Endurosykler - Best i test

Canyon Torque ble først og fremst designet for å appellere til nedover-fokuserte syklister, og er det vi kan kalle en enduro eller freeridesykkel.

For 2022 har det tyske merket lansert en oppdatert versjon av Torque, med hele tre forskjellige hjulstørrelser, 27,5", 29" og mullet (27,5-tommers bakhjul og 29-tommers forhjul).

Med sitt friske og nedtonede utseende ligner Torque 29 CF 9 sin lillebror Spectral i geometrien. Spectral har noe mindre vandring (160/150). Mellom disse modellene finner vi endurosykkelen Canyon Strive med en litt annet geometri og mer konkurranseorienterte egenskaper.

Justerbar rammegeometri

Torque 29 CF 9 leveres med Canyons karbonramme med klassifisering 5, som vil si at den er beregnet for store hopp og intensiv kjøring i sykkelparker og utforløyper. Dobbeltforseglede lagre i rammen av industriell kvalitet skal ifølge produsenten holde smuss og fuktighet ute. Utskiftbare gjengesatser øker sykkelens levetid og toleranse for klønete mekanikere.

Du kan justere rammegeometrien på sykkelen ved hjelp av flip-brikken som er plassert rett bak bakdemperen. Her kan du velge mellom to stillinger: LO og HI. Vi testet sykkelen kun i LO-posisjon. Når du snur brikken 180 grader, blir styrevinkelen og seterørsvinkelen 0,5° brattere (henholdsvis 64° og 78°), og høyden på krankhuset øker med 8 mm, for mer bakkeklaring.

LO-posisjonen vil gi litt bedre egenskaper når det går fort og bratt nedover, mens HI-innstillingen vil gi litt mer allsidighet i øvrig terreng.

Rammen har også selvfølgelig intern kabelføring av både bakbrems, bakgir og setepinne. Mange av rammelagrene er skjult for å få et ryddigere design. Torque 29 CF 9 er utstyrt med 170mm vandring både foran og bak. Sykkelen finnes i størrelsene M, L og XL. Vi har testet størrelse L.

Sammenligner vi geometrien til Torque 29 CF 9 med Canyon Strive CFR, som forøvrig har 170mm vandring foran og 160mm bak, ser vi at førstnevnte er kortere og lavere enn Strive i samme størrelse. Vinkel på styrerøret er det samme på begge modellene, 63,5 grad i laveste posisjon. Test av Strive CFR kan du lese her.

JUSTERBAR: Geometrien kan justeres på Canyon Torque. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

KOMFORT: Setet har god padding - ikke dumt hvis man skulle treffe det litt utilsiktet hardt. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

KJEDEFØRER: En liten og diskrét kjedefører holder kjedet på plass. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Fullspekket med topputstyr

At det er en toppmodell gjenspeiles av utstyrsnivået, men prisen ligger langt under det vi er vant til når det kommer til toppmodeller fra andre produsenter, som for eksempel Santa Cruz, Specialized, Scott osv. Du kan også få to Canyon Torque-sykler til prisen av en tilsvarende sykkel fra mange av de ledende merkene på markedet.

Canyons suksess i sykkelmarkedet var tidligere sterkt knyttet til at du fikk et svært godt utstyrsnivå selv på rimelige sykler. På denne toppmodellen finner du stort sett det beste av det beste. Den har Fox Factory 38mm gaffel med 170 mm vandring og Fox Float X2 Factory bakdemper. Også denne gir 170 mm vandring. Gaffelen har fem ulike justeringsmuligheter for at den skal kunne passe enhver rytters preferanser. Dette gjelder også for bakdemperen. Bakdemperen har en nyttig spak for bruk i motbakkene slik at den blir noe stivere.

Torque 29 CF 9 kommer med DT Swiss’ solide FR560 hjul med 240 nav fra samme produsent.Felgene har 30 mm innvendig bredde og er tubeless ready fra fabrikk. 

Når det gjelder drivverk og bremser er sykkelen utstyrt med full Shimano XTR-gruppe med unntak av kranken. Der er en Race Face Next R karbonkrank med 170 mm krankarmer montert. Karbonkrank føles litt unødvendig på en sykkel beregnet på uvøren herjing i park og fjell. Det skal også vise seg at denne skaper noen utfordringer i løpet av testingen.

Bremseskivene er 203 mm både foran og bak, og er også levert av Shimano. Styre på 800mm bredde, stem og justerbar setepinne er levert av Canyons eget merke, G5. På dekkfronten finner vi Maxxis Assegai 3C MaxxGrip DD 29 x 2.5 foran og  Maxxis Minion DHR 2 3C MaxxTerra DD 29 x 2.4 bak. 

Slik har vi testet

Sykkelen har blitt testet over en treukers periode med bratt sykling i Sogndal, fjellstier på Sjusjøen, og i Drammen Bike Park med drop og hopp. Vi har prioritert å oppsøke teknisk terreng og utforkjøringer, med tanke på sykkelens tiltenkte bruksområde. Klatringene ble stort sett gjort på enkel sti, grus eller asfalt.

Demperne ble satt opp etter Fox’ anbefalinger på lufttrykk, sag, compression og rebound. Noen små justeringer av kompresjon og returdemping ble gjort underveis etter testrytters egne preferanser. Gaffelen ble kjørt med to volumklosser som allerede var montert fra fabrikk. Sykkelen har blitt syklet i omtrent 20 timer i testperioden. Utover denne testingen kan vi ikke si noe om sykkelens holdbarhet over tid. 

Vi tok ut slangene i dekkene og satt inn ulike dekkinnlegg med slangeløst oppsett i testperioden, med dekktrykk på rundt 18-20 psi.

PLUSS: Framdekket har EXO+ beskyttelse. Ikke dumt, når utforkjøringene blir grove. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

RASKE LINJER: Bakdemperen ligger visuelt pent i linje med rammen - det er også plass til en flaskeholder om du skulle ha behov for det. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

SKJULT: Bakakslingen åpnes med en hurtigkobling, som ligger inne i selve akslingen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Ute i terrenget

Først og fremst merket vi at sykkelen er nokså lettsyklet, selv i kupert terreng. Den kommer riktignok først til sin fulle rett i de virkelig bratte utforkjøringene, og gir der en trygghet til å gi det lille ekstra utfor. I partier med mye svinger opplever vi at sykkelen er lang og noe vanskelig å håndtere. Det krever også litt ekstra innsats å tvinge sykkelen rundt trange svinger og mellom trær. I åpent terreng og doseringer føles sykkelen veldig komfortabel. De bunnsolide dekkene fra Maxxis med dekkinnlegg og DT Swiss FR560-hjulene gjør at vi kan kjøre over det meste av hindringer som dukker opp på stiene.

Når det er sagt, så er det vanvittig mange justeringsmuligheter på både gaffel og bakdemper på denne sykkelen. Skal du bli helt fornøyd med demperoppsettet bør du sette av mye tid til eksperimentering og testing på dette området for å få ut det maksimale potensialet til sykkelen.

Sykkelen bærer preg av å være godt skrudd sammen. Med smarte løsninger for å holde kabler sammen foran styret og den innvendige kabelføringen hører vi knapt lyder fra sykkelen. Men etter en stund merket vi lett knirkelyder fra ett eller flere rammelagre. Med litt teflonolje ble lyden borte. Kranken måtte også etterstrammes halvveis i testperioden.

Selv med en akselavstand på hele 1282 mm i størrelse L, klarer vi fint å holde fronten under kontroll i stigningene. Tråkkeposisjonen oppover føles også behagelig. Dette var kanskje det som overrasket oss mest med sykkelen. Før vi satt i gang med testingen tenkte vi at den skulle bli veldig seig å tråkke oppover med, men her overrasket den veldig i positiv forstand. Klatrespaken på X2-demperen var også veldig nyttig i lange stigninger som det for eksempel er i Sogndal. Her følte vi at energien vi la i tråkket ikke bare forsvant i dempingen, men ga oss god fremdrift. Sykkelen er først og fremst en sykkel for de lange og grove utforkjøringene, men vi merker oss at den absolutt kan brukes på enduroritt uten de lengste tråkkepartiene.

Vi testet sykkelen på noen personlige segment-favoritter og kunne konstatere nye personlige rekorder på flere av disse. Den ga også tillit til å sykle raskere utfor enn testrytteren har gjort tidligere.

Rammen hadde ikke plass til en standard flaskeholder, så her må man bestille en flaskeholder hvor flasken plasseres fra siden. Holkene følte vi også hadde noe dårligere grep enn vi er vant med fra andre merker. Utstyrsmessig synes vi også at karbonkranken er overdrevet, og kunne fint vært erstattet av en billigere og potensielt mer robust krank for å gjøre totalprisen lavere. 

Bremsene er skikkelig kraftige med 203 mm skiver og fire stempler både foran og bak. Det kommer godt med på en sykkel som inspirerer til så mye herjing utfor som denne gjør. Begge demperne har også bra med justeringsmuligheter for å finne din ønskede innstilling. Den solide kjedestagbeskytteren sparer rammen mot slitasje fra kjede og steiner. Vi anbefaler dog å legge på ytterligere rammebeskyttelse andre utsatte steder for å holde rammen ripefri og at lakk ikke skal skalle av.

I løpet av testperioden synes vi generelt at både geometri og demperfunksjon står til forventningene og vel så det til en slik sykkel å være. Sykkelen kan til tider føles noe lang i trange svinger, men tar igjen for dette i rettere strekker utfor med tekniske utfordringer som den sluker. Her får du en stisykkel som er utrolig morsom utfor og på sti, og den overrasket også oppover på transportstrekker på grus selv om demperen ikke kan låses foran. Sykkelen er noe av det groveste vi har testet noen gang, men den kan brukes på turer i marka når fokuset er rettet mot lek og moro kontra wattverdier og segmentjaging.

GODT GREP: Maxxis-dekkene egner seg godt til sykkelens bruksområde.Foto: Kristoffer H. Kippernes.

MOT SLAG: Kjedestaget har godt beskyttelse mot slitasje fra kjedet i slagete terreng. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

GOD STOPPEKRAFT: Med fire stempler og kjølefinner gir XTR-bremsene god nedbremsingsevne. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Hvem er Torque 29 CF 9 for?

Terrengsyklister som primært driver med nedoverorientert sykling, og som gjerne oppsøker stier med tilgang via shuttling eller heis.

Alternative produkter

Vi finner ikke mange andre sykler på markedet med 170 mm vandring både foran og bak, men mange med noe redusert vandring bak. Dette er grove stisykler å regne. Sykler vi kan sammenligne med er Santa Cruz Megatower, Specialized Enduro, Scott Ransom, Orbea Rallon, Pivot Firebird og Rocky Mountain Altitude for å nevne noen. 

Konklusjon

Canyon Torque 29 CF 9 er en morsom stisykkel, bygget for dager med leking i sykkelparken, shuttleturer eller stiturer hvor du tråkker til toppen av din favorittutforkjøring. Den kan til og med takle enduroritt, hvis etappene ikke har de lengste tråkkepartiene. Det er ikke den mest effektive og allsidige sykkelen til stisykling, noe den heller ikke tar sikte på å være.

Med et topp utstyrsnivå i forhold til pris er det få, om i det hele tatt noen sykler med karbonramme og tilsvarende utstyr på markedet som kan matche prisen på denne sykkelen. Her får du alt du trenger for å ha det gøy på grove nedoverstier.

Canyon har akkurat lansert sin helt nye Strive. Den nye modellen er mer enn noensinne laget for å ungere som en konkurransesykkel til endurokonkuranser på høyeste internasjonale nivå. Canyon er tydelige på at nye Strive er et mer kompromissløst konkurranseredskap enn tidligere generasjoner. En del av grepene tatt for å gjøre Strive mer konkurranse-orientert har gått på bekostning av sykkelens allsidighet som stisykkel. Canyon har kommet med nye versjoner av nesten alle merkets stisykler de siste par årene. Canyon Spectral (150), Canyon Spectral 125 og Canyon Torque er alle kommet i nye versjoner de siste par årene. Alle med 29er-hjul som standard. På Torque og Spectral kan du også velge 27,5-hjul som et alternativ, eller kjøpe en modell med mullet-oppsett som standard. 

RITT-REDSKAP: Canyon Strive CFR er laget for endurosykling med startnummer. Du kan ta den med på stitur også, men vær forberedt på at det blir litt mye sykkel å dra på. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Nye Strive har også den 29er-hjul. Noe også forrige generasjon hadde. Strive-modellens mest unike funksjon, ShapeShifter-mekanismen viderereføres også til den nye modellen. 

