Å finne gode sykkeldestinasjoner i Alpene er litt som å fiske i Nord-Norge; Bare sleng ut agnet, så napper det.
I hver eneste alpelandsby finns det mengder av stier og vandringsruter. Takket være de gamle fjellvandringstradisjonene i Alpene, er stiene godt oppgåtte, og i de fleste tilfellene er du som syklist velkommen til å bruke dem.
Ofte går det gondoler, heiser eller tog opp på fjellet. For å komme opp i det mest interessante terrenget er det lurt å bruke disse heisene - å sykle hele veien opp fra dalbunnen er som regel veldig tungt og tidkrevende. Ved å ta en heis eller to opp i fjellet blir du tatt rett inn i det høyalpine miljøet, og opplevelsen blir rett og slett mye større.
De naturgitte forutsetningene for terrengsykling er svært gode i Alpene, men det er ikke alltid like godt tilrettelagt og tilpasset for sykling, noe som gjør at en del research på internett kan være en god idé. Her har jeg listet opp mine åtte favorittsteder og forsøkt å gi deg et lite innblikk i hvilke muligheter som fins der.
Chamonix - Frankrike
For å være helt ærlig, må det sies at fjellene rundt Chamonix generelt sett er i bratteste laget for sykling. Når du står nede i sentrum og kikker opp mot de mektige fjellene, kjennes det som høye vegger som omslutter dalen.
Skiltet: Det er tydelig hvor man skal sykle når man besøker Le Tour i Chamonix-dalen.
På de klassiske stiene, Balcon Sud og Balcon Nord, som går på hver sin side av dalen, er dessuten ikke syklister velkomne, de er bare for vandring og løping - i det minste om du vil følge regelboken og ikke havne i trøbbel. Lengst inn i dalen ligger landsbyen Le Tour, og her er hellingen litt snillere og samtidig er utsikten over Mont Blanc-massivet nesten enda mer imponerende. Her kan du klatre opp fra dalbunnen, i retning Vallorcine, rett ved den sveitsiske grensen. Et enklere og raskere alternativer å ta Charamillon-gondolen opp og deretter klatre videre opp mot Col des Posettes (1997 moh). Derfra har en flere alternativer; Enten fortsetter du opp mot Col de Balme og over mot den sveitsiske siden, gjennom å følge Tour du Mont Blanc, som altså går rundt det høyeste fjellet i Vest-Europa, og utgjør en av kontinentets mest populære langdistanseruter på sti. Eller så følger stien fra Col de Posettes i retning Chamonix. Der er en fantastisk sti på Aguillette des Posettes, som etter hvert kommer ned på parkeringsplassen ved heisen i Le Tour.
Etter sykkelturen anbefales et besøk på Moö, rett ved togstasjone, der ølet smaker ekstra bra dersom du har kjørt hardt en dag. Har kan du også bli for å ta en matbit. Munchie på Rue de Mulin er min favorittrestaurant i Chamonix. Her spiser du vellaget asiatisk mat med europeisk vri i et koselig miljø.
Verbier - Sveits
Om vinteren er Verbier et internasjonalt kjent og pulserende skisted. Om sommeren er Verpan, som svenskene sier, en ganske søvnig plass. Men, bak snobbete chaleter og stengte luksusrestauranter kan du finne fantastisk sykling. Verbier har en sykkelpark på Les Ruinette, men de maskinbygde løypene der er ikke grunnen til at du skal ta turen til det klassiske skistedet i Valais. Derimot kan du med fordel benytte deg av heisene som brukes i sykkelparken. Gondolen tar deg opp til et bra startpunkt for å bevege deg inn i stinettet som fins på Ruinette-siden. Noen av stiene leder helt ned til La Chable og de tilliggende tettstedene nede i dalen. Fra La Chable kan du deretter ta den gule postbussen tilbake opp til Verbier. Alle bussene har stativer for opp til seks sykler, og for noen ekstra franc får du ta med tohjulingen. Hvis du kommer ned til dalen mens heisene fortsatt er åpne, kan du ta gondolen tilbake til Verbier.
Klassiker: Den klassiske sveitsiske skidestinasjonen Verbier er også et paradis for stisykling. Særlig ved Medran er stiene lange og har bra flyt ned mot dalen. Her er Janne Tjärnström på vei ned the Farmer Trail, en klassiker i Verpan.
