Da jeg besøkte Lenzerheide første gang, var det for å stå på ski.
Det var i 2008. Selv om det var magiske dager med bra snø og herlig vær, var det lite som fikk meg til å assosiere stedet med sykling. Det er ganske uvanlig – de fleste skisteder i Alpene forsøker nå å være en sykkeldestinasjon om sommeren – med høyst varierende resultat.
Dette endret seg da UCI presenterte verdenscupprogrammet før 2015-sesongen. Arbeidet med å forandre byen hadde allerede holdt på et par år, men verdenscup-statusen gjorde at Lenzerheide tok et stort skritt mot å bli en destinasjon å regne med året rundt.
PÅ KANTEN: Fra Parpaner Rothorn (2861 moh), er utsikten imponerende, og stisyklingen fantastisk. Tobias Woggon og Julia Hoffman setter i gang fra toppryggen med fjellene i Bernina-kjeden langt borte i horisonten.
Da terrengsykkelindustrien og verdens raskeste syklister inntok byen i juli 2015, ble det både en sportslig suksess, og en publikumssuksess uten sidestykke. Siden da har Lenzerheides satsing på sykling fortsatt med uforminsket energi. Til sommeren står de som vert for enda en verdenscuprunde, og i 2018 er verdensmesterskapet i terrengsykling lagt dit. Resultatet av arrangementet og disse konkurransene har skapt et image for Lenzerheide som sykkelsted og satt byen på sykkelkartet.
Men i motsetning til andre destinasjoner er man i Lenzerheide nøye med å følge opp fokuset på store konkurranser med stier, sykkelpark og en infrastruktur for alle typer syklister. Dessuten har de vært veldig aktive med markedsføring som retter seg mot stisyklister. Nå søker syklister fra hele Europa seg til den lille byen i Graubünden.
I LAVLANDET: Ikke glem å utforske stiene nede i dalen hvis været ikke spiller på lag. Janne Tjärnstrøm gjør nettopp det, i nærheten av byen Lantsch, mellom Lenzerheide og Tiefencastel. Det er lett å bare hoppe på postbussen tilbake til Lenzerheide.
Det er en regnfull augustdag når jeg vender tilbake til Lenzerheide med sykkel, og min kamerat Janne Tjärnstrøm. Våre tyske venner Tobias Woggon og Julia Hoffmann har i flere år invitert oss til sitt «andre hjem» i Lenzerheide, og endelig har vi en anledning til å dra dit samtidig. De to bor i den nordlige delen av Bayern, men bruker mye tid i Alpene for fotoprosjekter, konkurranser og aller helst sykling i Lenzerheide. De seneste årene har de hatt en leilighet der om sommeren, og har lært seg det fantastiske stinettet. Bedre vertskap kan vi ikke få når vi kommer på besøk.
KUKONTROLL: Det er ikke spesielt trangt på stiene rundt Lenzerheide, men av og til er kyrne som beiter på fjellet nysgjerrige og vil hilse på.
Neste morgen har regnet dratt videre, og vi våkner til vakkert vær. Etter frokost drar vi opp til Piz Scalottas, 2323 meter over havet på den sørlige siden av Lenzerheide. En gammel stolheis betjener denne siden av dalen og tar oss sakte opp til platået som gir oss utsikt over både Lenzerheide og deler av Bernina-fjellene. Det spektakulære fjellområdet i nærheten av St Moritz, ligger bare 15 mil sydøst for Lenzerheide i luftlinje. Stien ned fra Scalottas framside viser seg å være en perfekt oppvarming. Det er en gammel vandresti som har blitt syklet mye på gjennom årene og som har naturlige kurver, bra flyt og små naturlige hopp. Farten øker, og med den selvtilliten. Kanskje går det litt for fort når vi sykler forbi kuene på et jorde like ved stien. Vi gjentar turen et par ganger, før vi tar en kjapp lunsj på Hotel Kurhaus Food Truck, som vi finner i parken nede i byen.
Etter en saftig hamburger etterfulgt av en espresso, tar vi gondolbanen opp på den andre siden av Lenzerheide, til Parpaner Rothorn. 2861 meter over havet synes Bernina-fjellene enda bedre når vi ruller mot Alp Sanaspans i en stor sidedal som lyser av grønt. I begynnelsen er stien røff og steinete, noe som er vanlige i Alpene, men snart når vi et parti som er mer tilrettelagt og fint så man faktisk kan nyte både underlag og utsikt. Det tar oss 45 minutter ned til Alp Sanaspans, via et par stopp for å gå gjennom åkrer med alpekyr som selskap.
FULL OVERSIKT: Utsikten over Lenzerheide fra Pic Scolatta. Over byen ser du Parpanter Rothorn, der mye av den beste syklingen er.
På kvelden går vi ut for å spise middag i Lenzerheide, og får en kulinarisk opplevelse av høyeste klasse på Restaurant Scalottas Terroir, som er en av byens beste. De bruker lokale og regionale råvarer i så stor grad som mulig til sine eksperimentelle matretter og har et bra vin- og ølutvalg fra sveitsiske regioner.
