I størrelse large har sykkelen rammelengde, altså reach på rause 480 mm, rammehøyden, stack er på hele 645 mm, mens styrevinkelen er oppgitt til slake 63,5 grader.
Høyden på fronten er dermed 15-25 mm høyere enn de fleste tilsvarende sykler på markedet. Styrevinkelen er ca 1-2 grader slakere enn det vi til nå har sett fra Pivot, Yeti, Trek, Scott, Whyte og Specialized.
Sykkelen frontes i lanseringsvideoen til GT som redskapet både til enduro- og utforstjernen Martin Maes og vår egen freeride-stjerne Brage Vestavik. Begge høyreiste, sterke syklister med aggressiv kjørestil.
Opphenget med vippepunktet mellom front- og bakramme plassert høyt oppe på seterøret er inspirert av de siste års utforsykler, men er likevel en løsning med lange tradisjoner, ikke minst på GTs søsterselskap Cannondales utforsykler fra nittitallet.
GT har kombinert det høye vippepunktet med leddet kjedestag og kaller opphenget fortsatt for LTS - akkurat som de gjorde på noen av sine aller første fulldempere på midten av 90-tallet.
LTS står for Linkage Tuned Suspension og er en type demperoppheng GT har gått tilbake til de siste årene.
Som navnet tilsier har GT Force Carbon frontramme i karbon. Bakrammen er laget i kraftig aluminium. Utsatte steder på rammen er godt polstret med kraftig gummi og strategisk plassert beskyttelsesteip. Vaiere og bremseslanger går gjennom rammen i egne rør. Dette gjør det enkelt å tre både bremseslangen til bakbremsen, girvaier og senkepinne-vaier uten å styre med magneter, pinsetter bannskap og stump vold. Hjulpet av SRAMs stramme bakgir er sykkelen veldig stillegående, selv i grovt terreng. Kjedets slag mot rammen dempes effektiv av en kraftig kjedestagsbeskytter med høye tannprofiler for ekstra demping.
Man kan øke sykkelens akselavstand og kjedestagslengde ved å snu på gjengestykket rundt bakakslingen. Man må også flytte på bremsekaliperen. Dette gjør at man kan veksle mellom 435 mm og 445 mm kjedestagslengde. Vi har testet sykkelen i 435 mm. Dette er en kjedestagslengde vi kjenner fra flere andre tilsvarende sykler også.
Selve karbonrammen er også ekstremt kraftig. Overrøret er bredt, men også flatklemt. Styrerøret er gigantisk. En ekstra karbonstruktur binder overrøret sammen med toppen av seterøret. GT sier at det ekstra triangelet som oppstår her egner seg perfekt til å oppbevare reserveslangen i en egnet stropp. GT har alltid jobbet for å gi rammen sine en triple triangle-konfigurasjon. Dette gjør GT-sykler lett gjenkjennelige på avstand. Nye Force er ikke noe unntak.
Likevel er det det ekstra tannhjulet over kranken som er mest iøynefallende på nye Force. Løsningen med et slikt ekstra kjedehjul over kranken har blitt vanligere og vanligere på utfor- og endurosykler. Det var tidvis vanlig også på slutten av nittitallet, og har gjort et comeback de siste par årene.
Grunnen er at produsentene ønsker å plassere vippepunktet mellom front- og bakramme høyt på seterøret, da dette muliggjør at bakhjulet kan bevege seg bakover gjennom vandringen.
Dette igjen medfører at avstanden mellom krank og bakaksling øker gjennom vandringen, noe som vanligvis vil føre til at kjedelengden øker gjennom vandringen. Dette fører til at kraft i pedalene holder igjen hjulets bevegelse og at pedalene vil dras bakover når bakhjulet beveger seg bakover og oppover.
Tannhjulet som kjedet går innom på oversiden av kranken motvirker dette og gjør at økningen i kjedelengde blir fanget opp slik at vandringen ikke påvirker, eller blir påvirket av pedalene.
Kjedeføringshjulet roterer rundt selve vippepunktet mellom front- og bakramme.
Selv om Force Carbon Pro er den dyreste Force-modellen i GTs katalog her i Norge er den nøkternt utstyrt. Den er også priset langt under andre merkers tilsvarende karbon-endurosykler.
GT er søstermerket til Cannondale i Cannondale Sports Group og er priset en del lavere generelt enn syklene fra Cannondale.
Demperne fra Rock Shox er solide og velfungerende, men mangler mange av justeringsmulighetene vi ser på dyrere gafler.
Drivverket er basert på SRAMs 12-delte NX-gruppe, oppgradert med et noe dyrere GX bakgir. Bremsene er kraftige og justerbare Code, også de fra SRAM.
Senkepinnen bærer GTs egen logo og har en enkel bryter metall og plast. Styreoppsettet er i aluminium. Styret har mye oppoverbøy slik at fronten på sykkelen blir ekstra høy.