SHAPESHIFTER: Med ShapeShifteren utstrekt får du strammere og kortere vandring og brattere vinkler. Perfekt for transportetappene. Foto: Kristoffer H. Kippernes

TASKE: Canyon har gått for en taske med eget feste i stedet for bagasjerom inne i rammen. Vi foretrekker sistnevnte, men tasken fungerer også. Foto: Kristoffer H. Kippernes

MEKANIKK: Shimanos dyreste girsystem fungerer upåklagelig, selv om det ikke er elektronisk.

ShapeShifter-funksjonen er Canyon helt alene om i markedet. De har også valgt å ta ganske stor avstand fra resten av bransjen når det kommer til nye Strives geometri.
Fra å være konservativ og gammeldags når det gjalt alle stisyklene i forrige Canyon-generasjon, har det tyske merket nå en hel kolleksjon med sykler som har noen av  markedets mest progessive geometritall. Aller mest ekstrem er sykkelen vi tester her, enduroraceren Strive. 

ye Strive har 170 mm vandring i front og 160 mm vandring bak, når sykkelen er i utformodus. Klikker du ShapeShifteren over i klatremodus har den 140 mm vandring bak. Skiftet til klatremodus gir også brattere vinkler og strammere fjærrate i bakdemperen. 

SUPERDEKK: Maxxis Assegai med ekstra forsterkede EXO+-sidevegger og Maxxgrip-gummi sitter skikkelig på det aller meste av føre og underlag. Foto: Kristoffer H. Kippernes

KNAPPER: Øverst til venstre er knappen som gir deg klatremodus. Den lille til høyre åpner til utfor-modus. Den store nederst er til senkepinnen. Foto: Kristoffer H. Kippernes

EGET STEM: Canyons egne cockpit-deler holder høy kvalitet og er lette å montere. Foto: Kristoffer H. Kippernes

To sykler i en?

ShapeShifter-funksjonen kom på første generasjon Strive, som ble utviklet av Canyon i samarbeide med utfor- og endurosykkellegenden, Fabien Barel. Ingeniørutdannede Barel har vært en pioner når det kommer til progressiv geometri på utfor- og endurosykler og skal også ha vært hjernen bak Canyons ShapeShifter. 

Enkelt forklart består ShapeShifteren av en luftfjær som flytter punktet der bakdemperen festes i bakarmen. En knapp på styret bestemmer om fjæra skal være utstrekt eller komprimert. Med ShapeShifter-enheten utstrekt i full lengde komprimeres bakdemperen fra tuppen av vippearmen i bahjulsopphenget. Dette gir høyere utveksling i demperopphenget og fører til kortere og strammere vandring og hakket brattere geometri. Hele 78 graders setevinkel får Strive med ShapeShifteren i klatremodus. Styrevinkelen forblir så slak som 64,5 grader.

Med ShapeShifter-fjæra komprimert komprimeres bakdemperen fra et punkt litt lenger inn på vippearmen. Dette gir bakdemperen en lavere terskel, og opphenget lavere utveksling, noe som fører til mer sæg, mykere demping og slakere geometri.
Bryteren på styret består av tre knapper. To for å veksle mellom klatre og utformodus på ShapeShifteren og en til senkepinnen. Alle knappene er ryddig montert på samme enhet. 

Knappene for ShapeShifteren er kryptisk nok kun markert med Click og Clack - det er derfor ikke opplagt hvilken knapp som fører til ønsket modus for ShapeShifter og bakdemper. Det viser seg raskt at sykkelen er i klatremodus med Click-knappen trykket inn. Clack-knappen setter sykkelen i utformodus.
Tidligere generasjoners Strive krevde at du flyttet kroppsvekten din ganske markant frem for å gå fra utfor- til klatremodus og bakover for motsatt. Nå holder det i stor grad å trykke på knappene for å veksle mellom innstillingene. ShapeShifter-enheten komprimeres eller forlenges nærmest uten at du flytter deg på sykkelen.

Topp utstyrsnivå

Canyon Strive CFR følger tradisjonen til Canyon med at toppmodellene deres virkelig har utstyr fra de øverste hyllene. 

Sykkelen kommer med Factory-dempere fra Fox. Float 38 Factory i front og X2 Factory bak. Både gaffel og bakdemper har muligheter for justering av både hi og lo speed kompresjon. På gaffelen kan du også justere returen i både hi og lo speed. Bakdemperen har kun et hjul for justering av retur-demping. 

Drivverket består av bakgir og girspaker fra Shimanos XTR-gruppe. Kassetten er en XT-kassett med 10-51 tenners spenn. Kranken er en Next R karbonkrank fra Race Face. Denne er beskyttet av en liten halvmåneformet slagbeskytter fra e-Thirteen på undersiden og en tilhørende nett kjedefører på oversiden. 

Bremsene er også dem Shimano XTR. Trail-versjonen har fire stempler i hver kaliper og hendel der du enkelt kan justere gripepunkt og avstand fra styret. 203 mm store skiver foran og bak sørger for maks kraft og doseringsfølelse. 

Sveitsiske DT Swiss leverer hjulene. EX511 er solide aluhjul laget for ambisiøs endurosykling. Felgene har 30 mm innvendig bredde. Også DT 350-navene er av velkjent og høy kvaltiet. 

Canyon selger Strive kun i to versjoner - toppmodellen heter kun Strive CFR, den rimeligere varianten Strive CFR Underdog. Kun utstyrsnivået skiller de to. 

Det er toppmodellen vi tester her. 

At det er en toppmodell gjenspeiles av utstyrsnivået, men prisen ligger langt under det vi er vant til når det kommer til toppmodeller fra andre produsenter, som Santa Cruz, Specialized, Scott osv. Disse kan koste opp mot det dobbelte av Canyons enduroversting. 

Spesielt oppleves det som luksuriøst at Canyon har funnet rom for Factory-dempere fra Fox til prisen. Karbonkranken som er med å heve sykkelens pris, og senke vekta oppleves på den andre siden litt unødvendig. En standard Shimano XT-krank gjør jobben vel så bra. 

Testingen

Sykkelen har blitt testet både på kupert stiturer i og rundt Trysil, på shuttleruns i Ringebu og på runder i Grefsenkollen i Oslo der nedoversyklingen foregår på middels bratte stier med innslag av drop og hopp. Klatringen her har foregått på grus og asfalt. 

Demperne har blitt satt opp etter anbefaling fra Fox og så finjustert til testernes preferanser. Sykkelen har blitt syklet i overkant av 10 timer og om lag 8000 høydemeter. Utover denne testingen kan vi ikke si noe om sykkelens holdbarhet over tid. 

Syklinga

The proof of the bike is in the sykling og Canyon Strive CFR er en endurosykkel med ganske distinkte egenskaper. 

Etter de første tråkkene er det tydelig at Canyon Strive bærer den massive mengden vandring ganske godt. Den ekstreme rammelengden til tross, Strive føles ganske lettsyklet, i hvert fall så lenge terrenget bikker nedover. Den er lett å få opp i fart. Inn i de første bratte røysene og rennene kjenner vi at vi må tvinge oss til å være ekstra offensive og på. 

Dette gjelder i starten av testingen med et par cm med ringer under stemen, men også etter at vi plasseres styret så lavt som mulig. Den lange og ganske høye fronten og ekstremt slake styrevinkelen krever en aggressiv posisjon over sykkelen for å få få godt grep mellom fordekk og underlag. Rammelengden kan justeres litt ved hjelp av foringer rundt styrelagerkoppene. Du kan velge å tre nivåer for reach-målet, -5 mm, 0 eller + 5 mm. Vi har testet sykkelen i den midtre posisjonen.

Vi kjenner raskt at Canyon Strive gir en voldsom selvtillit i bratte utforkjøringer. Høye kanter og hopp med ukjente landingsforhold hiver vi oss ut uten å nøle. 

I trange utforkjøringer kjenner vi at sykkelens lengde også kommer med en pris. I stedet for å svinge unna steiner og hindringer kjenner vi at vi foretrekker å hoppe over ting for å holde retningen, snarere enn å svinge rundt. Når vi nødvendigvis må svinge er det digg å kunne bruke litt av stikanten som dosering, i hvert fall for forhjulet. Det føles som om vi trenger noe mer plass enn på kortere og hakkere brattere sykler. Det krever også litt ekstra innsats å tvinge sykkelen rundt trange svinger og mellom trær. 

I krappe hårnåler føles det samtidig trygt å vippe bakhjulet rundt mens vi kjøre på forhjulet. Det krever litt ekstra vektforskyving fremover for å få bakhjulet opp i lufta, men det er aldri noen fare for å gå over styret. 

Canyon-sykkelen oppleves som veldig godt sammenskrudd. Det er minimalt med støy fra kjedet når vi gønner på nedover til dels grove steinrøyser. 

Samtidig har vi litt følelsen av at det skrangler og slår mer enn ønskelig bak. Bakdempingen føles ganske fast, selv om vi setter opp sykkelen med 30-35 % sæg. Vi får sjelden følelsen av at bakhjulet sømløst følger underlaget. Er det absolutt pløsjhet du er ute etter i en endurosykkel, så må du fintune og jobbe en del med innstillingen på Strive CFR. Den er da også laget for effektivitet og ikke komfort. 

Bakhjulsopphenget trenger en del fart før det virkelig kommer til sin rett. I noe lavere hastighet oppleves det litt røft og slagete. Vi opplever likevel at vi kan pløye gjennom alt som kommer i vår vei.

I litt større svinger ligger Strive-sykkelen på skinner. De bunnsolide dekkene og hjulene gjør at vi kan skjære de linjene vi ønsker, også over store stein og rothauger. 

Vi opplever aldri å bunne verken demper eller bakdekk på hardt vis. Bakhjulet svupper godt unna alt av slag, men sykkelen fremstår likevel noe mer hakkete enn andre Canyon-sykler vi har testet tidligere, som Spectral. 

Den faste følelsen matcher dog sykkelen intensjon som konkurranseredskap ganske bra. Canyon Strive CFR holder seg noe høyere oppe i vandringen og setter seg mindre i kompresjoner enn mindre kompromissløse endurosykler. Ønsker du en mykere følelse må du sette opp sykkelen med noe mer sæg enn det som er vanlig på andre sykler i samme kategori. 

Den lange fronten gjør det noe krevende å bunny-hoppe med Strive CFR, samtidig har vi ingen kvaler med å dunke på rett inn i store steiner for å bruke disse som kickere når vi ønsker å hoppe over hindringer lengre frem på stien. Både i lufta og i landingene er Canyon Strive CFR stabiliteten selv. 

Som stisykkel er nye Strive hakket mindre allsidig enn sine forgjengere. Med ShapeShifteren i klatremodus klarer vi å gnage oss opp både lange, bratte og tekniske klatringer på imponerende vis, men den lange fronten gjør det krevende å endre retning i oppoverbakker. Den bratte setevinkelen med ShapeShifteren i klatremodus gjør at vi kan hente ut masse grep fra bakhjulet sittende på setet, men når det blir ekstra bratt og teknisk blir det krevende å komme over fronten av sykkelen nok til å kunne buksere den opp og over kanter. 

I slakere terreng er den på mange måter overraskende lettsyklet, mengden vandring og geometrien tatt i betraktning. På slake tråkkepartier fungerer sykkelen overraskende bra. Sykler med 170 mm vandring i gaffelen og nærmere 16 kilo på vekta vil aldri føles kvikke og spenstige på flatmark, men sittestillingen og opphenget gjør at Canyon Strive CFR tar seg fram, også i slakt terreng. Her kan du velge om du vil bruke ShapeShifteren i klatremodus, for kortere og strammere vandring bak og brattere setevinkel. Noen ganger følte vi at vi havnet i overkant mye over kranken for et komfortabelt tråkk i klatremodus. Et clack på knappen på styret senket oss litt nedover og bakover, uten at vi ble hengende for langt bakpå sykkelen. 

Canyons egne senkepinne fungerer bra, men vi opplevde at den ble ganske slarkete sideveis i løpet av kort tid. Også Race Face-kranken begynte å knirke en del etter noen timers bruk. 

Hvem er Canyon Strive CFR for?

Det er ingen tvil om at Strive CFR er laget for ambisiøs endurosykling. Den er en ganske kompromissløs sykling som krever en del kraft og fart for å komme til sin rett. Du skal utsette den for ekstremt krevende terreng før den nærmer seg grensa. På raske stipartier gir den en opplevelse av ro og trygghet få sykler kan matche. 

Canyon Strive er ikke en stisykkel for lange, småkuperte stiturer i Oslo-marka eller andre steder. Dette er en sykkel du sykler oppover med neste kun for å bombe ned igjen. Den er til gjengjeld en usedvanlig effektiv klatrer på grus og asfalt. ShapeShifter-funksjonen kommer virkelig til sin rett på transportetapper mellom enduro-etapper. 

Størrelsesmessig er Strive CFR stor i størrelsen. Large var spot on for testeren på 184 cm, mens han på rett i underkant av 180 cm følte at sykkelen ble i overkant lang. Large-størrelsen er like lange som mange andre merkers XL. 

