I august vendte vi sykkelstyret mot Island. Naturen på denne turen var uten sidestykke. Kombinasjon av vulkaner, månelandskap, grønne enger og fossefall var både fasinerende, vakkert, varierende og fengslende. I det ene øyeblikket syklet vi på kullsvart lavastein. I neste øyeblikk befant vi oss i et fargespill som en modernistisk kunstner rusa på psykedeliske stoffer kunne ha laget. Fra vi krøp ut av teltet på morgenen til vi krøp inn i teltet igjen på kvelden brukte vi tiden til å måpe, og prøvde å ta inn over oss hvor heldig vi var som befant oss i et slikt eventyrlig landskap.
På forhånd hadde vi fulgt nøye med på værmeldinger. Island er kjent for notorisk dårlig vær. Lavt skydekke, vind og regn ville lagt en demper på opplevelsen, men værgudene spilte på lag med oss. I løpet av våre tre dager så vi, utrolig nok ikke, en eneste sky på himmelen.
Turen ga oss langt flere opplevelser enn vi hadde sett for oss. Det er helt klar interessant å se hvor langt man kan strekke strikken med lange, tunge turer, men denne turen ga oss noe annet. Følelsen av å ta lunsj på kanten av et stup for så ha tid til å ligge på ryggen og bare nyte sola, utsikten og livet var digg.
Psykdelisk rus: Kontrastene og fargespillet i denne naturen var rett og slett absurd .
Turen
Målet for dette eventyret var Lagavegur. Dette er en 80 kilometer lang tur som går fra Landmannalaugar til Skogar. Foruten om den første kilometeren er hele turen på sti. Stien har lenge vært en populær vandrerute, men har etterhvert også fått den del syklister på besøk. I følge internett er dette en 3-5 dagers tur. En slik tidsbruk vil være overkommelig for de aller fleste. Vår opprinnelige plan var å gjennomføre turen på tre dager. På tross av varierende fysiske forutsetninger og sykkelerfaring regnet vi med at dette skulle være en dans på roser. I retrospekt hadde tre dager gitt oss svært god tid. Noen vil til og med hevde at å bruke tre dager hadde vært på grensen til kjedelig. Stikkord her er nok «hadde vært».
Årets beste lunsj? Ikke ofte vi har tid til en lang lunsj, men denne dagen ble vi liggende 55 minutter i gresset kun for å nye utsikten, selskapet, roen og nuet.
Overnatting og bevertning
Turen kan gjøres både som en selvforsynt bikepacking-tur og som en hytte-til-hytte tur. Vi valgte å gå for en mellomløsning der vi sov i telt, men kjøpte en del mat, snacks og drikke underveis på hytter. Det er totalt sju hytter som ligger langs stien. Hyttene er godt markerte og samtlige tilbyr mat og overnatting. Dersom man ønsker å overnatte i hytter bør dette bookes på forhånd, spesielt i høysesongen da det er svært mange glade vandrere på tur. Mattilbudet på hyttene varierte fra særdeles bra til svært enkelt.
Tilnærmet alle hyttene hadde rent drikkevann som man kunne fylle opp. Dette viste seg å være noe vi måtte benytte oss av. Utenom hyttene var det tidvis langt mellom vanntilgangen. Denne tilgangen ble heller ikke bedre av at enkelte turister ikke forsto forskjell på å gå oppstrøms eller nedstrøms når de skal tisse eller bæsje ved siden av en elv. Bruken av vannfilter hjelper ikke på den mentale smaken når du ser rester av dopapir dandert opp langs elven.
fotogen: Vår kjære fotograf klarer nok en gang å forevige kombinasjonen av flott natur, fin sykling og kjekke syklister
Friheten til å legge opp dagsetappene etter eget ønske noe av grunnen til at vi valgte å sove i telt. Denne friheten ble begrenset av at store deler av stien går gjennom nasjonalpark. Det er ikke tillatt å telte utenfor definerte plasser. På tross av restriksjonene var vi meget fornøyd med valget. Suksessen med telt kan også ha blitt farget noe av at været var perfekt. Det er ikke sikkert vi hadde vært like fornøyd med valget dersom vi hadde møtt sludd og sterk vind.
Sommersnø: Selv i august er det snøpartier som må passeres. Anbefales derfor ikke å reise hit tidlig på sommeren.
