Stisykling i Barcelona

Jobb for henne i Barcelona er jo tilsynelatende en drømmesituasjon, men jeg klarte ikke å fri meg fra bekymringen om tilgjengelig terrengsykling. Noen Google-søk og scanning med Google-maps virket oppmuntrende, men det er vanskelig å bedømme stier digitalt. At lokale skryter av stier på internett er også som en selvfølge å regne. Alle er stolte av sin egen bakgård.

Når du er vokst opp i Oslo med Østmarka som nærmeste nabo, er det lett å bli både kresen og godt vant når det kommer til tilgjengelig terrengsykling. Likevel er det ikke vanskelig å innrømme at vi terrengsyklister i Norge har noen klimatiske utfordringer når det kommer til å utøve sporten vår.

Jeg er av typen som ikke liker å kjøre bil for å sykle. Med to små barn med på flyttelasset så jeg det som kritisk at sykling kunne foregå uten å kaste bort tid på transport med sykkelen på hengerfestet. Det var også et poeng at jeg fortsatt skulle jobbe som sykkeltester og terrengsykkelskribent.

Å bruke tid på transport for å få syklet ville gjøre hverdagen vesentlig mer krevende.

– Noen fine runder må det jo være uansett, tenkte jeg mens jeg zoomet inn på Google-maps med Barcelonas grønne ås, Collserola, i fokus.

– I verste fall blir det landeveissykkelen i det daglige og terrengsykkelen nå og da, trøstet jeg meg med for å ikke bli alt for skuffet hvis terrenget og stiene viste seg å være stusselig.

Spol frem tre år og jeg kan konstatere at alle mine verste spådommer er blitt gjort til skamme. Barcelona er en fabelaktig by for terrengsykling, både for fastboende og tilreisende. Stiene slynger seg på kryss og tvers på åsen Collserola. De er trange og raske, steinete og med god flyt. Du finner krevende klatringer og lange knallharde utforkjøringer. Du kan fint sykle lange runder uten å gjenta samme sti to ganger, eller du kan sykle samme utforkjøring gang på gang og klatre til topps igjen langs slak asfalt.

Stiene er til og med lettere tilgjengelig fra sentrum enn de er i Oslo. Har du en viss trafikktoleranse når det kommer til å sykle i et bysentrum, kan du nå flotte terrengsykkelstier på under 20 minutter nær sagt fra hvor som helst i den katalanske hovedstaden. Fra bydelene nord for hovedveien Avinuda Diagonal kommer du deg til skogs på omlag ti minutter. Du kan til og med jukse deg til gratis høydemeter ved å ta et av byens to funicular-tog opp i høyden. Funicular, sier du? Ja, sånn skrått fjelltog som bergensere kaller Fløibane.

I Barcelona har du flere slike å velge mellom. To av disse går oppover i Collserola og kan kutte noen klatremeter på begynnelsen av turen. Funicularen til toppunktet Tibidabo, Barcelonas svar på Tryvann, er mest for turister som skal til fornøyelsesparken på toppen, men sykler er lov å ta med. Den andre funicularen til landsbyen Valvidrera er en del av det vanlige transportnettet, den brukes av pendlere og syklister og koster det samme som en metro-billett.

Selvguiding i Barcelona

Skal du til Barcelona på storbyferie gjør du lurt i å planlegge inn en formiddag eller tre på terrengsykkelen. Enten du tar med egen sykkel, eller leier i byen, terrengsyklingen i Barcelona er lett tilgjengelig og i sykkelavstand fra sentrum.

Collserola er fjellet og parken som gjør at en av verdens mest populære turistbyer har en geografi som minner litt om Oslo. Havet i den ene enden av sentrum og skog og fjell i den andre enden. Collserolas høyeste punkt, Tibidabo er også ganske nøyaktig like høyt som Tryvannshøgda, med sine drøye 540 meter over havet, og har til og med et tårn som er til forveksling likt Tryvannstårnet.

Fra både Tibidabo og Torre de Collserola er terrengsykkelmulighetene mange, men du kan fint begynne på stier lavere og nærmere sentrum også. Stiene i Collserola er tørre, steinete og tidvis trange. Underlaget er raskt, og høydemeterne blir fort mange da stiene ofte går bratt opp og ned på forskjellige sider av den 400-500 meter høye åsen.

Ønsker du å styre litt unna den verste jogge- og turgåertrafikken velger du stiene på sørvest-siden av åsen ned mot landsbyene Sant Just og Molins de Rei. Er du i Barcelona en langhelg og har muligheten til å dra ut på en hverdag kan du trygt ta for deg av alle åsens stier uten at du kommer til å møte så alt for mange andre.