Til prisen er det vanskelig å matche Strive CFR med noen andre tilsvarende sykler. Uavhengig av pris er den mest lik sykler som Specialized Enduro, Whyte G170 og Pivot Firebird når et kommer til følelse av uovervinnelighet og enduroritt-vennlighet. 

Santa Cruz Megatower er også en sykkelen med tilsvarende bruksområde. Megatower har mindre ekstrem geometri og oppleves kvikkere og mer leken enn den ekstra presise og stødige Strive-sykkelen. 

Konklusjon

Canyon Strive CFR leverer godt på Canyons løfte om en endurosykkel spesielt tilpasset ambisiøs konkurransesykling. Den føles skikkelig effektiv og nærmest uovervinnerlig i raske og grove utforkjøringer. ShapeShifter-funksjonen fungerer mest som en hjelp i bratte klatringer, både i terrenget og på transportetapper.

Med nye Strive har Canyon ofret en del allround-egenskaper til fordel for ganske ekstreme utforegenskaper. Er du på utkikk etter en allsidig stisykkel som også kan brukes til enduro, er ikke Strive sykkelen for deg. 

Har du det å jage topplasseringer i både norske og internasjonale enduroritt som hovedprioritering er Canyon Strive CFR både et effektivt og pålitelig verktøy. Prisen høy,  men veldig mye lavere enn tilsvarende sykler fra andre produsenter. 

Megatower har vært med som modell fra Santa Cruz siden 2019, og kom i ny utgave nå i 2022. Sammen med modellen Nomad, som bruker 27,5-tommer hjul, er den av de grovere stisyklene, som gjerne kan brukes til endurosykling. 

Testrytterne på 178 og 184 centimeter fant seg begge godt til rette på en størrelse large. Er du høyere enn 183 cm kan du også vurdere størrelse XL - denne har reach-mål tilsvarende flere andre produsenters størrelse large.
Det er verdt å merke seg for høye syklister at sykkelen kommer også i XXL. Med langbeinte ryttere som Steve Peat og Greg Minaar i stallen har Santa Cruz sørget for å ha tilpassede alternativer her. 

Høy pris - råflott utstyr? 

Pandemi og krig har satt sitt preg på både det ene og det andre - også sykkelprisene. Priser på flere sykler har gått opp, og det gjelder også Santa Cruz. Vi har her testet det som utstyrsmessig er en modell litt over midt på treet fra Santa Cruz til vanvittige 94 000 kroner, med trådløse SRAM GX AXS-gir, Float 38 Performance Elite-gaffel fra Fox, en Super Deluxe Select + bakdemper fra RockShox. Hjulene har flotte Industry Nine-nav, og RaceFace-felger med dekk fra Maxxis i EXO+ varianter. 

Sykkelen kommer i to rimeligere utgaver, g vi ville nok vurdert den såkalte S-utgaven, som fortsatt gir deg mye bra utstyr for pengene, men til en vesentlig lavere pris. Det er stas med elektroniske gir, men det er også med på å dra prisen vesentlig opp. 

Rammen er i karbon - en av to varianter Santa Cruz tilbyr på denne sykkelen. De dyreste utgavene av denne sykkelen kommer altså med CC-karbon - som skal være både lettere og enda mer optimalisert. Vi har her testet en C-utgave, som er noe rimeligere. Rammen kommer i to farger; Translucent Blue(testet) g Matte Nickel. 

TIL BILTUREN: På underrøret er det montert ekstra rammebeskyttelse i tilfelle sykkelen skal brukes til shutling. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

BAGASJEROM: Dette er en detalj vi gjerne skulle sett på flere sykler; bagasjerom i underrøret. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

LOKK: Lokket klipses på plass med en hendel. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Vaierføringen er strøken på sykkelen. Rammen har også skikkelig beskyttelse på kjedestaget, og under underrøret, med en ekstra såkalt “shuttleguard” øverst på underrøret til de gangene du skal shuttle med pick-up. 

I tillegg har Megatower fått noe som ikke alle sykkelmerker har ennå; bagasjerom. Santa Cruz kaller det Glovebox. Specialized introduserte konseptet på sykler først, med sitt SWAT-system. Senere har også Trek, Orbea og flere kommet etter. nå også Santa Cruz. 

Det er snakk om et rom i underrøret med et lokk under flaskeholderfestet.,Dette er utformet slik at du kan pakke ekstra utstyr inn i sykkelen. Vi har etterhvert satt stor pris på slike rom når vi har testet sykler som har dette. Santa Cruz leverer sykkelen med to neoprenposer, én for å ha et sammenlagt dekk oppi, og en for å ha ting som kredittkort, verktøy, Co2-patron og lignende i. Disse passer inn i rommet i underrøret og har løkker som gjør dem enklere å trekke ut. 

LITT LUFT: Testsyklist Kristoffer H. Kippernes sjekker luftrommet i Trysil Bike Arena med Santa Cruz Megatower.

Praktisk bruk 

Vi har testet Santa Cruz Megatower sommeren 2022 på stier i Nordmarka i Oslo og i Trysil, både på naturlige og tilrettelagte stier. Vi har prioritert å oppsøke teknisk terreng og utforkjøringer, med tanke på sykkelens tiltenkte bruksområde. 

SOLID VALG: Maxxis Assegai er et klokt dekkvalg på denne sykkelen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

PEN DETALJ: Kjedestaget har skikkelig beskyttelse mot riper og skrammer fra kjedet. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

POPULÆRE: Industry Nine-navene finnes på flere sykler. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Velkjent demperoppheng

Santa Cruz leverer en detaljert guide med forslag til oppsett av dempere til forskjellige ryttervekter. Vi fikk satt opp sykkelen etter rytterens vekt, og opplevde at dette var nærmest spot on, med et lite knepp justering av retur foran og bak. Uansett om du vil gjøre eget oppsett, er det et pluss at det følger med et forslag til base-innstillinger fra produsenten

Selv om dette er en sykkel laget for de lange og krevende utforkjøringene, tråkker demperopphenget imponerende godt. I lange grusklatringer er det greit å benytte seg av låsebryteren på bakdemperen, men på sti synes vi tråkkegenskapene er såpass gode at det ikke er nødvendig. 

Utfor er det lite som holder denne sykkelen igjen. Sykkelen ble testet i samme periode som  Canyon Strive CFR, og selv om begge syklene er i samme kategori og ganske like, er det noen forskjeller. Vi testet begge syklene i størrelse large, og Megatower har både litt kortere reach og akselavstand. Det forklarer nok også hvorfor Megatoweren oppleves mye kvikkere i responsen, for de to tilsvarende  størrelsene. 

Der Canyonen er en enda mer fullblods endurorittsykkel og har sin force når farten blir skikkelig høy, opplever vi Megatoweren som litt mer leken og svingvillig. Vi har ved tidligere tester av Santa Cruz gitt gode skussmål for stødige egenskaper i grovt terreng, og det gjelder også denne Megatoweren. Hele konstruksjonen av ramme og komponenter føles både torsjonsstivt og godt sammenskrudd, og det er ingen følelse av vingling, selv i de groveste steinrøysene. Det 800 millimeter brede styret gir godt moment - vi ville nok kappet det ned til 780 millimeter, men dette handler mye om personlig preferanse. 

Megatower føles godt plantet i terrenget, og det følsomme demperopphenget følger underlaget utrolig bra, dette er noe vi kjenner igjen også fra sykler med mindre vandring slik som Tallboy og 5010. Styrken til denne sykkelen er at denne egenskapen også gjør seg gjeldende når farten blir høy og slagene blir større. Geometrien på sykkelen gjør at den svarer godt på raske retningsendringer.

Styrken til denne sykkelen, er at den ikke bare kan brukes til enduro-konkurranser og lignende sykling. Der andre sykler, som nevnte Strive CFR og Specialized Enduro kan oppleves som litt mer krevende å håndtere i bedagelig tempo, fungerer også Santa Cruz Megatower som en overraskende allsidig sykkel. Dette må nok det tråkkeffektive demperopphenget ta mye av æren for. At geometrien ikke er av de mest ekstreme spiller også inn her. 

Vi har tidligere testet trådløse SRAM AXS-gruppesett, og selv om dette fungerer upåklagelig, er det unektelig med å dra opp prisen ganske mye. Et mekanisk gruppesett ville vært med på å holde prisen lavere, uten at den reelle funksjonen ville blitt svekket særlig. Med det sagt, det er digg å kjenne på at girene sitter presist hver gang, og at du kan gire selv med masse kraft i pedalene. Midt i en krevende teknisk klatring kan vi unne oss å gire til et lettere gir, uten frykt for at girskiftet skal stoppe fremdriften vår. 

Utover det er komponentpakken godt komponert til denne bruken. Bremsene er skikkelig kraftige. Det kommer godt med på en sykkel som inspirerer til så mye herjing som denne. Grip 2-gaffelen fra Fox føles smørmyk, det samme gjør bakdemperen fra RockShox. Begge demperne har også bra med justeringsmuligheter for å finne din ønskede innstiling. 

Bagasjerommet

Vi fikk også benyttet oss av bagasjerommet under testingen. De tekniske løsningene er litt ulike, men prinsippet er det samme som hos andre produsenter; man flipper opp en liten bryter på siden av “lokket”, og så kan du fjerne det. Da får du tilgang til rommet. Denne manøveren er litt enklere hvis det er montert en flaskeholder på lokket. 

Det var noe krevende å få skvist en 29-tommer slange ned i den medfølgende tøyposen, men det gikk etter litt fikling. Åpningen på selve rommet i rammen oppleves også noe trangere enn hos for eksempel Specialized.   

Hvem bør kjøpe denne sykkelen? 

Terrengsyklister som primært driver med nedoverorientert sykling, og som gjerne oppsøker stier med tilgang via shuttling eller heis. 

Alternative produkter 

Med 170/165 mm vandring og slake vinkler sitter denne sykkelen godt plassert i den grove enden av skalaen stisykler, også det vi kaller endurosykler. Her finner vi andre sykler som Canyon Strive, Rocky Mountain Altitude, Specialized Enduro, Pivot Firebird, Yeti SB-150 og flere andre.    

Konklusjon

2022-versjonen av Santa Cruz Megatower er en grov stisykkel som vil fungere like godt til enduroritt som en helg med shuttling i Nesbyen. Skal du kun sykle enduroritt og er opptatt av jag mot klokka har vi testet vel så gode alternativer. Men om det er de hverdagslige sykkelturene som det blir flest av, er Megatower et bunnsolid, grovt alternativ. 

Av alle Canyons sykler, er det Spectral som de siste årene har vært den soleklare stisykkelen. Sykkelen kom lenge bare med 27,5-tommer hjul, før den på slutten av 2020 endelig ble lansert med de større 29-tommer hjulene til manges begeistring, også Terrengsykkels.  

Canyon stoppet ikke utviklingen av Spectral helt der, for høsten 2021 fikk modellen enda en tur gjennom mølla hos utviklerne hos den tyske nettforhandleren.   

Nå er altså Spectral tilgjengelig både med store 29-tommer hjul, små 27,5-tommer hjul, eller en miks av de to. Canyon har ikke bare satt forskjellige hjul på den samme rammen. Rammene er laget spesielt for de forskjellige hjulstørrelsene for å få lik geometri.  

Det er sistnevnte vi har testet her, Spectral Mullet CF 8 CLLCTV.  

Spesialmodell 

Denne utgaven av Spectral sorterer definitivt under kategorien grov stisykkel. I likhet med de andre Spectral-modellene har den 160 millimeter vandring foran, og 150 millimeter bak.  

Det som skiller CF CLLCTV fra de andre modellene, er hjulstørrelsen. Hjulene, som her leveres av DT Swiss, har 29-tommer felg foran, og 27,5-tommer felg bak, begge med 30 millimeter bredde.  

MULLET: Navnet kommer fra den gamle, men nå revitaliserte hockeysveisen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

I likhet med de andre Spectral-modellene har den også en såkalt flip-chip i demperopphenget, som gjør at du kan justere styrevinkelen med en halv grad. Dette resulterer også i 8 millimeter endring av krankhøyden på sykkelen. 

Der de andre Spectral-modellene kommer med luft-dempere både foran og bak, har CF8 CLLCTV en Fox DH Factory bakdemper med stålfjær. Dette kan gi flere fordeler i utforkjøringer, primært med litt mindre varmgang i demperen.

Canyon sender også med to ekstra fjærer(!), en lettere og en stivere fjær, enn det som står på sykkelen. Vi valgte å kjøre vår testmodell med en 450-pundsfjær for testrytter på 75 kilo.   

STÅLFJÆR: Canyon har valgt å utstyre denne Spectral-modellen med bakdemper med stålfjær. På bildet ser du den blå bryteren som kan flikkes på for å få bedre tråkkeffektivitet i motbakkene. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Med dét sagt, vil det en bakdemper som bruker luft som fjæring både veie mindre, og være kjappere å sette opp.