På motsatt side av dalen for Les Ruinettes ligger Medran. Her går det også gondolheis, og antallet stier er enda høyere. Du kan også slippe deg ned mot Martigny, langt ned i dalen og på andre siden av fjellet. Det er en heldagstur, i likhet med Tour du Mont Fort, som er en 60 km lang cross country-tur for den som kjenner seg klar for det og har nok krutt i beina. Turen medfører en hel del klatring, men belønningen er drøye 3100 høydemeter utforkjøring.
Grindelwald - Sveits
Grindelwald, ved foten av Eiger, er i første rekke kjent blant alpinister, klatrere og fotturister. Det er nok foreløpig ikke kjent som et mekka for terrengsykkel, til tross for at det fins 160 km sykkelstier i området. Jungfrauregionen er uansett verd et besøk hvis en er på road trip i alpene, det er en svært vakker og spektakulær del av fjellområdet. Aller mest anbefales området First rett ovenfor Grindewald. Her fins et godt utbygd stinett som i utgangspunktet er for fjellvandrere, men der du også er velkommen som syklist. Utsikten til Jungfrau-massivet er storslått! En fin tur som jeg vil anbefale er klatringen fra First-gondolens avstigning opp til vakre Bachalpsee og videre på fine stier hele veien tilbake ned til Grindelwald. Det er en halvdagstur som lett kan bli lengre hvis du tar pause for å spise lunch på fjellet.
Kua mi: Melkekyrne er både mange og store i de sveitsiske alpene. De fleste er bare snille og nysgjerrige, som her ved Kleine Scheidegg mellom Grindelwald og Lauterbrunnen, der en ku syns spesielt bakhjulet til Elle Cochrane var verdt en nærmere inspeksjon.
På dagtid er det ikke tillatt for syklister å ta toget opp til passet Kleine Scheidegg (2061 moh), mellom
Grindelwald og Lauterbrunnen, og under Jungfau-hoch (3471 moh). Grunnen er at dette er en svært populær togstrekning for fjellvandrere og sightseeing-turister. Først etter klokka tre hver ettermiddag får en ta med sykkel opp, men vil en også kunne finne magiske stier både til Lauterbrunnen og tilbake til Grindelwald. Om du vil gå løs på klatringen på sykkel, er det en skikkelig utfordring; 1200 høydemeter på veier og stier. Vel oppe ved Kleine Scheidegg kan du med fordel droppe inn mot Lauterbrunnen og følge løypa til den alpine verdenscup-utforen, noe du kan gjøre ved å sykle sti hele veien ned til Lauterbrunnen. Ta deretter tog eller drosje tilbake til Grindelwald.
St. Moritz - Sveits
Fasjonable St. Moritz var stedet der moderne fjellturisme startet for 150 år siden. Den engelske sosieteten dro dit på grunn av den rene lufta, gikk tur i fjellet og fikk hvilt ut og ladet batteriene. I dag er St. Moritz kjent som et luksuriøst skisted, men sommerturismen i Engadin-dalen vokser sterkt. Syklingen i St. Moritz er kjent som den beste øst i Sveits, og regionen satser hardt både på å utvikle stier for lange cross country-turer og heisbasert all mountain-sykling i skiområdet. Mest oppmerksomhet har St. Moritz fått for sin “flow trail” som en får tilgang til fra et tog fra St. Moritz opp til mellomstasjonen på skiområdet Corviglia, kjent for alpine verdenscup-konkurranser om vinteren. Den maskinbygde stien er stien er lang, hele 4 kilometer, velbygd og fylt av svinger, rollers og små hopp. Den starter ved Corviglia og går via Sass Runzöl og Alp Nova til Chantarella, der toget tar deg tilbake opp igjen. The Flow trail er skikkelig kul å sykle, fortrinnsvis med en grov stisykkel, men bare for en dag eller en halv. Det er flere nye stier på gang, så den maskinbygde delen av syklingen i St. Moritz er i god utvikling. Fra toppen av Piz Noir i 3000 meters høyde, går det flere fine stier som kompletterer de maskinbygde på en bra måte. Hit tar du deg ved hjelp av en gondol. Som på alle steder i Sveits må du regne med å betale en ekstra avgift for å ta med sykkelen, altså et tillegg selv om du allerede har kjøpt heiskort. Merkelig, men et faktum.
