Merida One-Sixty FR 400

Freeridesykling var i stor grad med på å sette standarden for det vi kaller moderne stisykling i dag. Og hvis du har sovet litt i historietimen, bør du sjekke ut denne filmen, hvor norske Brage Vestavik spiller en ikke ubetydelig rolle.

Hvor jeg vil med alt dette, lurer du kanskje?

Freeridesykkelen er nemlig ikke død.

Da Merida relanserte One Sixty-plattformen sin, som er endurosyklene deres, kom også en FR-variant. Det vil si to varianter: One Sixty FR 600, og FR 400. Begge til særdeles hyggelige priser - så vi ba om å få den rimeligste av dem på test.

Park og freeride - eller sti og enduro?

Dette er altså en slags modifisert utgave av endurosykkelen til Merida, med navnet One Sixty. Forskjellen her er at den kommer standard som mullet, og har dermed 171 mm vandring bak, og den er satt opp med 180 millimeter vandring foran, i stedet for 170. I tillegg er den også satt opp med en bakdemper som bruker stålfjær i stedet for luft. 

Merida selv trekker fram ord som «park», og «løyper», og det kan jo lett forbindes med at man ikke nødvendigvis tråkker opp til toppen selv (om ikke alltid). Beskrivelsen er ganske spot on, og det skal vi komme tilbake til.

Men dette er blant de aller billigste syklene vi har testet på en god stund, så hvordan er utstyret? Slett ikke verst, og pakken er ganske velkomponert. 

Merida har flittig benyttet seg av egne komponenter på alt av kontaktpunkter. Det er en enkel måte å holde kostnadene nede på.

STÅLFJÆR: Jada, litt høyere vekt, men også tidvis bedre kontroll i utforkjøringene. Bakdemper med stålfjær er ikke dumt sånn sett. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

PLENTY RESERVER: 180 millimeter vandring gjør at du har nok reserver å rutte med når det blir bratt og steinete. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

SUBOPTIMALT: En sykkel som innbyr til så stor fart, burde hatt kraftigere bremser. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Et beist av en sykkel 

Det tar ikke mange minuttene på Oslomarkas stier for å skjønne at dette er ikke en stisykkel. Overhodet ikke. Det er absolutt ingen ting som spiller den god på sti. Å prøve å tråkke denne sykkelen opp stiklatringer er en seig pine.

Med 18,5 kilo uten pedaler som matchvekt er den nesten like tung som de letteste elsyklene vi har testet, bare at her får du absolutt null motorassistanse. Da er det hvertfall bra at setevinkelen er bratt, så sitteposisjonen er godt fram på sykkelen og tråkkeegenskapene er sånn tålelig greie.

Med dette utstyret og den tydelige spissingen har vi heller ikke brukt mye tid på å teste den oppover. Vi har prioritert å oppsøke de bratteste og groveste utforkjøringene vi klarte å finne i Oslomarka.

RYDDIG: Pluss for ryddig vaier- og slangeføring, vi har sett langt verre enn dette. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

GROVE GREIER: Continental-dekkene har skikkelig godt grep mot løst underlag, med store knaster og et åpent mønster. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Så hva er den god på, da?

Utforsykling, høy fart – og skikkelig grovt terreng, hvor det går fram i ganske rette linjer. Skal du ta en helg i Hafjell noen ganger i løpet av sesongen vil du ikke bomme mye med denne sykkelen.

Selv på bratte Oslo-stier er det nesten så terrenget kommer litt til kort for sykkelen. Den føles ekstremt solid og tillitvekkende når dekkene skal pløyes gjennom steinura.

Testrytteren på 178 centimeter føler seg sånn passe til rette på en størrelse «long» - men ville kanskje vurdert å gå ned et hakk, for å få en litt mer leken sykkel. Jeg opplevde å måtte jobbe litt mer for svingene enn andre sykler i tilsvarende størrelse, antakelig på grunn av reach-målet som er ganske langt. Som alltid er det lurt å lese geometritabellen nøye før du handler, og ta spesielt en titt på Merida sine egne størrelsesanvisninger, som er ganske lettfattelige og gode.