Fine utgangspunkt for turer er start- og sluttpunktene for den flotte turveien Carretera de les Aigües som er en 9 km lang grusvei som traverserer Collserolas solside mot byen. Både enden i sørvest ved Placa Mireia og i nord ovenfor funicular-stasjonen til Tibidabo er fine startsteder for terrengsykkelturen. Klatringene hit fra sentrum bør være overkommerlige for de fleste. Grusveien er i seg selv en fin tur og et yndet møtested for løpende og syklende.

Marcos’ ritttreningsrunde

Jeg ble kjent med politimannen Marcos Romer da han kom et par plasser foran meg i det lokale maratonrittet, Karstica BTT. Vi er like gamle og Strava-profilen hans fortalte meg at vi syklet flere av de samme stiene allerede, og i slående likt tempo. Man kan prøve og feile mange ganger og på mange stier uten å finne frem til godrundene de innfødte kjenner, og da Marcos tok meg med på denne runden i det området jeg allerede hadde syklet mest i fikk jeg flere aha-opplevelser. Runden er variert og veksler stadig mellom stier og korte grusstrekker.

Utforkjøringene er tidvis krevende og realt bratte, men Marcos trakterte sin ritt-halvdemper med største selvfølge hele runden. Jeg har senere hatt glede av denne runden på alt fra lett ritthalvdemper til grov endurosykkel med 160mm vandring. Det blir tøft i de lengste klatringene med den tyngste sykkelen, men også vanvittig moro i de heftige nedoverpartiene. Hele runden minner egentlig en del om flere av de katalanske maratonrittene jeg har kjørt andre steder. God flyt, bratte bakker og passe variasjon mellom grus og stipartier.

Marcos runde har flere fine tekniske utforkjøringer og masse flytsti ned til landsbyen Molins de Rei. Her krysser løypa veien rett utenfor landsbysentrum, men du kan fint legge turen nedenom byen for påfyll av kalorier og væske. Etter Molins de Rei - Kongens mølle, byr runden på lange strekninger på rask, traverserende flytsti. På sommerstid kan det være ganske grodd igjen et par steder, men noen risper på overarmene er en del av terrengsyklinga, også i Barcelona. Runden går en del opp og ned, men holder seg for det meste midtveis i Collserola-åsen sånn høydemessig, dette fører til at samlingen av høydemeter er overkommelig, distansen tatt i betraktning. Den største porsjonen med stigning tas i en lang grusbakke ¾ inn på runden. Vær obs på at runden går på solsiden av åsen nesten hele veien og at det kan bli varmt i sommermånedene. Den siste, lange klatringen går for det meste i skyggen, heldigvis.

• Lengde: 50 kilometer

• Høydemeter: ca 1500

• Strava: strava.com/routes/6243128

Carles’ enduro-lunsj.

Carles Carrera er en av mennene bak beskyttelses-klistremerkene All Mountain Style. Den lille entusiast-bedriften som lager terrengsykkelspesifikk rammebeskyttelse har sine lokaler på baksiden av Collserola-åsen. Carles og jeg møttes på Twitter og har senere vært på flere turer sammen, alltid med endurosykkel. Den aller første turen Carles tok meg med på starter på det populære utgangspunktet Font Groga, nesten på toppen av Tibidabo-åsen, på nordøst-siden. Jeg tok pedalene fatt og syklet langs ringveien og opp asfaltklatringen til Font Groga den første gangen jeg syklet denne turen. Klatringen opp langs veien Carretera de Sant Cugat er ikke voldsomt bratt og lar seg fint sykle på stisykkel. Veien opp til og forbi Font Groga er forresten landeveissyklistenes mest prestisjefylte klatring, så du kan regne med selskap på veien.

Carles måtte ha hatt tillit til mine evner som syklist da han tok meg med på denne turen uten å ha  møtt meg før. Vi syklet stien som på folkemunne kalles for Pajeros, eller Pajeritos, fuglen, eller småfuglen, og den er et herlig stykke nedoversti med en god blanding av super flyt og mer krevende passasjer. I bunnen av bakken kommer du til skogsrestauranten Can Borell hvor du kan nyte en treretters. Det går delvis på grus og delvis på fine flytstier opp igjen til Font Groga, der du kan fylle flaskene eller drikkesekken før du tar fått på returen mot byen. Jeg valgte å holde høyden sør-vestover langs Carretera de les Aigües tilbake etter turen med Carles.