Bakdemperen har også en hurtigjustering av kompresjon, som i all enkelhet forklares med at den gir deg litt bedre tråkkeffektivitet. Dette kommer vi tilbake til.  

Senkepinnen, som er Canyons egen, har justerbar lengde på høyden. Dette gjøres enkelt uten verktøy ved å løsne låseringen rundt skaftet på pinnen, og justere to plaststykker. Pinnen er paret med Shimanos bryter for senkepinner.  

JUSTERING: Ved å snu på den lille metallbiten i demperopphenget kan du justere styrevinkelen på sykkelen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Shimano står også både for drivverk og bremser, fra SLX og XT-gruppene.  Begge har vi lang erfaring med fra andre testsykler.

 Praktisk bruk  

Vi har testet sykkelen fra Canyon på stier i Nordmarka utenfor Oslo i høst-forhold.    

TRIVES GODT: Canyon Spectral CF8 liker luft under hjulene. Testrytter Kristoffer H. Kippernes tester på ingen måte grensene til sykkelen her. Foto: Øyvind Aas.

Tilnærmet lydløs 

Før vi går nærmere inn på sykkelens egenskaper, bør det nevnes hvor bra satt opp sykkelen er. Som nettbasert butikk har ikke Canyon den samme interaksjonen og siste kvalitetskontroll med sluttbruker som fysiske butikker har.  

Vårt testeksemplar har både pen, stram og ryddig vaierføring slik vi har blitt vant til fra Canyon. Beskyttelse på kjedestag mot slag fra kjedet likeså. Det er i det hele tatt lite rakling og ulyder å spore når vi sykler på sykkelen.  

Canyon har gjort mye for å lette monteringen for sluttbruker. Deres eget stem er for eksempel konstruert for at det skal være lettest mulig å montere styret.   

(H)JULING: EX511-felgene fra DT Swiss tåler mye uvøren sykling. Det kan være nyttig på nettopp denne sykkelen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Overraskende tråkkeffektiv 

Med 15,5 kilo på vår vekt kan ikke dette sies å være en lettvekter for kategorien. Men responsen når vi tråkker av gårde på første stitur er overraskende bra. Canyon har benyttet seg av et tradisjonelt og enkelt demperoppheng med leddet kjedestag, såkalt Horst Link.

Stålfjærdemperen kan nok ta noe av æren for den gode responsen – den holder seg høyt oppe i vandringen, og med en god bryter for kompresjonsdempingen tilgjengelig plassert, er det lett å flikke på denne før en lengre klatring. 

Sykkelen er ikke på høyde med de beste i stisykkelkategorien på klatreegenskaper, men så er det heller ikke det denne sykkelen blir markedsført som.   

MIKS: Senkepinnen er det Canyon selv som står for, og de bruker Shimanos bryter som kan integreres med bremsen på styret for et ryddig oppsett. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Mest party 

Det er når vi gyver løs på de første utforkjøringene at sykkelen viser sitt sanne jeg.  

Teorien bak valget med mindre bakhjul fungerer også i praksis. Mullet-utgaven av Spectral er enkel å få opp på bakhjulet, og den litt mer snappy responsen slår til når vi slipper oss ned bratte utforkjøringer med trange svinger.  

Spesielt når utfordringer kommer brått på i terrenget og fordrer raske retningsendringer, slår den kvikke følelsen positivt ut.  

PRAKTISK: En liten veske følger med som du kan putte ekstra slange eller annet tilbehør i. Slettes ikke dumt, mener vi. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Balansen i sykkelen føles noe annerledes enn på tradisjonelle 29-ere. Selv om denne sykkelen også både er lang og slak, følte vi for å vekte fronten ørlite mer enn vanlig for å kompensere for den kvikke bakenden.   

Nedbremsing av fest-aktiviteter på stien er heller ikke noe problem. De kraftige Shimano XT-bremsene med store 203 millimeter bremseskiver både foran og bak gjør det lett å ta ned farten når det er påkrevd.  

KRAFTIGE: Med fire stempler i hver kaliper og store bremseskiver, er det heldigvis ikke noe problem å ta ned farten på denne sykkelen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Vi kan være enige i at man får det beste fra begge verdener ved å kombinere de to hjulstørrelsene i en mullet. Men at dette nødvendigvis er best for alle er ikke en like åpenbar sannhet.   

Noe av fordelen med stisykler med store hjul foran og bak som vi har blitt vant til de siste årene, er at de er stabile og henger noe mindre igjen i store slag mot bakhjulet. Og da spesielt i høy fart, og krevende terreng med mye slag fra røtter og steiner.  

LYDDEMPER: Gummien på kjedestaget forhindrer både slitasje og lyd. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Det går selvfølgelig et skjæringspunkt mellom stabilitet og manøvrerbarhet. De siste årene har lært mange at man kan ofre litt av manøvrerbarheten, for den tryggheten de store hjulene gir. Og som med andre mullet-sykler vi har prøvd, har vi lært at også den tanken kan utfordres. Det koker i grunn ned til hva du ønsker ut av stisykkelen din.  

Om enn litt mer kvikk enn stabil, så føles denne sykkelen bunnsolid. Frontpartiet er pinne stivt, og fronten går akkurat dit vi peker den. Her er det ikke antydning til fleks eller bøy, noe som er tillitvekkende i krevende terreng.  

BEKYMRINGSFRITT: SLX-komponentene fra Shimano fungerer bra - uten å knekke bankkontoen. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Størrelse og sånt 

Vårt testeksemplar i medium var helt i nedre ende av skalaen for hva en testrytter på 178 centimeter føler seg komfortabel på, selv om Canyon oppgir at medium skal passe personer på 175-183 centimeter. Vi skulle helst hatt en størrelse large.

Likevel opplevdes seterøret på sykkelen høyt, selv med senkepinnen helt i bånn med 150 millimeter vandring. Det kan ha betydning for hvordan du får håndtert sykkelen, spesielt når det går bratt nedover.  

STRAMT: Vi har blitt vant til god vaierføring på sykler fra Canyon, Spectral CF8 CLLCTV er intet unntak. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Dette trenger ikke nødvendigvis være en dealbreaker, men noe som det er greit å være oppmerksom på.  Canyon har forskjellig mendge vandring på senkepinnen på de forskjellige rammestørrelsene.

KRAFTIGE DEKK: Det må til på en sykkel som er laget for å herje med. Maxxis Assegai gjør jobben i front på Canyon Spectral CF8 CLLCTV. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

 Hvem bør kjøpe denne sykkelen? 

Denne spesielle utgaven av Spectral lever definitivt opp til party-delen av ordtaket den er basert på. Spectral CF 8 CLLCTV er like morsom som den er vill.  

Hvis syklingen du gjør er basert på at du bor i nærheten av mye nedoverorientert sykling (ja, vi tenker på Nesbyen, Sogndal, etc), eller jevnlig oppsøker bikeparks, vil denne være midt i blinken.  

Til den allsidige stisyklisten og resultatorienterte endurosyklisten har vi fortsatt mer tro på 29er-utgaven.  

RYDDIG: Shimano-komponentene på styret er pent integrert, vaierføringen likeså. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Alternative produkter  

Selv om det dukker opp stadig flere varianter på markedet, er det ikke så stort utvalg i stisykler med mullet-oppsett. Vi har tidligere omtalt Santa Cruz Bronson MX.  

Blant elsykler derimot, finner man en del mullet-varianter. Vi har testet både elsykkelversjonen av Spectral som har samme oppsett, og den populære Merida E-One Sixty og Intense Tazer Pro for å nevne noen.  

Vil du ha en sykkel som først og fremst skal brukes til de lange og heftige utforkjøringene og/eller heisbasert og shuttlebasert sykling, kan det også være aktuelt å vurdere den noe grovere modellen Torque fra Canyon.  

Her rendyrkes utforegenskapene ytterligere, også Canyon Torque kom nylig i elektrisk versjon.   

MYE MORO: Både hjulstørrelse, geometri og komponentvalg innbyr til både lek og moro på denne sykkelen. Foto: Øyvind Aas.

Konklusjon 

Ikke alle lar seg fenge av begreper som «trygt kjøp» eller «jevnt over god». Noen vil ha noe litt annerledes i en sykkel, og der har du Canyon Spectral CF 8 CLLCTV.  

Skal du ha en allsidig stisykkel til variert sykling og terreng, holder vi fortsatt en knapp på versjonen med 29-tommer hjul både foran og bak, eller tilsvarende modeller fra andre produsenter.  

Men lever du for utforkjøringer, hopp, scandi-flicks og herjing, er dette en sykkel som med stor sannsynlighet vil gi deg et stort glis.  

Toppdempere fra Rockshox sikrer smidig demping og gode justeringsmuligheter. Lyric Ultimate mer enn matcher Fox Factory 36. Den føles minst like solid og vel så smidig gjennom vandringen. Luksusdrivverk fra SRAM sikrer pålitelige girskift.

Kraftige Code-bremser er akkurat det vi trenger på en sykkel som dette. Karbonstyre fra Race Face og kvalitetsnav fra kult-produsenten Hope, fullfører inntrykket av kvalitet i alle ledd. Karbonfelgene, som er Whytes egne er forsterket med et lag såkalt Textreme for å øke holdbarheten. Den fine, annerledes gråfargen på karbonkranken løfter sykkelen rent visuelt.

FJÆRING: En fjærdemper gir ekstra følsomhet på små slag og enda bedre støtte nedover i vandringen. Verdt den ekstra vekt for noen.

Med fjærdemper og høy vekt forventet vi at Whyte-sykkelen skulle være seig å få i gang før farten økte. Vi ble positivt overrasket over hvor lettsyklet sykkelen føles i korte motbakker og småkupert terreng der vi må tråkke hardt for å få fart.

SPREKK: Vi var uheldige og fikk en sprekk i bakhjulet. Vi kunne sykle videre uten tap av luft og Whyte har full felggaranti

Så fort terrenget tipper brattere nedover er det klart det er dette sykkelen er laget for. Den lange ramma, med testens nest slakeste styrevinkel, gjør at vi blir helt fryktløse i møte med testløypas bratteste renner. Løypas hopp og dropp forseres med høyere fart enn på de fleste andre syklene, uten at vi havner i trøbbel. Sykkelen er lett å plukke opp i front og responderer kvikt når vi ønsker å hoppe over terreng vi helst ikke vil stifte bekjentskap med.

Inn i svinger sitter den som spikret til underlaget. I kompresjoner demper den smidig, men myndig, slik at vi aldri kommer bakpå, eller må jobbe oss tilbake i angrepsposisjon. I en ekstra hard kompresjon traff vi en skarp rot og bunnet det forsterkede bakdekket hardt nok til at karbonfelgen sprakk.

Whyte tilbyr heldigvis full garanti på alle hjul. Brekker du en felg, får du ny. Vi kunne uansett sykle videre uten tap av lufttrykk, noe som er viktig midt i en enduro-konkurranse. Bruk gjerne skuminnlegg i bakdekket som ekstra beskyttelse.  

Whyte G-170C 29 V2 overbeviste oss med vanvittige utforegenskaper og overrasket oss med gode egenskaper i slakere terreng. Whyte G170C 29 er vårt førstevalg i testen til bruk i tøffe endurokonkurranser. 

LAGD FOR Å VARE: Britene er vant til å sykle i mye dårlig vær. Whyte-syklene har solide rammelagre og holdbar konstruksjon.

Specialized følger de mest vågale med nye Enduro.

De makser vandringsmengden med 170 mm i begge ender og har testens nest slakeste styrevinkel og lengste rammelengde.

Begge deler med en risiko for at Enduro blir en enspora one trick pony. 

Her finner du flere tester av sykler fra Specialized!

Genialt SWAT-kammer på rammas underrør er på plass. Her kan du lagre reserveslange, penger og en minimpumpe. Et unbrako-sett er gjemt i toppen av stemen. 

Utstyrspakka er typisk Specialized. Godt tilpasset sykkelens bruksområde, men med rimeligere komponenter enn konkurrentene. Den flotte karbonramma forsvarer likevel prisen.

ANDRE STØRRELSER: Specialized mener du bør velge størrelse ut i fra kjørestil og ønsket rammelengde, mer enn kroppslengde. S4 tilsvarer large i lengden.

Specialized har prioritert de viktige tingene. Solide hjul med forsterkede dekk er bra. Vi liker 2,6-dekket foran. 2,3-dekket bak virker smalt på papiret, men fungerer bra. Bruk gjerne skuminnlegg i dekket for ekstra beskyttelse. 

Demperenhetene er fra RockShox’ andre hylle. De fungerer bra. Det korte fremløpet på gaffelen gjør sykkelen mer allsidig enn de ekstreme geometritallene tilsier. 

