På ville stier i Aosta

Fra Mont Blanc-massivets solside brer den vakre Aosta-dalen seg ut. Dalen begynner akkurat der Mont Blanc-tunellen munner ut, ved den lille byen Entreves, og strekker seg ned mot slettene nord for storbyen Turin. Her finnes velkjente skidestinasjoner som Courmayeur, Champoluc og Gressoney – som i sommerhalvåret er et paradis for turgåere. At hele Aostadalen kryr av fine stier gjør dalen også til en perfekt destinasjon for terrengsykling. De siste fem til ti årene har ryktet spredd seg, men merkelig nok så søker fortsatt mange syklister til andre store destinasjoner som Zermatt, Sölden og ulike steder i Dolomittene. 

Det er ikke bare fjellene og stiene som gjør Aostadalen til mitt favorittområde for stisykling i Alpene. Det handler like mye om atmosfæren; matkulturen, kaffen, vinen og ikke minst de trivelige menneskene som gjør at du alltid føler deg velkommen. Og ikke glem den avslappede stemningen. Italienerne vet virkelig hvordan man nyter livet. 

Massimo Ferro, eller Bubba som alle kaller han, har gjennom årene blitt en god venn av meg i denne dalen. 39 år gamle Bubba er oppvokst i en liten by nære Gressoney, men de siste 15 årene har han bodd i Aosta.

I snart ti år har han drevet Aosta Valley Freeride, et guideselskap som spesialiserer seg på sykkelturer i Aostadalen. Det begynte som et hobbyprosjekt ved siden av karrieren som snowboarder. Men Bubba innså ganske fort at han ikke kom til å bli den nye Terje Håkonsen, og åpnet heller en skate- og klesbutikk i Aosta. Aosta Valley Freeride var hele tiden en greie på siden, men gjestene ble bare flere og flere. For et par år siden solgte han butikken, og satset fullt på guideopplegget. Det har gått bedre enn forventet – nå har han en gjeng kompiser ansatt som guider og sjåfører. Nylig åpnet de et lite kontor midt i byen der de tar i mot gjestene. I fjor guidet Aosta Valley Freeride nærmere 1400 gjester. 

Vi har gjester fra nesten hele verden, men veldig få fra Italia. Det virker kanskje rart, men jeg tror italienerne stort sett finner fram selv, og tenker at de ikke trenger guide. De fleste gjestene våre kommer fra Sveits og Skandinavia, forteller han. 

Bubba og Aosta Valley Freeride er en stor grunn til hvorfor jeg og min tyske venn Holger Meyer stadig kommer tilbake til Aostadalen. Ingen andre har så bra oversikt over stiene i dalen som Bubba, og sammen med vennene sine har han utviklet syklingen gjennom sitt ihuga arbeid med lokale grunneiere og kommunen for at stinettet skal være tilgjengelig for sykling i så stor grad som mulig.

Helt siden jeg og Holger gjorde vår første tur sammen i Aostadalen i 2014 har vi syklet med Bubba. Hvert år med nye turer og dalfører. Vi har utforsket de høye balkongene i vakre Val Ferret med utsikt mot Mont Blanc-massivet. Han har tatt oss med på kjente stier rundt Pila med den 50 kilometer lange rundturen via Cogne tilbake til Aosta som høydepunkt. Vi har gjort shuttleturer som har droppet oss rett inn i gamlebyen i Aosta og lange turer med overnattinger i diverse rifugios i regionen. Det er sånn variasjon på syklingen i Aosta at man aldri blir lei, hvert besøk har hatt ulik karakter. Ofte har vi vært her på jobb for å ta bilder til reklamer, men denne gangen får Bubba frie hender til å overraske oss. Det blir en tur opp til Col Vessona, overnatting og så en lang utforkjøring ned til Aosta.

Det kommer til å bli tøft oppover, men utsikten fra Col Vessona er magisk. Og derfra har vi 25 kilometer med perfekte stier tilbake til Aosta. Det blir et eventyr, forteller Bubba ivrig. 

En svett time etter at vi passerte bondegården tråkker vi mot den lille hytta, som ligger vakkert til på et platå med utsikt over hele dalen og fjellene. Byen Quart, der vi startet klatringen for drøye tre timer siden, skimter vi lang der nede i dalen. Det er tidlig i september og magisk i Alpene. Varme dager, kalde netter og nesten ingen folk. Spesielt ikke her. 

– Dette er Aostadalens villeste avkrok, veldig få turister finner veien hit. Vi gjør denne turen med gjester et par ganger i året, men det krever dyktige syklister som er forberedt på en fysisk krevende tur, sier Bubba når vi hviler oss utenfor hytta. 

Før vi dro pakket vi ryggsekkene fulle med mat, vann og en flaske vin. Alt dette legger vi fra oss i hytta og stikker ut på en liten kveldstur. Klokken er halv seks når vi drar opp mot passet og ennå er det noen timer til solen går ned. Col Vessona ligger 2794 meter over havet, og har en spektakulær beliggenhet rett sør for Mont Blanc-massivet. Utsikten mot Mont Blanc (4810moh) og Grandes Jorasses (4208 meter) er rå, for å si det forsiktig. Ikke minst i det vakre kveldslyset på høsten.

Kveldsturen vår blir til en fotosesjon, selv om det ikke var meningen. Det er for vakkert til å ikke ta bilder i dette lyset og omgivelsene. Etter en lang dags klatring opp fjellet virker hele gjengen fornøyd med å ta det litt rolig og nyte øyeblikket. 

