Skråblikk/leserinnlegg: Frode Kaafjeld

Noen ganger sykler jeg inn i skogen for å være i fred. Jeg vil til steder jeg aldri har vært før. Jeg vil høre tyttebæra gro, se lyngen blomstre, kjenne lukta av sevje og liljekonvall. Og jeg vil gjøre det alene. 

Annonse

Det ønsket går sjelden i oppfyllelse. For i det øyeblikket jeg stopper og tar av meg hjelmen for å lytte etter Bjørkefink og Blåråke, så kommer det alltid en turgåer eller fem.    

De er over alt. De myldrer i marka som rødruss på Tryvann eller mus i ei vinterstengt hytte i Telemark – hvis det er det fylket henter nå for tiden. 

Turgåere står sikkert for 90% av trafikken i marka. Likevel mener jeg at et forbud er å gå for langt. Selv om turgåere tråkker ned stier og setter foravtrykk i myr og våtområder.

Selv om de overdøver gjøkens ko-ko med skravling i mobiltelefon og røyklegger verneverdig urskog med fuktige bål. Selv om de skjemmer skogens naturlige grønnglød med spraglete turtøy og hengekøyer i sesongens farger. 

Et forbud er ikke tingen. 

Grunnen er at marka, uansett hvem som har skapt den, er en gave til oss alle. Også til turgåerne. Derfor blir det feil å utelukke én gruppe, i hvert fall inntil grundig forskning dokumenterer at aktiviteten deres påfører naturen mer skade enn den klarer å reparere selv. 

Les også: NOTS Oslo trapper opp arbeidet med nasjonalpark i Østmarka

Det blir også å gå for langt, som man foreslår for syklistene i deler av Østmarka, å si at all turgåing skal være forbudt bortsett fra på den og den og den stien. Man kan selvfølgelig tilrettelegge spesielle stier kun for turgåing, men hvorfor skal man det når marka er såpass romslig som den er?  

Et forbud er ikke tingen. 

Som stisyklist opplever jeg de fleste turgåere som hyggelige folk som oppfører seg bra. Det er noen få som ødelegger for alle. Faren min lærte meg at man ikke skal skjære alle over en kam, og sånn tenker jeg i forhold til turgåere også. Da får det ikke hjelpe at jeg noen ganger blir forstyrret av turgåere når ligger der på knærne med øret mot bakken for å høre om en grevling er i anmarsj.  

Jeg vet at mange ikke er enige med meg, men her må vi klare å se det store bildet og akseptere at alle bør har rett til å oppleve vårt felleseie, altså marka, på sin måte.   

Derfor sier jeg, nei til forbud mot turgåere i marka. 

Frode Kaafjeld
Supertolerant stisyklist
[og leder i NOTS Oslo]

Les også: Friluftsloven kan være vanskeligere enn sykkelteknikk