Specialized har rendyrket sitt oppheng med leddet kjedestag siden sine første fulldempere på tidlig 90-tall. Nye Enduro er inspirert av utforsykkelen Demo, som har blitt brukt av de tre siste årenes utfor-verdensmester, Loic Bruni. Tråkkeffektiviteten i slakere terreng er god, klatreegenskapene overraskende bra med suverent grep. Den høye vekten gjør likevel lange, tekniske klatringer slitsomme.

PUMPEROM: SWAT-kammeret på underrøret kan romme både reserveslange og minipumpe. En brødskive får du også plass til.

Nedover testløypa gir Specialized Enduro en wow-opplevelse omtrent fra første dropp. Den ekstra lange sykkelen gir tonnevis med selvtillit. Den tillater kvikke manøvre og en lettbeint kjørestil over løypas småhopp. Sykkelen gjør det du vil med bravur og trygg overbevisning. Tyngepunktet forblir sentrert, selv i de kraftigste kompresjonene og vi hiver oss inn i svinger med visshet om at vi kommer ut på andre siden i balanse.

VELPRØVD OPP-HENG: Specialized har forfinet sitt demperoppheng i mer enn 25 år.

Specialized har laget en sykkel utenom det vanlige med nye Enduro. Den er et utforråskinn som kun Whyte i denne testen matcher. Har du ambisjoner om å hevde deg i både nasjonale og internasjonale enduroritt er dette en sykkel som kan være med deg hele veien. 

Vi har samlet tester av Specialized sykler her.

Specialized Enduro kommer nå kun med store 29er-hjul. Likevel har produsenten fra California klart å få plass til hele 170 mm vandring foran og bak. Nærmere utforsykkel er det vanskelig å komme, men Specialized Enduro er også beregnet på og tråkkes til topps, både på grusveier og via mer tekniske klatringer.

Specialized var blant pionerene når det kom til store hjul på langvandrede endurosykler. De har gjennom flere generasjoner av Enduro-modellen bevist at store hjul og lang vandring kan fungere som rakkern i terrenget.

Tidligere utgaver av Enduro har utmerket seg med allsidige egenskaper, den lange dempervandringen til tross.

Her finner du flere tester av sykler fra Specialized!

I forbindelse med lanseringen av siste blad Specialized Enduro fikk vi versting-modellen S-Works til låns i et par uker. Her er det ikke spart på noe. Lommeboka vår løp og gjemte seg i et støvete hjørne innerst i sykkelboden med en gang. Vi klarte å lokke den fram igjen ved å utsette oppsettet av Apple Pay på mobilen og påpeke at nye Enduro også kommer i et lite knippe mindre dyre modeller.

LINKEN TIL HAN HORST: Specialized har brukt det lille leddet på kjedestaget siden deres urfulldemper fra begynnelsen av 90-tallet.

Ikke bare har Specialized makset ut mengden vandring på deres nye Enduro-sykkel. På S-Works-modellen har de også dratt spaken for utstyrsnivå og tilhørende pris til et helt nytt nivå. Hele 116 megler-ark må du legge på disken skal du sikre deg toppmodellen. S-Works-modellen skiller seg fra de noe mindre dyre modellene med en noe lettere ramme, i tillegg til utstyrsnivået selvsagt. Som et eksperiment summerte vi opp veilpriser for alle deler og komponenter som denne modellen kommer utstyrt med, for å se om regnestykket går opp. Specialized selger Enduro S-Works rammesettet løst 55 000 kroner. 

Les om da vi prøvekjørte den aller første 29er-Enduroen:

TOPPSPEKK: Shimanos ferske 12-delte XTR-gruppe står for giring

Dette er over 10 000 mer enn relevante konkurrenter som Yeti SB150 og Santa Cruz Megatower. Vil man absolutt ha den gjeveste sykkelen i gjengen er de siste tusenlappene kanskje ikke så viktig?

JÅLERI: Karbonkrank på en så rendyrket enduroslede som nye Enduro er mer jåleri enn funksjon. Den tilfører lite mer enn økt pris.

Når vi i Terrengsykkel tester og prøvekjører sykler prøver vi å skru på bryteren for profesjonell blaserthet. Det er likevel vanskelig ikke å la seg blende litt av Specialized Enduro i versting-oppsett. Den lave og kompakte rammen gir illusjonen av enda lengre akselavstand enn vår testsykkel i det Specialized kaller størrelse S4, tilsvarende large. Den kommer i S2, S3, S4 og S5, det er opp til deg å velge størrelsen som passer din kroppsbygning og kjørestil.

Seterøret møter underrøret et godt stykke foran kranken. Dette gjør at kjedestagene ser vesentlig lenger ut enn de 442 mm tilsier. Seterøret er gjennomboret av bakdemperen, som festes nesten nederst på en loddrett lenke-arm mellom øvre og nedre vippepunkt for bakrammen. En klassisk FSR-link på kjedestaget, også kjent som Horst Link, skal være med å sikre at vandringen blir aktiv og smidig enten du trår hardt i pedalene eller bremser så knokene blir hvite. De kraftige kjedestagene er godt beskyttet med en kraftig, integrert kjedestagsbeskytter i gummi. Denne har bølger og daler, en utforming som Specialized lanserte først, som mange har kopiert etterpå.

ENDRING: Specialized har flyttet demperen ned til nederst på armen mellom kjede- og setestag. Optisk kan det minne om opphenget til Santa Cruz, men funksjonen er ganske forskjellig.

Den nesten-hvite ramma, fargehandleren vil kanskje kalle det for eggeskall, føles som et statement. En sykkel så rå som dette forventes liksom å være matt svart. Specialized har valgt uskyldens farge. De hvite rammestagene gjør at de svarte detaljene synes ekstra godt. Leddene og lenkearmene rundt bakdemperen, polstringen under underrøret og det smarte SWAT-kammeret under flaskeholderen. Flaskeholder og SWAT-kammer sitter høyere på underrøret enn på andre Specialized-sykler. Bakdemperen festes lavt på underrøret. Plasseringen gjør flaska lett tilgjengelig under sykling.

Inne i SWAT-kammeret er det god plass til reserveslange, dekkspaker og et par gasspatroner. Egne neoprenstrømper sikrer at innholdet i kammeret ikke skrangler inne i rammen.

Enduro kommer levert med tre av de fire SWAT-mulighetene. Den kommer levert med flaskeholder, kammer og et fiffig lite unbrakosett i kronerøret på gaffelen. Det popper opp når du vrir på topplokket over stemet.

S-Works-ramma har karbon i alle rør, både i front- og bakramme. Også vippearmene mellom front- og bakramme er laget i karbon på S-works-modellen. Specialized oppgir at dette sparer oss for 250 gram sammenlignet med rammene på nivåene under.

KRAFTIGE BREMSER: Shimanos helt nye XTR-bremser md fire stempler byr på masse kraft og kontroll.

Geometrien

Hvis du som sykkelprodusent ikke har fått med deg nå at det er lang og slak som gjelder når det kommer til stisykkel-geometri, så har du enten vært stuck på en karaokebar i Taichung, eller sittet med fingrene i øret og ropt blablabla for å overdøve hypen fra syklister og bransjen forøvrig. Flere av Specializeds produktsjefer har nok sunget My Way en sen kveldstime mellom fabrikkbesøk i Taiwan, men de har likevel klart å ha fingeren på stisykkel-pulsen.

Nye Enduro henger med på notene når det gjelder moderne endurosykkel-geometri. De går ikke så langt som finske Pole og tyske Nicolai og britiske Starling Cycles. Testsykkelen i størrelse S4 byr på rammelengde på 487 mm. Styrevinkelen, som er lik for alle størrelsene er på slake 64,3 grader. Lang og slak er parameterene vi først og fremst forbinder med siste generasjon stisykler, men vi må ikke glemme at dette pares med brattere seterørsvinkler enn var vanlig på forrige generasjon. Specialized Enduro har 76 graders vinkel på seterøret, noe som plasserer deg godt over pedalene, og korter ned avstanden frem til styret en del. Krankhøyden er på relativt lave 347 mm i den laveste av to innstillinger du kan velge mellom. Setepinneutstikket bør være stort nok til å ha plass til senkepinne med 170 mm vandring.

TOPPGAFFEL: Fox Float 36 Factory leverer smørmyk vandring og suveren presisjon.

Oppsettet

Specializeds S-Works nivå skal være top of the pops. S-Works er det mest eksklusive nivået hos Specialized, uten tvil.  Utstyrspakka holder også høyeste nivå. Toppdempere fra Fox demper slagene foran, Float Factory 36, og bak Float X2 Factory. Shimanos nye tolvdelte XTR-gruppe har kraftige 4-stempels bremser. Jålete, lett karbonkrank fra Race Face, 50 mm stem fra Deity og Specializeds egne 30 mm breie Roval karbonhjul og 800 mm breie karbonstyre utgjør resten. Til slutt, kronen på verket, den trådløse senkepinnen Rock Shox Reverb AXS. Denne betjenes med en elektronisk bryter på styret.

Enduro S-Works kommer klar til herjing med Specializeds egne Butcher-dekk. Begge i ekstra solid Grid Trail-versjon. Fordekket er 2,6-tommer bredt, bakdekket 2,3.

GRID TRAIL: Ekstra forsterkede sidevegger på de grove Butcher-dekkene.

Ut i skogen opp i skråningene

Enduro-sykkelen har vært med på turer både i Nesbyen, Hemsedal og i Oslo-marka. Den har blitt brukt både på lange turer i kupert terreng, og rene opp-ned-turer i bratte skråninger. For Oslo-delen av testingen dro vi til en av Oslo-markas lengste og bratteste nedkjøringer, med tilhørende klaring, Turteråsen, eller Fagervann. Her byr klatringen på store utfordringer både av teknisk og kondisjonsmessig art. Den er bratt, løs og består av stadige trinn og kanter som må angripes med fart og offensivitet. De første meterne før bakken begynner på ordentlig føles Specialized Enduro anno 2020 som voldsomt mye sykkel. Det er langt mellom hjulene og forhjulet er et godt stykke foran styret. Sittestillingen er likevel komfortabel med styret både i passe høyde og avstand fra setet. Girutvekslingen er tilpasset bratte klatringer med 30 tenners krankdrev og Shimano-kassettens ekstra store 51-tannhjul. Inn i den begynnende steinrøysa i den to kilometer og 210 høydemeter lange klatringen flikker vi over bryteren på bakdemperen. Dette strammer bakdemperen, uten å låse den helt. Gaffelen holder vi i helt åpen posisjon.

Sykkelen føles veldig balansert. De grove dekkene griper godt mot underlaget og det aktive opphenget forsterker grepet ytterligere. Korte akselerasjoner for å få opp fart til småkantene blir møtt med solid respons, og smerter i lårene. I de første realt bratte partiene løfter vi forhjulet opp kantene og kommer etter med kroppen, i et øyeblikk føles det som om vi skal falle bakover og miste balansen. Mange andre grove fulldempere har en tendens til å henge fast rett før tilslaget for å få med bakhjulet opp og over. I stedet for å miste balansen og synke ned i bakdemperen opplever vi at den lange akselavstanden holder oss i balanse og at vi kan trå oss videre. Forhjulet snuser litt rundt og tverrstiller noe opp de bratteste kantene, men den ganske så lange hekken, og det tråkkeffektive opphenget gjør at vi holder retningen og kommer oss videre oppover bakken. I den første bestigningen av den brutale styrkeprøven av en bakke må vi nedpå med beina en gang opp et smalt huck mot slutten. På andre runden sitter hele bakken, uten et eneste fotisett.

Nærmest uhørt på en sykkel på 15 kilo og 170 mm vandring foran og bak. Faktisk opplever vi at den langbeinte Enduro-sykkelen fungerer bedre i bratte klatringer enn i de flate partiene. I brattene kan vi sitte mye på setet og tråkke oss opp selv grove steinrøyser med rennende vann, men på de flate strekkene føles sykkelen noe seig å dra i gang. Pendelen ved stående akselerasjon er lang og ganske treg. Det er stor avstand mellom styre og frontaksling. Ved sittende akselerasjon responderer opphenget veldig bra. Sykkelen husker minimalt, selv om vi sitter godt nedi vandringen.

EGNE HJUL: Specialized Roval-hjul med DT-boss med 54 inngrepspunkter. XTR-kassetten spenner fra 10 til 51 tenner.

Når det endelig er klart for å sette sykkelen på prøve nedover flikker vi over bryteren på bakdemperen. Trykker inn knappen for den trådløse senkepinnen og plasserer gogglesene foran øynene. De første tråkkene føles igjen litt seige, men når vi kommer opp i fart er det som om sykkelen våkner til liv. Den lange fronten inspirerer dog ikke til de aller høyeste bunnyhopene i innledende faser av nedoverdraget.

