Stisykkel - best i test

Stisyklene One-Forty og One-Sixty fikk nylig en real overhaling. Mye har skjedd siden vi sist testet One Sixty. One-Forty 500 er den billigste utgaven av versjonen med 140 millimeter vandring i ramma. 

Men utstyrspakka Merida har komponert her er slettes ikke dum. Du får det bunnsolide Deore-drivverket fra Shimano, og et par helt OK skivebremser med fire stempel foran og bak. 

Vi har testet Meridas One-Forty 500 på stier i Nordmarka i Oslo, våren 2023.

Merida One Forty-500 i praktisk bruk

Til tross for at One Forty 500 på ingen måte er en fjærvekter, føles den imponerende kvikk når vi tråkker av gårde på stien. Sykkelen får gode skussmål for livlighet, vel vitende om at det finnes lettere alternativer. 

Klart - den er ikke like kvikk som sykler med litt mindre vandring som Canyon Neuron og Rocky Mountain Element, men så har også denne Meridaen mer å gå på i utforkjøringene. Og den litt høye vekten kamufleres godt av at sykkelen ellers også føles bra:

Shimanos Deore-gruppe er imponerende krisp og fin i skiftene, selv om den ikke gir deg like kontante girskift som dyrere grupper. Til tross for at sykkelen kommer uten kjedefører, opplevde vi ikke å miste kjedet én eneste gang i løpet av testperioden.

GOD COCKPIT: Holkene er gode å holde i - og styreoppsettet er oversiktlig og ryddig. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

GJØR JOBBEN: I denne prisklassen får du verken Kashima-belegg eller avanserte funksjoner, men bakdemperen fra RockShox gjør jobben. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

FLAPP: En plastbeskytter skal holde den verste gjørma og møkka unna svingpunktene. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Det er heller ikke mye ulyder å spore. Vaiere og slanger er rutet gjennom styrerøret på sykkelen under styrefremspringet, og vi opplevde lite eller ingen rakling eller ulyder. Bra!  

I utforkjøringene viser det seg at Merida har truffet ekstremt godt med konstruksjonen av denne sykkelen. Dempingen føles utrolig balansert, og sykkelen er både stødig og tillitvekkende når farten blir høy. 

Dempegaffelen fra Marzocchi imponerer langt over våre forventninger til sykler i denne prisklassen, og bakdemperen fra RockShox henger da også greit med.

Hele rammekonstruksjonen føles solid og presis - her er det lite opplevelse av upresist frontparti eller vinglete bakende, sykkelen går akkurat dit vi peker den. 

Solide dekk med bra volum fra Maxxis hjelper også både på grep og selvtillit. 

Vi tok med sykkelen på noen av de mest krevende utforkjøringene i Nordmarka, og ble rett og slett imponert. Sjelden har det føltes mer rett å bruke klisjeen punching above its weight class.

Bremsene fra Shimano er kraftige nok til at vi med stor forutsigbarhet kan ta ned farten og bremse med stor selvtillit. 

Om vi virkelig skal pirke på noe, må det være at bakenden er noe lang - litt lange kjedestag gjør at vi har testet sykler som er kvikkere å hive med seg rundt skarpe svinger. Men når man setter denne ene tingen opp mot alt det andre denne sykkelen gir, betyr det forsvinnende lite.

Hvem bør kjøpe Merida One-Forty 500?

Dette rimelige alternativet fra Merida bør stå høyt på lista til alle som vurderer å kjøpe sin første stisykkel, og som vil sykle tekniske stier i marka, og oppsøke fjellet.

Den er også et glimrende utgangspunkt for framtidige oppgraderinger hvis du har et begrenset budsjett til ditt første kjøp.

SOLID: Vi setter pris på god rammebeskyttelse - og her har Merida gjort en solid jobb. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

KLASSIKER: Bomber-gaflene fra Marzocchi var trendesettende tidlig i terrengsykkelhistorien - nå er de tilbake i utgaver som også kan passe en slankere lommebok. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

STRAMT KJEDE: Denne modellen kommer uten kjedefører. Selv på de mest tekniske stiene hvor det slår og rister mye, holdt kjedet seg på. Også over flere dager med sykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Alternative produkter 

Av rimeligere stisykler med større vandring, bør du ta en titt både på Marin Alpine Trail 7 og Canyon Spectral 29 hvis du liker å oppsøke teknisk krevende terreng. 

Hvis du derimot vil ha en litt kvikkere og lettere sykkel, anbefaler vi deg å ta en titt på Canyon Neuron eller Rocky Mountain Element, begge disse to gir en litt mer inspirerende følelse i klatringer. 

Konklusjon

Det er bare å ta av seg hatten for denne sykkelen fra Merida. One-Forty 500 har en utrolig bra og gjennomtenkt utstyrspakke til en imponerende lav pris. 

Og ikke nok med det - egenskapene ute i terrenget gjør at du skal lete lenge etter et bedre kjøp til denne prisen.

Spectral er det som kan kalles stisykkel-plattformen til Canyon, og det finnes en liten jungel av modeller å velge mellom. Du har typer både med forskjellig hjulstørrelse og vandring, og ulike utstyrspakker. 

Modellen vi har testet her, er en rimelig aluminiumsversjon av Spectral 29, altså den groveste varianten, med 160 millimeter vandring foran, og 150 millimeter bak. 

Aluminiumsramme betyr at du må forholde deg til rå sveiseskjøter og en litt mer røff finish, men det gjør også noe med prislappen. Utenom sveiseskjøtene er finishen upåklagelig - 

12-delt drivverk fra SRAM liker vi å se. Her får du også kraftige bremser fra SRAM, et solid hjulsett fra DT Swiss, skodd med allroundfavoritten Maxxis Minion foran og bak. 

Ser vi på prislappen, er utstyrspakken så godt som upåklagelig.  

Canyon Spectral 29 AL6 i praktisk bruk 

Vi har testet sykkelen på de utmerkede stiene i Oslomarka, våren og sommeren 2023.

Spectral har fått gode testresultater hos oss tidligere, både 125-modellen, og Spectral 29. Men da har vi testet dyrere karbonvarianter, hvordan går det når man tar i bruk god gammeldags aluminium i stedet? 

Ganske bra, viser det seg umiddelbart. Greit - denne sykkelen vil ikke være lettest på vekta, men det glemmer du ganske fort. Vel - hvertfall når det går nedover. 

GOD STOPPEKRAFT: Sykkelen har kraftige bremser, og godt er det. Den innbyr nemlig til mye moro nedover. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

For denne sykkelen er kapabel - skikkelig kapabel. At flere ryttere i det internasjonale enduro-sirkuset har brukt denne sykkelen, og ikke den grovere endurosykkelen Strive på enkelte ritt, kan vi forstå.

Med 160 og 150 millimeter vandring skal du kunne komme deg ned det meste av grove stier i dette landet, uten å kunne skylde på at sykkelen ikke har nok å jobbe med.

Og det er ikke bare mengden vandring i seg selv, til denne prisen har Canyon klart å utstyre modellen med dempere som er langt over bunn-nivået, og vi får dermed justert- og kontrollert dempingen også. 

Gode bremser har blitt prioritert - og det gjør at vi får tatt ned farten også med stor selvtillit. 

Stisykling handler som kjent om mer enn bare nedturene, og til å være så god nedover, så gjør Spectral AL6 også en godkjent jobb i mer kupert terreng og klatringer.

LES OGSÅ: Test av Canyon Neuron AL7

Hvem bør kjøpe Canyon Spectral 29 AL6? 

Stisyklister som vil ha en sykkel som kan gjøre alt - fra stisykling i marka der du bor, til turer på fjellet, og kanskje når du skal oppsøke shuttlebasert sykling eller heis. 

Alternative produkter 

Canyon Spectral 29 er ekstremt kapabel i utforkjøringene, og hvis det er grovt terreng du vil oppsøke, er det flere andre sykler du kan se på. Merida One-Forty 500 og Specialized Stumpjumper er begge sykler som vil lose deg stødig ned grove stier. 

Konklusjon

Du skal lete med lys og lupe for å finne argumenter for å ikke kjøpe denne stisykkelen. Den er ekstremt godt utstyrt til prisen, ekstremt kapabel i teknisk terreng, og bare beint fram morsom å sykle på. 

Våren 2023 er den blant våre absolutte favoritter, og den bør definitivt være på toppen av din liste hvis du skal handle sykkel. 

Canyon mener selv i følge egen markedsføring at det skal være flere likhetstrekk mellom Neuron og Spectral, men at Neuron skal være enda bedre rettet mot nybegynnere og ikke fullt så erfarne syklister.  

For de helt uinnvidde, så har det vært viden kjent lenge at Canyon tilbyr ganske rimelige sykler. Og utstyrspakken er, for å si det forsiktig, helt spinnvillt bra. 

At man får både XT-drivverk, kanongode SLX-bremser og gode dempere fra Fox til snaue 32000 kroner, er helt drøyt. Dyrere komponenter bidrar også til å dra ned vekten litt - det kommer veldig godt med.  

Canyon Neuron AL7 i praktisk bruk

Vi har testet sykkelen på stier i Nordmarka i Oslo, våren og sommeren 2023.

Respons, respons, respons. Fra første tråkk på sti kjenner vi at dette er en sykkel som vil opp og fram, og jo mer kraft vi legger i tråkket, jo mer velvillig lystrer den. 

Foto: Kristoffer H. Kippernes.

KVALITET: DT-Swiss nav setter vi alltid pris på å se på en stisykkel. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

ALLSIDIG: Med 140 og 130 millimeter vandring, kan sykkelen brukes i et ganske bredt spekter av terreng. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Respons, respons, respons. Fra første tråkk på sti kjenner vi at dette er en sykkel som vil opp og fram, og jo mer kraft vi legger i tråkket, jo mer velvillig lystrer den. 

I kupert terreng svarer den også bra - demperopphenget er veldig tilgivende - men sammenlignet med en del andre sykler kunne vi ønsket oss litt mer støtte i mellomregisteret på dempingen. 

Det er lett å dra paralleller til Spectral 125 fra Canyon, som er en sykkel i samme kategori. Noe forskjell er det, og den tydeligste forskjellen er at Neuron føles noe kvikkere. Dette gjør seg spesielt gjeldende i klatringer oppover, og underveis i testen var dette helt klart en av syklene som inspirerte mest til å gi gass opp tekniske klatringer, og utfordre både fysikk og teknikk. 

Den samme kvikkheten gjør at den ikke er like stødig nedover - her vil både Spectral 125  og den litt grovere Spectral 29 gi vesentlig mer trygghet.

Men her må man ta og gi - det fine med Neuron er at det er en sykkel som kan egne seg godt for dem som vil sykle lange turer i skog og mark, og som kanskje til og med vil prøve seg i et teknisk terrengsykkelritt en og annen gang, uten å måtte kjøpe to sykler.

Vi hadde ingen problemer med å komme oss ned de bratteste og mest tekniske cruxene på testrundene vi hadde, men den krever en anelse mer losing enn de litt grovere syklene vi har testet i samme prisklasse.

LES OGSÅ: Test av Specialized Stumpjumper Comp Alloy

Hvem bør kjøpe Canyon Neuron AL 7?

Stisyklister som kanskje framfor alt tenker at når de skal på stitur, så vil de gjerne sykle et stykke, og dekke over mye terreng. 

Den vil også være midt i blinken for dem som har ambisjoner om å kanskje prøve seg i et terrengsykkelritt, men som synes rittfulldemper virker litt voldsomt å skulle begynne med.

FAVORITT: SLX-bremsene er både billige og kraftige. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

RYDDIG: Cockpiten på Canyon Neuron AL7 er ryddig og fin. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

XT-KLISJEEN: XT-drivverket vil være mer enn bra nok hvis du kjøper sykkel i denne prisklassen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Alternative produkter 

Hvis du vil se etter stisykler i den litt kvikke enden av skalaen som denne er, bør du ta en titt på Rocky Mountain Element, det være seg i rimelig aluminiumsversjon, eller en dyrere karbonversjon. 

Konklusjon

Neuron er en skikkelig inspirerende og morsom stisykkel, som vil treffe mange syklister veldig godt, og da kanskje spesielt nybegynnerne. Hvis du vil ha en allsidig sykkel som ikke føles dorsk og tung, vil du antakelig treffe blink med denne.

Specialized Stumpjumper har kommet i en hel rekke forskjellige utgaver opp gjennom årene, men felles for dem alle, er at det har vært stisykler rettet mot den gode, gamle stisyklingen; der hvor du ofte utsettes både for klatringer og utforkjøringer, på vekslende underlag. 

Modellen vi har testet her, en Comp Alloy - har som navnet avslører aluminiumsramme, og rimelig utstyr. Det er imidlertid ikke den aller rimeligste, hvis du har virkelig stramt budsjett, har du også modellen Stumpjumper Alloy til 10 000 kroner mindre. 

Jo lavere pris på en sykkel, jo mer kritisk (og vanskelig) er det å plukke riktige og gode komponenter. Her har Specialized gjort et hederlig forsøk, og treffer bra. 36 Rythm-gaffelen fra Fox er ikke den mest sofistikerte, men et godt valg i denne prisklassen. 

Hjul og dekk står Specialized selv for, og dekkene med stort volum er skodd på ganske brede aluminiumsfelger. Bra! 

Gode bremser er viktig, og her får du et sett G2R-bremser fra SRAM, med fire stempel i kalipperne, og store bremseskiver.  

Stumpjumper Comp Alloy i praktisk bruk

Vi har testet Stumpjumper Comp på stier i Nordmarka utenfor Oslo våren og sommeren 2023. 

ÅPENT: Ramma er konstruert slik at demperen ligger «åpen» ut på den ene siden. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

GOD PRIORITERING: Comp Alloy-utgaven har gode bremser, prisen tatt i betraktning. Det kommer godt med, for det er lett å oppsøke bratt og krevende terreng med denne sykkelen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

OPP NED: Setepinnen er av den rimelige og enkle sorten, men den fungerer. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Det er et godt stykke opp til toppmodellen av denne sykkelen på friske 136 000 kroner. Tidligere har vi stort sett testet dyre karbonvarianter av Stumpjumper, det er derfor noe spenning knyttet til første tråkk på en aluminiumsmodell. 

Greit, den dyre og litt ubeskrivelige snerten man får fra en karbonramme får du kanskje ikke. Men sånn bort sett fra det, føles dette overraskende bra. 15 kilo er ikke som fjærvekt å regne, men sammenlignet med andre sykler i samme prisklasse som vi har testet, er responsen overraskende kvikk - sykkelen føles rett og slett raskere enn hva vekten skulle tilsi. 

Demperopphenget på sykkelen jobber veldig effektivt og godt, selv uten bruk av låsebryteren på bakdemperen. Det gir også bra støtte når vi står i pedalene og jager sti bortover og nedover. 

Sykkelen føles velbalansert. Den moderne geometrien med slake vinkler gjør at vi angriper utforkjøringene med stor selvtillit, og med et solid frontparti kan vi trygt sende sykkelen litt foran oss de gangene vi kommer til kort på stien, og bli reddet inn. 

Likevel svarer bakenden med god snert, når vi kaster den rundt trange svinger. Testrytteren på 178cm finner seg godt til rette på størrelse S4 og finner den stabil og forutsigbar, men kunne også brukt S3 - her koker det litt ned til hva du ønsker ut av sykkelen; om du vil ha en sykkel som føles litt større og mer stabil, eller om du vil ha den liten og leken. 

LES OGSÅ: Test av Marin Alpine Trail 7

Hvem bør kjøpe Stumpjumper Comp Alloy? 

Denne Stumpjumper-modellen vil passe både nybegynnere og mer erfarne syklister, som ikke vil svi av alt for mye penger på en kurant stisykkel til allsidig bruk.

S-STØRRELSE: Specialized har valgt å gå for en egen benevnelse på størrelsene - S4 som vi har testet her tilsvarer ofte en størrelse large i andre sykkelmerker. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

RØDDIG: Styreoppsettet er ryddig. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

RYTHM: Fox´ enkleste dempegaffel fungerer imponerende bra. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Alternative produkter 

Det finnes flere gode stisykler i denne kategorien - vi anbefaler deg å ta en titt spesielt på Merida One-Forty 500, Canyon Neuron AL og Canyon Spectral AL.  

Konklusjon

En god stisykkel kan du heldigvis få tak i uten å kjøpe toppmodellen - det viser Specialized med denne budsjettutgaven av Stumpjumper. Du gjør ingen store feil med å kjøpe denne sykkelen, og du vil ha et glimrende utgangspunkt for framtidige oppgraderinger.

