Så ubetydelig, tenker mange.
– Men faen heller, ikke nå igjen da tenker andre, der de ser det nylagte sporet som skjærer i øynene deres.
De andre her, er stibyggerne.
De som står endeløse timer og dager ute i skævven for å bygge fete stier til meg og deg.
For hånd, med maskin, dag inn, dag ut, uansett vær.
De graver, hakker, river, raker.
Både på Høgevarde og andre steder i Norge har det denne sesongen vært krevende forhold for stibyggerne, med mye nedbør.
Derfor sved det litt ekstra når jeg så denne posten på Instagram:
En angrende synder
Jeg har syndet selv, jeg.
Flere ganger.
Som sykkeljournalist er det stor stas å få eksklusive prøveturer ned stier før de åpner for publikum.
Men dette innebærer som regel også å sykle stien før den er helt ferdigbygget.
Før toppdekket er lagt.
Før det er komprimert.
Og da setter jeg spor.
Og sjelden føler jeg meg så skamfull.
På disse gjennomsyklingene treffer vi som regel stibyggere, og jeg får en slags akutt skamfølelse og flauhet, for jeg vet at sporene vi setter gjør at de må gå den ekstra runden og fylle på med jord, komprimere og rake.
Blant stibyggerne finner du som regel ganske mange som er dedikerte syklister selv, og som brenner med hjerte og sjel for å lage fete sykkelopplevelser for andre.
Da er det ikke rart å skjønne at frustrasjonen blir stor.
Les også
KOMMENTAR: Er det greit å kutte svinger på stien?
Som regel bare kids…eller?
Når stibyggerne holder på, er som regel stiene både merket og skiltet, for å hindre nettopp at noen sykler der.
Selv om det sikkert finnes en og annen voksen som glatt ignorerer skiltingen, er nok de aller fleste tilfellene av sykling på utferdige stier noe barn driver med.
Og det er liten grunn til å tro at noen gjør dette bare på pur faen for å gjøre livet surt for stibyggerne.
Antakelig handler det mer om uimotståelig fete stier som man vil prøve. Men gjør man det før arbeidet er ferdig, forsinker man bare arbeidet.
Så hvis du er forelder til små sykkelspirer selv - ta den praten da. Forklar at han eller hun må respektere stibyggerne, og la nybygde stier eller stier som er under bygging stå i fred.
Og om du selv, som egentlig burde vite bedre, er en som har lav impulskontroll i møte med fristelser:
Ta deg sammen, tenk fem skritt foran deg og la noen gaver bli igjen til slutt.
Det gagner oss alle.
Kristoffer H. Kippernes er journalist i Terrengsykkel.no. Utdannet fotograf, som har tatt bilder av- og skrevet om terrengsykling i snart 14 år, og har bred erfaring med testing av sykler og utstyr.
Les også
Det er helt klart: Vinteren er en usunn tid for terrengsyklister. Vi blir først og fremst syke i hodet.