I slakt terreng opplever vi at vi slår pedalene noe mer nedi bakken enn vi ideelt liker, vi legger om stilen til å trå når det passer og pumpe ellers. De store hjulene holder momentet oppe over store og små slag. Vi retter ut svinger, helst ved hjelp av steiner eller røtter som gir oss luften vi trenger, uten å bunnyhoppe på oss prolaps. I de trange, bratte røysene som følger tør vi å ligge mer frampå og over sykkelen enn på de fleste andre sykler vi har prøvd. Tryggheten er enorm og vi tar grovere linjer enn vi pleier, uten å føle at vi kommer i trøbbel.

Med vandringsreserver som på få andre sykler pløyer vi gjennom klynger av kampestein uten å føle behov for å slenge oss bakpå og sende sykkelen i forveien. Vi kan forbli i angrepsposisjon og dermed ha solid frontgrep og mindre sjanse for bakhjulspunktering. Til tross for at det er noe av krevende å løfte fronten på kort varsel opplever vi at vi bruker terrenget flittig til å ta luft og hoppe over både store og små hindringer. Det er lett å være presis i landingen. Sykkelen skyter fart når vi treffer bra og lander perfekt på nedsiden av steiner og røtter. I svinger kommer det lave overrøret og den gode skrittklaringen til sin rett. Med 170 mm vandring i senkepinnen har vi også fritt spillerom til vinkle kropp og sykkel uavhengig av hverandre. De middels stive dekkene har solid grep på vått berg og røtter. Det er lett å holde den linja vi har planlagt og flere ganger merker vi at vi kan sette svingene hardere enn vi egentlig forventet på forhånd. Dette gir oss større fart ut av svingen og kortere linje gjennom svingene. Ut av svinger kommer vi raskt ut av kompresjonen. Ved pumping gir demperopphenget god motstand.

Specializeds nyeste Enduro er et fin-tunet råskinn i de aller bratteste og mest rufsete partiene. Den føles nærmest ufeilbarlig når farten er høy og terrenget som grovest. Som enduro-sykkel i de bratteste løypene er det helt klart at den kan gi mang en syklist ekstra mot og superkrefter.

JUSTERBAR: Bakdemperen fra Fox byr på en mengde justeringsmuligheter. Flere av dem krever ubrakonøkkel. Praktisk at Enduro leveres med et unbrakosett gjemt i stemen.

Til mer variert stisykling enn sliting opp og bombing ned legger sykkelens lengde og høyde en liten demper på snerten og akselerasjonen bortover flate stipartier og opp korte kneiker. Her er det best å finne seg et gir å trå avgårde.
Konklusjon

Specializeds nye Enduro er en utrolig rå nedovermaskin. Den skyr ingenting på sin vei nedover fjellsidene og gir en følelse av uovervinnelighet. Vi er overrasket over hvor bra den tunge og lange sykkelen også føles i bratte motbakker.

Som heldags marka-sykkel er Specialized Enduro for mye sykkel til å gi den gode følelsen av kvikkhet og lekenhet du kan få med mer kortvandrede stisykler.

Som enduro-sykkel der du karrer deg opp til toppen av bratte, krevende utforkjøringer for egen maskin er Specialized Enduro 29 en av de aller råeste og mest kapable syklene vi har prøvd. Heldigvis kommer den i mindre dyre versjoner enn S-works-modellen her. Vi ville ha valgt en av dem.

Orbeas egne ansatte kjøpte for noen år siden ut boet av firmaet etter en konkurs.

Det nye engasjementet til de involverte kommer godt til syne i et fargerikt og spennende sykkelutvalg.

Her kan du lese alle våre tester av sykler fra Orbea!

Rallon er merkets endurosykkel. Du kan bestille egenvalgt farge, eller velge en standardfarge som den millitærgrønne i testen. 

Vår test-Rallon er desidert dyrest i testen. Utstyrsnivået matcher prisen. Her er det valgt deler fra øverste hylle. Vi gleder oss også over at utstyret er fornuftig og tilpasset den harde påkjenningen endurosykling er. Toppdempere fra Fox sørger for super funksjon der det betyr mest.

Shimano XT-drivverk er vel så bra som det dyrere XTR når det skal kjøres hardt nedover. Karbonkrank er med på å redusere vekten noe, men tilfører lite annen funksjon. Kvalitetshjul med aluminiumsfelger fra DT Swiss sikrer god holdbarhet.  Vi ønsker oss dekk med mer forsterkede sidevegger enn standard EXO fra Maxxis. EXO+ eller Double Down er å foretrekke til endurosykling, i hvert fall i bakdekket. 

Orbea Rallon er testens korteste sykkel på papiret. Den er likevel lett å finne seg til rette på, både i småkupert terreng og når vi kaster oss utfor bratthellingene i testløypa. 

Sykkelens føles lett og kvikk og har god popp når vi ønsker å hoppe over ting i løypa eller flytte oss sideveis på stien ved hjelp av et vel-timet bunny-hopp.

SIDESTAG: Før Specialized begynte med ekstrastag langs demperen på Stumpjumper hadde Orbea det på Rallon.

At Orbea-sykkelen er relativt lett kommer godt til nytte i korte klatringer og ikke minst på transportsyklinga tilbake til toppen av testløypa. Demperopphenget gir også effektivt fraspark uten at kraften slukes av bakdemperne. I korte kneiker havner vi ikke for langt bakpå.

LITT SPINKLE: Vi foretrekker enda mer solide dekk på endurosykler. Gjerne 2,5 og helst med EXO+ sidevegg.

Den flotte karbonramma, med det ekstra staget mellom overrør og seterør, ser flott ut og føles både solid og presis. Opphenget med et roterende ledd rundt selve bakakslingen gir god respons i tråkket, uten at det strammer seg opp når vi henger i bremsene nedover.

EKSKLUSIV FRONT: Styreoppsettet med flott karbonstyre fra Race Face og kort solid stem bidrar til presis styring.

Orbea Rallon føles som en bunnløs og superkapabel endurosykkel utfor, men fungerer også godt som stisykkel i kupert terreng. Uten å trykke på noen brytere klatrer Orbea-sykkelen godt. Den oppleves ikke som tung å håndtere i lettere terreng. Den overdådige utstyrspakka medfører en høy totalpris. Kort rammelengde gjør sykkelen liten for størrelsen.

Sveitserne er opptatt av effektivitet og lager sykler for dem som liker å sykle lange klatringer og utforkjøringer i Europas høyeste fjell. Endurosykkelen Ransom er ikke noe unntak i så måte. Den kommer som andre Scott-fulldempere med den unike TwinLock-funksjonen. Denne gjør det mulig å stramme opp og låse av begge demperne fra en spak på styret.

Her finner du flere tester av sykler fra Scott!

Spaken på styret kompliserer styreoppsettet en del og gjør det umulig å få plass til bryteren til senkepinnen under styret der vi liker å ha den. Canyon har løst dette bedre. Ideen er at muligheten til å stramme opp demperne til klatringer og flatere terreng åpner opp for mer aktiv demping i utforkjøringene. Vi savner ikke slike brytere på de syklene som ikke har det.

BRYTERKONFLIKT: Du skal holde tunga rett i munnen for å treffe senkepinne-knappen og ikke TwinLock-knappen som låser demperne når du hiver deg ned røysene.


Ransom byr på 170 mm vandring, både foran og bak. Utstyrspakka på den elegante, grå-grønne sykkelen er nøktern, men funksjonell. Velprøvd 12-delt drivverk fra SRAM og kraftige fire-stempels bremser fra Shimano.

MEGADEKK: Ransom har 2,6 tommer breie dekk. Det gir god balanse og solid selvtillit over skarpe steiner.

Scott-sykkelen har moderne geometri med ganske slak styrevinkel og middels lang ramme for størrelsen. Mengden vandring er øverst på skalaen for enduro-29ere. Likevel føles Scott Ransom noe strammere og buttere enn de mest aggressive syklene i testen.

Scott-sykkelen føles likevel letthåndterlig og kvikk, samtidig som vi opplever den som stødig og trygg i de bratteste utforkjøringene. TwinLock-funksjonen øker allsidigheten, men vi føler ikke den tilfører mye bedre tråkkegenskaper enn sykler som Ibis og Yeti klarer å levere uten mekaniske brytere på styret.

I enduro-konkurranser og tilsvarende treningssykling fungerer det fint med dempere i åpen stilling nedover og så strekke seg ned å vippe en bryter på selve demperen før klatringene. Scotts TwinLock-funksjon føles litt som et plaster på et sår som ikke burde ha vært der i første omgang. Vi opplevde også at bosset i bakhjulet røyk i første tråkk - en klar garantisak, men verdt å nevne. Vi fikk raskt nytt hjul og fortsatte testingen.

OPPRYDDING: Med to ekstra vaiere fra TwinLock-bryteren må Scott ty til spiralplast for å holde orden på kabelsalaten. Fint løst!

Scott Ransom føles manøvrerbar og solid. Smidig demping og ekstra brede dekk gir selvtillit nedover. TwinLock-funksjonen føles litt unødvendig og gjør bruk av senkepinnen mer krevende. 

Les flere tester av Scott sykler.

SB150 har 150 mm vandring bak. Dette er kombinert med en gaffel med hele 170 mm vandring. Ramma i karbon er robust og stiv og har Yetis spesielle Switch Infinity-oppheng for bakhjulets vandring. I bruk er denne løsningen ekstremt tråkkeffektiv.

Sykkelen har en nesten magisk evne til å gi pedalene den støtten vi ønsker, når vi ønsker det. De første tråkkene i testløypa føles faste og responsive. Vi skyter fart fra start. Når vi treffer de første store slagene sluker demperne unna på mykt og smidig vis. Vi synker ikke ned mellom hjulene i kompresjoner og føler vi raskt kan komme oss frem i angrepsposisjon etter store slag.

PÅ NÆRT HOLD: Hovedleddet er festet flytende på to glidestag. Fysikken er komplisert, men resultatet er effektiv sykkelglede.

I mobakkene føles Yeti-sykkelen ganske så lettsyklet og håndterbar, men ikke så klatrevillig som Ibis. Den lange gaffelen og den slake styrevinkelen sluker noe kvikkhet når farten er lav. 

Her finner du flere tester av sykler fra Yeti!

Utstyrspakka på Yeti SB150 GX er av de rimeligere i testfeltet. Den er likevel godt tilpasset sykkelens bruksområde. SRAMs tolv-delte Eagle-gruppe har topp funksjon og tåler mye hjuling. Demperne fra Fox gjør det de skal og kommuniserer bra med det geniale bakhjulsopphenget. Hjulene er kraftige og dekkene er store og har forsterkede sidevegger. 2020-modellen av sykkelen kommer med det grovere DHR II-bakdekket, ikke det mer lettrullende Aggressor som stod på testsykkelen. Vi stusser dog på at vår testsykkel kom satt opp med Shimano XT bremser med to stempler i hver kaliper. Utstyrslista til Yeti spesifiserer de vesentlig mer kraftige Code R-bremsene. Denne sykkelen fortjener skikkelig gode bremser.

EFEILSPEC: Vår testsykkel kom satt opp med XT-bremser med to stempler. SRAM Code R er standard og matcher sykkelen mye bedre.

I de bratteste utforpartiene og ned de høyeste kantene gir Yeti SB150 gøts til å dra på. Den føles stødig og solid, uten at den blir treg. Styringen er kvikk uten at den blir nervøs. De korte kjedestagene gjør det lett å hoppe over skarpe hindringer på stien, og trekke med deg sykkelen over naturlige gap i terrenget. 

Yeti SB150 er en solid og effektiv endurosykkel. Den er på sitt beste når den kjøres hardt. SB150 er et konkurranseverktøy for de beste i verden, og byr på få kompromisser. Tråkkeffektiviteten er klassebeste. Geometrien kombinerer stabilitet og kvikkhet på en god måte.

GOD BREDDE: 2,5-tommers dekk foran gir trygghet og selvtillit.

Slayer er en moderne klassiker som kom i ny versjon foran årets sesong.

Slayer C70 skiller seg ut ved at den har fjærdemper bak. Dette gjør at vi raskt kan plassere den i utforenden av skalaen, sammen med Whyte-sykkelen.

Den tydelige spissingen mot det å gjøre barnemat av selv de bratteste liene kommer også til syne i utstyrspakka. Slayer kommer med testens breieste styre på hele 82 cm. Både for- og bakdekk har doble sidevegger, det Maxxis kaller Double Down. Her skal du virkelig treffe steiner og røtter forkjært for å punktere eller lage bulk i felgene.

170 mm vandring foran og bak kombinert med store 29er-hjul garanterer at du ikke stuker i møte med selv store kampestein.

SUPERGAFFEL: RockShox Lyric Ultimate er kanskje den beste endurogaffelen på markedet akkurat nå, smidig som smør og presis.