Valget av et mullet-oppsett føles både naturlig og bra på denne sykkelen - et litt mindre bakhjul hjelper på svingvilligheten. Men sykkelen oppleves defintivt best når det går ganske så rett fram i høy fart.

One Sixty FR føles ikke veldig raffinert - det er heller kanskje ikke rart når prisen er så lav som den er. Men for de pengene du legger på bordet får du en sykkel som hvertfall fungerer til det den er laget for. Spesielt valget av gode dempere er med på å spille sykkelen god, og på en såppas billig sykkel er valget av bakdemper med stålfjær med på forsterke det solide og kapable inntrykket.

Det meste av utstyret fungerte godt i vår testperiode. Det eneste unntaket er bremsene. En sykkel som innbyr til så stor fart og bratt sykling, bør ha god stoppekraft, og her kommer Tektro-bremsene litt til kort i de mest krevende tilfellene. Det er ikke størrelsen på bremseskivene det går på, men bare den rene og skjære stoppekraften disse bremsene gir. Vi ville tatt dette som første oppgradering på sykkelen.

En positiv opptur, var det relativt rimelige Shimano Cues-drivverket. 10 gir og 11-48t utveksling er kanskje ikke noe som imponerer noen i 2024, men til denne sykkelen og dens tiltenkte bruksområde fungerer det faktisk helt fint. Du får ikke like snappy og crispe girskift som med dyrere komponenter, men funksjonen er heller ikke dårlig. Det er rett og slett en god prioritering av Merida.

Merida One Sixty FR400 er et veldig godt eksempel på at man må ta en sykkel for det den er. Ikke heng deg opp i poengscore på klatreegenskaper og allsidighet. Dette er en sykkel som er veldig spisset, og da blir det slik. Der den skal levere, leverer den.

Alternative sykler

Den første sykkelen som kommer til hodet når vi tenker på denne kategorien er Canyon Torque - den får du også i ganske rimelige aluminiumsversjoner. Rocky Mountain Slayer er en annen sykkel litt i samme gata.

Begge de syklene, og den aktuelle modellen fra Merida her, er mer over i kategorien parksykkel og freeridesykkel, enn endurosykkel. Hvis det er sistnevnte kategori, og litt mer tråkkevennlighet du er på jakt etter, sjekk de andre endurosyklene vi har testet.

Og som et apropos:

Denne sykkelen kommer også i en utgave med litt bedre utstyrsnivå. Da er den 10 000 kroner dyrere, men fortsatt en god del rimeligere enn ganske mange andre sykler.

Konklusjon

Dette er sykkelen for deg som først og fremst bare vil sykle nedover, og som ikke er spesielt interessert i en allsidig stisykkel.

I så fall bør du heller se på den «vanlige» One Sixty-modellen.

Skal det oppsummeres veldig grovt om denne sykkelen er det to ting å si: 

1: Merida har klart å tromme sammen en veldig imponerende utstyrspakke til denne prisen, og gir en rimelig inngang til sykling. Hatten av for dét.

2: Dette er en sykkel som primært egner seg for shuttle- eller heisbasert sykling på raske, åpne stier hvor farten blir høy, og det ikke er alt for kronglete og teknisk. 

Merida har klart akkurat det de ønsket å oppnå med denne sykkelen: en skikkelig herjemaskin - på budsjett.

Denne saken er skrevet av

Kristoffer H. Kippernes

Journalist

Kristoffer er journalist og fotograf i Terrengsykkel, og forfatter av boken Stisykling i Norge. Han har jobbet med reportasjer og nyheter, og testing av utstyr og sykler siden 2010, og skriver om det som skjer i terrengsykkel-Norge. Har du en sti Kristoffer burde vite om, eller en sak han kanskje kan være interessert i? Send gjerne en e-post: