Hva er best av 29-tommer, 27,5-tommer og 27-pluss til stisykling?

Hvilke hjulstørrelser har vi?

Vi kan oppsummere hjulstørrelser på terrengsykkel (for voksne) slik:

• 26-tommer

• 27,5-tommer

• 29-tommer

La oss bare med en gang avklare en ting. 27,5+ er samme hjulstørrelse som 27,5, men med større dekk. For at de store dekkene på 2,8-3,2 tommer skal fungere bra må du også ha breie felger, helst med indre bredde på opp mot 30-40 mm. Du kan gjerne bruke så breie felger til vanlig 27,5-dekk også. 27,5 og 27,5+ kan altså brukes om hverandre, så lenge du har plass til brede dekk i rammen din.

Pluss-størrelsen var en reaksjon på populariteten fatbikes har opplevd de siste årene, og erfaringer som mange har hatt med slike tjukksykler. Fatbikes, som opprinnelig var tiltenkt brukt på snø og i løs sand, har blitt populære året rundt, mens hjulstørrelsen de er basert på, 26 tommer, har dødd ut.

27,5+ kan sies å være en parring av smale dekks fordeler, med et ønske om å få en del av de positive egenskapene du får med en fatbike, på en moderne hjulstørrelse.

Da Terrengsykkel snakket med sykkelbransjen på Eurobike-messen i fjor høst var «nybegynnervennlig» det ordet de fleste brukte til å beskrive pluss-syklene. Det er vanskelig å ikke være enige med dem om det etter å ha prøvd noen varianter, men pluss-størrelsen har heldigvis flere strenger å spille på, også for oss som har syklet i terrenget i mange år.

Syklene i testen

For å avdekke forskjellene på de forskjellige hjulstørrelsene kalte vi inn tre tilnærmet like sykler fra Specialized. Amerikanske Specialized er en av et knippe produsenter som satset på pluss-sykler, og en av ytterst få som hadde én sykkelmodell tilgjengelig med alle tre variantene av dekk og hjul.

Deres Stumpjumper FSR er tiltenkt en rolle som en allsidig stisykkel, og en moderne tolkning av selve terrengsykkelen. Den er tenkt å kunne brukes til det aller meste, fra trening og rittsykling, til uvøren topptursykling, og til og med enduro-konkurranser.

Syklene testet her kommer fra desidert øverste hylle, Specializeds S-works-nivå. Dette gjør at de alle er lette, har avanserte dempere, topp bremser og drivverk, og en superstiv ramme. I de lavere prisklasser vil det potensielt skille mer mellom disse tre variantene av samme sykkel, både på vekt og egenskaper.

Alle tre syklene her har en flott ramme i karbon. 29eren er den eneste der alle rørene er laget av karbon, også kjedestagene. På 6Fattie-modellen, den med pluss-dekk, er hele bakrammen i aluminium, mens på den vanlige 27,5-modellen er kjedestagene i aluminium, men setestagene karbon.

Da syklene er tiltenkt samme bruksområde har de vandringsmengde tilpasset hjulstørrelsen. 29-eren har 135 millimeter vandring bak og 140 mm foran, 6Fattie har 135 bak, men har blitt utstyrt med en gaffel med 150 mm vandring. Standard-27,5-eren har 150 mm vandring både foran og bak.

Videre har syklene med standardbredde på dekkene Specialized sin egne S-Works karbon-krank med 30 tenner, mens 6Fattien har fått Boost-spesifikk XX1-krank fra SRAM med 28 tenner.

Dekkene i testen

Syklene med standard-dekk har grove stidekk, Specialized Purgatory bak, og Butcher foran. Pluss-sykkelen har et helt eget dekkmønster, som Specialized har valgt å gi samme navn som sitt første dekk i historiene, som også eksisterer i en standardversjon den dag i dag. Ground Control-dekkene på 6Fattien er tre tommer breie og har et helt annet mønster enn Ground Control i standard-bredde.

6Fattie-dekkene har små, lave knaster med litt lik fasong som på standard Ground Control. At pluss-dekkene har mindre grovt mønster enn standard-dekkene synes vi er smart. De store dekkene får uansett så godt grep at behovet for grove knaster er ikke like stort.

De lave knastene og den fine runde fasongene på dekkene forøvrig gjør at pluss-sykkelen føles like lettsyklet på grus og asfalt som sine søsken med smalere dekk.

At Specialized har valgt å lage Stumpjumper i alle hjulstørrelsene viser at de tenker at hva du velger mer er smak og behag, enn at en størrelse er bedre enn annen.

Dette ville vi finne ut

I løpet av testingen var det også dette vi prøvde å finne ut av. Hva oppnår du med den ene hjulstørrelsen som du ikke får med den andre? Vi ønsket også å finne ut av hvilken type sykling de forskjellige formatene funket best til. Til slutt så stilte vi oss selv spørsmålet om hvilken av syklene her vi helst ville beholdt etter endt testing, da med tanke på at den skulle gjøre tjeneste som eneste stisykkel.

