene små, og det er sekunder og hundredeler som skiller vinneren og nest beste. De norske jentene biter fra seg i finalene, og Ingrid ender på en tredjeplass i eliteklassen for kvinner.

Les også: Stisykling på Gran Canaria

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel 

• Terrengsykkel: Test av elsykkel for sti 

• Klatring: Slik velger du klatresko 

• Landevei: Test robuste grussykler med bukkestyre 

• UTE:  Slik tar du vare på teltet 

• Fri Flyt:  Test av allsidige topptursekker