Sliter stisyklister mer på stier enn turgåere?

Les også: 
NINA-studien fra 2016: Stisykling sliter ikke mer på naturen enn andre aktiviteter 
– Vi trenger objektive relevante data om slitasje 

Nå skal forskerne i gang med å analysere innsamlede data fra feltstudien som har foregått hele sommeren, der forskerne har registrert stibruk for å undersøke om sykling gir mer slitasje på naturen enn fottrafikk. De regner med at de endelige resultatene vil foreligge inn mot sommeren 2020. 

Det er fire stier som har vært med i feltstudien: to i Bergensområdet og to i Lillehammerområdet. 

– Vi valgte disse stiene spesifikt fordi vi ønsket å fange opp noe av den variasjonen vi finner i nasjonalparkene rundt i landet med hensyn til naturtyper og klima. I Bergensområdet finner vi stier som er typiske for Vestlandet, med bratt topografi og vått klima, og på Lillehammer har du forhold som er typiske for innlandet, sier Marianne Evju, som er en av prosjektlederne i den pågående NINA-studien.    

Les også: Hva slags stier egner seg for stisykling? 

Saken fortsetter under

Forskerne fra NINA har studert slitasje på to stier i Bergen og to stier på Lillehammer for å finne ut om syklister sliter mer på naturen enn turgåere. Foto: Siri Lie Olsen

Godt grunnlag
På den ene av stiene i hvert område har forskerne oppfordret folk til å sykle, og på den andre har de oppfordret folk til å gå. På alle stiene har de satt ut ferdselstellere og egne målere som kan skille syklister fra andre brukere.  

– Stiene har hatt fra 1000 til 4000 passeringer i løpet av den tida vi har kjørt feltstudien, og på de stiene hvor vi oppfordret folk til å sykle, har det vært over femti prosent syklister. Det er vi godt fornøyd med, og vi føler at vi har et bra datagrunnlag til å se på slitasje på stier som brukes mye av syklister mot der det ikke sykles noe særlig, sier Evju. 

På hver av stiene har forskerne hatt faste punkter hvor de har vært inne flere ganger i løpet av feltstudien for å måle blant annet stibredde og stidybde. Grovt sett har de da sett på punkter der det er bratt og der det er flatt, der det er tørt og der det er vått, i svinger og på rettstrekker. 

Nå skal forskerne bruke vinteren til å analysere dataene de har samlet inn, for å se om de kan se noen forskjeller på mengden av slitasje og type slitasje på stier som brukes mye av syklister mot stier der det ikke sykles noe særlig. 

– Vi skal nå analysere slitasje som en funksjon av bruksmengde og brukstype, altså sykling eller gåing, og også se på hvordan dette varierer med ulike naturtyper, sier Evju. 

Les også: Framdrift for NINA-prosjektet 2019 

Saken fortsetter under

Forskerne fra NINA har vært på stiene for å måle slitasje flere ganger i løpet av sesongen. Her fra andre gangs måling. Foto: NINA

... Og fra fjerde gangs måling av slitasje. Foto: NINA

Utvikler dataverktøy til forvalterne
Parallelt med feltstudien av slitasje på stier, skal NINA-forskerne jobbe med en GIS-modell som kan hjelpe forvaltere for de ulike nasjonalparkene og landskapsvernområdene i Norge å avgjøre hvilke stier i et gitt område som egner seg for sykling, fra naturens perspektiv og fra brukernes perspektiv. 

– En GIS-modell er et dataverktøy. Inn i GIS-modellen bruker vi ulike kart som sier noe om stienes egnethet for ulike typer bruk. Vi bruker informasjon fra forsknings studier og fra brukerundersøkelsen til å vurdere faktorer som hvordan ulike typer underlag er utsatt for slitasje og erosjon, eller hvordan ulike stier samsvarer med brukernes preferanser. Så vurderer vi hvordan ulike kart kan si noe om disse egenskapene. Det kan være ting som hvor nærme stien ligger til byen, om det er lett å komme til, mulig å parkere der stien starter, om det finnes utsiktspunkter eller andre ting som gjør stien attraktiv. Disse to, altså brukerperspektivet og slitasjeperspektivet, presenteres på kart, og gir forvalterne et utgangspunkt for å vurdere om en sti bør ha noen form for ferdselsrestriksjoner, forklarer Evju. 

Som et ledd i utviklingen av denne modellen, har NINA hatt en spørreundersøkelse på nett der de har spurt terrengsyklister om hva slags stier og terreng og opplevelser de helst oppsøker når de sykler på stier. Spørreundersøkelsen lå ute i cirka to måneder fra februar til april. Forskerne fikk inn over 900 svar på spørreundersøkelsen. Rundt 90 prosent av de som svarte var menn, og 98 prosent av dem anser seg som svært gode stisyklister. 

– Vi er veldig fornøyd med at vi fikk inn så mange svar på undersøkelsen. Det var over all forventning. Vi ser også at det er veldig ivrige og dyktige syklister som har svart. De aller fleste oppgir at de sykler stier av rød og svart vanskelighetsgrad. Vi spurte dem blant annet om hva de anser som gode stier og hva som motiverer dem, så vi gleder oss veldig til å se mer på dette materialet opp mot feltstudien, sier Evju. 

Når disse dataene settes sammen med funnene fra feltstudien, kan forskerne komme videre i utviklingen av GIS-modellen, som skal være ferdig i oktober 2020. GIS-modellen skal følges av en veileder som gjør det mulig å bruke modellen også i områder det ikke er laget kart for.

Her har NINA-forskerne gravet ned sykkelteller i en av stiene som har vært med på feltstudien om slitasje. Foto: Sofie Selvaag/ NINA