Hjulene er sammensatt av nav fra Taiwanesiske Formula og felger fra WTB.
Dekkene er klassiske favoritter fra Maxxis. Assegai 2,5 i front og DHR II i 2,4-tommers bredde bak. Begge dekkene har ekstra forsterkede sidevegger - såkalt EXO+.
Totalt veier den grove sykkelen inn på over 16 kilo, noe som er et par kilo mer enn andre sykler vi har testet tidligere i tilsvarende prisklasse og kategori.
GT Force Carbon Pro har blitt testet i Nordmarkas bratteste utforkjøringer, som Vettakollen Loam og med flere runder ned fra Grefsenkollen i Oslo. Her kan man sykle relativt bratte stier nedover og så tråkke i rolig tempo opp igjen på asfalt.
Vi har også testet sykkelen både i tekniske motbakker, på middels krevende og småkuperte stier og i reale brattheng, slik vi vil finne i norske enduroritt.
De fleste må sykle en del i motbakke for å komme til de beste nedkjøringene, men The proof of the enduro-bike is in the descending, så det er utforegenskapene som er det viktigste for sykler i denne kategorien.
Vi satte opp sykkelen med i overkant av 30 prosent sag i både for- og bakdemper. For å oppnå dette pumpet vi ZED-gaffelen til rett under 50 psi og Deluxe-bakdemperen til ca 140 psi. Vi kombinerte dette med rett over 20 psi i de kraftige dekkene. Testsyklisten veier snaue 74 kilo før påkledning på morgenen.
Med endurosykler må man oftest yte før man kan nyte. Skal man sykle de lange nedfartene må man nødvendigvis komme seg oppover i terrenget først. Noen ganger kan man klatre på grus og asfalt, andre ganger er man tvunget til å forsere tekniske klatringer også.
Testingen begynte i de bratte og tekniske bakkene opp til Vettakollen i Oslo. Her er det mye stein og røtter, samt høye kanter å løfte seg opp og over. Det går relativt konstant oppover, tidvis i sitte-helt-på-nesa-på-setet-bratt terreng.
GTs oppheng med kjedeomveien rundt det ekstra trinsehjulet er ekstremt effektivt i tråkket. Det at pedalene ikke blir dratt bakover når bakhjulet beveger seg er med på å sikre at det å holde fremdrift og flyt oppover blir lettere, selv med over 16 kilo mellom beina.
Den bratte setevinkelen gjør at vi kan ha demperen helt åpen, uten at vi havner bakpå, selv i krevende klatringer med dårlig feste. Så lenge vi klarer å holde pedalene i gang sklir vi oppover selv de bratteste rennene vi finner. Vekten og den høye fronten gjør at det er en helt annen opplevelse enn på en lettere og kvikkere rittfulldemper f.eks, men grep og fremdrift er bunnsolid og såpass ekstremt at vi karrer oss opp bakker vi ofte har måttet gi opp på vesentlig lettere sykler.
Når vi treffer kanter, røtter og steiner opplever vi verken at sykkelen setter seg bakpå eller at bakhjulet hekter seg fast i kanten. Akkurat dette er mye av hensikten med det høye vippepunktet for bakrammen. Når bakhjulet kan bevege seg litt bakover i vandringen svupper det lettere unna slag, uten at vi mister fremdrift eller at tyngdepunktet endres drastisk.
Den store sykkelen oppleves høy, både i front og under kranken. Senkepinnen blir flittig brukt både når vi skal av sykkelen, og hvis vi må starte på nytt i en klatring. Den høye bakkeklaringen gjør at vi kan holde pedalene i gang også i grove steinrøyser.
Tross sin høye vekt imponerer GT Force i bratte motbakker. Den gir ikke insentiv til å akselere på flate partier, men gnager seg oppover krevende terreng på en solid måte.
I mer lettsyklet terreng opplever vi at det er krevende å finne en god posisjon over sykkelen for sittende sykling i terrenget. På flate stipartier føler vi at den bratte setevinkelen plasserer oss for langt fremme på sykkelen i forhold til pedalene. Løsningen blir ofte å senke setet og stå å trå, også på raske stistrekk på flatmark. Det blir slitsomt i lengden.
Også her imponerer likevel bakhjulsopphenget med smidighet og flyt.
Ingen sykkelprodusenter vil lage en sykkel med 170 mm vandring for at den skal være på hjemmebane i motbakker. GT Force er laget for de bratte nedkjøringene, gjerne i stor fart og i kamp om sekunder i enduroritt.
Vi dytter den trege setepinnen i bunn. Det krever at vi virkelig bruker hele vekten for å få setet ned. Senkepinnen er blant de kjipeste vi har brukt de siste årene. Her burde GT ha funnet noe bedre. Det finnes mange gode og rimelige senkepinner som er smidigere ned og opp og har vesentlig finere bryter enn GTs egen pinne.