Amerikanske Marin er blant de originale terrengsykkelprodusentene fra USA, som i sin tid var toneangivende for utviklingen av sporten. Nå er kanskje Marin forbigått i ren og skjær størrelse av en del andre produsenter fra samme tid, men de lager likevel en håndfull interessante sykler. 

Merket selges blant annet på Intersport i Norge, som gjør at det vil være tilgjengelig for mange. 

Alpine Trail 7 som vi har på test her, er det rimeligste alternativet blant stisyklene deres. Denne sorterer i kategorien grov stisykkel, den har 29-tommer hjul, og 160/150 mm vandring foran og bak.

Drivverket er billig men funksjonelt - vi setter spesielt pris på å se den 12-delte Deore-gruppa fra Shimano. Den gir plenty av gir å velge mellom, og er oppsiktsvekkende bra med tanke på hvor billig den er. 

Dekkene fra Vee Tire er det ikke ofte vi ser på testsykler. Utstyrspakken er ikke så aller verst, selv om det finnes sykler som gir deg enda litt mer valuta for pengene.

Vi har testet sykkelen på stier i Nordmarka, våren 2023.

Foto: Kristoffer H. Kippernes

Foto: Kristoffer H. Kippernes

Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Marin Alpine Trail 7 i praktisk bruk

Utstyret levner ikke noe tvil om at det er utforkjøringene som er prioritert når denne sykkelen ble satt sammen, og det kjennes også på stien. I klatringer og kupert terreng er den ikke akkurat et fyrverkeri - selv om demperopphenget responderer godt på slag, så gjør litt høy vekt og høyt frontparti at vi blir sittende litt sedat. 

Når det går nedover derimot, er dette en helt annen opplevelse. Det litt høye frontpartiet kommer mer til sin rett, og en solid front gjør at sykkelen føles både presis og solid i møte med steinrøysa.

Bremsene er heller ikke vanlig kost på testsykler, men hendelfølelsen er både kontant og presis. Om noe har vi opplevd litt mer bremsekraft, men for de aller fleste vil disse bremsene fungere godt. 

Bakenden er også kort og lett å dra med seg rundt trange svinger. Om noe er ikke sykkelen blant de aller mest stabile når det går i høy fart i ganske rette linjer fremover på stien der underlaget er røft, men dette vil ikke være et stort problem med mindre du tester yttergrensene til sykkelen.

LES OGSÅ: Test av Rocky Mountain Element A10 – en stirakett på budsjett!

Hvem bør kjøpe Marin Alpine Trail 7?

Hvis du er nysgjerrig på stisykling, og tror du vil like utforkjøringene godt, kan dette være et godt alternativ for deg.

Hvis du derimot tenker at du kanskje vil dra på lange turer med mye opp og ned, og vil ha en litt kvikk sykkel, finnes det bedre egnede alternativer. 

Alternative produkter 

Dette er sykkelen for dem som ønsker å gi på litt utforkjøringene - da bør du også se på alternativer som Merida One-Forty 500, Canyon Spectral AL6 29 og Specialized Stumpjumper. 

Konklusjon

Marine Alpine Trail er et spennende alternativ på stisykkelmarkedet. Til en overkommelig pris får du en stisykkel som definitivt er i sitt ess når det går nedover, men som helt adekvat vil ta deg greit rundt i marka ellers også.

Av Rocky Mountains stisykler, er Element den desidert kvikkeste. På nettsidene deres sorterer den under kategorien XC (eller cross country), men med henholdsvis 130 og 120 millimeter vandring foran og bak, og moderne geometri er det mye som tilsier at den skal kunne brukes også til stisykling. 

Vi har fra før testet den lekre og raske karbon-varianten: Element Carbon 70. Her er det altså snakk om samme plattform og sykkel, men prisen er skjært til beinet; den lekre karbonrammen er byttet ut med en i aluminium, og komponentene er definitivt ikke fra øverste hylle. 

Men førsteinntrykket er bra - den lekre, sorte rammen har da ikke så aller verst finish, og sykkelen ser langt dyrere ut enn hva prisen skulle tilsi.    

Vi har testet sykkelen på stier i Fredrikstad og Oslo-regionen, våren 2023.

GODT NOK: Funksjonen er ikke på høyde med dyrere alternativer, men senkepinnen betjenes fra styret med denne bryteren, som har god friksjon. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

FAST: Du får ikke justerbare kjedestag på denne sykkelen, som på en del andre stisykler fra Rocky Mountain. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

NEDSENKING: Senkepinnen, med Rocky Mountains egen logo på, gjør jobben. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Rocky Mountain Element A10 i praktisk bruk

Under halve prisen av karbonmodellen vi har testet er en vesentlig prisforskjell. Det betyr også noe høyere vekt - denne er på ingen måte en fjærvekter. Men så blir vi overrasket når vi tråkker ut på sti, for dette føles ikke så tungt som vekten skulle tilsi. 

Med «bare» 120 millimeter vandring på bakhjulet og et ganske så tråkkeffektivt oppheng skyter den bra fart i klatringene, og gir en god følelse av framdrift.

Vi sliter litt med å rose Deore-komponentene fra Shimano nok - nei du får kanskje ikke samme presisjonsfølelse som med dyrere komponenter, men de gjør vitterlig jobben, også på denne sykkelen. 

WTB-dekkene er ikke de aller groveste, de har heller flere og mindre knaster enn store og grove - og det passer denne sykkelen godt. Bra volum og solid følelse gjør at vi ikke får følelsen av å sykle på papirtynne dekk. 

Element A10 er i sitt definitive ess i småkupert terreng, hvor vi kan jage på både oppover og nedover. Som vi påpekte ved den dyrere modellen, så er kombinasjonen av «nok» vandring og relativt avslappet geometri nok til at sykkelen er kapabel også når det blir grovt terreng nedover.

Men i de lengste og mest tekniske utforkjøringene merker vi noen av begrensningene som ligger i budsjett-komponenter. Når slagene blir mange og raske henger ikke dempegaffelen helt med på notene.

Bremsene er heller ikke de aller kraftigste, og sammenlignet med bremser på sykler i tilsvarende prisklasse merker vi en del forskjell her. Både gaffel og bremser er noe av det første vi ville oppgradert på denne sykkelen.

LES OGSÅ: Test av Merida One Forty 500

Hvem bør kjøpe Rocky Mountain Element A10? 

Hvis du ser for deg at sykkelturene først og fremst skal handle om å få tråkket på litt ekstra, gi litt gass i klatringer, og du vil ha en sykkel som er kvikk hele sykkelturen gjennom, kan denne Element-modellen være noe for deg. 

11 NOK: Et grep for å spare penger, er å gå for en rimeligere 11-delt girgruppe som Rocky Mountain har gjort her. Det fungerer mer enn godt nok. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

SMUD: Element A10 har «bare» 120 millimeter vandring, men det gir mer enn nok til flere stier. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

BARE NESTEN: Bremsene er et lite ankepunkt på denne sykkelen - vi hadde ønsket oss enda mer bremsekraft. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Alternative produkter 

Hvis du vil ha en rask og kvikk elsykkel, er Canyon Neuron et rimelig brennhett alternativ.   

Konklusjon

Rocky Mountain Element A10 er forfriskende kvikk og rask, tross den litt høye vekten. Vi ville oppgradert noen komponenter som for eksempel bremsene ved første anledning, men hvis du vil ha en billig inngangsbillett til stisykling for å prøve, er dette en sykkel du absolutt bør se på.

Stisykling er en aktivitet som har eksistert så lenge at man over tid har fått noen klassiker-produkter, som med samme navn har vært gjennom flere inkarnasjoner, men alltid vært med. Trek Fuel EX er et sånt produkt. Det har lenge vært Treks alternativ til allsidige stisyklister, og nå er den nye 2022-modellen ute.

Vi har testet den  - hvis du vil lese mer om vi synes, kan du bare scrolle forbi den tekniske biten her først. 

Dette er altså en sykkel med lange tradisjoner. Den første utgaven av sykkelen kom i 2005, og siden har den eksistert i flere versjoner, med ulik mengde vandring, og både 26 og 29-tommer hjul. 

Dette er i korte trekk det viktige du bør vite om den nye sykkelen:

• Den har 29-tommer hjul(27,5 på XS og S)

• Den har 150/140 millimeter vandring   

• Den har stor grad av justerbar geometri

• Du kan justere progresjonen på dempingen

• Den er kompatibel med flere bakdempere med stålfjær

• Den kan settes opp som mullet, med 29-tommer hjul foran og 27,5 bak

• Den kommer både i rimeligere aluminiumsversjoner og dyrere karbonversjoner

• Den har bagasjerom i rammen

• Den kommer i hele 8 forskjellige størrelser, helt opp til XXL (XXL-størrelsen er kun tilgjengelig med aluminiumsramme)

Det er noen år siden Fuel EX fikk en ansiktsløftning, og i 2022 er det ikke snakk om bare små endringer, her er det flere nyheter.

BRIKKESPILL: Med denne metallbiten i demperfestet kan du påvirke progressiviteten i dempingen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

TRÅDLØS: Rock Shox sin trådløse AXS Reverb setepinne har helt rå funksjon. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

INTEGRERT: Det er kjekt å alltid vite at verktøyet er med på tur. I kronerøret på gaffelen sitter et skjult Bontrager-verktøy. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Ramma er helt ny. Ved første øyekast er den til forveksling lik den motoriserte Fuel EX E-modellen, men her er det selvfølgelig ikke motor. Den mest iøynefallende forskjellen ser du nede ved krankhuset, hvor det er laget forsterkninger rundt demperfestet. Ramma har også Trek sin løsning for oppbevaringsrom i underrøret. Dette er noe vi har lært oss å sette pris på på sykler både fra Specialized, Santa Cruz og Trek for å nevne noen. 

Ramma er konstruert rundt 29-tommer hjul i de fleste størrelsene. Unntakene er XS som kommer med 27,5-tommer hjul, og 29 som kommer både med 27,5 og 29. 

Knock-Block - patenten som Trek innførte for å hindre at gaffel eller styret treffer ramma ved fullt utslag, er forsvunnet. 

DØNN STRØKENT: Bontragers integrerte styreløsning har sine begrensninger når det kommer til tilpasning og justering, men ser til gjengjeld pen ut. Kombinert med trådløse gir og setepinne gir det en utrolig ryddig cockpit. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

KRAFTIGE: Code-bremsene har både god stoppekraft og justeringsmuligheter. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Kan justeres til nær sagt alt

Vandringsmengden på Fuel EX har variert med årene, og den nyeste varianten er konstruert rundt 150 millimeter vandring foran, og 140 millimeter bak. Det er imidlertid ikke hele historien, for denne sykkelen har stor grad av justeringsmuligheter, både på geometri og demping.  

Det er tre hovedmomenter;

• Styrelageret er av typen du kan bytte kopper på, og dermed justere styrevinkelen

• Trek sin nå kjente Mino Link lar deg flippe på en metallbrikke i demperopphenget for å endre geometrien

• Det er også mulig å justere festet til bakdemperen, for mer eller mindre progressiv demping, og da gjerne i sammenheng med bytte til en bakdemper med stålfjær. 

Smått og stort

I tillegg kan du sette opp sykkelen som en såkalt mullet, med 29-tommer hjul foran og 27,5 bak. Dette fordrer en justering av de nevnte delene i opphenget, samt at gaffelen helst bør jekkes opp til 160 millimeter vandring for å unngå at krankhøyden blir for lav. Mer erfarne syklister vil sikkert sette pris på slike muligheter, og dette gir rom for å sette opp sykkelen på mange forskjellige måter til forskjellig bruk. 

Med alt dette sagt, er det selvfølgelig mulig å bare bruke sykkelen i den konfigurasjonen den kommer med fra fabrikk, og leve fornøyd med det. Vi har kun testet sykkelen med 29-tommer hjul.   

Finishen på vårt testeksemplar er helt utsøkt, med pen vaierføring og god rammebeskyttelse på utsatte steder. Det integrerte styret og de trådløse komponentene forsterker dette inntrykket bare ytterligere. Dette er en toppmodell til en svimlende sum, så det skulle bare mangle, men vi håper at de som kjøper de rimeligste aluminiumsmodellene også vil oppleve det samme.   

Praktisk bruk 

Vi har testet sykkelen på stier i Ringebu, på Øyerfjellet og i Nordmarka utenfor Oslo, august 2022. 

Lydløs stijager

Da vi testet den elektrifiserte varianten av denne sykkelen, var det spesielt én ting produsenten hadde satt seg som mål å jobbe med, og som vi bet oss merke i; lyden. Fuel EX E er ekstremt stillegående til elsykkel å være, og når vi tråkker ut på stien med denne umotoriserte varianten er det akkurat den samme følelsen vi får. Toppmodeller skal gjerne ha det lille ekstra, og det er klart at med trådløse gir og setepinne eliminerer man en god del vaierrakling. 

Vi håper den samme opplevelsen gjelder for de rimeligere modellene av denne sykkelen, for selv på ganske grove stier kommer det lite lyd fra sykkelen. Fuel EX virker i det hele å være ganske så godt konstruert og sammenskrudd. 

Effektiv, men leken

Fuel EX skal være sykkelen Trek tilbyr som den klassiske stisykkelen, og dermed skal den også passe en rekke variasjoner av det stisykling er. Demperopphenget er superfølsomt, og følger underlaget skikkelig tett. Det hjelper på at vårt testeksemplar er utstyrt med dempere fra øverste hylle hos Fox, som gir stor grad av justeringsmuligheter. 

Når det går nedover slår vi en anelse fort gjennom vandringen - her kan spesielt erfarne ryttere være interessert i å prøve den mer progressive innfestingen av bakdemperen for å få litt mer støtte. 150/140 millimeter vandring gir deg mer enn nok å rutte med til de fleste norske stier. 

I utforkjøringene gir også demperopphenget en livlig og leken følelse - til tross for slake vinkler er ikke sykkelen spesielt treg eller togete i følelsen. Selv om sykkelen helt fint kan brukes i ett og annet enduroritt, synes vi sykkelen er mer i sitt ess til lengre stiturer hvor det går mye opp og ned, og de litt mer kvikke og sporty egenskapene skinner mer. I utforkjøringene er det også stiene med mange kjappe retningsendringer hvor sykkelen utmerker seg mest, og villig lystrer når vi skal ha den med i krappe svinger og må gjøre unnamanøvre. 

Nedover er det brede styret og den solide ramma med på å gi oss en sykkel som svarer kontant på retningsendringer, og den føles forutsigbar. 820 millimeter bredde på styret kan oppleves litt i det meste laget for noen, og det blir trangt i enkelte passasjer hvor trærne står tett. Dette er en smakssak, men vi setter pris på at Trek har utstyrt sykkelen med skikkelig bredde på styret, så kan man heller kappe ned til ønsket bredde. (Toppmodellene kommer med 820 millimeter bredde på styret, mens EX 9.7 og EX 8 kommer med 780 millimeter bredde, og EX 7 og EX 5 kommer med 750 millimeter bredde).

Sykkelen er lengre og slakere, slik de fleste nye sykler er for tiden. Og Trek har truffet bra med sine geometrivalg til stisykling. 64 grader styrevinkel er definitivt i den slakere enden av skalaen for denne kategorien sykler, og gir bra angrepsvinkel mot underlaget. Det fine er at dette ikke har gått nevneverdig ut over lekenheten. 

Trek har økt reach-lengden på syklene, men også gjort seterørsvinkelen brattere, for å flytte rytteren framover på sykkelen. Posisjonen over sykkelen gjør at den føles overraskende effektiv i klatringene, sammen med det effektive opphenget. 

Etter flere turer og timer med testing er det imponerende å oppleve hvordan Trek har klart å fornye Fuel EX-modellen til en sykkel som kan passe både helt ferske nybegynnere, men også mer erfarne stisyklister som krever mer av sykkelen. Styrken til denne sykkelen ligger i allsidigheten; den utmerker seg kanskje ikke spesielt på ett område, men har veldig gode allround-egenskaper.

Hvem bør kjøpe denne sykkelen? 

Stisyklister som vil ha en allsidig sykkel til typisk norske stier og forhold. 

Alternative produkter 

Trek Fuel EX er det vi kan kalle en moderne stisykkel til allsidig bruk,og her er det mange gode alternativer på markedet. Canyon Spectral 125 CF, Pivot Trail 429, Canyon Spectral, Rocky Mountain Instinct og Specialized Stumpjumper er alle sykler som er populære, med god grunn.    