Tilbake i hytta lager Massimo til en enkel, men god pastarett. Han har tatt med seg Arrabiata-krydder som setter prikken over i-en med tomatsausen. Vinflasken har klart seg hele veien opp uten å knuse, og den smaker godt selv om den serveres i glass skåret til av tomme plastflasker. Vi finner litt pepper i et skap, og Holger skjærer opp parmaskinke. Det er merkelig hvordan en ganske enkel middag kan oppleves som verdens luksus i et slikt øyeblikk. 

Neste morgen våkner vi tidlig og overraskes av to store steinbukker som står inntil hytteveggen. Spørsmålet er hvem som blir mest redd, men de vakre dyrene med nesten meterlange horn går hvertfall en bit unna for å gresse mens vi fyrer opp kaffen. Solen har ikke gått opp ennå, men man kan skimte de spisse fjelltoppene mot horisonten. Vi lager til en liten frokost og får i oss kruttsterk kaffe, Fontina-ost og litt nøtter.

Vi har en real tur foran oss i dag, men klarer ikke å la være å utforske litt av omgivelsene til hytta før vi gir oss i vei. Solens første stråler lyser opp fjellene i oransje når vi sykler ut. Alt som høres er lyden av dekkene mot stein.

Fulle av energi fra den vakre morgenturen vender vi tilbake for frokost nummer to. Matrestene går ned på høykant, vi får i oss mer kaffe, og lager en slags matpakke. I det vi pakker ned utstyret for avreise, begynner været å endre seg, og tunge skyer bygger seg opp i horisonten. Det er på tide å dra. Vi vil ikke være her oppe om det skulle bli tordenvær. 

Snart står vi oppe ved Col Vessona igjen, og denne gangen dropper vi ned mot Valpelline-dalen med endestopp nede i Oyace, ikke langt fra Aosta. Forhåpentligvis når vi ned innen regnet kommer. 25 kilometer på drømmestier, fra bratt alpint terreng via bølgende enger og lerkeskog. Enda et eventyr å legge til på den stadig voksende listen av fine minner fra Aostadalen.

RUFSETE: Aosta-dalen har alt. Nydelig skogssykling, eller røffe, tekniske stier oppe i fjellet. Foto: Mattias Fredriksson

SISTE SVINGER: Karen Eller og Lisa Breckner setter ned mot Aostadalen for siste gang en sen sommerkveld. Foto: Mattias Fredriksson

Aostadalena beste turer

Tour de Chalinge

Tour de Chalinge er en populær tur som inkluderer alle typer sykling; fra høyalpint i teknisk terreng, til vakre flytstier i skogen. På vei opp kommer man forbi Rifugio Chalinge, der man med fordel stopper for en espresso. Du passerer også på vei ned igjen, og da passer det kanskje med en lunsj. Ikke gå glipp av Chalinges Fontina-ost, de har egen produksjon på gården. Noen velger å planlegge turen slik at man overnatter og sykler ned til Aosta neste dag. Dette er de vakreste turene rundt Aosta. I øst har man både Grand Combin og Matterhorn, i vest Grivola og så har man utsikt mot Mont Blanc fra toppen av Punta Chalinge, den høyeste toppen på turen, 2311 meter over havet. 

• Oppover: 1000 meter

• Nedover: 2100 meter

• Distanse: 32 kilometer

Pila-Cogne-Aosta

Pila har en av Italias beste bike parks, men den store fordelen er egentlig heisen som gir deg en effektiv dytt opp fjellet. Bikepark-stiene er ofte sliten og fulle av breakbumps. Men heisene gir også tilgang til en masse andre stier oppe på fjellet, og her kan du holde på i flere dager. Aller høyst opp, der heisen går hele sommeren, finnes en fantastisk sti bortover ryggen. I sørlig retning går en sti hele veien til byen Cogne, i bunnen av neste dal og ved foten av Gran Paradiso National Park. Denne turen anbefales. Ikke gå glipp av kaffestopp på Café de Cogne og lunch på Bar a Fromage. Fra Cogne kan man sykle for det meste på sti hele veien tilbake til Aosta (ca 20 kilometer) eller ta buss om man føler for det.

• Oppover: 200 meter(forutsatt at heisen går)

• Nedover: 2150 meter

• Distanste: 50 kilometer

Testa Bernarda, Val Ferret

Alle burde prøve å sykle på en balkong i Val Ferret. Om du tar turen anbefales balkongen fra Testa Bernarda ned til Rifugio Bertone. Det krever sininnsats å komme opp til Testa Bernarda, men slitet opp til 2534 meter over havet er vel verdt det. Utsikten mot Mont Blanc er den beste du kan oppleve på to hjul, og stien ned til Bertone er magisk. 

• Oppover: 1100 meter

• Nedover: 1300 meter

• Distanse: 27 kilometer

Col Vessona

En av Aostadalens villeste turer i en avsidesliggende del av dalen. Her er det mer trolig at du møter geiter enn andre syklister. Den lille bivacken Bivacco Rosaire-Clermont ligger 2692 meter over havet og anbefales for en todagerstur. Da kan man virkelig få maks ut av opplevelsen. Utforkjøringen fra Col Vessona går fra Oasset 2794 meter hele veien ned til Oyace. Det er drøyt 1400 høydemeter og 25 kilometer. Om man vil, kan man fortsette ytterligere 400 høydemeter ned til Aosta. 

• Oppover: 1000 meter

• Nedover: 1400 meter

• Distanse: 32 kilomter