Selve Pajeros-runden er på ca 20 km med 250 meter i høydeforskjell ned og opp igjen. Ruta inkluderer asfalt-transport til, og sti- og grustransport tilbake.

• Lengde: 20-30 kilometer

• Høydemeter: ca 1200

• Strava: strava.com/routes/6243280

Enduro-hits

En fin runde med flere lange utforkjøringer, velegnet for grovere stisykkel. Runden kan fint deles opp i kortere varianter ved behov. Endurosegmentene Trialera Dragon Khan og Trialera del Aqueducto er høydepunkter. Dragon Khan-stien er oppkalt etter en berg-og-dal-bane i den lokale fornøyelsesparken, Parc Aventura. Det er flere Dragon Khan-stier i Collserola og denne i sør-vest omtales også som Can Pasqual-stien. 

Jeg ble først vist denne stien av sykkelguiden Jordi Bonnet fra MTB Dreams. Jordi har sitt virke først og fremst i Pyreneene men guider også turer i Barcelona. Etter at jeg ble tatt med på tur ned Dragon Khan har den blitt min absolutte favoritt-sti i Barcelona-skogen, den er også en del av Terrengsykkels testløype.  Stien er trang, svingete og går slakt utfor. Droppene og vanskelighetene kommer tett og stien går tidvis i en trang renne, slik at du føler deg som i en bob-bane. Stien lar seg sykle både opp og ned, på både rittsykkel og enduro-sykkel. Du kommer deg også greit til topps igjen via klatring langs asfaltveien.

Fra bunnen av Dragon Khan går det på både stier og grusveier opp til rett nedenfor Tibidabo-kirken til toppen av Aqueducto. Aqueducto-stien tar deg ned til regnskogsiden av Collserola der det er kjøligere, grønnere og fuktigere. Aqueducto er et av Barcelonas aller mest populære endurosegmenter, og du forstår hvorfor når du setter utfor. Den beste beskrivelsen er at dette er grov flytsti. Stien slynger seg nedover åsen i naturlig doserte svinger og i tidvis svært grove steinrøyser. Farten kan bli høy nedover her, men vær obs på at stien også brukes av turgåere. I den andre delen av stien er det flere naturlige hopp og dropp og et par tre røffe passasjer der sporvalget er avgjørende for å komme helskinnet ned. Når du kommer ut i bunnen kan du ta til høyre for å komme til skogsrestauranten Can Borell eller til høyre med en gang til Can Masia Jane. Begge serverer full lunsjmeny til sultne syklister og turgåere. Ingen av stuene serverer rask ferdigmat, men har du tid og lyst kan de diske opp med poteter i chilisaus - patatas bravas- eller diverse pastaretter. Bocadillos med valgfritt pålegg lages også på bestilling. Sett deg ned og ta inn stemningen.

Den siste endurostien kan fint sykles flere ganger med asfaltklatring tilbake til start. Utforkjøringen fra Forat del vent - vindens hull - er lang, svingete og med flere bygde hopp og doseringer. Også her ender du opp ved en skogsrestaurant, Can Coll. Klatringen tilbake til Forat del vent er slak og på fin asfalt. 

• Lang endurorunde - 49 km og 2000 hm - strava.com/routes/6243165

• Kun Aqueducto og klatring retur  - 28 km og 1100 hm: strava.com/routes/6431263

• Enduro med asfaltretur - Selve endurostien er 3km med 230 hm nedover: strava.com/routes/6431417

Terrengsykkels testrunder

Terrengsykkel har testet både sykler og utstyr i skogene over Barcelona i et par år nå og dette er en runde som inneholder mye variert terreng på relativt kort tid. Her er det høy fart, grove utforkjøringer, krevende klatringer og lange strekker med flytsti. Utsikten fra tårnet Sant Pere Martir gir virkelig god oversikt over hele Barcelona og også utsyn over til det hellige fjellet Montserrat og utover hele det store Llobregat-deltaet og omkringliggende åser.

De lange traversene setter balansen på prøve. Vær obs på at det er løpere og andre syklister på stiene. Ringeklokke kan være lurt for å signalisere rundt blinde svinger. Den korte Xc-runden er en fin og teknisk runde for rittrening.

 Runden har en hard klatring og en tøff utforkjøring som vi kjenner igjen fra enduroturen over. Selve runden er 4,5 km lang med 155 høydemeter - sporet nedenfor viser flere runder med start på toppen av funicularen i Valvidrera.

• Lang testrunde 25 km - 930 hm: strava.com/activities/414094852

• Kort rittrunde  - 4,5 km - 133 hm: strava.com/routes/6431214