Konklusjon

Trek har gjort mye riktig med sin nyeste versjon av Fuel EX. Moderne geometri og et effektivt demperoppheng gjør dette til en skikkelig stijager, perfekt for allsidig norsk stisykling. Selv om kanskje ikke alle kommer til å benytte seg av de utallige justeringsmulighetene du har i sykkelen, er det greit å ha tilbudet. Trek Fuel EX er en moderne klassiker i ordets rette forstand. 

Pivot Trail 429 har vi testet tidligere med kortere dempegaffel. Nå har Pivot relansert sykkelen i en enduro-versjon med 140 mm vandring i gaffelen. Vandringen for bakhjulet er beholdt på korte 120 millimeter. 

• Les testen av standardversjonen av Pivot Trail 429 her.

Pivots tanke er at kort vandring bak, relativt lang vandring i front og grove hjul og dekk skal gi enduro-versjonen av Trail 429 egenskaper som både minner om en lett stisykkel med kort vandring og en grovere stisykkel med større apetitt for store slag og grovt terreng. 

ALLSIDIG: Pivot 429 Trail Enduro er solid og stødig utfor og supereffektiv oppover. Hoppe kan den og.

Byggesettet på testsykkelen består av toppdempere fra Fox. Å få Fox Factory gaffel og bakdemper til prisen av Pivot-sykkelen forventet vi at ville gått utover resten av utstyrslista. Den gang ei. Pakka består av et velfungerende 12-delt drivverk fra Shimano med XTR bakgir, for syns skyld, XT-girspaker og XT trail-bremser. 

Kranken er en rimelige Race Face Aeffect-sak, som gjør det den skal. Også senkepinnen er fra Fox’ Factory-nivå. Styret er av karbon. DT-hjulene er av velkjent og bunnsolid kvalitet. Selv Maxxis-dekkene er fra øverste hylle. 72 800 kroner er mye for en stisykkel, men likevel leverer Pivot 429 Trail Enduro Pro masse sykkel for pengene, overraskende mye. 

MAGISK LINK: DW-link-opphenget er en av bransjens desidert beste bakhjulsoppheng for effektivt tråkk og smidig demping av slag.

Vi testet Pivot 429 Trail direkte opp mot Deviate Highlander 140. En sammenligning som kanskje ikke virker helt rettferdig på papiret. Deviate-sykkelen er en del grovere enn Pivot Trail 429 Enduro.

Samtidig viser det seg at sammenligningen ikke er så gal likevel. Til begge syklenes ære så klarte de begge å strekke seg inn i den andres bruksområde, slik at funksjonsoverlappet ble overraskende stort. Pivot 429 Trail føles mye mer som en 140 mm-sykkel, enn en 120-sykkel. Deviate Highlander 140 kan på sin side også konkurrere med Pivot-sykkelen når det kommer til opplevd effektivitet. 

Amerikanske Pivot bruker i likhet med Santa Cruz-baserte Ibis bakhjulsoppheng utviklet av demperopphengs-guruen Dave Weagle. Siden Sam Hill herjet med utforeliten på en Weagle-utviklet Iron Horse-sykkel i 2007 har opphengsløsningen kjent som DW-link stått høyt i kurs hos terrengsyklister verden over. Inkludert oss i Terrengsykkelredaksjonen. 

LAV OG LAVERE: Til nedoverbasert sykling fungerer Lower aller best. I Low er Pivot 429 Trail en formidabel klatrer.

Pivot 429 Trail Enduro er i motsetning til hva navnet sier, ikke en endurosykkel. Den er en skikkelig god og allsidig stisykkel for det aller meste av skogs- og fjellsykling. De nærmeste konkurrentene er Canyon Spectral 125 og Ibis Ripley både i alu og karbonversjon. Også Santa Cruz Tallboy 4 opererer i det samme landskapet. 

SMART DETALJ: Det enkle sag-ometeret fungerer som det skal.

Men nok snakk om oppsett og utstyr.  The proof is in the pedaling, som de sier. Pivot 429 Trail Enduro er en helt fabelaktig stiklatrer. DW-link-opphenget er nærmest magisk i bratte tekniske klatringer med tett med røtter og høye kanter. Bakhjulet følger underlaget hele tiden, samtidig som vi får godt tilslag når vi trenger fraspark for å høkke oss opp kanter og kuler i terrenget. Ramma har to innstillinger - kalt Low og Lower.

I den minst lave av de to kommer vi godt over pedalene, også i skikkelige bratte bakker. Under testingen kom vi opp flere steder vi ikke forventet. Vi utrykte også at Pivot 429 Trail Enduro må være en av de aller, aller beste stisyklene i tekniske klatringer som vi har testet. BMC FourStroke LT og Ibis Ripley er de eneste som kan matche Pivot-sykkelens vanvittige klatregenskaper, og det uten å bruke bakdemperens klatrebryter. Vi opplever at DW-link-sykler klatrer enda bedre i teknisk terreng når demperen får gjøre jobben sin, snarere enn å bli strupet.

STILIG: Pivot 429 Trail har flott vaierføring og en lekker karbonramme

Også i småkupert terreng der vi jager fart med pedalene og kaster oss inn og ut av svinger, over krøn og ned sva responderer Trail 429-sykkelen skikkelig bra. Den lengre gaffelen gjør ikke sykkelen særlig mye tregere eller tungstyrt enn tilsvarende sykkel med 130 mm gaffel. At vi i enda større grad kan mæle på over rotklynger og tilsvarende gjør at enduro-varianten kan sykles minst like fort som den mer kortbeinte varianten, også i slakt terreng. 

UNNTAK: Race Face-kranken er det eneste i drivverket som vitner om kostnadskutt. Vi opplevde at tannhjulet løsnet under testingen.

I utforkjøringene står heller ikke Pivot 429 Trail tilbake for mange sykler med mer vandring i hekken. Vi var hellig overbevist langt inn i testperioden om at sykkelen hadde mer vandring bak, selv om det står 120 mm med store tall og bokstaver på underrøret. Pivot 429 Trail enduro bokser i flere vektklasser høyere enn vandringen tilsier. Igjen må vi takke DW-linken. Men samspillet mellom de gode Maxxis Dissector-dekkene og de solide DT-hjulene må også nevnes. Sannsynligvis bidrar også den ekstra brede bakrammen til den solide følelsen. 

JUSTERINGER: Factory-gaffel fra Fox har plenty med justeringsmuligheter og smidig funksjon.

Pivot Trail 429 kommer med såkalt SuperBoost-avstand mellom kjedestagene. Bakhjulsakslingen er 157 mm lang i stedet for 148 mm som nå er vanlig standard. Dette skal stive opp både ramme og bahjul. Det er vanskelig for oss å si om dette stemmer. Men vi kan bekrefte at Pivot-sykkelens hekk føles superstram og kapabel. Vi føler ikke at den korte bakhjulsvandringen hemmer oss noe - Om noe så gir den oss følelsen av kontroll og raskt fraspark foran hopp og dropp. Den supre Fox-gaffelen gjør også at vi trygt kan vekte fronten i krevende utforkjøringer. 

Geometrien på 429 Trail Enduro setter ingen nye rekorder for slak styrevinkel eller lang frontramme. Sammenlignet med Canyon Spectral 125 er den både kort og bratt. Dette går noe utover følelsen av stabilitet i høy fart, men gjør at vi opplever sykkelen som ekstra manøvrerbar i trangere terreng og lavere fart. 

Deviate Highlander 140 er en stisykkel litt utenom det vanlige. Som navnet tilsier har den sitt opphav på det skotske høylandet. Deviate som sykkelmerke ble startet så sent som i 2016. Merket har kun tre sykkelmodeller i kolleksjonen. 

Highlander 140 har 140 mm vandring bak (duh) og kan settes opp med 140, 150 eller 160 mm vandring i front. 

Testsykkelen kommer levert fra den norske importøren Wild Slope bikes med et byggesett bestående av luksusdempere fra italienske Extreme/EXT suspension og et nøkternt GX-drivverk fra SRAM. Karbonhjulene fra Ridefast er skodd med grove dekk fra Maxxis. 

Deviate-sykkelen skiller seg ut i mengden av stisykler med sitt spesielle demperoppheng. Opphenget er en såkalt high-pivot-løsning, der vippeleddet mellom front- og bakramme sitter høyt på seterøret. Dette gir en hjulbane som går bakover i den første delen av vandringen. 

Mange av de aller nyeste utforsyklene i verdenscupen har lignende løsning. De kjennetegnes alle av at de har et trinsehjul over kranken som kjedet går innom på veien mellom kassett og krank. Dette kjedehjulet sitter på Deviate Highlander noe nedenfor rammens vippeledd. På andre sykler sitter det gjerne på selve vippeleddet.

Uten dette trinsehjulet vil bakhjulets bevegelse gjennom vandringen trekke kjedet mye bakover. Dette ville i så fall føre til kraftig nøkking i pedalene og at kraften og tyngden du har på pedalene motvirker bakhjulets vandring. Med trinsehjulet over kranken nøytraliseres denne effekten. 

Fordelen med høyt vippepunkt og hjulbane som går bakover er at bakhjulet lettere flytter seg ut av veien når vi treffer harde slag, uten at vi mister fremdrift. Deviate Highlander fungerer åpenbart som tiltenkt, for den gir veldig god flyt utfor og supert grep i motbakkene. Vi har tidligere testet GTs stisykkel Force med en lignende løsning på demperopphenget.

En annen ting som skiller Deviate Highlander-sykkelen fra de fleste andre stisykler vi har testet de siste årene er demperenhetene fra EXT. Bakdemperen er en demper med metallfjær, i motsetning til luftdemper som de fleste andre stisykler kommer med. Gaffelen har både luft og fjær og kan justeres på flere måter enn standardgaflene fra Fox og RockShox som vi oftest ser. 

Med fjærdemper er det kritisk å få en fjær med riktig stivhet for syklistens kroppsvekt. Fjæras hardhet kan i liten grad justeres slik som man kan på en luftdemper. Det er også litt mer krevende å sette opp riktig sag på en fjærdemper enn på en luftdemper. Det er ingen O-ring å forholde seg til på en fjærdemper, selv om det hadde vært helt mulig å ha en slik rundt det tynne demperstaget inne i selve fjæra. 

Vi brukte litt tid på å finne sweet-spot både på gaffel og bakdemper. Da vi kom i mål tok vi turen ut på velkjente stier i Oslo-marka. 

Deviate Highlander er ingen fjærvekter i klassen for stisykler med 140-150 mm vandring. Både vekta og rullemotstanden fra de grove dekkene kjennes godt på vei oppover og innover i Nord-Marka. Samtidig gir bakhjulsopphenget en super følelse av effektivitet og fraspark.

Under stående klatring føles det nesten som om demperopphenget stives helt av og spenner fra mot underlaget. Vi opplever at vi kan stå og spurte på oppover slake og tekniske klatringer uten at vi føler noe husking i pedalene. Samtidig kjenner vi tydelig at bakhjulet følger underlaget og at vi får bedre grep enn vi ville ha fått på en hardtail. 

Deviate Highlander er en skikkelig effektiv klatrer, spesielt i teknisk terreng. Den ganske høye vekten bremser den dog en del på grus- og asfaltklatringer. Bratte gruskneiker sliter på kreftene. 

Det er uansett ikke klatringene Deviate Highlander først og fremst er laget for. Den er mer beregnet på frislipp i grove og bratte utforkjøringer. 

Hverken styrerørsvinkel eller reachmål på Highlanderen setter noen nye standarder for geometri. Om noe så vil vi si at styrerørsvinkelen er litt gammeldags bratt - i hvert fall på papiret. Rammen er også noe kortere enn mange av de mest moderne syklene på markedet, i samme størrelse. 

I nedkjøringene opplever vi likevel ikke dette som noe problem. I lav fart og tekniske nedfarter er Deviate-sykkelen stram og solid, men ikke super-leken og lettsyklet. Når farten øker, slagene blir hardere og landingene fra de naturlige hoppene nedover stien blir dypere, kommer sykkelen virkelig til liv. Her er Deviate Highlander i sitt ess. Den mest fremtredende egenskapen er at sykkelen er tilnærmet lydløs. Ikke bare lager den lite ulyder, den føles også ekstremt tight og solid. Det føles ikke som om noe på sykkelen beveger seg i noen annen retning enn den vi ønsker. 

Opphenget gjør en spesielt god jobb med å holde oss på linja. Det sluker grådig slag, uten at sykkelen hekter eller bukker på noe vis. Ut av dype kompresjoner skyter vi fart snarere enn å havne bakpå. Det samme gjelder ut av svinger der vi trykker sykkelen sammen. Også på slagete traverser nyter vi godt av rammens stivhet og opphengets evne til å svuppe unna og over slag, uten at bakdekket slipper underlaget. 

I slakere utforkjøringer oppleves sykkelen noe kort og litt høy i front for størrelsen. En centimeter lenger stem og et styre uten ekstra oppsving vil bøte på det meste av dette, uten å ødelegge den gode balansen i sykkelen forøvrig. Sykkelens noe bratte front gjør den ikke til den aller mest stabile doningen i enduro-fart, men bakrammens supre funksjon og rammens soliditet forøvrig kompenserer godt for dette. Vi føler oss trygge på at vi kan gi realt gass uten å bli slått ut av linja vi velger. 

EXT-gaffelen føles veldig solid og presis. Den er også med på å bidra til den suverene planta følelsen som bakdemperen og sykkelen forøvrig har. Vi slet litt med å få utnyttet hele gaffelens vandring i det terrenget vi testet sykkelen i, men vi oppsøkte heller ikke de aller største droppene og hoppene. Selv med litt mindre luft i både ++kammeret og +kammeret enn oppgitt på gaffelen stod gaffelen trygt oppe i vandring og støttet oss godt uten å dykke. Med både slow-speed og high-speed kompresjonsjustering på toppen av høyre gaffelbein kan du unne deg litt lavere lufttrykk når du sykler i slakere og mindre grovt terreng også. Et par knepp ekstra kompresjonsdemping gir støtten du trenger, selv med myk luftfjær. 

Deviate-sykkelen sitter som limt til underlaget. Noe som også gjør den noe krevende å løfte i front - spesielt i kompresjon når bakrammen er litt utstrekt. Når vi får hjelp av terrenget og kan slippe opp kompresjonen rett foran et naturlig hopp, er sykkelen likevel veldig morsom og god å ta med opp i lufta. Landingene er mer solide enn på noen annen tilsvarende stisykkel vi har testet før - også når vi tar bakken midt i en svær rotklynge eller i en røys med skarpe steiner. 

Deviate Highlander er en sykkel for den erfarne entusiasten som ikke bare vil ha noe annerledes, men som også vet å sette pris på dens spesielle egenskaper. Den kommer best til sin rett i god fart og på grovt underlag. Som stisykkel i småkupert skogsterreng er det vanskeligere å dra nytte av det spesielle opphengets spisskompetanse.

Sykkelens bunnsolide følelse og glupske demperoppheng gjør at vi ikke ville ha nølt med å ta den med på shuttle-runder i Nesbyen eller enduroritt på Vestlandet. 

Canyons sylferske Spectral 125 CF8 skiller seg ut i stisykkeljungelen med kort vandring, bunnsolid konstruksjon og progressiv geometri. Spectral 125 viser at Canyon kan være vågale og progressive. 

Canyons nye stisykkel er en helt annen sykkel enn sin nybegynnerorienterte søster Canyon Neuron, vandringslikheten til tross. 

PÅ SKINNER: Canyons bunnsolide Spectral 125 CF er presis og pålitelig.

Canyon har tidligere vært konservative. De har bommet og feiltolket stisykkelkategorier i frykt for å være for freidige. Både Spectral 125 og storebroren Spectral med 150 mm vandring er moderne terrengsykler med egenskaper som plasserer Canyon i stisyklenes øverste divisjon. 

Canyons standard-Spectral, lansert i 2021 er en grov stisykkel best egnet på steder med mange høydemeter, store slag og terreng vi gjerne ser i endurokonkurranser.

Spectral 125 er med sin kortere vandring en sykkel mer egnet for variert sykling i lavlandet. Den er i sitt ess i småkupert terreng, i slakere hellinger og på stier med grovt underlag og hyppige temposkifter. 

INSPIRERENDE: Spectral 125 CF gir selvtillit og lyst til å ta kreative sporvalg. Foto: Jordi Bonet

Er du av typen som driver med stisykling i Oslo-marka og tilsvarende skogsområder, men stadig oppsøker de groveste og mest krevende stiene din lokale skog har å by på, er Canyon Spectral 125 nærmest som skapt for deg og din sykling. 

