Sykkeldekk - tester og nyheter

Kanskje spesielt dersom du driver med rittsykling, kan det lønne seg å ha et bakdekk med mindre knaster og mønsterdybde som reduserer rullemotstanden. Et grovere fordekk lar deg svinge og bremse med selvtillit, også på løst og vått underlag.

Hvis du er opptatt av tid, kan det være sekunder å spare på dekk som er lette og som ruller godt. Mest sannsynlig er du også ute etter godt grep og spesielt ved rittsykling er det viktig med godt grep på fordekket enn bak. 

Å kjøpe nye dekk til stisykkel eller terrengsykkel kan være både en billig og super oppgradering å gjøre. 

Men hva skal du velge?  

Enten du går inn på nettbutikken eller din lokale sjappe er det ofte en jungel av dekk, og vanskelig å vite hva man skal kjøpe til terrengsykkelen. 

Din egen fasit må du finne selv, men det er likevel noen hovedpunkter det er lurt å ta med i vurderingen, som vi skal gå gjennom her.  

For å finne ut hva som står på sykkelen du har i dag, kan du enten sjekke produsentens hjemmeside, eller gå i boden og ta en titt på dekket. Det viktigste for å finne ut om dekket passer, er hvilke dimensjoner det har.

Langs sideveggen på dekket vil du etter all sannsynlighet finne et område hvor det er merket med tekst hva slags dimensjon dekket er, og hva slags type det er: 

Og før vi går videre; det er absolutt ingenting galt i å bare kjøpe det samme dekket som du har fra før. Hvis du er fornøyd med det allerede, gjør du et forutsigbart kjøp. 

Dimensjon 

Det første du må gjøre er å finne ut hvilken hjuldiameter du har. Man kan fint krangle om hva som er best, men de aller fleste stisykler i dag kommer med enten 27,5 eller 29-tommers hjul. Har du en eldre årgang, kan det være snakk om 26-tommer hjul.  

Dernest må du velge bredde på dekket. 

Det som kan være med å predikere hvilken dimensjon du skal velge, er bredden på felgene dine. I senere år har felgbredden økt på stisykler. Dette gir som regel en bedre profil på dekket og til dels bedre støtte ved kompresjoner.  

Det finnes også dekk som skal være spesielt godt egnet for slike brede felger.  

Hvor brede dekk man skal kjøpe avhenger av flere ting;  

Det ene er den nevnte felgbredden. Har du veldig brede felger, vil et smalt dekk gi en lite ideell dekkprofil og kjørefølelse. Har du smale felger, vil de ikke gi like god støtte til et veldig bredt dekk.  

De fleste stisykler i dag kommer utstyrt med dekk rundt 2,3 – 2,6 tommer bredde. Større og bredere dekk kan ha den fordelen at de gir mer volum og sånn sett «flyter» bedre over terrenget der det er ulendt. Smale dekk kan ofte føles mer presise og spesielt skjære bedre gjennom i gjørmete forhold. 

NB! Skal du kjøpe brede dekk, så husk å sjekke at du har plass i bakrammen til det. Dette gjelder spesielt på litt eldre sykler.  

Mønster 

Her er det to hovedlinjer å følge. Skal du ha et dekkoppsett som fungerer til det aller meste, eller er du av typen som bytter dekk etter forhold?  

Vi kan anta at sistnevnte er det ikke så mange av. De fleste vil bare ha en dekk-kombinasjon som fungerer når sykkelen skal ut på tur. Fellesnevneren for dekkene som sykler blir levert med i dag, er at de har en god kombinasjon av grep, rullemotstand og bremse/styre-egenskaper.  

Tverrgående knaster vil sørge for bedre bremseegenskaper, mens langsgående knaster er med å påvirke styreegenskapene til dekket.  

Det enkle er ofte det beste. Det er helt greit, og gjerne anbefalt å bruke samme dekk både foran og bak. Noen har til og med gode erfaringer med å kjøre dekk beregnet for bakhjulet på framhjulet.  

Alternativt kan et godt allround-oppsett til stisykling være å kjøpe et dekk med gode styreegenskaper foran, og et dekk med litt mer tverrgående knaster bak for bedre fartskontroll. Mange stisykler blir levert med et slikt oppsett i dag.  

Da du har det meste av vekten din på bakhjulet er det her det er viktigst å spare på rullemotstand. Fordekket bidrar i mindre grad til rullemotstand, men er desto viktigere når det kommer til grep i sving. Det kan derfor være smart med et grovere fordekk, gjerne i en mykere gummiblanding enn den du har bak.  