At denne vurderingen endret seg underveis i testingen er ikke å innrømme for mye. Vi endte heller ikke opp med samme sykkel øverst på ønskelista, noe som også forsterker inntrykket av at syklene har forskjellige kvaliteter og egenskaper, akkurat som vi terrengsyklister har det.

27,5-pluss-sykkelen

6Fattie S-Works

• Vekt: 12,64 kilo

• Pris: 8999 Euro

Supertrygg, nybegynnervennlig og morsom

Pluss:

Stabil, trygg, overraskende leken, lettkjørt, solid, smooth, stillegående, perfekt satt opp, god gjørmeklaring, holder linja bra gjennom sving, nybegynnervennlig, fremkommelighet opp og ned, veivalsfølelse, topp utstyrspakke og løsninger, allsidig geometri, autosag

Minus:

Litt tunghåndterlig i høy fart,  tungt å skifte retning i sving, litt vag og ettergivende i harde svinger, litt passiv kjørefølelse, nummen terrengfølelse, noe selvstyring på hardt underlag, alu bakramme

• Utstyr: 6/6

• Klatring: 5,5/6

• Rask utfor: 5,5/6

• Teknisk utfor: 5,5/6

• Kupert stisykling: 4,5/6

• Sykkelglede: 6/6

• Finish: 5,5/6

6Fattie-versjonen av Stumpjumper FSR S-Works er så lik sine mer normaldekkede søsken som mulig. Sykkelen har like brede felger som både 29er og 27,5-versjonen, men bredere Boost-standard-nav foran og bak. Boost-nav med 148 mm akselbredde bak gjør det enklere å lage stive nok kjedestag uten at krankhusbredden og avstanden mellom pedalene blir som på en fatbike.

Fox-gaffelen  på 6Fattien er denne trioens lengste, noe som også gjør sykkelens front høyest og styrevinkelen litt slakere enn på de to andre. Tross forskjellene, sykkelen føles overraskende normal i terrenget. Nesten skuffende normal, men det er alt annet enn negativt.

Over tette slag og i rotete terreng med tett med stein og røtter er den et klart førstevalg i denne testen. Ved repeterende sykling for kameraet i en steinrøys begynte hendene og håndleddene å ytre ubehag på 29eren, mens 6Fattie-sykkelen føltes smidig og komfortabel gang etter gang.

Selvtilliten inn i røysa var høyere på de lubne dekkene enn på de to andre syklene, noe sikkert også den slake styrevinkelen og den supre Fox-gaffelen må ta litt ære for.

Vi fryktet at de lubne dekkene ville føles både trege og tungrodd, men opplevde sykkelen som lettsyklet og villig til å skifte retning og sporvalg. I klatringer er grepet helt suverent. Er det løst og stigningen tillater jevnt tråkk er det lett å holde balansen og linja. Over bratte kanter føles pluss-sykkelen litt mer i veien. Her er det nok geometrien og den lange gaffelen som spiller inn, mer enn de store dekkene.

Gjennom sugende svinger utfor holder de store dekkene linja godt og trygt, men endringer i siste liten er litt mer jobb enn på de to andre syklene. Det eneste de ekstra breie dekkene takler dårligere enn dekkene på de to andre syklene er typisk utfor- og enduro-racing-svinger, der du kommer inn i en sving i høy fart og smeller til mot en naturlig eller bygget dosering for å dreie hardt 90 grader.

Her merkes dekk-fleksen noe og det er litt vanskeligere å komme ut av svingmarkeringen i balanse og i den retningen du ønsker. Dette er nok hovedgrunnen til at proffe enduro-syklister fortsatt foretrekker standarddekk over pluss-dekk til konkurranse-sykling.

Til stisykling uten tid-tagning, med fokus på trivsel, komfort, terrengmestring og opplevelse er 6Fattie førstevalget. Også fordi den er den meste stillegående av de tre. Drivverk-støy og skarpe lyder av risting forsvinner nesten helt med de store dekkene. Bare det er verdt litt ekstra.

Pluss-dekkene på Stumpjumper FSR 6Fattie gjør stisykling enklere, mildere, stillere og snillere. De gjør grov sykling mindre skummelt og de gir bedre grep i motbakkene enn smalere dekk. Den ekstra vekten er fort glemt og ekstra rullemotstand er vi faktisk usikre på om de gir. 

29-tommeren

SJ FSR 29 S-Works

• Vekt: 12,22

• Pris: 8999 euro

Effektiv, men litt usjarmerende

Pluss:

Stabil, overraskende kvikk, skjærer linjer på skinner, skifter retning lett, solid, perfekt oppsett, kompakt, lettkjørt, dekkene allsidige og gode, flott ramme hele veien, lekker vakkerføring, markedet beste hjul? Involverende kjørefølelse, autosag

Minus:

Litt skarp følelse, noe drivverkstøy, ikke superplush, krever og tillater mer kroppsspråk i teknisk terreng enn 6Fattie, krank ikke kompatibel med kjedeføreren. 