Slak, lang og moderne

Spectral 125 har tilsvarende mengde vandring som Canyons Neuron-modeller, likevel er den et helt annet dyr i terrenget. Geometrien, med superslak styrevinkel på 64 grader, er mer lik moderne endurosykler enn lettsyklede rittfulldempere. Rammelengden er blant de aller lengste i kategorien. 

VELPRØVD: Leddet kjedestag og XT-drivverk er velfungerende og gjennomprøvd. Foto: Øyvind Aas

Demperopphenget er en versjon av Canyons nå velkjente Triple Phase-suspension, et bakhjulsoppheng med klassisk Horst link på kjedestaget. 

Canyon har konstruert rammen til det de omtaler som nivå 4, samme nivå som de tester sine endurosykler til. Spectral 125 er laget for å takle real juling. 

Vi har lånt kolleksjonens nest gjeveste versjon - CF 8. Denne kommer pyntet til fest i skogen med komplett XT-pakke fra Shimano, inkludert ekstra store bremseskiver i trail-bremsene. Demperne fra Fox’ nest øverste nivå - Fox 36 Performance Elite og nye Fox Float X har de samme justeringsmulighetene som toppmodellene på Factory-nivå. 

JUSTERBAR: Du kan enkelt justere ned vandringen på G5-pinnen ved å skru løs kragen og flytte på et par shims.

Canyons G5-senkepinne har 200 mm vandring. Du kan justere vandringen ned til 175 mm i fem millimeters hakk, for å utnytte klaringen fra ramme til sete maksimalt. For testeren på 184 cm var det rikelig med plass til maks vandring i senkepinnen. 

CF 8-modellen kommer i to fargevarianter. Matt grågrønn som testet her og en variant i blank rød og svart. 

SUBBEFRITT: Bremseslange og girvaier er klipset sammen med enkle plastklips. Enkelt og smart. Foto: Øyvind Aas

Vaierføringen er veldig ryddig. Ingen skraping eller subbing mot ramma i front. Heltrukne rør inne i ramma gjør det enkelt å gjøre service på gir og bremser. 

De enorme setestagene er beskyttet med en kraftig gummibeskytter - denne er dog ørlite grann for kort slik at kjedet gnager bort lakk helt fremst på kjedestaget. En kjip flause av Canyon. Sett på beskyttelsesteip her før første tur. 

SKJÆR I SJØEN: Den litt for korte kjedestagsbeskytteren er nærmeste eneste ripe i lakken på en ellers topp gjennomført sykkel. Foto: Øyvind Aas

I tråd med den robuste tilnærmingen har Spectral 125 gjenget kranklager og utbyttbare gjengeinnsatser i demperfestet og i leddet på kjedestagene. Her kan selv dem med kun tomler og unbrako-sett fra Wish.com unngå å skru ting ihjel.

TASKE: Festet under overrøret lar deg feste en liten verktøy-taske, lik denne fra Canyon. Foto: Øyvind Aas

Under overrøret er det plass til Canyons smarte, lille verktøytaske. En flaskeholder som åpner mot høyre er også inkludert. Denne holder godt på flaska, og er lett å få flaska inn og ut av. 

Girøret, det nå etablerte Universal Derailleur Hanger fra SRAM, er enkelt å bytte ut. Bakakslingen er Canyons egen med innfellbar arm. Elegant og brukervennlig. 

Stem og styre er Canyons egne G5-komponenter, spesielt konstruert for robusthet og enkel, idiotsikker montering. Igjen for deg med kun tomler til fingre. 

G5: Både styre og stem er Canyons egne. Stemet er laget for ekstra enkel montering. Foto: Øyvind Aas

Hjulene fra DT-Swiss er ikke lette, men de er solide og trygge. Dekkene fra Maxxis er blant de mest populære i bransjen av en grunn. De funker råbra. 

Testingen

Sykkelen har blitt testet over fire tettpakkede dager i fjellområdene rundt Tremp og Cerdanya helt nord i Katalonia. Den har blitt brukt på alt fra fine flytstier med doseringer og hopp, til stupbratte fjellsider med grove slag og steinete underlag. Vi har et par tusen høydemeter og syklet enda flere nedover i den kompakte testperioden. 

POINT AND SHOOT: Spectral 125 holder linja du bestemmer deg for. Foto: Jordi Bonet

Sykkelen har blitt testet slik den ble levert. Demperne er justert og tilpasset testsyklisten på 75 kilo. Bakdemperen med ca 30 % sag. Dekkene har vært montert slangeløst. Dekktrykket har variert mellom 23 og 26 psi. 

FAVORITTDEKK: Maxxis Dissector og Minion DHR II er suverene dekk til det aller meste av stisykling. Foto: Øyvind Aas

Etter første testdag ble stemet på sykkelen montert så lavt som mulig. Sykkelen har hovedsakelig blitt testet i den lave av to mulige  geometri-nivåer. Den bratte setevinkelen gjør det høyere og brattere nivået mindre anvendelig. 

Selvtillitsboost

Vi har tidligere både erfart og konstatert at geometri og rammekonstruksjon gjerne kan trumfe vandringsmengde når det kommer til en stisykkels følelse og egenskaper. 

Canyon Spectral 125 er nærmest en legemliggjøring av floskelen “føles som om den har mer vandring enn den har”. Mer enn at den korte vandringen sluker unna store slag er det rammens solide følelse og styrke som gir Spectral 125 egenskaper som matcher sykler med mer vandring. 

GOD POPP: Spectral 125 er trygg og enkel å hoppe med når terrenget ligger til rette for det. Foto: Jordi Bonet

Den realt kraftige gaffelen og den solide  rammekonstruksjonen gjør at det som beveger seg på sykkelen beveger seg i retningen det skal. Bakhjulsopphenget holder det Canyon lover i sin skryt av Triple Phase-oppsettet. Mer enn på standard-versjonen av Spectral og vesentlig mer enn på den litt skuffende Lux TR-modellen vi har testet tidligere. 

Opphenget på Spectral 125 er smidig og fintfølende på små slag. Det gir solid grep og fraspark i motbakke, uten å synke for mye sammen når vi treffer kanter oppover. Klatre-bryteren på bakdemperen bruker vi kun på grus- og asfalt. 

Når vi får opp farten og senker setet står vi godt i midten av vandringen når det går nedover.

Gjennom harde kompresjoner i doseringer, eller etter hopp går vi dypt i vandringen, men kommer raskt tilbake i angrepsposisjon uten å havne for bakpå. Bakhjulet beveger seg sømløst gjennom vandringen og sykkelen er spesielt stillegående. 

TOPPGAFFEL: Fox Float 36 Performance Elite har Grip 2-demperenhet og justeringshjul for både høyfarts- og lavfarts-kompersjon. Foto: Øyvind Aas

Gjennom tette, nybygde doseringer og småhopp er sykkelen superpresis både i front og hekk. Vi trykker til i doseringene så rosa Muc Off-guffe spruter utover det spanske landskapet og slenger sykkelen over krøn i sving med bakhjulet høyt i lufta. 

Den noe korte vandringen bak gjør at vi kan plante bakhjulet midt i en 90 graders sving til lyden av fump og braab, uten å havne i ubalanse. 

Kjedestagsbeskytteren gjør en god jobb med å dempe slagene fra kjedet, samtidig som den stramme kløtsjen i Shimano-giret holder ting tight. Subbingen av kjedet over fronten av kjedestaget er nesten utilgivelig. 

Gi oss 10 mm lenger kjedestagsbeskytter neste gang, Canyon!

På de første turene opplever vi fronten som noe vinglete i slakt terreng. Den slake styrevinkelen krever at du kommer deg opp og fram på sykkelen og vekter fronten. Da vi senker styret så lavt det går, blir fronten mer stabil og følelsen av hjulflopp på flatene forsvinner nesten helt.

TEST-TERRENG: Fjellene i Nord-Katalonia byr på stor variasjon og plenty med høydemeter: Foto: Jordi Bonet

Sykkelen er ikke lynkvikk som en rittfulldemper opp korte kneiker på stien, men er likevel lett å opprettholde farten på. Styrebredden på 780 mm vil aldri gi maks spurtefrekvens. Vi foretrekker det likevel for balansen og kontrollen. 

Med setet i full høyde gir den bratte setevinkelen en følelse av at setet er mer i veien enn vi opplever på rittfulldempere og lette stisykler med slakere setevinkler. Heldigvis er senkepinnen veldig god i bruk. Vi bruker den hele tiden. At den er trinnløs i høyden blir også utnyttet til det fulle. I slakere partier beholder vi setet rett under toppen, mens vi trykker det helt i bunn ned bratte renner. 

GODE BREMSER: Shimanos XT-bremser har god kraft og forutsigbar modulasjon. Foto: Øyvind Aas

Canyon Spectral 125 kombinerer på mange måter det beste fra de lette stisyklene med kort vandring med soliditeten og presisjonen fra de grovere stisyklene. Sykkelen responerer kjapt på både tråkk og kroppsspråk. Du får den raskt opp i fart. Samtidig er den enkel å plassere på stien. Hekken føles veldig håndterbar. Til tross for den ekstra lange gaffelen, i forhold til bakhjulsvandringen, er det enkelt å flytte bakhjul sideveis på stien. Over slagete terreng er Spectral 125 lydløs og godt planta mot underlaget. Fox Float X-demperen gjør en forbilledlig jobb her. Den føles aldri stump eller hard, selv om vi beveger oss mye i den siste delen av vandringen. 

Brukervennlig

Canyons konsept med direktesalg over internett kan by på noen utfordringer når ting ikke går som det skal. Som oftest gjør det heldigvis det. 

Designerne og utviklerne hos den tyske giganten har gjort en god jobb med å lage en sykkel som er enkel å montere. Den kommer pakket i en solid eske og leveres med en kurant momentnøkkel med nødvendig bits for montering. Demperpumpe følger også med. De utbyttbare gjengeinnsatsene vil være enkle å skifte ved behov. 

TALLERKEN: Med 203 mm bremseskive i front har du full kontroll på fart og tyngdepunkt over sykkelen. Foto: Øyvind Aas

Alternativer

Canyon Spectral 125 er en relativt unik stisykkel. Den robuste konstruksjonen og korte vandringen plasserer den i overgangen mellom de kvikke stisyklene og de mer robuste standard-stisyklene. Det mest umiddelbare alternativet vi kommer på er Ibis Ripley, også en kortvandret sykkel som tåler hard kjøring og grovt terreng. Santa Cruz Tallboy 4 er en annen sykkel i lignende kategori som Spectral 125. 

Robust konstruksjon, kvikk følelse og lav høyde over bakken gir også Tallboy 4 trygghet og råskap større enn vandringsmengden tilsier. 

I denne sammenligningen føles Spectral 125 enda mer solid enn både Ripley og Tallboy, vekten er også høyere. Noe av godfølelsen ligger i 36-gaffelen, som du selvfølgelig også kan montere på Ripley og Tallboy, men den endurosykkellignende følelsen som Spectral 125 har kommer også i stor grad fra den superprogressive styrevinkelen. Andre produsenter har nok kviet seg for å lage en så slak front på en sykkel med såpass lite vandring. 

Canyon beviser at det fungerer som rakkern. 

LEKESYKKEL: Canyon Spectral 125 er solid og morsom. Foto: Jordi Bonet

Konklusjon

Canyon Spectral 125 er nesten revolusjonerende i sin vågale sjangertolkning. Den strekker strikken for geometri lengre enn mange. Resultatet er oppsiktsvekkende bra. 

Egenskapene matcher både lettere sykler og grovere sykler på en veldig god måte, uten at det føles som om vi må ofre mye på veien. 

Geometrien er veldig lett å sette pris på når du utsetter deg selv og sykkelen for grove slag og varierende terreng. For stisyklister som liker å holde farten oppe både i slakt og skikkelig bratt terreng er Canyon Spectral 125 kinder-egget vi ønsker oss. 

Smooth, bunnsolid og kvikk. I tillegg er konstruksjonen og utstyrspakka så brukervennlig og no-nonsense at vi ser for oss at denne sykkelen kommer til å holde lenge, og forbli moderne i flere år fremover. 

Ønsker du å ha én stisykkel som kan gjøre alt fra lange treningsturer på fine stier, til hard steinhugging i bratte fjellsider, leverer Canyon Spectral 125 varene med bravur. Skulle du plutselig få lyst til å denne sykkelen i et krevende terrengritt vil du med et lettere dekkpar også være konkurransedyktig i lange motbakker. Spectral 125 muliggjør rydding av plass i sykkelboden. Den erstatter både en kvikk og en grov stisykkel. 

Kudos til Canyons utviklingsteam for å lage en kul sykkel som er mer vågal enn det vi tidligere har fått fra de detaljorienterte entusiastene i Koblenz. Canyon Spectral 125 CF er en av de aller mest allsidige og anvendelige stisyklene vi har testet.

Specialized lanserte den oppjazza EVO versjonen av sin nye Stumpjumper kun få dager før de også lanserte en standard-versjon. Expert-modellen er en den tredje dyreste i linja. 

Stumpjumper er Specialized sin allsidige stisykkel tiltenkt allmenn stisykling i variert terreng og i variable hastigheter.

SIDEARM: Det ekstra rammestaget stiver av ramma rundt demperen. Fjærdemperen viser at Stumpjumper EVO er myntet på de groveste nedfartene.

I EVO-versjon er Stumpjumper mer nedoverorientert enn standard-Stumpjumper. Stumpjumper EVO har 150 mm vandring bak og 160 mm vandring foran. Vanlig Stumpjumper som har 140 og 150 mm vandring. 

I tillegg har nye Stumpjumper EVO justerbar styrevinkel og en bakramme med leddet kjedestag.

Vi har i alle år satt pris på Specialized sin bruk av den 25 år gamle Horst-link patenten for ledd på kjedestaget og gleder oss over at Stumpjumper EVO tar med seg denne utformingen av bakhjulsopphenget videre inn i et nytt tiår. 

JUSTERBART: Leddet på kjedestaget har to innstillinger - for høyere eller lavere krank.

På Stumpjumper EVO har Specialized integrert en geometrijustering i selve leddet på kjedestaget. Du kan snu en foring i leddet å veksle mellom høy og lav innstilling. Justeringsmuligheten kommer i tillegg til muligheten til å justere styrevinkelen i tre nivåer med to forskjellige foringer rundt det øvre styrelageret. 

I MIDTEN: Her står styrelageret i mellomposisjon. Foringen rundt kronerøret kan byttes med en som enten plasserer kronerøret forrest i styrerøret, eller i bakre del.

I slakeste og laveste innstilling disker Stumpjumper EVO opp med en rekordslak styrevinkel på 63 grader. I bratteste og høyeste innstilling øker styrevinkelen til fortsatt slake 65,5 grader. 

Da vi fikk sykkelen inn til test stod den i slak og høy. Noe som gir en styrevinkel på 63,5 grader, rammelengde på voksne 471 mm og setevinkel på bratte 77,1 grad. 

Justerbar og allsidig

Vår faste testrunde innebærer et par hundre høydemeter transportsykling, før de neste par hundre høydemeterne foregår i bratt, tidvis teknisk klatring med mye stein. Lange, bratte partier krever en sykkel med god balanse og godt grep. Selv om målene tilsier at Stumpjumper EVO ligger nærmere en fullblods enduro-sykkel enn en kjapp motbakkesykkel klatrer den imponerende bra.

KLATREGIR: Med 30-tennners krankdrev og kassett som spenner fra 10-52 har du rikelig med gir til bratte klatringer.

Akkurat som vi også erfarte med storebroren Specialized Enduro, så har Stumpjumper EVO god balanse. Den bratte setevinkelen og lange fronten gjør at vi kan buksere opp bratte røyser uten å miste fotfestet. Det effektive bakhjulsopphenget gjør at bakhjulet svupper smidig unna kanter og kuler, uten at vi mister fremdriften.

12-DELT: Drivverket er en miks av SRAM X01 og GX Eagle.

Når vi blir stoppet litt av at baken komprimeres opplever vi at det er enkelt å finne tilbake balansen og tyngdepunktet over hjulene uten å havne bakpå, eller spinne ut. Stumpjumper EVO fungerer både til en passiv klatrestil der du sitter på setet og holder tråkkfrekvensen høy, og en mer aggressiv tilnærming der vi står på pedalene og bryter oss oppover åssiden. 