Alpin luksus: Den luksuriøse alpebyen St.Moritz har flere femstjerners-hotell enn noen annen alpeby, og The Flow Trail har flere doseringer enn de fleste andre sykkelstier i alpene. Lukas Häusler er en lokal helt som kjenner hver eneste sving her på stien ned til Engadin-dalen.
Ötztal - Østerrike
I den østerrikske regionen Tirol er det generelt forbudt å sykle på stier som er smalere enn én meter. Dette gjelder dog ikke i Ötztal, et 65 kilometer langt dalføre som ligger omtrent en time vest for Innsbruck. Her har en lenge arbeidet etter et del-stien-konsept, der syklister og fotgjengere deler stiene og er like velkomne. Gjennom å bruke sunn fornuft skal alle kunne trives og nyte godt av stiene. Sölden er det mest kjente stedet i Ötztal, men det fins fine stier overalt i dalen. Det er hele 880 kilometer med offisielle sykkel- og turstier, noe som gjør dette til et gigantisk terrengsykkelparadis og Østerrikes ledende terrengsykkeldestinasjon. Velg mellom å ta heis opp på fjellet eller tråkk for egen maskin. Det er mange lange stier med stor fallhøyde i Ötztal, så å få en tjuvstart ved hjelp av heisen er ikke så dumt i blant. Tettstedet Sölden ligger på nesten 1400 meters høyde, men det fins sykling et godt stykke over 2400 meter over havet.
Under tregrensa: De fleste forbinder alpene med mye stein og høye fjell, men det finnes også førsteklasses skogsstier, slik Karen Eller og Holger Meyer sykler på her ved Ötztal.
Klebele Alm er et av dalførets virkelige høydepunkter. Det er 600 høydemeter stigning opp til starten, men deretter gir nedfarten desto mer nytelse. Teknisk og utfordrende, men samtidig rask og med god flyt. Stien går helt ned tilbale til Sölden. De fleste hotellene i Ötztal er såkalte sykkelhotell med sykkeloppbevaring og -vask. Det fins også flere sykkelbutikker med både utleie og hyggelige verksteder om du skulle ha behov for det.
I Sölden kan en kjøre på ski året rundt på breene Tiefenbach og Rettenbach, så om du vil variere ferien din kan det være kult med en skidag midt i all syklingen.
Dolomittene - italia
Dolomittene er et unikt fjellområde i alpene, som takket være en slags kalkstein i berggrunnen har fått et særpreget utseende. Regionen ligger i nordøstre Italia og er et fantastisk område for sykling. Klatring og vandring har alltid vært populært i denne delen av Alpene, noe som gjør at det er rikelig med stier i fjellene.
Det legendariske skistedet Cortina ligger vakkert til i hjertet av Dolomittene og er en ordentlig fjellby med en sterk kultur for fjellsport. Visst liker finfolket å sprade ned hovedgaten Corso for å vise seg fram, men her er det også ekte lidenskap for fjellene. Stemningen er herlig avslappet - vi er jo tross alt i Italia.
Italienske alper: Det er en unik opplevelse å besøke Dolomittene i Italia. Syklingen rundt San Vigilio er smått avhengighetsdannende. Her nyter Holger Meyer og Janne Tjärnstrøm en magisk sti høyt oppe i de vakre fjellene over byen.
I Cortina kan du med fordel ta heisene i områdene Faloria og Tofana opp på fjellet for å raskere komme opp i det alpine terrenget, og derfra fortsette enten langs fjellsiden, oppover eller nedover. Tofana har også en sykkelpark med maskinbygde løyper, men det er stisyklingen som er den store beholdningen i Cortina. Vil du dra i vei på lengre eventyr, anbefales fjellene i Fanes nasjonalpark. Her er det uendelige stier i et makeløst landskap, langt fra Prada-veskene og jåleriet nede i Cortina. På 2126 meters høyde finner du Rifugio Sennes, der du kan spise eller drikke noe godt, eller overnatte om du vil. San Vigilio ligger i nabodalen, og dette er også et meget godt utgangspunkt for stisykling i Dolomittene. San Martino de Castrozza, et par timer vestover, og Val Gardena, en knapp time nord for Cortina, er to andre steder som sykkelelskere bør sette opp på må-gjøre-liste.
Obligatorisk Rifugio Sennes er et selvfølgelig kaffestopp om du tar turen til Fanes-Sennes-Prags nasjonalpark som ligger mellom San Vigilio og Cortina d´Ampezzo.
Zermatt - Sveits
Akkurat ved foten av det ikoniske Toblerone-fjellet Matterhorn ligger den klassiske fjellbyen Zermatt. Fjellturer og klatring har historisk sett vært det folk har kommet til Zermatt for. Dette gjør at det fins hundrevis av godt opptråkkede vandrestier rundt omkring i fjellene rundt den vakre fjellbyen. Det er samspill på stien som gjelder, noe som gjør at du også er velkommen med terrengsykkelen. Men ta det rolig - innimellom er det fullt av turgåere på stiene, og ikke sjelden er klientellet noe eldre, så ikke dra på for hardt når det er mye folk - da blir det fort dårlig stemning. På snaufjellet er dette et mindre problem, da en ser langt foran seg og det er store flater å ta av.
Postkort: Soloppgang ved Riffelsee, høyt over Zermatt, en tidlig august-morgen. Det ikoniske fjellet Matterhorn, og Elle Cochrane speiler seg i det stille vannet.
I Zermatt blir ting virkelig satt i perspektiv; det er store fjell og små syklister. På en klarværsdag ser du over 40 fjelltopper over 400 meter fra Gornergrat (3131 m over havet), som er endestasjonen for toget som går hele veien fra sentrum - 1500 høydemeter lenger ned.
Fra Gornergrat fører flere stier ned fjellsiden - etter min mening noen av de mest spektakulære stiene i verden. Ta en pause på klassiske Hotel Riffelberg, på vei ned fra Gornergrat, og nyt en tradisjonell lunch med fantastisk utsikt mot Matterhorn. Etter lunchen anbefales The Mark Twain Trail, en artig og spekatakulær sti som går langs kanten av stupet med Matterhorn bak deg hele tiden.
Aostadalen - Italia
På den solrike siden av Mont Blanc-massivet brer den vakre Aostadalen seg utover. Dalføret starter akkurat der Mont Blanc-tunellen munner ut, ved landsbyen Entreves, og går ned mot slettene nord for Torino. Aostadalen er velkjent for skiløpere, destinasjoner som Cormayeur, Champouluc og Gressoney er internasjonalt kjente skisteder, og også blant fotturister har dalen lenge vært en favoritt. Faktum er at også syklingen i dalen er i verdensklasse, selv om det til nå ikke er like kjent blant de store massene. Hele Aostadalen kryr av fine stier i spektakulært landskap, og akkurat som ellers i Alpene er det fotturismen som gjør dalen så velegnet også som sykkeldestinasjon.
Store deler av den verdenskjente vandreruten Tour de Mont Blanc passer utmerket til sykling. Det er også et knippe rifugios langs veien om vil stoppe for lunch eller overnatting. Blant annet anbefales en tur inn i Val Ferret, der TMB går forbi Rifugio Bonatti. Sykle TMB fra dalen og i retning Cormayeur - utsikten over Grand Jourasses og Mont Blanc er mektig, og selv om det er et tidvis knotete stiparti, holder det verdensklasse.
Videre anbefales nabobyen La Thuile, som har en sykkelpark med utelukkende naturlige stier, og Pila, som er en sykkeldestinasjon på full frammarsj. Her er det tidligere arrangert verdenscup og europacup i utforsykling, og sykkelparken her er en av de beste i Alpene. Stisyklingen er også kjempemessig, og det fins drøssevis av turer både i Pila og ned mot byen Aosta. Fabizio Charruaz er en lidenskapelig syklist som har skrevet en meget bra guidebok med de beste turene i Aostadalen. En tur jeg vil anbefale går fra toppen av sykkelparken, ta heisen eller sykle dit. Deretter følger en stien som går på ryggen og leder mot Cogne, en koselig liten by som ligger akkurat ved foten av Grand Paradiso National Park. Denne relativt tekniske turen går i høyalpint miljø og tar 3-4 timer for en veltrent syklist, inkludert en obligatorisk stopp på Café Cogne nede i sentrum. I løpet av turen ser du ikke bare fjellene i Grand Paradiso, du kan også kikke ut over en del av toppene rundt Zermatt, og snur du deg rundt har du hele Mont Blanc-massivet bak deg. Aosta freeride valley (www.aostafreeridevalley.com) syr sammen opplegg med guiding, shuttling og helikopterbasert sykling i området