Med setet ute av veien er det bare å jage seg opp i fart nedover skråningene. Bakhjulsopphenget fortsetter å imponere. Det sluker unna slag uten å henge igjen og føles smidig i alle nivåene av vandringen, uten at vi bunner, eller at dempingen blir for stram og hard nær bunnen. At bakhjulet beveger seg fritt oppover og bakover upåvirket av kraften vi har på pedalene og uten å nøkke pedalene bakover når vi står stille på dem gir god flyt i slagete terreng. I røffe partier uten svinger kan vi holde høy fart uten av vi blir stoppet av slag mot bakhjulet. Vi kan til en viss grad hjemme oss litt bak styret å sende sykkelen i forveien når det går fort og stygt for seg.
Vi sliter likevel med å helt finne tryggheten på sykkelen. Vi føler at vi har høyt tyngdepunkt og at det er vanskelig å komme godt ned mellom hjulene, selv med setet ute av veien. Fronten føles høy og mindre stabil enn man kanskje skulle tro gitt den slake styrevinkelen.
I svingene oppleves det som vanskelig å få nok trykk på forhjulet til at vi får godt grep på fordekket og kan skjære trange svingbuer. I et tilfelle treffer vi et tre i yttersving med hånda da vi ikke klarer å dra oss gjennom en sving vi føler vi burde ha klart. De ekstremt tørre forholdene i Oslo-marka denne sommeren kan ha noe av skylda her. Topplaget på stien flyter nærmest fritt over en knallhard skogbunn.
Forhjulet føles også som om det flyter litt oppå stien. Det er vanskelig og slitsomt å jobbe det ned i underlaget for å finne trygt grep. Mens sykkelen i slakt terreng føles litt overstyrt - altså følelsen av at forhjulet svinger krappere enn styreutslaget forøvrig tilsier, sliter vi med å dra oss rundt svinger i høy fart. Den superslake styrevinkelen og den spesielt høye fronten gjør at trykkpunktet over forhjulet havner litt bak, under fordekket og styringen blir dermed noe nervøs.
Det føles noen ganger som om vi tverrer forhjulet mot fartsretningen, men at sykkelen fortsetter rett fram. Følelsen minner litt om den vi tidligere har hatt på f.eks forrige generasjon Canyon Strive, men da gjerne i slakere partier med tyngden litt bakpå. På GT Force føler vi oss for lette i front også ned bratte hellinger.
Vi flyttet stemet nesten helt i bunn under testingen, noe som gjorde det noe lettere å vekte fronten, men vi opplever fortsatt at vi ikke får helt kontroll over forhjulet på sykkelen i krevende terreng og spesielt gjennom slake svinger med litt bakvekt.
GT-sykkelen er ikke superlang i forhold til andre tilsvarende sykler, men høyden i front gjør at den vil passe høye syklister med god overkroppsstyrke og -tyngde. Du må tørre å være offensiv over styret for å få maks ut av den nye endurosykkelen til GT.
Et lavere styre vil kunne hjelpe på den høye fronten. Selv med en front som allerede er om lag to centimeter høyere enn mange av konkurrentene har GT valgt å sette opp Force med et styre med ganske mye oppsving. Et flatere styre vil gjøre det lettere å komme ordentlig over sykkelen.
Den bratte setevinkelen gjør lite av seg i nedoverbakker. Da er setet ute av veien og rumpa står fritt til å bevege seg både forover og bakker over sykkelen. Men i slakere partier der vi ønsket å heve setet for å få hvilt lårene litt, kjente vi fort på hvor langt frem på sykkelen vi ble sittende når vi hvilte rumpa på setet. Selv i slake utforkjøringer bør du senke setet på denne sykkelen. Vi plasserte setet langt bak på pinnen, men opplevde likevel at den høyden vi gjerne ville ha setet i for maks kraft i tråkket oppover og på jevnt underlag, ikke føltes komfortabelt i teknisk flatt og slakt hellende terreng.
GT Force Carbon Pro er en solid enduroversting med massevis av vandring og et bakhjulsoppheng som gir veldig effektiv fremdrift i terrenget og smidig demping av harde slag. At man kan trampe på pedalene uten at bakhjulets vandring påvirkes i det hele tatt gir en god følelse av effektivitet og smørmyk demping.
Utstyrpakka er hensiktsmessig til bruken, med fokus på gode demperenheter og kraftige bremser.
Senkepinnen bør byttes til en som krever mindre kraft å trykke ned, samt har bedre bryter. Vi ser for oss at å bytte til et flatere styre vil gjøre sykkelen noe lettere å kontrollere i det meste av normalt terreng.
Er du en sterk kraftsyklist som vet å kjøre offensivt kan du hente ut mye fart og robusthet av den relativt tunge GT-sykkelen, men er du en passiv lettvekter vil du kanskje ikke oppleve at sykkelen gir den manøvrerbarheten og tryggheten du ønsker på stiene.