Opp den krevende stien på østsiden av Vettakollen kommer vi oss helberget opp på vått føre uten fotisett og med krefter igjen i beina til å gi mer gass. Vettakollens østside er en av Oslo-markas hardeste sti-klatringer. Den stiller krav til at både sykkel og syklist evner å holde dekkene godt plantet mot underlaget.

FORDEKK: Butcher Trail Grid med T9-gummi.

Begge deler fordrer en sykkel som er lett å manøvrere, har et aktivt bakhjulsoppheng, samt en geometri som plasserer syklistens tyngdepunkt sentralt over pedalene, uansett hellingsgrad. 

BAKDEKK: Eliminator Grid Trail med T7-gummi

Stumpjumper EVO imponerer i den harde klatringen. Vi har syklet fortere her på lettere stisykler, men har sjelden følt en sånn fremkommelighet og trygghet. Det våte føret til tross, de tekniske partiene ble alle forsert med godt driv og uten at vi trengte å støtte oss i bakken eller inntil en trestamme. 

Stumpjumper EVO er en skikkelig kapabel klatrer, ikke bare sammenlignet med sykler fra samme kategori, men sammenlignet med alle terrengsykler. Du vil ikke klatre fortest med en Stumpjumper EVO, men du vil kunne komme opp steder du vanligvis sliter med. 

Det er ikke klatregenskapene folk kjøper Stumpjumper EVO for. For å kunne utnytte utforegenskapene må vi nå en gang først komme oss opp i høyden. Da er det gøy at det kan foregå på relativt effektivt vis. 

Best nedover

Det er først når vi får opp farten på stier med slak nedoverhelling at vi blir bevisste på at sykkelen står i slakeste innstilling i styrelageret. At den også står i høy innstilling gjør det effektivt å trå gjennom steinete og rotete partier. Specializeds stisykler har alltid vært lave under kranken. Nye Stumpjumper EVO er intet unntak, og noen millimeter ekstra klaring for pedalene er kjærkomment på teknisk markasti. 

POLSTRET: Underrøret har god polstring, som likevel kunne gått litt lenger opp på røret.

Med styrevinkelen på 63,5 grader er det krevende å få vekt over forhjulet. I klatringene har det ikke bydd på problemer, den bratte setevinkelen plasserer oss godt over sykkelen. I slakere terreng er det krevende å få fordekket til å bite. Vi svupper litt lettere unna røtter og steiner enn vi ønsker, men slår fort fra oss at det er dekkene sin skyld.

Ned bratte renner kommer vi oss bedre over forhjulet og da sitter det som det skal, også på våte, langående røtter. Det er likevel få partier i Oslo-marka som er bratte nok til at 63,5 graders styrevinkel gir noen særlig fordel. Alle de bratteste partiene i testløypa har vi forsert på alt fra rittfulldemper til endurosykkel.

I de bratteste rennene gir den slake fronten trygghet og tillit, men vi sliter med å komme over sykkelen i de slakere partiene mellom droppene. Her opplever vi at vi blir sittende bak fremhjulet og at det sliter med å finne feste, samt flopper i overkant lett over på siden. 

IKKE NOE KLUSS: Girvaier, senkepinnevaier og bremseslangen går rett inn i ramma foran. Ryddig.

Det er rett og slett for lite bratt terreng i og rundt Oslo til at slakeste innstilling er det riktige her. Samtidig vet vi godt at det er nok av terreng og steder der den ekstra slake fronten kan komme til sin rett. Det er fint å vite at sykkelen har denne muligheten tilgjengelig. 

Bakhjulsopphenget og sykkelen forøvrig fungerer supert i både brattene og de slakere partiene. Sykkelen føles solid og lettkjørt og gir god og leken popp ut kanter og på hopp. Den bærer vekten godt og føles lettere og kvikkere enn både vekt og mål tilsier.  

Etter at vi justerer styrevinkelen til midtstilling - 64,5 grader blir fronten kvikkere og det blir lettere å finne feste for forhjulet. Vi kommer oss mer over styret og blir i mindre grad passasjer på sykkelens premisser. Den lille endringen på en skarve grad gir merkbar forskjell på sykkelens egenskaper, både i svinger og i slakere terreng.

ENKEL BRYTER: Specialized sin egen senkepinne-spak er enkel, men god ergonomisk. Den er lett og tar liten plass.

Selv i utforkjøringer finner vi oss bedre til rette med litt brattere front. Når vi trykker setet i bånn på X-Fusion-pinnen med 170 mm vandring, er det lettere å få nødvendig trykk på forhjulet når terrenget er glatt, men ikke så bratt at vi bare slipper opp og håper på det beste.

I raske utforkjøringer der vi må kjøre aktivt og bruke både pedalene og bremsene for å regulere farten, samt sette bestemte svinger både i høy og lav fart, kommer sykkelen mer til sin rett i den brattere innstillingen. Fordekket oppleves ikke like glatt og vi kan glede oss over bedre kontroll og herredømme over sykkelen. 

Bakhjulsopphenget er veldig smidig og lett-beveget på små slag. Bakhjulet flyter over røtter og steiner sømløst. I landinger fra små-høkk til flat landing og når vi smeller inn i større kanter i litt større fart enn ideelt, sluker demperen det med glupsk apetitt og uten å stoppe følelsen av fremdrift. Progressiviteten i opphenget gir god effektivitet og gjør det lettere å holde en offensiv sykkelstil.

Pumping gjennom bølgende terreng og på nedsiden av kuler blir møtt med passelig motstand så det føles effektivt. Sykkelen stjeler verken fart eller balanse når vi trykker til inn i et hopp, eller pumper ut av en sving. 

TRE HAKK: Bakdemperen byr på Open, Medium og Firm-innstillinger ved å vri på spaken. Kjekt å ha, men sykkelen trenger det strengt tatt ikke.

At bakdemperen har bryter som lar deg velge mellom nesten låst, medium stram og helt åpen setter vi pris på. Medium-innstillingen strammer opp hekken når vi ønsker det, uten at bakhjulet forhindres fra å følge underlaget. I noen klatringer føles dette nyttig og riktig, i andre klatringer er det helt åpen innstilling som gir best fremdrift. Nedover står demperen alltid i helt åpen. Strammeste innstilling føler vi ikke behov for å bruke, selv på transportetapper på grus og asfalt. 

Bryteren på bakdemperen er ikke veldig lett tilgjengelig, der den er gjemt bak Sidearm-staget på ramma, men vi lærer oss etterhvert å finne den i fart. Samtidig er det ytterst sjelden vi bruker den. 

LETT Å SETTE OPP: Fox-bakdemperen er enkel å få til å fungere bra. 30-35 prosent sig og nesten helt åpen retur fungerer bra.

Stumpjumper EVO Expert har en funksjonell utstyrspakke som treffer helt på sykkelens bruksområde. Kraftige bremser, solide hjul med breie felger, 30-tenners ståldrev på alu-krank med utenpåliggende, gjenget kranklager gir topp holdbarhet og enkel service. 

GJENGET: Kranklager med gjenger er tilbake på moten. Det er robust og lett å ha med å gjøre.

Kraftige SRAM-bremser med 4 stempler i hver kaliper og 200 mm store bremseskiver gir også krefter og modulasjon til å stoppe når det trengs og maksimere festet med rullende hjul ved behov. De justerbare bremsehendlene gjør det lett å finne din egen personlige innstilling på hvor hendlene tar. 

Senkepinnen fra X-Fusion har smørmyk vandring. Specialized sin egen bryter har billig plastikk-finish, men god ergonomi og vaiertrekk. Senkepinnens ekstra kraftige diameter, 34,9 mm er også med på å sørge for ekstra god holdbarhet og funksjon for hydraulikken inne i pinnen. 

STØRRE KAMMER: SWAT-rommet på nye Stumpjumper er større enn på forgjengeren. Det er god plass til reserveslange og delene for å justere styrevinkelen.

Vaierføringen er forbilledlig ryddig. SWAT-kammeret på underrøret kan kanskje føles som en gimmick, men når man vender seg til å bruke det er det befriende å dra ut på tur med reserveslange, dekkplugger og minipumpe stuet bort inne i ramma. Specialized leverer både egen pose til slange og pumpe, egen slangebunt med integrerte dekkspaker og en egen vannflaske beregnet på å passe inn i SWAT-kammeret. Med miniverktøyet festet på flaskeholderen er det meste dekket.

ENKEL DETALJ: At sykkelen kommer med flaskeholder og miniverktøy som standard er en enkel, men digg detalj som forenkler sykkellivet.

At mange produsenter nå har kommet opp med sine egne kopier og lignende løsninger for å få med verktøy på tur sier en del om at Specialized har truffet blink med SWAT-funksjonene. 

Specialized sin nye Stumpjumper EVO tar det beste fra forrige års Enduro og kombinerer det med lærdom fra tidligere Stumpjumpere. Resultatet er en skikkelig allsidig stisykkel som er lettsyklet i all slags terreng og har superkrefter når terrenget heller nedover. Justerbarheten gir den utvidet spisskompetanse og mulighet til å tilpasse sykkelen til terrenget eller bruken. 

Geometrien og oppsettet er mer fremtidsrettet enn hos de aller fleste andre større merkene. Dette sikrer at nye Stumpjumper EVO kan slå fra seg i stisyklenes øverste liga i flere år fremover. 

Instinct har lenge vært Rocky Mountains fremste stisykkelmodell i allround-segmentet. Selv om navnet er det samme, har modellen fått flere oppgraderinger for denne sesongen.  

Blant Rocky Mountains flere modeller, er Instinct den klassiske stisykkelen. Den har forholdsvis mye vandring (150 millimeter foran, 140 millimeter bak), grove dekk, og slake vinkler. 

Her finner du flere tester av sykler fra Rocky Mountain! 

Selv om noen helt sikkert vil bruke denne sykkelen også til endurosykling, er det Altitude (som ble lansert i fjor, les vår test her) som er den tiltenkte sykkelen til dette. Instinct BC som har vært en endurofisert versjon av Instinct er borte for 2021. 

Den nye Instinct-modellen kommer i to forskjellige farger. Vi har testet modellen som for det meste er mørk i fargene, med den grønn-turkise fargen med navnet «Ice ice baby» som spriter det opp.  

TO FARGER: Rocky Mountain Instinct Carbon 70 kommer i for forskjellige fargetemaer i 2021.

Som vi har sett mer på i denne saken om sykkelen, så kommer altså sykkelen med forskjellig hjulstørrelse etter rammestørrelse. De minste får sykkelen med 27,5, tommer hjul, og den overlapper på Small-størrelsen hvor man både får 27,5 og 29, før det derfra og opp kun er 29-tommer hjul.  

I likhet med Altitude, har også Instinct Carbon 70 både justerbar geometri gjennom Ride-9 (dette kommer vi tilbake til) og justerbare kjedestag.  

Instinct Carbon 70 er i det øvre prissijktet, men det er verdt å merke seg at denne sykkelen også blir levert med aluminiumsramme, og ganske rimelige utstyrspakker. Har du begrenset budsjett vil du kunne spare en god del penger på å kjøpe aluminiumsramme i stedet for karbon, og rimeligere utstyr.  

Vår testmodell har en ganske så idiotsikker utstyrspakke. Rammen er som navnet antyder i karbon, og på drivverk og bremser er det Shimano XT over hele fjøla.  

Vi setter spesielt pris på å se Trail-utgaven av XT-bremsene med 4 stempel i kaliperne, som gir god stoppekraft.

STOPPEKRAFT: Shimano XT-bremsene gir plenty stoppekraft til røff stisykling.

Demperne fra Fox gir gode justeringsmuligheter. Stisykkelen er tidsriktig satt opp med Maxxis-dekk med bra volum, og ekstra tjukke sidevegger.  

Finishen er også i orden - vaierføringen er ryddig og godt løst, og det er god beskyttelse på utsatte steder som underrør og kjedestag. 

FINISH: Instinct Carbon 70 har beskyttelse på kritiske punkter, og fine detaljer som holder vaierføringen ryddig.

På stien

Rocky Mountain sier selv at dette er en stisykkel.

Stisykling kan være så mangt, derfor har vi testet Rocky Mountain Instinct Carbon 70 på flere turer. Både i høyfjellsterreng og raske stier under tregrensa på Oppdal, og flere turer på tekniske stier og flytstier i Estenstadmarka i Trondheim. 

Et ganske så representativt utvalg for hva som utgjør det man kan møte på i norsk terreng.  

I alt dette terrenget står Rocky Mountain Instinct til godkjent, og vel så det. Vi opplever den er bedre enn forgjengeren, og det er det et par grunner til. 

Den forrige utgaven ga vi gode skussmål for å ha en litt kvikk og sporty følelse, i den forstand at demperopphenget jobbet aktivt og at sykkelen føltes litt spretten.  

Med en ny fjærrate føles Instinct Carbon 70 litt mer avdempet. Den litt spenstige følelsen er noe redusert, men samtidig gir demperopphenget litt bedre støtte, altså at bakdemperen ikke synker så mye sammen. Den føles kanskje ikke like kvikk og inspirerende som foregående utgave, men den er heller ingen dårlig klatrer sett opp mot andre sykler i samme klasse. 

I SITT RETTE ELEMENT: Vi har fått testet Rocky Mountain Instinct Carbon 70 på flere turer og ikke minst mye forskjellig terreng. Foto: Jørn Almberg

I klatringer og i kupert teknisk terreng, medfører det for deg som syklist at sykkelen går rolig og forutsigbart. Bratt seterørsvinkel gjør at vi sitter godt oppe og fremme.  

Nedover opplever vi at dette er som en helt annen sykkel. Det er vanskelig å utpeke én av forandringene som er gjort som årsak, det er snarere helheten. Den økte rammelengden gir mer en følelse av å sitte inni sykkelen, enn oppå. Det gjør at vi føler oss tryggere.  

At den litt spretne og lekne følelsen er byttet ut med en rolig, avbalansert demperfølelse, er til det bedre. På sitt beste vil denne sykkelen hamle opp med sykler med opptil 160 millimeter vandring i utforkjøringene, og greit holde følge med kvikkere 120-130-millimeter stisykler i kupert terreng.  

Selv om det er Altitude som regnes som endurosykkelen fra Rocky Mountain, vil også Instinct kunne klare seg godt i slike ritt, i hvert fall i de mindre tekniske løypene, eller for deg som ikke kjemper helt i teten. Hvis du vanligvis bare sykler sti i nærmiljøet, men vil se på muligheten for å slenge deg med i et enduroritt eller to, vil denne sykkelen tåle det fint. 

PÅ PLASS: Instinct Carbon 70 kommer med kjedefører som en ekstra sikkerhet for å holde kjedet på plass når det rister og slår i terrenget.

Tidligere versjoner av denne sykkelen, har vi opplevd som litt korte. Rocky Mountain har gjort de riktige grepene med geometrien, slik at sykkelen nå oppleves som mer romslig og stødig, og ikke minst i takt med trenden.  

Den er ikke blant de drøyeste eller mest progressive syklene i den forstand. Men den er som nevnt allsidig, og her kommer også den justerbare geometrien inn.  

Allsidighet

Ride-9-systemet har vi testet på flere Rocky Mountain-sykler nå, men for de uinnvidde: ved å løsne to motstående bolter i demperopphenget og flytte på noen metallbiter, kan du justere både geometri og fjærrate etter hvordan du stiller dem inn. 

Sykler du generelt mye i bratt terreng kan du ha lyst på litt slakere geometri, og motsatt kan du ønske en litt kvikkere følelse hvis du sykler mye i lavlandet eller er spesielt opptatt av motbakkene. 

En annen justerbar ting er kjedestags-lengden.

Dette var noe Rocky Mountain innførte på re-inkarnasjonen av Altitude da den kom i fjor. Og i likhet med Ride-9-systemet er det snakk om å snu en metallbit i bakramma, så du kan øke kjedestagslengden med 10 millimeter.  

JUSTERBART: På Rocky Mountain Instinct Carbon 70 kan du både justere kjedestaglengden og geometri/fjærrate.

For deg som rytter betyr det at du kan gjøre sykkelen enten mer stabil i høy fart, eller kjappere i vendingene for ekstra trangt terreng. 

Hva man foretrekker er en smakssak – som på Altitude testet vi begge konfigurasjonene, og tenderte mot å like den lange innstillingen godt, med Ride 9 i en nøytral posisjon. 

Kombinerer man disse justeringsmulighetene har man muligheten til å finspisse sykkelen mot sin bruk. Vet man for eksempel at man skal til Nesbyen å sykle shuttlebasert en hel helg, kan det være fordelaktig å justere geometrien i en retning som gjør sykkelen mer kapabel utfor. 

Om alt dette for deg som kjøper virker komplisert, kan du slå deg helt til ro med at sykkelen kan brukes slik den kommer satt opp.  

Oppsummert

Rocky Mountain har med den nyeste versjonen av Instinct tatt en allerede godt fungerende sykkel og gjort den – etter vår mening – enda bedre.  

Stisykkelen har et bredt bruksområde, og kan takle det man støter på i norsk terreng. Den ekstra kvikke følelsen er kanskje litt redusert, men det vi får igjen i allsidighet og god funksjon ute på stien, gjør at sykkelen kan anbefales på det varmeste.  

Instinct plasserer seg i kategorien grov stisykkel, og der har vi testet flere andre sykler, både i rimeligere prisklasser og dyrere. Senest ute i form av for eksempel nye Canyon Spectral og Specialized Stumpjumper EVO. Vi har også testet tidligere utgaver av Rocky Mountain Instinct og Instinct BC.   

Rocky Mountain har tatt en allerede god plattform, og endret på helt sentrale momenter hvor den forrige utgaven ikke var helt optimal.

Om noe har sykkelen blitt dreid i en litt mer nedover-orientert retning, uten at det har gått vesentlig utover allsidigheten. 

Oppsummert har det resultert i en sykkel som det er vanskelig å komme utenom om man skal kjøpe ny i 2021, uansett om man er helt fersk og vil ha sin første stisykkel, eller er dreven og vil prøve noe nytt.  

Den asymmetriske ramma, med staget ved siden av demperen, som Specialized kaller Sidearm ser rå ut i den matte grå fargen. Logo-føringen er subtil. Du må kjenne din sykkelprofil for å spotte at dette er en Specialized før du kommer tett på. Ramma har Specializeds egne FSR-oppheng, som er det klassiske opphenget med leddet kjedestag, såkalt FSR-link, eller Horst Link, som Specialized kjøpte rettighetene til fra Horst Leitner i 1991. 

Utstyrspakka er testens rimeligste, men Specialized har tolket kategorien presist og prioritert de riktige elementene. En god og justerbar bakdemper, kraftige bremser, funksjonell og lang senkepinne og breie felger og superbreie dekk. Drivverket, som er det minst viktige på en stisykkel er Srams billigste Eagle-gruppe, tolvdelt NX. NX-gruppas kassett går fra 11-50 i motsetning til GX og dyrere grupper som har 10-50-kassett og tilhørende Xd-boss. Md 30-drev på kranken er det ikke rare maksfarten du får opp på transportetapper på grus og asfalt, men det er heller ikke bruksområdet til denne sykkelen. 

Vaierføringen er forbilledlig, og bedre enn nesten alt annet vi har sett, uansett pris. Alle vaiere og slanger går inne i ramma og havner der de skal uten løkker rundt kranken. Solide klemmer er skrudd fast der bakbremselsangen går langs kjedestaget. 

I terrenget føles Stumpjumperen som en leken kvikkas. Den minner om Rocky Mountain-sykkelen i småkupert terreng, der den villig er med på temposkifter og krevende løft opp og over steiner og fjell. Vi syklet den først og frems i lav innstilling - du kan veksle mellom lav og høy på et par minutter, også ute i terrenget. 

Bakenden er spesielt følsom på små slag. I bratte kneiker er det fint å kunne sette bakdemperen i medium-posisjon for litt ekstra støtte og fraspark, men sykkelen synker ikke for mye sammen med demperen åpen heller. 

Nedover nyter Stumpjumperen godt av den ekstra centimeteren vandring i front, sammenlignet med Rocky. Ramma er også hakket lengre, noe som gir god trygghet og selvtillit utfor. De breie dekkene gjør at sykkelen føles enda tøffere enn den faktisk er. Det brede fotavtrykket gir ekstra gøts i traverser og mot over høye rotklynger. 

Demperopphenget som jevner ut de små slagene så bra, gir også bra med støtte i kompresjoner og når vi hiver oss på pedalene for å få opp farten ut av svinger. 

Rhythm-gaffelen fra Fox er ikke like sofistikert som Float-gaffelen på Rocky Mountain og Pike-gaffelen på GT-sykkelen. Men i samarbeid med det grove fordekket og rammegeometrien gir den god presisjon og trygghet nedover. Den føles myk på små slag og ganske lineær de første 10 centimeterne i vandringen når vi matcher lufttrykket i PSI med kroppsvekten i kilo, men vi sliter litt med å bruke opp all vandringen. En oppgradering her hadde løftet sykkelen enda et par hakk. 

Specialized Stumpjumper Comp Alloy er en superleken, allsidig og solid stisykkel, som leverer varene både til lange skogsturer, og til nedoverbaserte utflukter. Sykkelen er rimelig utstyrt, men er et flott utgangspunkt for senere oppgraderinger.

Bronson har i flere år vært Santa Cruz’ halvgrove all-rounder. Solid og langbeint nok til enduroritt og lignende stisykling, og kvikk nok til lange turer på småkuperte stier i skogen. 

FORGYLT: Bronson kommer i denne gullfargen, eller i en mørk grønn variant. C-karbon er Santa Cruz rimeligere karbon.

Siste generasjon Bronson har fått såkalt MX-oppsett, også kjent som Mullet-oppsett, med 29er-forhjul og 27,5-tommers bakhjul. Betegnelsen MX er inspirert av moto-cross, der det er standard med større hjul foran enn bak. Mullet er som kjent engelsk for hockey-sveis. Altså effektivitet i front og fest og moro bak i nakken. Flere av det siste årets grove el-sykler har tilsvarende oppsett. F.eks: Canyon Spectral:ON, Merida E-one Sixty og Santa Cruz egen elsykkel, Heckler MX.

MOTO-X: Akkurat som på moto-cross-sykler har Bronson mindre bakhjul enn forhjul. Vi byttet til Assegai 2,5 i løpet av testen.

Med 160 mm vandring i front og 150 mm vandring i hekken plasserer sykkelen seg midt mellom Santa Cruz sine rene 29ere Hightower og Megatower, med innspill fra den mer kortbeinte 27,5-sykkelen 5010. 

Hele Santa Cruz-linja er stappet full av stisykler som ser veldig like ut. Fra Tallboy i bunn med 120 mm vandring til Nomad på topp med 170 mm vandring, er alle bruksområder og vandringsalternativer dekket. Alle stisyklene til Santa Cruz, unntatt rittsykkelen Blur deler det samme VPP-opphenget for dempingen for bakhjulet. Bakhjulsopphenget er velprøvd og velfungerende.

VPP: Står for Virtual Pivot Point. Punktet bakhjulet dreier rundt flytter seg gjennom vandringen.

Siste generasjon har demperen montert på nedre lenke-arm for ekstra lavt tyngdepunkt og kompakt bakramme. Dette skal også gi Santa Cruz sine ingeniører ytterligere muligheter for fintuning av opphengets utveksling og fjærrate. 

Bronson MX er med sitt lille bakhjul beregnet på den uvørne syklisten som gjerne prioriterer litt ekstra lekenhet på bekostning av stabilitet i høy fart og maks fremkommelighet i slagete terreng. Det lille bakhjulet til tross, Bronson har noen millimeter lengre kjedestag enn 29er-søsknene Hightower og Megatower. Mindre bakhjul gjør likevel Bronson lett å løfte i front og kjapp i vendingene på stien. Mer om egenskapene i terrenget nedenfor.  

KARBON: Den robuste karbonrammen er beskyttet under underrøret.

Oppsettet

Testsykkelen kom bygget opp med andre hjul enn Santa Cruz’ normale S-nivå har. Forøvrig er sykkelen standard. Fox 36 Performance-gaffel i front er kombinert med RockShox Super Deluxe Select+ bakdemper. 12-delt SRAM GX-drivverk er paret med Code R-bremser og en RockShox Reverb-senkepinne. Styreoppsettet er fra Burgtech - alustyre og enduro-stem. 

BREDT OG HØYT: Burgtech-styret har god bredde og komfortabel fasong. 35 mm diameter gir maks stivhet.

Til forskjell fra standardpakken kom testsykkelen oppgradert med et par Reserve 30 karbonhjul. Dette kutter en del vekt, men har ikke særlig innvirkning på sykkelens egenskaper forøvrig. 

Fra start stod det på Maxxis DHF 2,5 EXO-dekk i front og et Maxxis Dissector 2,4 EXO-dekk bak. Bakdekket punkterte på første testtur og ble byttet til et Maxxis Assegai i 2,5-bredde med EXO+-sidevegger for de neste testturene. 

Vi opplever at det kan være hakket lettere å punktere med 27,5-bakhjul enn med 29-tommer. Det mindre hjulet har lettere for å havne nede mellom skarpe steiner. En sykkel som er så kapabel som Bronson bør uansett utstyres med minst EXO+-dekk som standard. Ønsker du å bruke den i enduroritt kan du gjerne oppgradere til utfor-dekk med såkalt Double Down-sidevegger, eller bruke et skuminnlegg. Selv om sykkelen kommer med 2,4-tommers bakdekk som standard, er det rikelig med plass rundt 2,5-tommers dekket vi ettermonterte. 

SKVETTLAPP: Demperen er godt skjerme for sølesprut, selv om den sitter lavt foran bakhjulet.

Demperne satte vi opp til syklist på 74 kilo pluss klær, sekk, sko og hjelm med ca 70 psi i gaffelen, noe mindre enn Fox anbefaler. Vi hadde returen relativt rask på 14 knepp fra tregeste nivå - altså 6 fra raskeste. Bakdemperen ble satt opp med ca 140 psi. Returdempingen 4 knepp fra tregeste.

Dette gjorde at vi brukte hele vandringen bak, men hadde igjen 2-3 mm reserve i front. Vi opplevde aldri å bunne bakdemperen kraftig, men på noen skarpe slag opplevde vi at den ikke helt klarte å åpne raskt nok til at vi unngikk et markert slag i bakhjulet. 

Dekkene ble satt opp med 23 psi bak og 22 foran. 

Rammen

Detaljene på karbonrammen er, som vanlig fra Santa Cruz ryddige og gjennomtenkte. Vaierføringen er funksjonell og går i innvendige rør for enkel mekking. Bakdemperen sitter lavt og midt i sølespruten, men er beskyttet av en liten skjerm. Santa Cruz gir full garanti på alle lager i ledd og vippepunkt. 

Rammen har en tjukk og støydempende kjedestagsbeskytter og også en god beskytter på innsiden av høyre setestag. Undersiden av underrøret har en plastbeskytter nede ved kranken og en annen beskytter øverst på underrøret. Sistnevnte skal beskytte sykkelen mot gnisseskadene fra lasteplanet på en pick-up. 

Vi skulle gjerne ha sett at beskytteren nederst under kranken både var bredere og lengre, men den står godt i mot de steinene den får slengt mot seg. 

KOMPAKT: Rammen har lavt overrør og god skrittklaring. Geometrien er moderne uten å være ekstrem.

På testsykkelen i størrelse large er det god plass til flaske på underrøret der den hører hjemme. Santa Cruz har ikke kastet seg på trenden med oppbevaringsrom i rammen så du må beregne å ha reserveslangen, dekkpluggene, pumpa og miniverktøyet i en egnet stropp, rumpetaske eller sekk. 

Sykkelen kommer uten kjedefører, noe vi stusser litt på, men du kan så klart ettermontere en. Vi opplevde uansett ikke å miste kjedet, men i en endurokonkurranse vil du ønske deg den ekstra tryggheten. 

Selv om sykkelen kommer satt opp med et oppsvingt styre følte vi ikke at fronten ble for høy. I motsetning til på GTs nye Force beholdt vi 2 cm med spacer-ringer under stemet også. 

Ute i terrenget

Geometrien på Santa Cruz Bronson MX er på ingen måte revolusjonerende eller spesielt progressiv. Vi opplever likevel at dette gjør den lettsyklet og allsidig. Det er ikke slik at lengre nødvendigvis er bedre. Rammen er uansett lang nok til at vi føler at vi kommer godt ned mellom hjulene ved behov. Styrevinkelen er slak nok til å gi trygghet ned bratte renner, men ikke så slak at styringen blir vinglete eller treg.

SAMMENLIGNING: Et knippe moderne sti- og endurosykler geometri.

Setevinkelen oppleves også passe bratt. Det siste er spesielt bra da Santa Cruz Bronson er en super klatrer i teknisk terreng og gnager seg opp de bratteste kneikene du finner så lenge du har kraft i beina. Setets plassering spiller inn positivt her, sammen med det effektive bakhjulsopphenget. 

GEOMETRI: Passe slak, passe lang og passe bratt - i hvert fall for testeren på 184 cm.

Relativt bratt setevinkel plasserer tyngdepunktet godt over kranken på sykkelen, samtidig sikrer demperopphenget at sykkelen ikke setter seg dypt bakpå når stigningene blir bratte. Bakdemperen har en klatrespak - krevende å nå med flaske i holderen, men denne brukte vi uansett kun på grus og asfalt. 

Bronson MX er laget for å være en leken og allsidig stisykkel. Den kan gjerne brukes i nedoverretta endurokonkurranser og anlegg og løyper der utfor-moro står i høysetet. Vi opplever også at den er overraskende lettsyklet i småkupert norsk skogsterreng. På en av testturene syklet vi en stirunde i Lillomarka utenfor Oslo, kjent for sine bratte kneiker og stadig varierende terreng. Vi opplevde at sykkelen inspirerte oss til å gi gass både oppover og bortover. Det lille bakhjulet førte ikke til at sykkelen vippet bakover i klatringene.

Det tråkkeffektive VPP-opphenget får mye av æren her. Vi valgte å la demperen være helt åpen, også opp seige gnagere. Da nøt vi godt av suverent grep, samtidig som vi klarte å holde sykkelen i balanse og forhjulet godt plantet på underlaget. 

Retningsendringer rundt bakhjulet fungerte også bra. Opp kanter og bratte krux der vi må høkke med oss sykkelen opp og over kan det virke som om det mindre bakhjulet virker positivt. Vi opplever at sykkelen er lett å få med seg, tross mye vandring og ganske høy vekt. 

JUSTERING OG FETTING: Du kan velge mellom to geo-innstillinger. Samt fette opp lagrene gjennom nippelen som kan sees nederst i bildet.

I raskt terreng er Bronson lett å få opp i fart. Bakhjulsopphenget holder seg høyt i vandringen og dytter oss fremover når vi legger kraft i tråkket. Også når vi pumper gjennom duvende terreng blir vi drevet fremover av den effektive sykkelen. I svinger er det lett å få trykket ned i sykkelen og ned i bakken, også på strekninger der vi valgte å beholde setet oppe.

Selv om vi slet litt med å finne gaffelens sweetspot er det enkelt å holde grep på forhjulet, også på løst underlag og ned bratte krux. Her føler vi at Bronson er vesentlig tryggere og tillitvekkende enn GT Force som vi testet for noen uker siden. Uansett om vi henger over styret over kanter nedover, eller henger litt bakpå er det nok vekt på forhjulet til at det biter, både i sving og i nedbremsinger. I partier der det er mye å vinne på å være maks aggressiv ville vi ha foretrukket å ha styret hakket lavere, noe også sykkelen tillater. 

GAFFEL: Fox Float 36 Performance er en presis og velfungerende gaffel.

I raske og krevende utforkjøringer opplever vi på mange måter at MX-oppsettet gir det beste fra begge hjulstørrelsen. Fronten oppleves som bunnsolid og presis, samtidig som den flyter over store steiner og hull ved behov. Bakhjulet og rammegeometrien forøvrig gir sykkelen en veldig kvikk og leken popp. Sykkelen er lett å løfte på kort varsel, også i partier der vi allerede er midt i bratthenget. Sykkelen er også ganske så lett å sykle på bakhjulet med, enten det er for å pumpe gjennom noen kuler, eller for moro skyld i grusklatringene. 

LOGO: Santa Cruz pryder syklene sine med et enkelt skilt på styrerøret.

Uten å teste Bronson mot Hightower eller Megatower direkte er det vanskelig å si om det mindre bakhjulet utgjør en virkelig forskjell, eller om det er sykkelen forøvrig som har en geometri som gir god popp og stabilitet. At Hightower og Megatower har kortere kjedestag enn Bronson MX kan gjøre at også disse trives med forhjulet i lufta. 