Slayer kommer med Rocky Mountains justerbare geometri-funksjon Ride4. Dette betyr at du kan velge mellom 4 posisjoner i demperfestet bak. Hver posisjon justerer geometrien ørlite grann i forhold til de andre. Justeringen lar deg gå fra 63,8 til 64,8 graders styrevinkel, med to nivåer i mellom.Vi brukte for det meste den slakeste innstillingen.

På de første meterne inn i testløypa er det påfallende at Slayer har testens bratteste setevinkel. Her sitter vi ordentlig oppreist. Dette føles også litt rart på transportetappen tilbake til toppen. Men så fort vi smeller setet i bunn og peker nesa nedover er setevinkelen et ikke-tema.

Slayer føles kraftig og solid. Den sluker godt unna og kan spille på flere noter enn vårt repertoar inneholder. Du skal gi bra gass for å presse denne sykkelen til noe som minner om noe ytterkant. Fjærdemper bak gjør bakdempingen supersmidig over små slag, samtidig som vi får god støtte i kompresjoner og i satsen når vi trenger å løfte med oss sykkelen over hindre i løypa.

Den spesielt kraftige fronten med ekstra kort stem og bredt styre gir god kontroll og balanse. Vi føler likevel at vi får styret litt tett på oss. Bratt setevinkel og slak styrevinkel korter ned den effektive rammelengden noe. En centimeter ekstra rammelengde eller stemlengde hadde gjort underverker for muligheten til å komme seg ned i sykkelen i de bratteste partiene.

EKSTRA METALL: Bakrammen i aluminium er kraftig og stiv. Leddet kjedestag sikrer aktiv demping

Rocky Mountain Slayer er et utforråskinn som ligger tett opp til det vi kan kalle en freeride-, eller park-sykkel. Den er bunnsolid og velfungerende, men føles noe mindre allsidig enn flere av de andre syklene i testen.

KORT: Kort stem og høy front gjør at Slayer føles kortere enn tallene tilsier. Vurder å gå opp en størrelse.

Les flere tester av Rocky Mountain sykler.

Canyons unike Shapeshifter, utviklet av Barel, består av en ekstra luftfjær inni vippearmen til bakdemperen. Denne dytter sykkelens demperfeste frem og tilbake slik at mengden vandring, vandringens fjærrate og sykkelens geometri endrer seg. Med demperfestet i fremre posisjon er vandringen stram og strupet. Her er også setevinkelen brattere og kranken høyere over bakken.

Dette gjør at du kommer i en effektiv stilling for klatring, både teknisk og enkelt terreng. Med demperfestet i bakre stilling senkes kranken, vandringen åpnes opp og vinklene slakkes. Dette er sykkelens utforinnstilling. En bryter på styret lar deg veksle mellom innstillingene mens du sykler. Bryteren er elegant utformet og koblet sammen med bryteren for senkepinnen.

UTFORMODUS: Med Shapeshifteren i utformodus er demperfestet litt innunder vippearmen. Dette gir mykere vandring og slakere vinkler

Med direktesalg fra Tyskland kan Canyon tilby en annen utstyrspakke enn de andre. Men viktigere enn å ha det beste utstyret, er det å ha komponenter tilpasset sykkelens bruksområde. At Canyon kan utstyre Strive CFR med Fox sine aller beste demperenheter sikrer smidig demping og muligheter for nøyaktig å justere demperne etter egne ønsker.

Her finner du flere tester av sykler fra Canyon!

Drivverket, Shimanos toppgruppe XTR, bidrar til å holde vekten nede. Lettvekts-krank fra Race Face og superjålete karbonhjul fra DT er med på å rettferdiggjøre prisen, men spiller liten rolle i praksis. Å sykle enduro med karbonhjul kan medføre økt risiko for felgbrudd. Vi anbefaler bruk av skuminnlegg i dekket.

KLATREMODUS: Med demperfestet skjøvet fram blir dempingen stivere og vinklene brattere.

I terrenget føles Canyon Strive CFR både lettsyklet og kvikk. Den responderer bra, og i utformodus sitter vi godt nedi vandringen, uten at vi når bunnen. Vi kunne likevel ønsket oss noe mer støtte ut av kompresjoner og svinger. Uten å klikke om ShapeShifteren til klatremodus er Canyon-sykkelen krevende å få fart på i kupert terreng.

ShapeShifteren er til for å brukes, men flere av de andre syklene i denne testen mestrer flere typer terreng helt sømløst og uten bruk av brytere. Canyon Strive føles smidig og kapabel utfor og er effektiv på transportetappene, men Shapeshifteren tilfører lite annet enn økt kompleksitet.

FOR LETTBEINTE: Karbonhjulene fra DT Swiss er blant bransjens letteste enduro-hjul.

Det amerikanske merket Pivot er ganske nye i terrengsykkel-jungelen.

De ble startet av Chris Cocalis i 2007. Cocalis var også mannen bak pionér-merket Titus, en forløper til Pivot.

Her kan du lese alle våre tester av sykler fra Pivot!

Med Pivot har Cocalis sam- arbeidet med demperopphengsguru Dave Weagle fra begynnelsen. Alle Pivot-fulldempere har en versjon av Weagles oppheng, DW-link. Firebird 29 er Pivots mest langbeinte stisykkel.

FIN VAIERFØRING

Firebird 29 har 162 mm dempervandring på bakhjulet og gaffel med 170 mm vandring. Kombinert med store hjul blir det en stor og lang sykkel. Firebird 29 er en ny modell fra Pivot. Cocalis og hans team har fulgt med i timen om moderne geometri. Noen av deres eldre modeller har vært litt korte i ramma, men Firebird 29 er lang og slak i tråd med dagens trend. Slak 65-graders styrevinkel er kombinert med bratt setevinkel på rett under 76 grader.

TOPPGAFFEL FRA FOX

Rammelengden i large er på 475 mm, blant de lengste i klassen.

Utstyrspakka er funksjonell. Fokuset er på dyre og justerbare demperenheter. Det 11-delte XTR-drivverket ville vi heller ha byttet i et rimeligere 12-delt GX- oppsett. Vi savnet ikke lettere gir under testingen. Vi opplevde heller ikke noen girproblemer av noe slag. Spesielt bakdemperen - en Fox Float X2 overbeviser stort med sin ro og glupskhet i alle typer terreng. Toppgaffelen fra Fox har både Kashima-belegg for lav friksjon, og den supre og justerbare Grip2- demperenheten som lar deg spesialtilpasse gaffelen terreng og kjørestil.

MED KJEDEFØRER

DT-Swiss-hjulene er solide og skodd med topp Maxxis- dekk. Bakhjulet har Pivots egen navbredde på 157 mm for ekstra stivt og solid bakhjul, av Pivot kalt Superboost. Dette er navmål vi tidligere kun har funnet på utforsykler Nav med denne bredden er ofte vanskelig tilgjengelig. Fra første tråkk føles Pivot Firebird 29 lettsyklet.

Så fort det vipper bratt nedover i terreng med store steiner og tette dropp, bekrefter egenskapene det solide utseen- det. Dette er en sykkel som går dit du vil og holder de linjene du ser deg ut. Enten du balanserer på tynne, feildoserte kanter eller sikter deg inn på ideallinja ned en hårete steinrøys, er Firebird med på notene.

Kanskje bidrar det brede baknavet til den solide følelsen? Til tross for lengden på sykkelen er den lett å tre gjennom smale partier. I en spesielt teknisk utforkjøring med mange bratte overganger over steiner og rygger, er sykkelen veldig manøvrerbar opp og over kanter, og presis og trygg ned bratte steinheller. En testløype har mange bygde hopp tett i tett nedover. Flere med helt flate landinger.

Pivot-sykkelen sluker alt i dens vei uten svakhetstegn og uten å nøle. Front og hekk virker godt avstemt til hverandre. Både i doserte og flate svinger finner vi lett skjæret og vi kommer ut med god balanse klar for nye utfordringer.

DW-LINK OG SUPER-BOOST

Aller best er Pivot Firebird når det går virkelig fort og slagene og landingene er som hardest. Når det drar seg til banker den de to andre syklene ned i støvlene med sin rå følelse av uovervinnelighet. Du skal være en vågal og dyktig syklist for å komme i nærheten av denne sykkelens grenser.

Det morsomme er at den også er super for oss som ikke tar de lengste hoppene eller de høyeste droppene. I småkupert terreng mangler den litt av den lette, kvikke følelsen Yeti og Scott har, men den lar seg fint tråkke opp lange stiklatringer. Raske spurter gir supert tilslag, uten at du trenger å strupe demperne.

Som heldags stisykkel er det mye sykkel å dra på, men både tråkket og den lave vekten gjør kuperte langturer mulig. DW-link-opphenget leverer varene både under akselerasjon og bremsing og gjør at vi gjør mindre av det siste enn vi egentlig burde. Har du ambisjoner om topplasseringer i tøffe enduroritt skal du lete lenge etter en råere og raskere sykkel enn Pivot Firebird 29.

Scott henter tilbake Ransom-modellen i katalogen med et realt råskinn som virkelig flytter oppfatningene våre om hva som går an å sykle på uten å ha skyss til toppen.

Original-modellen av Ransom var en av markedets første grove stisykler med ramme i karbon.

Her finner du flere tester av sykler fra Scott!

Den satt en ny standard for lav vekt og lang vandring på en grov stisykkel. Ny-Ransom er nesten alene på markedet med fulle 170 mm vandring både foran og bak og store 29er-hjul. Tuned-modellen testet her, er utstyrt med toppdempere fra Fox.

Gaffelen har Kashima- belegg og innebygget skjerm samt fjernstyrt justering av demperens tre nivåer. Bakdemperen, som er en egen Scott-demper utviklet av Fox, er koblet opp til samme fjernstyring som gaffelen.

Scott kaller denne fjernstyringen for TwinLock. Den justerer vandringen for bakdemperen ned til stramme 120 mm i midtstilling. Gaffelen har tilsvarende tre nivåer, åpent, strammere og låst. Vandringen på gaffelen i både nivå 1 og 2 er 170 millimeter.

VIPPELEDDET TIL BAKDEMPEREN

Den dyre Scott-sykkelen har testens gjeveste utstyrs- pakke. Tolvdelt X01 Eagle-drivverk med skrubbutsatt karbonkrank, gir problemfri giring. Superkraftige SRAM Code RSC-bremser er testens beste. De byr på rå kraft og enkel justering av hendel og trykkpunkt uten å fikle med små unbrakonøkler.

Scott Ransom kommer utstyrt med ekstra forsterket bakdekk. Det gir mening for endurosykling der en punktering kan koste deg en hel side på resultatlista. Syncros-hjulene har en eksklusiv følelse og et deilig høylytt boss for dem som vet å sette pris på slikt.

Mest oppsiktsvekkende er det integrerte styreoppset- tet i karbon. Styre og stem er laget i én del. Styrets fasong gjør at du ender opp i en posisjon som tilsvarer stemlengde på 50 mm.

LEDDET KJEDESTAG

Geometrien på Scott Ransom er oppdatert. Testens slakeste styrevinkel på 64,5 grader er matchet med bratt setevinkel på 75 grader. Rammen er lang sammenlignet med tidligere års stisykler, men 15 mm kortere enn Yeti SB150 og 10 mm kortere enn Pivot Firebird i tilsva- rende størrelse. Scott-sykkelen er testens letteste og veier imponerende lite vandringen og bruksområdet tatt i betraktning.

EKSTRA FORSTERKET DEKK

I terrenget oppleves Scott Ransom som lett og håndter- lig. Den er spenstig og leken og føles mindre grov enn målene tilsier. Ransom har, uavhengig av TwinLock- funksjonen, et effektivt demperoppheng med leddet kjedestag, og fungerer nok best av syklene her som heldags stisykkel. Dette til tross for at den har mest vandring bak.

SNU PÅ CHIPPEN FOR Å JUSTERE GEOMETRIEN

At Scott Ransom føles mindre grov enn den er gjel- der ikke bare i lett terreng. Også når terrenget heller nedover gir Ransom et litt buttere inntrykk enn de to andre syklene. Den slake styrevinkelen til tross, Ransom føles litt mindre villig til å pløye gjennom alt som kommer i veien for deg enn Pivot Firebird. Det er litt vanskeligere å søke tilflukt bak styret gjennom det groveste terrenget.

Mens vi aldri følte at vi kom i nærheten av sykkelens grenser på Pivot og Yeti følte vi oss mer utsatt på Ransom. Den kvikke, lettbeinte følelsen i lettere terreng og i høyfartspartier uten de største slagene, blir til litt mer nervøsitet enn med Pivot og Yeti.

Men bevares med 170 mm vandring foran og bak er det uansett lite som stopper deg. Scott-sykkelens spring i steget gjør det enkelt å hoppe unna hindringer som du er i ferd med å måke inn i.