Logistikk
Mye bra kan sies om turen som helhet og mye tilsier at dette er en fin start for folk som ønsker å teste ut konseptet med flerdagerstur. Det er likevel noen små utfordringer som det er greit å være klar over:
Turen begynner fra Landmannalaugar. Dette er 180 kilometer fra Reykjavik, rett inn i ødemarken. Det går busser daglig til Landmannalaugar, men ingen av busselskapene garanterer plass til sykler. Lengden på ferien gjorde det risikabelt å gamble på busstrans-port. Vi måtte derfor forsøke å finne andre løsninger. Relativt raskt fant vi ut av en rekke selskaper tilbyr privat transport ut. Dette var dyrt, sjokkerende dyrt. Det finnes med andre ord løsninger for å komme seg til stistart. Det samme gjelder returen. Du må bare enten være fleksibel eller være villig til å blakke deg. Vi var hverken fleksible eller interessert i å bli konfrontert av Hallgeir Kvadsheim, men det skulle likevel ordne seg.
Som lyn fra klar himmel gikk det opp for oss: stien er jo bare 80 kilometer. Riktignok er det anbefalt å bruke 3-5 dager. Men det kunne da umulig være noe stress å sykle den tur-retur på 3 dager? Det kan være at vi i et svakt øyeblikk glemte å ta høyde for gruppestørrelse og bikepacking-oppsett, men avgjørelsen ble likevel tatt. For en brøkdel av shuttleprisen fikk vi stor nok bil til fem personer og fem sykler. I tillegg skulle vi få dobbelt så mye sykling.
En stor del av veien til stistart gikk på svært grov grusvei akkompagnert av utallige elvekrysninger .Vi fikk plutselig noe mer forståelse for hvorfor prisene for transport ut hit var så absurd høye. Bileventyret ble preget av nervøsitet knyttet til bilens holdbarhet, forventninger til dagene som skulle komme og økt selvfølelse når vi fant de beste måtene å krysse elver. Snitthastigheten på denne strekningen var lavere enn jeg noen gang har hatt på landeveistur, selv med sykkelvogn bak.
Kveldskos: Sykling, varme kilder og verdens minste sauna i en vakker symbiose
Naturen
Dagen etter en i overkant spennende biltur våknet vi til strålende solskinn. Omgivelsene som nattens mørke hadde holdt skjult åpenbarte seg nå for oss. Om stemningen var elektrisk kvelden før var den nå godt på vei inn i eksplosjonsmodus. Vi hadde sett, lest og hørt mye fint om dette området, men naturen som møtte oss overgikk virkelig alt vi hadde sett for oss. Det skulle også bli en gjenganger de neste tre dagene.
En observant leser vi til nå ha forstått at naturopplevelsen er salgsargument nr. 1, men selve syklingen var også flott. Første delen gikk i vulkansk terreng. Stien var ikke veldig teknisk, men mange små, bratte kneiker sørget for å holde snitthastigheten skremmende lav. Vi innså raskt at ideen om å kjøre hele stien tur-retur ville føre til ganske lange dager. Etter rundt 20-30km kom vi i et parti med en del elvekryssinger som ble avløst av stier med mye løs sand. Jeg vil derfor anbefale på det sterkeste at folk tar med seg rengjøringsmiddel og kjedeolje. Bare tanken på lyden fra drivverket gir meg fortsatt grøsninger.
Midtpartiet gikk gjennom noe mer frodig natur og mer lettsyklede kilometer. Det siste partiet ned mot Porsmork gikk som en lek, men like etter begynte turens lengste klatring. Klatringen var særdeles flott, men gav oss tilnærmet ingen mulighet for å sykle. Det meste av tiden gikk vi med syklene på ryggen. Etterhvert som vi beveget oss oppover ble underlaget mer og mer preget av vulkansk aktivitet. Ikke spesielt overraskende, da vi plutselig befant oss midt i vulkanen som sørget for at hele Vest-Europa satt «askefast» i 2010. Etter vulkansafarien nådde vi stiens toppunkt. Derfra lekte vi oss ned til Skogar. De siste kilometerne på turen er uten tvil de beste dokumenterte på diverse sykkelnettsider verden rundt.
reiselyst: Dersom dette bildet ikke gir deg lysten til å reise på sykkeltur så leser du feil blad.