Turen Schafalpi-Alplisee-Urden Fuerggli ned mot Arosa står på agendaen neste morgen. Den følger i begynnelsen samme spor som Trek Bike Attack, en populær freeridekonkurranse med massestart som arrangeres i Lenzerheide. Akkurat som i konkurransen starter vi med å ta oss opp til Parpaner Rothorn med gondolbanen. Stien er røff og steinete, men blir etter hvert mer lettsyklet. Etter en lang tunnel ved en fjellside bryter vi av fra Trek Bike Attack og følger i stedet Schafalpi-stien ned mot Arosa. Stien blir plutselig veldig mye roligere og bedre, der den snor seg ned på høyder i den smale dalen med spisse topper på begge sider. Etter 20 minutter intensiv sykling kommer vi ned til Alplisee, en vakker smaragdfarget innsjø i et surrealistisk landskap. Det blir en pause, man kan bare ikke sykle videre uten å ta inn over seg utsikten. Vi virker ikke ensomme om den tanken – vi deler opplevelsen med mange vandreturister og noen andre syklister. Alplisee er listet som en av Sveits´vakreste fjellsjøer.
IDYLLISK: Alplisee, som ligger over Arosa er kjent som en av Sveits´ vakreste innsjøer. Det er enkelt å forstå for Janne Tjärnstrøm når han sykler sti langs vannkanten.
Noen hundre høydemeter lenger ned når vi utkanten av den historiske fjellbyen Arosa der vi ruller forbi gamle vakre bondegårder, til der vi tar Hörnlihütte-heisen tilbake opp i fjellet. Derfra kan man velge enten å ta den nybygde gondolbanen eller sykle over til Urdenfuerggli, for senere å droppe ned mot Lenzerheide igjen. Vi har hatt en lang dag på syklene, så vi velger gondolen for å spare litt krefter og rekke tilbake til hotellet til middag.
Etter et par dager med heisassistert sykling fra toppen av Rothorn reiser Janne hjem til Sverige, og vi andre begir oss ut på en lengre tur med overnatting i fjellhytten Ramozhütte mellom Lenzerheide og Arosa. Solen steker når vi tar gondolen opp til mellomstasjonen i Lenzerheide for få en liten kickstart på turen. Derfra tråkker vi sørover på en skogssti mot fossen Sanaspans der vi klatringen opp mot gården Alp Sanaspans på 2044 meters høyde er skikkelig bratt. Siden går, eller tråkker, vi opp til Culmet-passet 2615 moh. der vi tar en velfortjent pause. Den varme augustsolen lyser sterkt helt til halv åtte på kvelden, men da blir det snart kaldere og mørket kommer fort. Vi får på oss små dunjakker, og hodelyktene kommer på før vi tar oss videre ned i en dal og opp nok et pass, Furcletta 2573 meter over havet. Når vi har båret syklene opp siste biten ser vi Ramozhütte langt der nede i dalen. Til vår glede lyser det fra vinduene, det betyr at det er noen der. Da Tobias gjorde bookingen for oss noen dager tidligere, fikk han ingen bekreftelse, så ingen var sikre på om vi skulle få plass eller ikke, eller om hytten var åpen i det hele tatt. Nå vet vi i hvert fall at den er åpen, men det gjenstår å se om vi får sove der i natt.
STEINBRA: Julia Hoffmann og Tobias Woggoan i det golde steinlandskapet rundt Parpaner Rothorn, høyt over Lenzerheide.
Stien ned mot Ramozhütte er fantastisk i mørket og i skinnet fra hodelyktene våre. Lyskjeglene forsterker fartsfølelsen, og selv om vi begynner å bli trøtte og slitne slipper vi på, og nyter 300 høydemeter ned til hytta. Det er en nydelig, lekende følelse å danse ned på den perfekte stien.
Når vi trasker inn i hytta etter drøyt ti timer klatring og sykling fra Lenzerheide, møtes vi av et eldre par fra Zürich som akkurat har avsluttet middagen. De har vandret opp fra Arosa, men begynte tidlig på morgenen og nådde hytta lenge før sola gikk ned. Deres arbeid med ildstedet gjør at vårt arbeid med middagen går raskt. Det passer bra når vi er slitne etter en lang dag. Pasta, pølse og salat smaker fantastisk, og det eldre paret byr oss på et glass vin.
SENDT MED POSTEN: Over alt i Sveits er du velkommen til å ta med sykkel på de gule postbussene, som gjør det mulig å sykle mellom dalene.
Neste morgen våkner vi til regn, men etter frokost sprekker skylaget opp, og vi dytter syklene opp mot Furcletta-passet. Vi får et fint åk tilbake ned mot Ramozhütte i heftig lys, men akkurat når vi skal begynne den lange ferden ned mot Arosa, høljer regnet ned. Vi blir gjennomvåte på noen få minutter, og innser fort at det bare er å bite sammen tennene, det finnes ingen beskyttelse å få på høyfjellet, og vi er allerede gjennomvåte. Tross høljeregnet blir syklingen ned til Arosa kjempekul, det går lett utfor hele tiden, svingene er myke og stien blir aldri gjørmete. Vi er likevel glade for å nå togstasjonen i en liten by nedenfor Arosa før lunsjtid. Derfra tar vi den gule postbussen tilbake til Lenzerheide.
