Test av Specialized Stumpjumper EVO Expert 2021

I EVO-versjon er Stumpjumper mer nedoverorientert enn standard-Stumpjumper. Stumpjumper EVO har 150 mm vandring bak og 160 mm vandring foran. Vanlig Stumpjumper som har 140 og 150 mm vandring. 

I tillegg har nye Stumpjumper EVO justerbar styrevinkel og en bakramme med leddet kjedestag.

Vi har i alle år satt pris på Specialized sin bruk av den 25 år gamle Horst-link patenten for ledd på kjedestaget og gleder oss over at Stumpjumper EVO tar med seg denne utformingen av bakhjulsopphenget videre inn i et nytt tiår. 

På Stumpjumper EVO har Specialized integrert en geometrijustering i selve leddet på kjedestaget. Du kan snu en foring i leddet å veksle mellom høy og lav innstilling. Justeringsmuligheten kommer i tillegg til muligheten til å justere styrevinkelen i tre nivåer med to forskjellige foringer rundt det øvre styrelageret. 

I slakeste og laveste innstilling disker Stumpjumper EVO opp med en rekordslak styrevinkel på 63 grader. I bratteste og høyeste innstilling øker styrevinkelen til fortsatt slake 65,5 grader. 

Da vi fikk sykkelen inn til test stod den i slak og høy. Noe som gir en styrevinkel på 63,5 grader, rammelengde på voksne 471 mm og setevinkel på bratte 77,1 grad. 

Justerbar og allsidig

Vår faste testrunde innebærer et par hundre høydemeter transportsykling, før de neste par hundre høydemeterne foregår i bratt, tidvis teknisk klatring med mye stein. Lange, bratte partier krever en sykkel med god balanse og godt grep. Selv om målene tilsier at Stumpjumper EVO ligger nærmere en fullblods enduro-sykkel enn en kjapp motbakkesykkel klatrer den imponerende bra.

Akkurat som vi også erfarte med storebroren Specialized Enduro, så har Stumpjumper EVO god balanse. Den bratte setevinkelen og lange fronten gjør at vi kan buksere opp bratte røyser uten å miste fotfestet. Det effektive bakhjulsopphenget gjør at bakhjulet svupper smidig unna kanter og kuler, uten at vi mister fremdriften.

Når vi blir stoppet litt av at baken komprimeres opplever vi at det er enkelt å finne tilbake balansen og tyngdepunktet over hjulene uten å havne bakpå, eller spinne ut. Stumpjumper EVO fungerer både til en passiv klatrestil der du sitter på setet og holder tråkkfrekvensen høy, og en mer aggressiv tilnærming der vi står på pedalene og bryter oss oppover åssiden. 

Opp den krevende stien på østsiden av Vettakollen kommer vi oss helberget opp på vått føre uten fotisett og med krefter igjen i beina til å gi mer gass. Vettakollens østside er en av Oslo-markas hardeste sti-klatringer. Den stiller krav til at både sykkel og syklist evner å holde dekkene godt plantet mot underlaget.

Begge deler fordrer en sykkel som er lett å manøvrere, har et aktivt bakhjulsoppheng, samt en geometri som plasserer syklistens tyngdepunkt sentralt over pedalene, uansett hellingsgrad. 

Stumpjumper EVO imponerer i den harde klatringen. Vi har syklet fortere her på lettere stisykler, men har sjelden følt en sånn fremkommelighet og trygghet. Det våte føret til tross, de tekniske partiene ble alle forsert med godt driv og uten at vi trengte å støtte oss i bakken eller inntil en trestamme. 

Stumpjumper EVO er en skikkelig kapabel klatrer, ikke bare sammenlignet med sykler fra samme kategori, men sammenlignet med alle terrengsykler. Du vil ikke klatre fortest med en Stumpjumper EVO, men du vil kunne komme opp steder du vanligvis sliter med. 

Det er ikke klatregenskapene folk kjøper Stumpjumper EVO for. For å kunne utnytte utforegenskapene må vi nå en gang først komme oss opp i høyden. Da er det gøy at det kan foregå på relativt effektivt vis. 

Best nedover

Det er først når vi får opp farten på stier med slak nedoverhelling at vi blir bevisste på at sykkelen står i slakeste innstilling i styrelageret. At den også står i høy innstilling gjør det effektivt å trå gjennom steinete og rotete partier. Specializeds stisykler har alltid vært lave under kranken. Nye Stumpjumper EVO er intet unntak, og noen millimeter ekstra klaring for pedalene er kjærkomment på teknisk markasti. 

Med styrevinkelen på 63,5 grader er det krevende å få vekt over forhjulet. I klatringene har det ikke bydd på problemer, den bratte setevinkelen plasserer oss godt over sykkelen. I slakere terreng er det krevende å få fordekket til å bite. Vi svupper litt lettere unna røtter og steiner enn vi ønsker, men slår fort fra oss at det er dekkene sin skyld.

Ned bratte renner kommer vi oss bedre over forhjulet og da sitter det som det skal, også på våte, langående røtter. Det er likevel få partier i Oslo-marka som er bratte nok til at 63,5 graders styrevinkel gir noen særlig fordel. Alle de bratteste partiene i testløypa har vi forsert på alt fra rittfulldemper til endurosykkel.

I de bratteste rennene gir den slake fronten trygghet og tillit, men vi sliter med å komme over sykkelen i de slakere partiene mellom droppene. Her opplever vi at vi blir sittende bak fremhjulet og at det sliter med å finne feste, samt flopper i overkant lett over på siden. 

