Framdrift for NINA-prosjektet 2019

Nå skal forskerne i gang med en ny feltstudie som vil foregå hele sommeren. Der skal de sammenlikne slitasje fra sykling med tilsvarende slitasje fra gående i ulike naturforhold og på ulike steder i landet. 

– Vi jobber nå med å få på plass stiene til feltstudien. Akkurat hvilke stier det blir, ønsker vi ikke å gå i detalj om, da vi ønsker å ha mest mulig kontroll med bruken i form av brukstype og antall brukere. Dette organiserer vi med lokale kontakter. Men det jeg kan si, er at vi skal ha et studieområde vest i landet og ett øst i landet, og at begge er i Sør-Norge, sier Marianne Evju, som er en av prosjektlederne i den nye NINA-studien. 

Brukerne i disse områdene, som er rekruttert fra lokale tur- og idrettslag,og ikke minst terrengsykkelmiljøer, får i oppgave å sykle eller gå de ulike stiene så mye som mulig i løpet av sommeren. Forskerne vil registrere slitasje etter standard protokoll i de utvalgte områdene flere ganger i løpet av sesongen. Samtidig vil de registrere naturforhold og antall passeringer på en måte som kan skille sykling fra andre ferdselsformer, og koble dette. Slik at de kan si noe om slitasjegrad i forhold til bruksomfang og brukstype i ulike typer natur. 

De siste registreringene vil bli gjort i september. Deretter skal forskerne sammenfatte og analysere dataene. De regner med at de endelige resultatene vil foreligge inn mot sommeren 2020.

Les også: Slik velger du rett sykkel

Utvikler dataverktøy til forvalterne

Parallelt med feltstudien av slitasje på stier, skal NINA-forskerne jobbe med en GIS-modell som kan hjelpe forvaltere for de ulike nasjonalparkene og landskapsvernområdene i Norge å avgjøre hvilke stier i et gitt område som egner seg for sykling, fra naturens perspektiv og fra brukernes perspektiv. 

Som et ledd i utviklingen av denne modellen, har NINA hatt en spørreundersøkelse på nett der de har spurt terrengsyklister om hva slags stier og terreng og opplevelser de helst oppsøker når de sykler på stier. Spørreundersøkelsen lå ute i cirka to måneder fra februar til april. Forskerne fikk inn rundt 800 svar på spørreundersøkelsen, og om lag 90 prosent av de som svarte var menn. 

Når disse dataene settes sammen med funnene fra feltstudien, kan forskerne komme videre i utviklingen av GIS-modellen. 

– En GIS-modell er et dataverktøy. Inn i GIS-modellen bruker vi ulike kart som sier noe om stienes egnethet for ulike typer bruk. Vi bruker informasjon fra forsknings studier og fra brukerundersøkelsen til å vurdere faktorer som hvordan ulike typer underlag er utsatt for slitasje og erosjon, eller hvordan ulike stier samsvarer med brukernes preferanser, eller om det er viktige naturverdier som forekommer. Så vurderer vi hvordan ulike kart kan si noe om disse egenskapene. Det kan være ting som hvor nærme stien ligger til byen, om det er lett å komme til, mulig å parkere der stien starter, om det finnes utsiktspunkter eller andre ting som gjør stien attraktiv. Disse tre, altså brukerperspektivet, slitasjeperspektivet og forekomsten av naturverdier, presenteres på kart, og gir forvalterne et utgangspunkt for å vurdere om en sti bør ha noen form for ferdselsrestriksjoner, forklarer Evju. 

– Planen er å ha et første utkast til GIS-modellen klar nå før sommeren, og at den endelige versjonen skal være ferdig i oktober 2020. Den endelige versjonen skal følges av en veileder som gjør det mulig å bruke modellen også i områder vi ikke har laget kart for, sier hun.

Les også: Test av rimelige klikkpedalsko

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel 

• Terrengsykkel: Test av elsykkel for sti 

• Klatring: Slik velger du klatresko 

• Landevei: Test robuste grussykler med bukkestyre 

• UTE:  Slik tar du vare på teltet 

• Fri Flyt:  Test av allsidige topptursekker