Tidtaking og konkurranser er veldig morsomt og et fint virkemiddel for å presse seg selv og kjenne på mestring.
Å logge en Stravaøkt og se nye bestetider er en tilfredsstillende følelse og et tydelig tegn på at du har blitt bedre. Og det vil vi jo alle! Kjenne på mestring.
Men det er kanskje akkurat der.. i overgangen fra å SE EN TID og å KJENNE på en følelse at noe går galt.
Har du noen gang dratt ut for å sykle, hatt det kjempegøy, for så å komme hjem å se at du aldri har syklet så treigt før, og så blir turen plutselig til noe negativt?
Har du noen gang dratt ut for å sykle, møtt en kjenning midt på stien og stoppet for å skravle, eller sett en fin sommerfugl eller huggorm, og helt glemt at du var midt i et segment?
Helt til du kommer hjem å laster inn økten på Strava og det eneste den viser er bronsjefargede medaljer og du får plutselig et akutt behov for å forklare deg selv til det sosiale nettverket ditt på en applikasjon?
Du har også helt sikkert rakket ned på øktene dine ved å gi dem negative navn. Cheer up mate – du har i det minste vært ute å syklet! Hvis ingen økter var dårlige, ville ingen vært bra heller.
Hvis det er noen trøst - så er du nok ikke alene. Vi har vel alle – og kommer kanskje alle til å kjenne på lignende følelser en eller annen gang i løpet av vår "Strava-karriere". Og det er helt greit! Men ikke la dem bli målestokken for om du har det gøy eller ikke.
Jeg har faktisk hørt om flere som har vært på kjøret selv, og som omsider har slettet appen - nettopp på grunn av ovennevnte årsaker.
For oss som har vært der selv, så vet vi at det er utrolig trist når en god følelse og opplevelse blir redusert av et tall. Og at det samme tallet alene skal være bestemmende for hvor bra en sykkeltur var.
Det blir litt som å føle seg som «a million dollars» for så å gå på badevekta og redusere seg selv til et tall – som mest sannsynlig har stått på stedet hvil i flere år, og som også kommer til å gjøre det.
Newsflash: Nelson Mandela vant ikke fredsprisen i ‘93 på grunn av kroppsvekten.
Nå skal vi ikke rakke ned på bestetider - selvfølgelig skal du gønne på og presse deg selv innimellom. Selvfølgelig skal du være stolt av bestetider og QOM/KOMs - men ikke glem å kjenn på følelsen. Den deilige følelsen av flyt og mestring.
Slapp av – kos deg. Varier mellom rolige turer, cruxeturer, gønneturer, dårlige turer og eventurer og nyt alle de mulighetene som sykkelen gir deg.
….og hvis du trives med å være en prestasjonsorientert syklist, så skal du selvfølgelig få lov til det!
Men husk – et symbol på internett skal ikke avgjøre hvordan du føler deg. Vi er alle kings and queens of the mountain!
BEST UANSETT: Litt gladkristent og cheesy - but true. Foto: privat