Vi er derfor litt tilbakeholdne med å si at det er oppsettet med forskjellige hjulstørrelser som gjør Bronson så kul som den er. I utgangspunktet synes vi oftest at 29er-hjul er bedre på det aller meste, nesten uansett, men det mindre bakhjulet blir nødvendigvis noe mer solid og stivt, samtidig som det inviterer til bruk av skikkelig grove dekk. 

GOD BESKYTTER: Kjedestagsbeskytteren demper både slag og støy på en god måte.

Bunnlinja for Santa Cruz Bronson MX

Santa Cruz stisykler følger en velprøvd og velkjent mal. Bronson MX åpner ikke noen nye bruksområder, men er et litt annerledes alternativ til California-merkets stisykler med 29er-hjul foran og bak. Uavhengig av hjuloppsettet fant vi virkelig tonen med Bronson MX i mye mer variert terreng enn vi hadde forventet på forhånd. Den går som en kule utfor, så klart, med overskudd til lekenhet og krumspring som både bidrar til og går på bekostning av ren, effektiv fart, men den har også et herlig driv i slakere terreng. 

Vi i Terrengsykkel har snakket varmt om Santa Cruz’ VPP-utstyrte sykler mang en gang tidligere og Bronson MX beviser nok en gang hvor effektivt dette hjulopphenget er, både i tråkk og i bratte utforkjøringer. 

Geometrien på Bronson MX setter ingen nye rekorder for slak og lang, men den vil derfor fungere veldig bra for veldig mange i mange forskjellige typer terreng.
Er du på utkikk etter en leken, kvikk og superrobust stisykkel til lange turer i marka, men også grisekjøring nedover vil du gjøre lite feil med Bronson MX - Bare vær klar over at du må ha to forskjellige dekkstørrelser tilgjengelig i dekksamlingen. 

Den har gått gradene fra 26-tommers hjul til 29er-stisykkelen den er i dag.

Med 140 mm vandring foran og 130 mm bak, plasserer Fuel EX seg midt i kategorien for allsidige stisykler.

Fuel EX 8 er testens dyreste sykkel. Du vil få mange av de samme egenskapene på Fuel EX 7 til 31 000 kroner.  

Her finner du flere tester av sykler fra Trek!

Vi har også testet en dyrere Fuel EX mot rittsykkelen Trek Supercaliber tidligere. 

Ramma på EX 8 er gjennomført utført med flere unike Trek-detaljer. Treks styreutslagsbeskyttere er på plass. Knock-block-styrelageret hindrer at styret kan vris helt rundt i et tryn. En ekstra gummipolstring øverst på underrøret er verner mot at gaffelkrona slår i ramma.

RAMMEREDDER: Knock Block begrenser svingradiusen noe, men kan spare deg for en real bulk.

Det ekstremt tjukke seterøret tillater lang senkepinne, samt kraftig aksling for bakdemperns vippeledd. Vaierføringen er ryddig og stram. 

Trek har brukt sitt Active Braking Pivot-oppheng lenge, kjede- og setestag beveger seg i forhold til hverandre rundt bakakslingen. I praksis gir det supre tråkkeegenskaper og smidig funksjon utfor.

I tekniske klatringer er Trek-sykkelen suveren. Det effektive opphenget gjør at vi lar bakdemperen stå i åpen modus. Dette gir maks grep på bakhjulet, samtidig flyter sykkelen over steinrøysene og rothaugene i testløypa. Sykkelens vekt, rett under 14 kilo, er lett for kategorien og prisen.

LAVESTE INNSTILLING: Du kan snu Mino-linken for å veksle mellom lav krank og slake vinkler eller høyere krank og noe brattere vinkler. Fuel EX klatrer supert også i slakeste innstilling.

De brede 2,6-dekkene har grove og skarpe knaster. Matchet med 30 mm breie felger får dekkene god støtte. De svømmer ikke i svingene slik hakket større pluss-dekk har en tendens til å gjøre. 2,5-2,6-tommer virker å være en god dekkstørrelse for maks fremkommelighet i terrenget og presisjon i svingene, uten tap av følelse med underlaget. 

Utfor gir Trek Fuel EX masser av selvtillit. Vi forstod raskt at vi kunne hente hjem noen bestetider på lokale utforsegmenter med denne. Så tenkt så gjort. To KOMer ble fasit på en kort morgenøkt.

Trek Fuel EX er en veldig vellykket, allsidig stisykkel. Den er supereffektiv opp og gir følelsen av mer vandring enn den faktisk har, ned. Dekklaringen er klasseledende og utstyrspakka gjør at vi ikke savner noe.

GJENNOMPRØVD: Både XT-drivverket og det effektive bakhjulsopphenget med Active Braking Pivot rundt bakakslingen er velprøvd og velfungerende.

Terrengsykkel har testet mange sykler fra Trek.

At det ikke er karbon spiller liten rolle i praksis. Genius 950 har mest dempervandring i testen med 150 mm foran og bak.

Den har superbrede Maxxis-dekk på felger med 30 mm innvendig bredde. Som på andre fulldempede, Scott-sykler, som både rittsykkelen Spark og endurosykkelen Ransom har Genius 950 Twinlock-system for å både strupe og låse begge demperne fra styret.

DEMPERBRØNN: Bakdemperen sitter godt beskyttet nede i rammekonstruksjonen. Twin-Lock-vaieren går gjennom underrøret. Brønnen har eget dreneringshull slik at vann renner ut.

Demperenhetene på sykkelen holder høy klasse. Gaffelen er Fox sin supre Float 34, bakdemperen den tilsvarende Float Evol.

Som Whyte har Scott prioritert demperenhetene over drivverk og bremser. Det kan vi like, selv om de billige Shimano-bremsene har vond fasong på hendlene. De lange hendelbladene gjør det vanskelig å nå girspakene når vi plasserer bremsene til en-finger-bremsing.

Styreoppsettet forkludres og av at Twin-lock-bryteren tar plassen til senkepinnebryteren. I klatringer setter Twin-lock-bryteren demperne i mellom-stilling. Da sitter vi høyere i vandringen, samtidig som vi får godt grep. Stivere dempere gir noe mindre flyt i slagete oppoverpartier.

Her finner du flere tester av sykler fra Scott!

Gaffelen blir unødvendig stram i mellomposisjon, noe som gir mer stuking og stanging. Nedover, når vi åpner demperne, synker vi ned i vandringen. Bakdempingens fjærrate føles mer lineær enn på de andre syklene, noe som forsvarer Twin-lock-funksjonen. Scott har lagt opp til mykere følelse med åpne dempere, da Twin-lock-funksjonen raskt kan stramme dem opp i motbakker.

De store dekkene, samt den gode gaffelen gir god selvtillit nedover.

FARGEKLATT: De oransje detaljene på ramma og navene liver opp en ellers nedtonet sykkel.

Bakhjulsvandringen føles komfortabel. Vi får god flyt i slakt terreng, samtidig som tråkket føles effektivt. Sykkelen føles solid og presis. Den ekstra centimeteren med vandring kommer til nytte når det drar seg til. I kompresjoner savner vi mer støtte i bakdempingen.

Vi bunner uansett ikke brått. I småkupert terreng er Genius-sykkelen på hjemmebane. Her gir den super framkommelighet og effektiv fremdrift. Med hyppig bruk av Twin-lock-bryteren får man en følelse av å ha litt ekstra fraspark oppover, samtidig som komforten på slagete flater og i grove utforkjøringer er høy.

TRANGT: Det tar litt tid å vende seg til hvilken knapp som gjør hva når du skrangler nedover stien. Twin-Lock-bryteren og senkepinneknappen sitter på samme feste.

Sensor Comp har store 29er-hjul og 140 mm vandring foran og 130 mm bak. Utstyrsnivået er lavere enn på de andre syklene i testen. 

Sensor Comp har testens enkleste gaffel og 12-delt drivverk fra SRAM. Budsjettgruppa SX gir et godt utvalg gir og presis funksjon. GT-sykkelen er testens eneste med Schwalbe-dekk, og eneste med dekk smalere enn 2,4 tommer.

FRA HISTORIEN: LTS var navnet på merkets legendariske fulldempermodeller før årtusenskiftet. Som originalen har GTs nye fulldempere leddet kjedestag og ledd-drevet bakdemper.

GT Sensor har Horst Link-oppheng med leddet kjedestag og kraftig vippearm til bakdemperen. I klatringene gir det effektivt fraspark og fremkommelighet. Bakhjulet spenner fra mot underlaget og vi flyter godt oppover tekniske stiklatringer. Sittestillingen føles oppreist. Setevinkelen er bratt, styrevinkelen slak og fronten lav.

Vi får følelsen av å ha styret mellom knærne, selv om rammelengden på papiret er raus. Vi tester sykkelen i laveste av to innstillinger, men får følelsen av å sitte oppå sykkelen, snarere enn mellom hjulene. Vi må opp i 35 prosent sig i bakdemperen før vi finner oss ordentlig til rette.

Vi har tidligere testet GT Sensors storebror, Force, denne har samme oppheng, men lengre vandring. Også landets mest profilerte terrengsykkel-Instagrammer, Brage Vestavik sykler på GT Force og Sensor. 

Krankhuset på Sensor sitter 10 mm høyere enn på Trek Fuel EX. Dette gir god bakkeklaring til energisk tråkking i steinete terreng, men også høyere tyngdepunkt enn vi trives best med.

TOLVDELT: Bak leddet på kjedestaget ser vi SRAMs rimeligste 12-delte kassett. SX-gruppa fungerer nesten som SRAMs dyrere girgrupper.

At GT-sykkelen er tung reduserer noe av godfølelsen oppover. De relativt smale dekkene har ikke like solide følelse og pålitelige grep som de bredere dekkene på de andre syklene. 

Nedover senkes tyngdepunktet effektivt når vi smeller setet i bunn. Det velfungerende bakhjulsopphenget sluker godt unna. Sykkelen føles robust og godt plantet i løypas tøffeste partier.

GT Sensor Comp er blant markedets rimeligste stisykler med effektivt demperoppheng og moderne utstyr. Den føles solid og robust og demperopphenget er effektivt i småkupert terreng. Geometrien med høy krank og slak styrevinkel er på sitt beste i slake steinrøysklatringer. Er du villig til å gå opp i pris kommer Sensor i en bedre utstyrt karbonversjon for rett over 30 000 kroner.

FESTBREMS: Tektro-bremsene er vanskelig å kombinere med girspaker og senkepinnebryter. De er ikke spesielt kraftige, den lange hendelen til tross.

Whyte T-130 SR har aluminiumsramme med kraftige lagre i alle ledd.

Klassisk demperoppheng, med leddet kjedestag sørger for effektivitet både oppover og nedover.

Sykkelen har best demperenheter i testen, med mulighet til å både begrense og låse bakdemperen. Sykkelen klatrer supert med bakdemperen i helt åpen modus. 

Vi har tidligere testet både langbeint stisykkel, kvikk stisykkel, grov endurosykkel og el-sykkel fra Whyte. Det britiske merket leverer ofte mye sykkel for pengene og er kjent for sin relativt progressive geometri.  

SMÅTT OG STORT: 27,5-tommers hjul og 2,6-tommers dekkbredde. Topp dekk fra Maxxis sikrer grep og gode egenskaper

At Whyte har prioritert demperne over nesten alt annet, er beundringsverdig. De andre delene er lette å oppgradere på sikt. Gode dempere har direkte innvirkning på kjøreegenskapene.

Whyte har spart på drivverket. 11-delt SLX fra Shimano, oppgradert med kassett fra SunRace. Både SRAM og Shimano har rimelige 12-delte drivverk. Whyte burde hatt dette på plass. TRP-bremsene har fire stempler i hver kaliper, men hendlene er store, lange og vanskelige å plassere på styret uten å kludre til tilgangen til girspaker og senkepinnebryter. 

DYR DEMPER: Whyte har prioritert demperne aller høyest. Fox DPX2 Evol er en demper vi ofte ser på dyre sykler.

Whyte-sykkelen er en super pakke til prisen. De viktigste tingene som dempere, ramme, hjul og dekk holder høy kvalitet og er hensiktsmessige. 

Vi opplever at de små hjulene gir en annerledes følelse i tekniske klatringer enn på de andre syklene. Det er mer krevende å opprettholde fremdriften.

Sykkelen er likevel enkel å få med seg opp og over kanter. Maxxis-dekkene sørger for solid grep. 

I utforkjøringene er Whyte-sykkelen kvikk, på grensen til nervøs. En del av dette skyldes de små hjulene. Er terrenget mindre uryddig, eller du er en dyktig teknikker kan kvikkheten utnyttes positivt. I slagete, masete terreng har store hjul et overtak. I kompresjoner er det lettere å tverre og stuke med de små hjulene enn på de storhjulede doningene. Tyngdepunktet blir litt høyere over sykkelen med de noe mindre hjulene.

GÅR TIL 11: 11-delte drivverk er en utdøende rase. SunRace-kassett med spredning fra 11-46 gir likevel et godt utvalg gir.

Whyte T-130 SR er en gjennomført sykkel med topp demperenheter og effektivt demperoppheng. Den klatrer bra og er god i småkupert terreng. Utfor er den lynkvikk i styringen og krever en myndig sjåfør, men den er også leken og spretten. Et supert kjøp for deg som vet du vil ha små hjul og kanskje ønsker å oppgradere sykkelen gradvis. 

Da Canyon lanserte sin forrige generasjon Spectral vinteren før 2018-sesongen ble vi i Terrengsykkel både skuffet og overrasket over at den nye sykkelen kun skulle komme med hjul i 27,5-tommers størrelse. Tidligere år hadde Spectral kommet med både 27,5 og 29-tommer hjul. 

Canyon valgte å gi sin lekne og allsidige stisykkel små hjul, samtidig som de jobbet med en ny versjon av enduro-sykkelen Strive.

LEKETØY: Canyon Spectral 29 er en allsidig og morsom sykkel som mestrer det aller meste av terreng. Alle foto: Christian Nerdrum

Da denne ble lansert et år senere var det kun store hjul å se. Store hjul til enduro-konkurranser, små hjul til hygge og kos på stien var Canyons tanker. 

Nå et par år senere kan vi slå fast at Canyon satset feil. Siden 2018 har store hjul tatt over i alle terrengsykkelkategorier, inkludert på rene utforsykler og endurosykler. I mellomklassen, stisykler med 140-150 mm vandring er nå 29er-hjul helt dominerende. Canyons nye Spectral kommer da også kun med 29er-hjul som alternativ. 

GODT BESKYTTET: Kjedestagsbeskytteren gjør en god jobb i å dempe støy og slag.

Canyons nye Spectral kommer i 4 utstyrsvarianter med to forskjellige oppsett. De to syklene med Shimano-drivverk og Fox-dempere kommer med 160 mm gaffel og dermed noe slakere vinkler. De to modellene med SRAM-drivverk og Rock Shox-gaffel har 150 mm vandring både foran og bak.

Syklene med 160 mm gafler har også kraftigere bakdemper fra Fox og er myntet på mer endurolignende bruk. De Rock Shox og SRAM-utstyrte syklene er tiltenkt variert bruk i kupert terreng og både motbakker og utforkjøringer. 

GIGANTISK: SRAMS nye tolvdelte kassett med spenn fra 10-52 gir superlett krabbegir.

Testsykkelen her har SRAM-drivverk og følgelig like mye vandring foran og bak, 150 mm. 

Utstyrspakka er som alltid fra Canyon, tipp topp og gir god valuta for pengene. Den er også gjennomfunksjonell til sykkelens bruksområde. Vi gleder oss over bunnsolide og lette karbonhjul fra DT Swiss, topp-dekk fra Maxxis og kraftige og justerbare bremser fra SRAM. 

KARBON-HJUL: DT Swiss XMC 1501-hjul er stive, lette og ganske breie.

Senkepinne fra OneUp med hele 180 mm vandring er også et pluss. Canyons egne styredeler holder god kvalitet og har flott finish. 

At sykkelen også har vanlig gjenget kranklager kan vi også glede oss over. Dette er lettere å gjøre service på og, har det vist seg, er mer motstandsdyktig mot knirk og slitasje enn press-fit-kranklager. 

LETTKJØRT: Canyon Spectral 29 er intuitiv å manøvrere både oppover og nedover.

SÅ HVORDAN FUNGERER DEN I SKOGEN?

I terrenget er Canyon Spectral 29 veldig balansert. Den bratte setevinkelen gir effektivt tråkk på flatmark og i klatringer. Den slake styrevinkelen plasserer forhjulet godt foran deg, uten at det stjeler lekenhet. Sykkelen er lett å få opp i front. 