PLASS TIL FLASKEHOLDER

Når Scott lager stisykler pleier de å legge seg på den sporty siden av skalaen, uansett vandringsmengde og sykkelkategori. Dette stemmer også for supersykkelen Scott Ransom. Den er testens mest lettbeinte og vil være et allsidig verktøy for en finslepen enduroteknik- ker som vet å plassere sykkelen og er lett på tå over kampesteinene.

STYRE OG STEM I ETT

I Terrengsykkel har vi de siste årene vært veldig begeistret for pionérmerket Yetis unike demperoppheng, Switch Infinity.

Da Yeti annonserte på sensommeren at de kom ut med to nye stisykler med dette supereffektive demperopphenget og store hjul, gledet vi oss til dagen kom da vi skulle få teste en av dem.

Her finner du flere tester av sykler fra Yeti!

Søstersyklene SB150 og SB130 deler utforming, geometri og opp- heng. Verstingen SB150 er først og fremst tiltenkt aggressiv endurobruk og grove toppturer. SB130 er en sykkel mer tilpasset kupert skogssykling og lek i røffe utforkjøringer.

BESKYTTELSE UNDER UNDERRØRET

Testsykkelen, en SB150 på middels utstyrsnivå har den sedvanlige eksklusive Yeti-finishen. Metallemblem på styrerøret og flotte bolter i blankt, rustfritt stål gir et solid kvalitetsinntrykk. Utstyrspakka er ikke ekstravagant, men funksjonell til bruken. Karbonkrank og bakgir oppgradert til X01 fra GX er fint, men bidrar egentlig ikke til annet enn økt pris.

Demperenhetene, en Fox Performance 36 i front og en Fox DPX2 bak er solide, velfungerende og vel- prøvde, men mangler noen av justeringsmulighetene vi finner på demperne på de andre to syklene her. Vandringsmengden er som navnet tilsier, 150 mm bak og 170 mm foran. De nye Yeti-modellene satte standarden for moderne, progressiv geometri fra et stort etablert merke.

Styrerørsvinkel på 65,5 grader paret med seterørsvinkel på bratte 76,9 grader gir trygghet utfor og tråkkeffektiv sittestilling i klatringene tilbake til toppen. Seterørsvinkelen er for det meste irrelevant så lenge terrenget peker nedover, da har vi setet senket ut av veien og står på pedalene.

12-DELT SRAM GX-DRIVVERK

Til tross for litt kortere vandring i hekken enn de andre to syklene i testen, føles aldri Yeti SB150 stutt og for stram. Switch Infinty-opphenget gir nesten følelsen av at det vet hva vi vil. Det gir støtte når vi trenger det, og synker smidig sammen når det er mykhet vi søker. I våre testløyper føles Yeti-sykkelen som en mellomting mellom Scott Ransom og Firebird fra Pivot.

Den er leken og kvikk i akselerasjoner, men byr på masser av selvtillit ned bratte renner og i møte med store kampestein. Demperopphenget har den klassiske Switch Infinity-følelsen som kjennetegnes av solid støtte for god popp, og kontant kontakt med pedalene ved spurting om tideler. Likevel føler vi sjelden at vi stresser bakdemperen særlig, selv ved typiske huck to flats i partier med tette slag og hopp.

Det hele føles noe strammere og ikke helt så megasolid som på Pivot-sykkelen, men vi blir aldri holdt igjen etter harde landinger og vi sliter aldri med å holde sykkelen i balanse ut dropp og ned bratte svaberg. Yeti-sykkelen føles, tross sin lange ramme, som kompakt og lett å manøvrere i trangt terreng, også i lav fart. I trykk gjennom doserte svinger havner vi aldri bakpå av at demperne komprimeres mer enn ønskelig. Vi kan sladde inn i svingen for så umiddelbart tråkke ut med god respons og i balanse.

JUSTERBAR BAKDEMPER FRA FOX

Under vår testing i Spania fungerte det ganske så lettrullende bakdekket veldig bra. Det ga noe mindre sug i motbakkene og rullet bra nedover. Til mykere norsk skogsterreng ville vi ha valgt et grovere dekk. Yeti SB150 er et råskinn av en endurosykkel. Valget med litt kortere vandring bak og lang front gir sykkelen en lekenhet og kvikkhet Pivot Firebird ikke matcher.

Dette går litt på bekostning av følelsen av uovervin- nelighet i de raskeste og groveste stipartiene. De kvikke egenskapene vil under en kyndig syklist, med raske reflekser, virkelig komme til sin rett. Kombinasjonen av rå, presis trygghet og manøvrerbarhet kan være akkurat det som skal til for å sette de raskeste tidene på krevende enduroetapper.

LETTRULLENDE OG SOLID BAKDEKK

Rocky Mountain lanserte i dag sin nye enduro- og stisykkel, Altitude.  

Vi har allerede fått testet Altitude Carbon 70, men den nye sykkelen kommer i flere versjoner, både rimeligere og dyrere, som du kan lese om i denne saken.   

Ramme og detaljer 

Flere av detaljene rundt den nye rammen har vi tatt for oss i denne artikkelen. Men for å oppsummere kort; skal vi sammenligne nye Altitude med forrige generasjon Instinct BC, så har rammelengden økt, setevinkelen har blitt brattere, og vi får 170 millimeter vandring i front, og 160 millimeter bak. Ja, og så er det 29-tommer hjul, med noen unntak for de mindre størrelsene.  

Ride-9-konseptet fra Rocky Mountain har vi vært innom på flere testsykler tidligere. Ved hjelp av to metallstykker i innfestingen til bakdemperen kan du justere både geometri og fjærrate i ni trinn Dette gir muligheten til å finjustere geometrien og bakdemperens fjærrate til din kjørestil og gjeldende terreng.  

Nytt for Altitude er en annen geometrijustering i tillegg; et metallstykke i bakrammen lar deg justere kjedestagslengen med 10 millimeter, tilsvarende det vi har sett på bl.a Santa Cruz Tallboy 4 tidligere.   

Finishen på nye Altitude er enda bedre enn på foregående modeller. Rammen har fått en solid kjedestagsbeskytter som både skal beskytte staget og minimere støy. Det er solid beskyttelse på underrøret mot steinsprut og slag.   

Vaierføringen er også upåklagelig, med ryddig føring og porter i front som skrus fast. Rakling eller ulyder var ikke et problem på denne sykkelen i testperioden. 

På sti 

Vi fikk testet den nye Altituden over flere turer i variert terreng, både heisbasert stisykling, shuttlebasert stisykling, på raske høyfjellsstier og i tett skog, og i flere av etappene som har vært med i Oppdal Enduro.   

Demperenhetene på denne sykkelen gir deg store justeringsmuligheter. Etter å ha prøvd forskjellige oppsett endte vi opp med å sette opp sykkelen i den litt mykere enden av skalaen, med i underkant av 30% sag.   

Vi har i tidligere tester av stisykler fra Rocky Mountain rost dem for både lekenhet og sykkelglede, og det er først og fremst det man umiddelbart kjenner med Altitude. Grov endurosykkel, ja, men ikke så stabil og bombesikker at det blir kjedelig.  

Ride-9 - mye å skru på

Med de to mulighetene du har for geometrijustering på Altitude, ble det mye prøving av forskjellige moduser under testingen.  Fordelen med disse justeringene sett fra en endurosyklists perspektiv, er muligheten til å justere sykkelens spisskompetanse til en gitt sti eller konkurransetrasé.  

Endurosykler har blitt populære som grove stisykler selv for de som ikke skal sykle konkurranser. Etter å ha prøvd de tre forskjellige modusene «slack», «neutral» og «steep,», fant vi oss godt til rette med Ride-9 i nøytral posisjon, og kjedestagene i kort konfigurasjon til vanlig stisykling.   

Når vi ville rendyrke nedoveregenskapene mer, satte vi kjedestagene i lengste konfigurasjon. Fortsatt i nøytral Ride-9-posisjon. Hvor slak styrevinkel du liker er en smakssak, men vi likte den nøytrale posisjonen best på denne sykkelen, selv på ganske grove og lange utforkjøringer.   

Kjedestagslengden har mye å si for hvordan en sykkel oppfører seg på stien. Vi testet begge konfigurasjonene på flere turer, blant annet på et segment som begynner med åpen, oversiktlig og rask høyfjellsti, som deretter går over til tett skog med trange svinger og hyppige nedovercrux.  

I det øverste partiet fant vi at den lengste konfigurasjonen passet best. Det ga mer stabilitet i høy fart. I den nederste hadde den korte konfigurasjonen et fortrinn når det ble mange retningsendringer på kort tid.   

Kjedestagene justerer man kun ved hjelp av en 8 millimeter unbrakonøkkel som de aller fleste multiverktøy har. Du må også snu adapteren til bremsekaliperen for å kompensere for at hjulet flyttes. Hele denne operasjonen tar bare noen minutter.   

Vi ser ikke for oss at du stopper fem ganger i løpet av en stitur for å skru om på dette, men våre erfaringer at du med denne muligheten kan fin-tune sykkelens egenskaper til f.eks forskjellige enduroritt.   

Vet man at et gitt ritt vil inneholde mange partier med høy fart og oversiktlige stier, eller mye bratt sykling med switchbacks, er det en stor fordel å kunne tilpasse sykkelen. Til og med mellom etappene, om man har tid.   

For øvede kan geometri være noe av en smakssak, men hvis du skal kjøpe din første endurosykkel og blir litt forvirret over alle mulighetene med justering av vinkler og geometri på denne sykkelen, kan du slå deg helt til ro med at du kan kjøre sykkelen i det nøytrale oppsettet den kommer med, og være fornøyd.  

Solide dempere

I utforpartiene merker vi at nye Altitude har god støtte i mellomregisteret av dempingen.   

Vår testmodell kommer som nevnt med demperenheter fra Fox fra nest øverste hylle, og med disse fikk vi justert oss inn til et oppsett som ga ekstremt god følsomhet på små slag, uten å miste støtte når de store slagene kom.   

Den støtten kommer også godt med når vi står i pedalene og tråkker på i sprinter på flatmark og klatringer, som du kan oppleve i et enduroritt. Vi får i det hele tatt en følelse av at sykkelen følger underlaget ekstremt godt.  

I høy fart nedover er det veldig merkbart at rammelengden har økt, vi har mer rom å bevege oss i på sykkelen, og den føles mye tryggere enn Rocky Mountains tidligere endurosykler. Solide XT-bremser fra Shimano med fire stempler per kaliper ga plenty stoppekraft.  

Endurosykling handler om å måtte ta unna alle ufordringene i terrenget som blir kastet mot deg i høy fart, og her opplever vi at Altitude lystrer ordre.  

Vi setter også pris på litt ekstra beskyttelse fra Maxxis-dekkene med EXO+ casing i situasjoner med overmot, som det ble en god del av. 780 millimeter bredt styre treffer sjangeren godt på denne sykkelen, men et enda bredere styre hadde heller ikke vært feil.  

En av tingene vi fant etter å ha presset sykkelen både mye og lite i forskjellige utforkjøringer, er at den har et bredt register å spille på. I den forstand at vi tror både nybegynnere og mer avanserte syklister vil få mye ut av denne sykkelen.  

Den har mye vandring, men er ikke uhåndterlig. Og mer øvede syklister vil vite å hente ut potensialet i denne sykkelen. Vi satte spesielt pris på den lave standover-høyden, som definitivt ikke er en ulempe når du skal legge ned sykkelen i svinger eller gjøre krappe retningsendringer.   

Da Rocky Mountain lanserte Slayer for en stund tilbake, ble det kalt en «aggressive big mountain»-sykkel, helt klart egnet for dem som sykler både bratt og aggressivt. Selv om tallene antyder at nye Altitude har beveget seg i retning av denne sykkelen, er det her snakk om en sykkel som fortsatt takler grovt terreng, men som både har et større flerbrukspotensial, og er mer rendyrket mot endurorittenes utfordringer.  

Selv om dette i all hovedsak er en sykkel myntet på utforkjøringene, klatrer den også imponerende bra til å være så grov. Kombinasjonen av en brattere setevinkel og et demperoppheng som har litt bedre støtte, gjør at vi ikke havner bakpå.   

Sammenlignet med den gamle Instinct BC er noe av allsidigheten ofret på alteret for de gode utforegenskapene. Men om målgruppen er endurosyklister, så er dette helt riktig gjort av Rocky Mountain.   

Oppsummert 

Rocky Mountain har gjort noen smarte grep med å slå sammen to av syklene sine i endurosegmentet. 

Nye Altitude utpeker seg som en rendyrket fullblods enduromaskin med vinnerpotensial i all slags terreng, og som et godt alternativ hvis du vil ha en skikkelig grov stisykkel.   

Vi kan se for oss at uansett om du har syklet i mange år eller skal ha din første endurosykkel vil Altitude være et supert valg.