HYTTETID: Tobias Woggon og Julia Hoffmann ved Ramozhütte, mellom Lenzerheide og Arosa.
Uken i Lenzerheide er kommet til veis ende. Få andre steder i Alpene har så bra variasjon i stinettet, så bra skilting og så gjennomtenkt infrastruktur for sykkelturisme. Mange alpedestinasjoner kan lære både det ene og andre fra Lenzerheide, og for deg som vil reise med sykkel: sett Lenzerheide på lista!
Graubünden
I kantonen Graubünden finnes et nettverk med 17 000 kilometer stier, både vandrestier og sykkelstier. En uskrevet regel sier at alle stier i kantonen får brukes av både syklister og vandrere, en policy som er ganske unik i Alpene og globalt. Graubünden, som er Sveits´ største kanton, men også den minst tettbefolkede regionen, har i mange år satset stort på sykling og er en av de mer progressive regionene i verden når det kommer til sykkelturisme. Det finnes 4000 kilometer spesifikt merkede stier for terrengsykling, og flere av regionene i kantonen er ledende i Europa når det kommer til sykkelturisme. Utenom Lenzerheide har du bl.a. Davos Klosters og Engadin St. Moritz. Regionene jobber ofte sammen med markedsføringskampanjer og pakkeløsninger, som gjør det enkelt for gjestene å besøke flere av plassene i løpet av samme tur.
MALERISK: Stien ned fra Furcletta-passet til Ramozhütte er helt magisk, og går i et storslagent landskap. Syklistene jager sti før frokost.
Julia Hofmann (32)
Profesjonell terrengsyklist for Rocky Mountain Bicycles.
– Hvilke stier er dine favoritter i Lenzerheide, og hvorfor?
– Alplisee til Arosa, i kombinasjon med sykkelparken. Jeg elsker utsikten i denne lille dalen, og flytstien med noen tekniske partier ned til Arosa. Det er den perfekte turen, fordi du også kan ta en liten klatring opp til Hörnli. Så snart du krysser platået på Rothorn går det ned i en liten dal med små innsjøer, høye fjell og en perfekt sti ned til Arosa. Etter det tar du banen opp til Urdenfügli og sykler i en og en halv time. Når du kommer til Hörnli sykler du en naturlig sti til begynnelsen av Lenzerheide Bikepark, og kan velge mellom fire forskjellige stier ned igjen.
– Hvilke restauranter liker du i Lenzerheide for A) en bedre middag eller B) en afterbike-middag?
– A) Jeg foretrekker Resturant Alpina i Parpan med en fin atmosfære og fantastisk mat. Der kan du kjøpe fondue med forskjellig kjøtt, grønnsaker og sauser. B) Mellom rundene i sykkelparken stopper jeg alltid ved Scharmoin, det er en restaurant på mellomstasjonen i heisen. Der finner du mange forskjellige lokale retter.
NATTEVAKT: Dagene går fort i fjellet rundt Lenzerheide, spesielt hvis man kobler sammen ulike turer mellom dalene. Tar du med lykt, får du virkelig utnyttet hele dagen.
Tobias Woggon (28)
Profesjonell terrengsyklist for BH Bikes
– Hvilke stier er dine favoritter i Lenzerheide, og hvorfor?
– Alp Sanerspanz med en kombo til Waterfall-stien. Det er den perfekte kombinasjonen mellom flytpartier og skikkelige bratte, tekniske partier! Stien fra Rothorn ned til Apl Sanerspanz er en miks mellom flytstier og trange hårnålssvinger. Waterfall-stien må du være konsentrert for å sykle, dette er bratt sykling og det er ikke mye rom for feil.
– Hvilke restauranter liker du i Lenzerheide for A) en bedre middag eller B) en afterbike-middag?
– A) For en bedre middag foretrekker jeg restauranten hos Priva Alpine Lodge i Lenzerheide. Der får du typisk sveitsisk mat, og skikkelig god service. B) Rett etter sykkelturen, når jeg er skikkelig sulten, foretrekker jeg Sartons i Valbela, dette er de lokales bar, hvor du finner enkel mat som Rösti og forskjellige kjøttretter.
Lenzerheide
Lenzerheide ligger drøyt 1,5 time fra Zürich og bare 15 kilometer fra Chur i kantonen Graubünden. Stedet er først og fremst kjent som en skidestinasjon, og har stått som vert for verdensmesterskapet i alpint tre ganger. Nå er Lenzerheide også en velkjent sommerdestinasjon og de har en uttalt satsing på sykling og terrengsykling. De arrangerer verdenscup i både downhill og XC, og skal være vert for VM i 2018.
Lenzerheide har en bra infrastruktur som sykkeldestinasjon, og jobber samtidig med events på ulike nivåer for å markedsføre seg. Strategien deres har fungert bra, noe som har gjort at Lenzerheide nå er et veldig populært sted for både downhill og freeridesyklister, som for stisyklister. Begge tilbys både heisbasert og vanlige turer fra byen, rundt om i dalen samt til nabobyen Arosa.