Nedkjøringen var fartsfylt og leken. Store deler av nedkjøringen gikk tett på et elvejuv. Kombinasjonen av elver, fosser, regnbuer og flytsti gjorde nedkjøringen til et permanent bidrag i den mentale minneboka. Barnslige gledeshyl ble kun avbrutt av latterkuler og kokende bremser.
Vel nede i Skogar spiste vi lunsj. Dette skulle egentlig vært vår endestasjon, men etter en liten pause var det bare å klatre tilbake til toppen. Bilen måtte jo hentes. Jeg skal gladelig innrømme at det var litt mentalt tungt å starte på klatringen, men etter en liten stund var vi forbi turistmassene. Dagen hadde vært lang og beina begynte å merke slitet, men nå ventet nye 1000 høydemeter med klatring. Mye lå til rette for at denne etappen skulle bli kjip, men turen opp var av det vakre slaget.
Turen fra Landmannalauger til Skogar byr på mye fin sykling. Stien har blitt klassifisert som IMBA Epic og har av mange blitt beskrevet som en av verdens beste flerdagsturer. Min mening er at det er litt overdrevent. Er jeg fornøyd med turen? Helt klart ja. Vil jeg anbefale folk å gjøre det samme? Uten tvil. Men velger du å reise på nettopp denne turen opplever du naturmagi med god sykling. Ikke sykkelmagi med gjennomsnittlig natur.
Dette må du ha med
Været på Island er ustabilt. Dette må du ta med i beregningen når det skal pakkes til tur. I tillegg til det vanlig sykkeltøy, ekstrautstyr, førstehjelpsutstyr osv. bør du ha med følgende;
Lett dunjakke: Reis aldri til Island uten dunjakke
Kveldsskift: Meget stor mulighet for at sykkelklærne er særdeles våte. Lang bukse og ulltrøye er gull.
Ekstra sykkelsokker: Vanligvis har vi med 1 par sokker til kveldsbruk. Her hadde vi i tillegg med ekstra sokker til dagtid for å kunne bytte eventuelt våte sokker underveis
Løse bein eller lang sykkelbukse: Selv om det er sommer i Norge kan det være meget kaldt på Island. Løse sykkelbein var en lifesaver på starten av dagene.
Ull lue
Ull buff/hals
Ekstra sykkelhansker
Ekstra ulltrøye for sykling
Utstyret
Alle på turen hadde stisykler. På syklene hadde vi en sadeltaske, rammeveske, multistropp og en liten styreveske. I tillegg hadde alle en 30-liters sekk. Dette oppsettet gav oss mye funksjonalitet og sykkelglede. Vi hadde på forhånd fordelt alt av fellesutstyr så rettferdig som mulig. Selv om dette var en relativt kort og snill tur forsøkte vi å ikke ta med mer enn absolutt nødvendig. Klær og luksusprodukter som deodorant måtte vike plass for kamerautstyr og sykkelglede.
bratt: Enkelte partier av turen er både bratt og teknisk, men det meste av syklingen er overkommelig for de fleste.
Folkeskikk
Et viktig tips er å starte dagene tidlig. Området er svært populært for turgåere. Vi møtte utelukkende hyggelig mennesker, men det er likevel en fordel å starte før køen slik at man faktisk kan nyte nedkjøringene. Uansett husk brems, smil, vink og si hei.
Dette koster det
Pris flybillett: 3500 kr per pers - inkludert sykkelkoffert
Pris leiebil: 5700 kr (men dersom man leier bil bør man absolutt vurdere en 4x4 pick up e.l istedet)
Overnatting: Ca. 200 kr per pers i telt på campingplass (Får tilgang til matsal, dusj, toalett osv). Utenfor områdene med restriksjoner er det gratis å sette opp telt. Overnatting i hytte eller sovesal koster 500-1500 kr avhengig av standard du ønsker.
Mat: Priser litt under norsk nivå. Vi kjøpte middag første dag og lunsj andre dag. Resten gikk i Real turmat. Middagsbuffeten på Vulcano Hut Thorsmork anbefales på det sterkeste.
Restauranten i Skogar var OK, men legg inn god tid da det er latterlig mange turister som kommer dit for å se på fossen.