Gummi 

Dekk kommer gjerne med forskjellige gummiblandinger. Alle produsentene har sine egne begreper til disse, men fellesnevneren er at man kan velge enten en mykere eller hardere gummiblanding.  

De mykere gummiblandingene har som felles egenskap at de ofte egner seg bedre på vått og sleipt føre, og har mer tilgivende knaster. Myk gummi vil dog slites noe fortere og rulle dårligere. 

Myk gummi kan også bidra til demping på sykkelen. Et dekk med myke knaster vil oppføre seg roligere mot underlaget og dempe vibrasjoner.

Hardere gummiblandinger vil derimot slites saktere, og kan i noen tilfeller egne seg bedre på for eksempel tørt føre.  

De aller fleste populære dekkene til stisykling er i dag av en slik gummiblanding at de fungerer godt til de fleste forhold, men det finnes altså mer spesialiserte varianter.  

Flere dekk kombinerer flere typer gummi i samme dekk. Både i dybden som i illustrasjonen ovenfor. Knaster med myk gummi ytterst kan stives opp med  hardere gummi inni knastene.

Den hardere gummien inne i knastene øker også holdbarheten. Flere dekk har også mykere gummi i sideknastene, for godt grep, og stivere gummi i midtknastene for bedre rulleegenskaper. 

Gummien oppgis gjerne i en såkalt shore-verdi, der lavere tall betyr mykere gummi, og høyere tall betyr hardere gummi.  

Sidevegger/Casing/Dekkstamme

Dekk skal tåle mye juling, og derfor finnes det forskjellige sidevegger og konstruksjonsmetoder.  

En rundbanesyklist vil ha beskyttelse mot punktering, men orker ikke drasse på dekk på 1300 gram.  

Ergo kan ikke rundbanesyklisten velge et like solid dekk som endurosyklisten, som gjerne ikke bryr seg om vekt, men kun vil ha punkteringsbeskyttelse.   

De fleste produsentene tilbyr nå dekk med ulike typer sidevegger innenfor samme kategori, slik at du kan finjustere kompromisset mellom punkteringssikkerhet og vekt. Med innføringen av enduro som sykkelgren, har vi sett flere varianter av dekk til stisykling får forsterkede sidevegger for å tåle sammenstøt bedre. 

Konstruksjonen på sideveggene på et dekk omtales ofte med begrepet TPI, i betydning threads per inch. Jo flere tråder per tomme i dekkets stamme, jo mykere og smidigere kan dekket være mot underlaget.

På dekk med lavt TPI-tall må hver tråd være tjukkere og stivere, noe som gjør dekket mindre smidig, men også mer motstandsdyktig mot gjennomslagspunktering.

Dekk med høyt TPI-tall vil kunne følge underlaget bedre og gi bedre grep. Disse vil også gi bedre demping ved lavt luftrykk.

Stive dekk kan føles stive selv ved lavt dekktrykk.  

Vekt  

Det siste punktet du må vurdere, er noe som er mer eller mindre automatisk koblet til de andre punktene. Mer solide dekk med store knaster og robuste sidevegger vil nødvendigvis veie mer, og gi mer rullemotstand. Roterende vekt kan være merkbart, om ikke veldig mye.  

Derfor må du ha dette i bakhodet når du velger dekk. Økt vekt kan gi mer å drasse på, men samtidig minimerer du riskoen for punktering.   

Totalvekten kan du også se opp mot at du har mulighet for å enten kjøre slangeløst eller med dekkinnlegg for å minimere punkteringsrisikoen.  

Til stisykling veier de fleste dekk i dag rundt 8-900 gram, mens de groveste dekkene til enduro gjerne beveger seg opp mot 1300 gram.  

Rittdekk i 29-tommers størrelse veier mellom 600 og 750 gram avhengig av mengden forsterkning i sideveggene og størrelsen på knastene

Dekkinnlegg

Hvis du ønsker litt ekstra beskyttelse mot punkteringer, kan et dekkinnlegg være noe å vurdere i tillegg til et slangeløst oppsett. Dekkinnlegg er ringer av skum som du legger inn i dekket. Disse er lage† for å både gi bedre støtte ved kraftig deformering av dekket i kompresjoner, men også ekstra beskyttelse mot gjennomslagspunkteringer.

Det finnes flere typer og modeller dekkinnlegg på markedet, vi har for eksempel testet Tannus Armour.