BALANSERT: Canyon Spectral 29 er balansert både i terrenget og utseendemessig. Foto: Øyvind Aas

Canyon har truffet godt på geometrien. Lengre og slakere enn de fleste konkurrentene, samtidig med nøytrale egenskaper. 

I vår faste testløype som starter med teknisk klatring med mange trinn og steiner oppfører Spectral seg eksemplarisk. 

Den er en veldig kapabel klatrer. Opp bratte klatringer havner vi sjelden bakpå. At kjedestagene ikke er superkorte hjelper her. 

Det effektive bakhjulsopphenget sikrer at bakhjulet svupper smidig over hindringer på stien. Selv 90 graders svinger i de bratteste cruxene går uten at vi mister balansen. Vendinger rundet bakhjulet går enklere enn vi har opplevd på andre sykler.

JUSTERBAR: RockShox Deluxe bakdemperen har justerbar kompresjonsdemping. Trykk den blå vingemutteren ned og vri den til en av tre innstillinger for mindre - standard eller mer kompresjonsdemping. 

Canyon Spectral 29 er medgjørlig og ivrig. Den er lett å få opp i fart og responderer godt på endringer i tråkkfrekvens og kraft. Forrige Spectrals kjempehøye front er borte. Spectral 29 er kvikk fra side til side og lett å vekte i front ved behov. Den er også lett å hoppe med. Fronten blir lett med opp og over hindringer uten at vi må bruke unødvendig mye krefter. Hekken følger smidig etter. 

IDIOTSIKRING: Gjengeinnsatsene kan enkelt byttes ut hvis du kløner det til under stramming.

Utfor dominerer følelsen av kontroll. Spectral er lettstyrt og enkel å manøvrere i trangt terreng. Den gir selvtillit i høye hastigheter. De gode dekkene, som med fordel kan utstyres med skuminnlegg, gir trygt grep og stabilitet i samarbeid med demperne og den moderne geometrien. Vi oppsøker raskt mer krevende linjer enn førstevalgene og hopper over luker i terrenget til uryddige landinger, uten å frykte å miste kontrollen. 

EGNE DELER: Canyons styredeler har fin finish og holder høy kvalitet. De er også lette å skru på ved montering.

Bakhjulsopphenget sikrer at sykkelen holder seg i angrepsposisjon også etter harde kompresjoner. Den lange, lave fronten gjør det lett å vekte forhjulet nok til at vi klarer å utnytte grepet i Maxxis-dekkene på skikkelig høstføre. 

DÅRLIG PLASS: Selv på en størrelse large er det kun plass til en halvliters flaske på underrøret.

Canyon Spectral 29 er en sykkel mange har ventet på. De har ikke ventet forgjeves. Vi setter pris på at Canyon har tatt geometrien på Spectral langt forbi deres andre stisykler, Neuron og Strive. De er nå med helt i tet av markedets nye og allsidige stisykler. Spectral 29 er en superkapabel, lettsyklet og morsom stisykkel til alt fra kvikke turer i nærskogen til lange fjellekspedisjoner med tusenvis av høydemeter og endurojaging i utforkjøringene. 

OGSÅ PÅ FLATENE: Canyon Spectral 29 er kvikk i tråkkepartier og lett å få opp i fart.

Spectral AL er intet unntak, men i denne testen møter de direkteselgende tyskerne god motstand. Vi skulle egentlig ha med Spectral AL 5.0 i denne testen, da denne koster under 23 000 kroner. Vi fikk i stedet levert storebroren AL 6.0.

Ramma er lik på begge, men på 6.0-modellen i denne testen er både drivverk, bakdemper og hjulsett av gjevere kvalitet enn på den rimeligere 5.0-modellen. Vi kan ikke vurdere en sykkel vi ikke har og har derfor vurdert 6.0-modellen slik den kom levert til oss.

Her finner du flere tester av sykler fra Canyon! 

Canyon Spectral er Canyons mellomklassestisykkel. Vandringslengden er raus, med 160 mm i front og 150 mm i hekken. Hjulstørrelsen er på 27,5-tommer. Bruksområde er alt fra heldagsturer på skogs- og fjellstier til enduroritt og enklere sykling i typiske bikepark-løyper. Spectral AL kommer i en stilig rå alu-finish med iøynefallende oransje detaljer. Lavt overrør gir god skrittklaring også på store størrelser.

KVALITETSHJUL: Kvaliteten på delene på Canyon-sykkelen ligger jevnt over både ett og to nivåer høyere enn på de andre syklene.

Canyon har alltid vært opptatt av ryddig vaierhåndtering og Spectral AL er intet unntak. Vaieren og slangen til bakgir og –brems går gjennom en egen kanal på undersiden av underrøret. Kanalen fungerer også som rammebeskytter. Den kan lett skrus av når du ønsker å komme til vaieren eller bremseslangen, funksjonelt og elegant på. Komplett GX-gruppe, minus kassett, som er på NX-nivå er paret med kraftige SRAM Guide R-bremser med store bremseskiver. Bremsene er uten tvil testens beste.

DT-hjulene sikrer solid kvalitet i lang tid fremover, mens Maxxis-dekkene er klare favoritter til uvøren stisykling både når det gjelder grep og punkteringsmotstand. Demperenhetene fra Fox holder høy standard. Spesielt bidrar den avanserte bakdemperen til å kontrollere bakhjulets bevegelser på en bra måte. Bakdemperen er det viktigste skillet rent funksjonelt mellom Spectral AL 6.0 og AL 5.0. Canyon sverger til et ganske klassisk bakhjulsoppheng med leddet kjedestag. Kjedestagsleddet er løftet opp over og foran bakhjulsakslingen.

GJEMT SPAK: Canyon-sykkelen har en smart innfellbar spak på bakakslingen. Det ser cleant ut og fungerer bra.

I bruk føles Canyon Spectral villig og lettsyklet. Den tråkker godt og klatrer bratte bakker med glupsk appetitt og trygt markgrep. Vi satte opp sykkelen med omlag 30 prosent sig i bakdemperen når vi satt oss på og opplevde i de fleste tilfeller at dette var riktig. 

Vår litt lille testsykkel i medium var lett å få med opp og over kanter og staup og var enkel å få opp forhjulet på, selv i bratte nedoverbakker. I flatt teknisk terreng opplevde vi å slå pedalene mer nedi enn vi liker. Sykkelen sitter noe lavt i vandringen ved jaging i slakt terreng og du må være nøye på ikke å tråkke pedalen ned i innersving, og i kompresjoner. Dempervandringen føles ellers supersmidig og kontrollert.

TO I EN: Canyons underrørsbeskytter fungerer også som kanal for vaiere og slanger. x

Canyon Spectral AL 6.0 er en rimelig stisykkel som overleverer på kvalitetsdeler og har gode kjøreegenskaper. Sykler du mye i slagete, småkupert terreng bør du sette opp sykkelen med noe mindre sig enn standard for å unngå og slå og hekte pedalene i underlaget.

Den kule og kraftige aluminiumsramma har velfungerendebakhjulsoppheng med leddet kjedetstag, såkalt Horst Link.

Vaierføringen er lagt inne i ramma, men vaieren fra senkepinnebryteren slår vi stadig kneet i. Mye takket være den klønete bryteren.

Den er vanskelig å nå med tommelen og utgjør en fare for å kutte opp lår og kne ved uhell. 

Gekko FIRM AMT haker av i de fleste boksene for hva vi på papiret ønsker oss fra en moderne stisykkel. Bakhjulsopphenget gir smidig og aktiv demping, som også sørger for ekstra grep i krevende klatringer. Både oppover og nedover følger bakhjulet underlaget på forbilledlig vis. I klatringer holder den seg aktiv uten at du havner for langt bakpå.

Dempingen bak er både passe lineær, men likevel progressiv nok til ikke å bunne. De passe grove Schwalbe-dekkene biter godt fra seg på det meste av underlag du kan forvente å møte i norske skoger og fjell. De ruller også lett på transportetappene på grus.

FORBIGÅTT: Ti-delt Deore-gir hører ikke gjemme på en stisykkel i 2019. Det gir lite girspenn og fungerer dårlig.

Senkepinnen fra RST er lett i gangen. Den er dessverre ikke trinnløs og stopper kun midtveis eller nederst. Den smeller i bunn, nesten uten motstand. Å treffe midtstillingen er så godt som umulig i fart. Sport1s eget komponentmerke, Anatomy figurerer på både hjul, styre og stem. Hjulene har fine 32 mm brede felger laget av Weinmann.

EFFEKTIVT: Bakhjulsopphenget på Gekko-sykkelen fortjener en bedre gaffel.

Gekko-sykkelen har med sine store hjul ganske god flyt i terrenget. Klatrebryterne på demperne stiver av dempingen for å minimere husking på transportetappene. I terrenget lot vi demperne forbli åpne. Bryteren på bakdemperen sitter uansett så lavt at den er vanskelig å nå i fart. Gaffelen har lite tilgjengelig justering. Den har en terskel i toppen som må brytes før den dykker raskt gjennom midten av vandringen.

Fikling med lufttrykket kan hjelpe litt, men det er krevende å få gaffelen følsom på småslag uten at den synker for dypt i kompresjoner og på store slag. Vandringen oppleves hakkete. Gaffelen slår og skrangler når vi setter opp farten. Vi måtte flere ganger stoppe å forsikre oss om at styrelageret var stramt og at gaffelen ikke var i ferd med å falle av. Fronten på sykkelen oppleves som for høy, både oppover og nedover.

UTSTÅENDE: Senkepinnebryteren på Gekko-sykkelen står i en posisjon der den er vanskelig å nå med tommelen, men gjerne stikker deg i låret.

Drivverket føles gjerrig. Kun ti gir på en sykkel som i utgangspunktet har potensial som røff markasykkel begrenser mulighetene. Sykkelen mangler det brede spennet i gir vi finner på de andre syklene i testen. Du vil enten slite unødvendig i klatringene, eller spinne ut i raskt terreng.

30-tenners drev på kranken gir ganske lett klatregir, men et 28-drev vil nok være enda bedre for de fleste. Girene gir også fra seg mer ulyder og kjedekloring under giring med kraft i pedalene enn de effektive 11-delte drivverkene gjør. 

Gekko FIRM AMT har en stilig ramme og et velfungerende bakhjulsoppheng. Den oppreiste geometrien gjør den nybegynnervennlig, men også litt krevende å vekte riktig. Drivverket gjør at du enten må være sterk i bakkene, eller tålmodig på transporetappene. 

De to syklene har lik ramme og likt demperoppheng, men T1 blir satt opp med 29er-hjul og 120 mm vandring foran og bak, i motsetning til de 140 millimeterne som P1 byr på. 

Diamant-ramma har et avansert demperoppheng med korte linker mellom front og bakramme.

Et slikt oppheng blir gjerne omtalt som et oppheng med virtuelt vippepunkt. Linkene og bakrammen beveger seg til en viss grad litt uavhengig av hverandre, noe som gjør at bakhjulet både spenner bra fra mot underlaget, samt beveger seg fritt under hard bremsing.

LETTPÅTÅ: Å sykle røffe utforkjøringer på Diamantsykkelen er litt som å stå på eggeskall. Du må flyte oppå og unngå harde kompresjoner for å holde luft i ringene.

Utstyrspakka på Diamant T1 Blck Diamond er godt tilpasset sykkelens bruksområde og potensial. Rock Shox-demperne byr på flere justeringsmuligheter i tillegg til lufttrykk. Gaffelen har kompresjonsjustering, som struper farten på gaffelens kompresjon uavhengig av lufttrykk, samt lås.

I tillegg kan returmotstanden justeres både på gaffel og bakdemper. Bakdemperen har også en lett tilgjengelig låsebryter. Den matte grå Diamant-ramma har en kul profil med lavt overrør og kraftige sammenføyninger både i front og ved setepinnen. Vaierføringen er intern i frontramma, men vaieren til bakgiret og slangen til bakbremsen ligger utenpå kjedestagene.

Diamant-sykkelen er satt opp med passe brede WTB-felger i 29-tommer størrelse. Senkepinnen fra Race Face har god funksjon og en fin bryter, men vi ønsker oss litt lenger vandring enn 125 mm på sykler i størrelse large. Deore-bremsene, som er de samme som på Gekko-sykkelen hører mer hjemme her på en sykkel med lavere vekt og kortere vandring.

AVANSERT OPPHENG: De små linkene mellom front- og bakramme på Diamant-sykkelen gir gode tråkkeegenskaper og aktiv demping.

I terrenget skyter Diamant-sykkelen raskt fart. Det supre demperopphenget responderer flott på tråkket og trykker bakhjulet mot underlaget i bratte klatringer. Sykkelen er balansert i geometrien. Passe slak i front, og passe bratt i setevinkelen. Vi sitter godt over pedalene når vi trår.

Den korte vandringen og relativt lave vekten gjør sykkelen kvikk og livlig i terreng. I småkuper terreng kommer vi raskt opp i fart og kan benytte oss av terrengets naturlige hopp til lek og moro. De småknastede WTB-dekkene bidrar til den kvikke følelsen, men de kommer raskt til kort nedover. Testsykkelen kom i tillegg satt opp med tynne lettvektsslanger.

Vi punkterte veldig raskt når terrenget bikket nedover. Du skal være lett på tå for å komme ned grove røyser med lufta i behold. Bytt dekk, eller sett opp dekkene slangeløst er vårt enkle råd. Det burde dog ha vært unødvendig – Diamant burde ha utstyrt sykkelen med kraftigere dekk fra start. Butikk-gulv-vekten har nok veid for tungt på prioriteringslista her, dessverre. 

Diamant Blck Diamond T1 er en allsidig og kvikk stisykkel som egner seg like godt til lange turer i krevende markaterreng som til et og annet teknisk terrengritt.

Instinct Alloy 50 er klar til stikjør med komplett XT-gruppe fra Shimano.

12-delt drivverk og gode bremser bør gi problemfri ferdsel i lang tid. RockShox Pike Select RC-gaffel sørger for god demping og styrepresisjon.

Deluxe Select + bakdemper sikrer at bakhjulsopphenget kan gjøre jobben sin.

Her finner du flere tester av sykler fra Rocky Mountain!

Også  rimelige Instinct-modeller har Rocky Mountains spesielle Ride9-justering, en lignende funksjon som den grovere sykkelen Instinct BC og endurosykkelen Slayer har. Dette lar deg flytte litt på demperfestet til bakdemperen. Løsningen gir 9 geometri-innstillinger, som endrer vinklene i 0,1 grads steg.

Fra slakest til brattest endrer Ride9 styrerørsvinkelen fra 66 til 67 grader. Rammelengden øker med 10 mm. Vi tester stisykler mest i slakeste innstilling. Instinct fungerer veldig bra, også oppover.

KVALITETSNAV: Med DT Swiss 370 baknav og Shimanos 12-delte XT-gruppe kan du forvente problemfri sykling gjennom hele sesongen.

Instinct Alloy 50 er en effektiv klatrer. Vi finner både flyt og grep med bakdemperen åpen. Den bratte setevinkelen gir offensiv angrepsposisjon. Vi ønsker oss dog noe lenger avstand frem til styret for bedre balanse oppover. Rocky Mountains stisykler er generelt litt korte for størrelsen. 

De store hjulene med litt smale Maxxis-dekk, gir god fremkommelighet oppover. Det er lett å få med sykkelen opp og over kanter. Vi opplever lite stuking i grove røtter og stein.

GOD GAFFEL: Rock Shox Pike Select gir god presisjon og nok justeringsmuligheter til å finne sweet-spoten.

Utfor er Instinct Alloy 50 i den kvikke enden av skalaen. Kort ramme gjør sykkelen litt nervøs, ogveldig leken. Små kanter i terrenget gir lett luftige svev. Det er lett å plassere hjulene der vi ønsker. Litt ekstra rammelengde ville gitt mer trygghet. Er du i nedre del av anbefalt høyde for en størrelse kan det være perfekt. 

Dekkene gir stram følelse med underlaget og god snert ut av svinger og i sats fra kanter og røtter. 

Rocky Mountain Instinct Alloy 50  er lettsyklet og villig. Sykkelen gir et solid og gjennomført inntrykk. Instinct Alloy 50 er en superallsidig stisykkel med sin force i småkupert terreng og til leken og spretten utforkjøring.

FIN-TUNING: Ride9-systemet lar det microjustere geometrien på sykkelen. Du kan justere rammevinklene i 0,1-graders intervaller. Instinct Alloy 50 klatrer supert også i slakeste posisjon her.