Hardtail: Alt i en effektiv pakke som gir minimalt med nedetid og frustrasjon og kombinerer lav vekt og fremkommelighet. Begrepet stisykkel er relativt nytt og har for mange ført til dyre timer på Internett eller kostbare turer til sykkelbutikken. Kan ikke sykle på sti med grussykkelen vet du.

Mange blir overrasket hvis du forteller dem at du faktisk kan det. Alle terrengsykler er i prinsippet stisykler. Selv rimelige hardtailer er tiltenkt sykling på sti. Kanskje ikke like uryddig sti som du kan sykle på med en robust fulldemper, men likefullt til stier i skogen med røtter og steiner.

XC-sykler er stisykler. Noen ganger de aller beste stisyklene. Det beviser proffene i hvert eneste terrengsykkelritt, på stier både oppover, bortover og nedover. I en gren der det handler om å finne det ultimate kompromiss mellom effektivitet i motbakke, fremkommelighet og fart i teknisk terreng og fart utfor, vinner XC-sykkelen hver gang.

Selvfølgelig finnes det fulldempede XC-sykler. Det kan også hende at du er mer opptatt av gledesfaktorene nedover, over store slag enn du er av totalfart og klatreegenskaper.

Eller er det ny teknologi og komfort over steiner og røtter som er viktig. Alle som har drevet med terrengsykling en stund har syklet stier på hardtail. I mange år visste vi ikke bedre, vi smilte bredt likevel. På sykler som kostet mer enn kvadratmeterprisen på Grünerløkka på midten av nittitallet. En rådyr sykkel kostet det samme da som nå. En leilighet kostet omtrent 20% av hva den gjør nå. Sannheten er at syklene er så mye bedre enn de var, mens stiene i Marka ligger der relativt uforandret.

Jeg sliter fortsatt med de samme kneikene som jeg gjorde før v-bremsene kom på markedet, samtidig som jeg sykler stier jeg for ti år siden så på som umulige. Noe skyldes at syklene har blitt bedre, noe skyldes bedre teknikk. Mye skyldes troen på at det lar seg gjøre, uavhengig av utstyr.

Under gjennomkjøring av diverse ritt-lyper har det slått meg hvor fort det går på smale stier i ritt-tempo. Hadde jeg tatt heis for å sykle de samme stiene hadde jeg garantert tatt med meg knebeskyttere, i et xc-ritt har tanken aldri slått meg. Selv om jeg ofte har tryna og slått meg. Ny teknologi og beskyttelsesutstyr som passer til sykling er supert og helt klart med på å gjøre terrengsykling til en mer positiv opplevelse for mange. Men la det ikke bli en unnskyldning at du ikke har det siste eller råeste.

Alt du trenger for å ha det moro på sti er en sykkel med passe breie knastedekk, hjelm og et par hansker. Selvfølgelig er det greit med klær og sko også, men det tar jeg egentlig for gitt.

Ut på sti med det du har!

Denne artikkelen stod på trykk i Terrengsykkel nr 9 i august 2007.