Det er rett og slett for lite bratt terreng i og rundt Oslo til at slakeste innstilling er det riktige her. Samtidig vet vi godt at det er nok av terreng og steder der den ekstra slake fronten kan komme til sin rett. Det er fint å vite at sykkelen har denne muligheten tilgjengelig. 

Bakhjulsopphenget og sykkelen forøvrig fungerer supert i både brattene og de slakere partiene. Sykkelen føles solid og lettkjørt og gir god og leken popp ut kanter og på hopp. Den bærer vekten godt og føles lettere og kvikkere enn både vekt og mål tilsier.  

Etter at vi justerer styrevinkelen til midtstilling - 64,5 grader blir fronten kvikkere og det blir lettere å finne feste for forhjulet. Vi kommer oss mer over styret og blir i mindre grad passasjer på sykkelens premisser. Den lille endringen på en skarve grad gir merkbar forskjell på sykkelens egenskaper, både i svinger og i slakere terreng.

Selv i utforkjøringer finner vi oss bedre til rette med litt brattere front. Når vi trykker setet i bånn på X-Fusion-pinnen med 170 mm vandring, er det lettere å få nødvendig trykk på forhjulet når terrenget er glatt, men ikke så bratt at vi bare slipper opp og håper på det beste.

I raske utforkjøringer der vi må kjøre aktivt og bruke både pedalene og bremsene for å regulere farten, samt sette bestemte svinger både i høy og lav fart, kommer sykkelen mer til sin rett i den brattere innstillingen. Fordekket oppleves ikke like glatt og vi kan glede oss over bedre kontroll og herredømme over sykkelen. 

Bakhjulsopphenget er veldig smidig og lett-beveget på små slag. Bakhjulet flyter over røtter og steiner sømløst. I landinger fra små-høkk til flat landing og når vi smeller inn i større kanter i litt større fart enn ideelt, sluker demperen det med glupsk apetitt og uten å stoppe følelsen av fremdrift. Progressiviteten i opphenget gir god effektivitet og gjør det lettere å holde en offensiv sykkelstil.

Pumping gjennom bølgende terreng og på nedsiden av kuler blir møtt med passelig motstand så det føles effektivt. Sykkelen stjeler verken fart eller balanse når vi trykker til inn i et hopp, eller pumper ut av en sving. 

At bakdemperen har bryter som lar deg velge mellom nesten låst, medium stram og helt åpen setter vi pris på. Medium-innstillingen strammer opp hekken når vi ønsker det, uten at bakhjulet forhindres fra å følge underlaget. I noen klatringer føles dette nyttig og riktig, i andre klatringer er det helt åpen innstilling som gir best fremdrift. Nedover står demperen alltid i helt åpen. Strammeste innstilling føler vi ikke behov for å bruke, selv på transportetapper på grus og asfalt. 

Bryteren på bakdemperen er ikke veldig lett tilgjengelig, der den er gjemt bak Sidearm-staget på ramma, men vi lærer oss etterhvert å finne den i fart. Samtidig er det ytterst sjelden vi bruker den. 

Stumpjumper EVO Expert har en funksjonell utstyrspakke som treffer helt på sykkelens bruksområde. Kraftige bremser, solide hjul med breie felger, 30-tenners ståldrev på alu-krank med utenpåliggende, gjenget kranklager gir topp holdbarhet og enkel service. 

Kraftige SRAM-bremser med 4 stempler i hver kaliper og 200 mm store bremseskiver gir også krefter og modulasjon til å stoppe når det trengs og maksimere festet med rullende hjul ved behov. De justerbare bremsehendlene gjør det lett å finne din egen personlige innstilling på hvor hendlene tar. 

Senkepinnen fra X-Fusion har smørmyk vandring. Specialized sin egen bryter har billig plastikk-finish, men god ergonomi og vaiertrekk. Senkepinnens ekstra kraftige diameter, 34,9 mm er også med på å sørge for ekstra god holdbarhet og funksjon for hydraulikken inne i pinnen. 

Vaierføringen er forbilledlig ryddig. SWAT-kammeret på underrøret kan kanskje føles som en gimmick, men når man vender seg til å bruke det er det befriende å dra ut på tur med reserveslange, dekkplugger og minipumpe stuet bort inne i ramma. Specialized leverer både egen pose til slange og pumpe, egen slangebunt med integrerte dekkspaker og en egen vannflaske beregnet på å passe inn i SWAT-kammeret. Med miniverktøyet festet på flaskeholderen er det meste dekket.

At mange produsenter nå har kommet opp med sine egne kopier og lignende løsninger for å få med verktøy på tur sier en del om at Specialized har truffet blink med SWAT-funksjonene. 

Specialized sin nye Stumpjumper EVO tar det beste fra forrige års Enduro og kombinerer det med lærdom fra tidligere Stumpjumpere. Resultatet er en skikkelig allsidig stisykkel som er lettsyklet i all slags terreng og har superkrefter når terrenget heller nedover. Justerbarheten gir den utvidet spisskompetanse og mulighet til å tilpasse sykkelen til terrenget eller bruken. 

Geometrien og oppsettet er mer fremtidsrettet enn hos de aller fleste andre større merkene. Dette sikrer at nye Stumpjumper EVO kan slå fra seg i stisyklenes øverste liga i flere år fremover.