• Utstyr: 6/6

• Klatring: 5,5/6

• Rask utfor: 5,5/6

• Teknisk utfor: 5/6

• Kupert stisykling: 5,5/6

• Sykkelglede: 4,5/6

• Finish: 6

Specialized satt litt på gjerdet når det kom til 29er-sykler. Da de først bestemte seg for å satse på de store hjulene gjorde de det mer helhjertet enn noe annet merke. Det merkes også med Stumpjumper FSR 29. Geometrien er spot-on for sportslig stisykling. Selv med store hjul, føles sykkelen aldri lang eller tungrodd. 29er-modellen i denne trio-testen er den eneste med ramme 100 prosent i karbon.

Også kjedestagene på sykkelen er i kullfiber. Dette gjør at totaltvekten kun er drøye 200 gram høyere enn modellen med 27,5-hjul. Felgene er de samme brede og fine karbonfelgene fra Specializeds egen Roval-kolleksjon av hjul. Hjulene er like flotte som konkurrentene fra øverste hylle og de mest kresnes ønskelister.

Vi i Terrengsykkel liker store hjul godt, også til uvøren sykling i krevende terreng. At det funker bra bekrefter denne sykkelen. Til tross for noe kortere dempervandring føles 29er-sykkelen superkapabel i grovt terreng og vi var aldri redde for at vi noen gang ville komme til sykkelens grense.

Vi presset det vi kunne i terreng typisk for enduro-konkurranser og følte aldri at sykkelen kom til kort. Den føles superpresis i svinger og holder akkurat den linja du ønsker. Du kan også markere svinger hardt, og sparke fra i utgangen for å ta en høy linje før neste sving. Som vi har lært å sette pris på med store hjul, svinggrepet er suverent, og følelsen av å kjøre på skinner merkbar.

29er-sykkelen har trioens korteste dempervandring. Hjulstørrelsen veier godt opp for dette i fremkommelighet. Men når det kommer til komfort er 29eren merkbart hardere enn pluss-versjonen med ganske lik hjuldiameter.

I terrenget føles 29er-versjonen av Stumpjumper FSR som et presist og effektivt verktøy, gierne brukt i jakt på sekunder og høyere fart gjennom krevende terreng.
I klatringer var 29eren best når det var vanskeligst. Godt grep og kort vandring er en super kombinasjoner her.

I vår testløype var det på 29eren vi syklet aller fortest. Likevel var det ikke på 29eren vi koste oss mest. Vi lekte oss mer på 27,5-sykkelen og hygget oss mer på pluss-sykkelen. Når vi ønsket et verktøy snarere enn et leketøy var det 29eren som var førstevalget, men for de fleste, det meste av tiden, er stisykling lek og hygge, ikke effektiv mekanikk eller terrengkirurgi.

Den korte vandringen, de store hjulene, det effektive demperopphenget og den lave totalvekten gjør 29er-versjonen av Stumpjumper FSR til en rask og effektiv stimaskin. Den både holder og skaper kvikke linjer i terrenget og oppfordrer til raske turer uten tull og stopp.

27,5-tommeren

SJ FSR 650 S-Works

• Vekt: 11,96

• Pris: 8799 euro

Lynkvikk, leken, og litt nervøs

Pluss:

Kvikk, lettkjørt, leken, enduro-villig, manøvrerbar, lett og solid, kompakt, gode dekk, flott, ramme/vaierføring, superdupre hjul, autosag

Minus:

Krank lite kompatibel med kjedeføreren, litt høy front, alu kjedestag

• Utstyr: 6/6

• Klatring: 5,5/6

• Rask utfor: 5/6

• Teknisk utfor: 5,5/6

• Kupert stisykling: 5/6

• Sykkelglede: 5,5/6

• Finish: 6/6

• Snitt: 5,5/6

Vi begynte testingen i denne sammenligningen med å sykle på 29eren og pluss-sykkelen. Da vi på dag to tok for oss den vanlige 27,5-sykkelen og syklet denne direkte mot den lubne broren ble vi positivt overrasket.

De siste årene har vi blitt mer og mer solgt på 29er-hjul til det meste av sykling, også relativt grov stisykling, men omtrent fra start endret vi stil på 27,5-sykkelen.

I stedet for å presisjonssykle den raskeste og mest direkte linja begynte vi å oppsøke hopp, og hindre vi hadde ignorert på de andre syklene. Ja, de mindre hjulene gjør denne sykkelen minst stabil av de tre, men den er samtidig den som er lettest å påvirke.

Gjennom svinger er det mindre følelse av å sykle på skinner, og mer følelse av at du kan endre retning når som helst med et lite napp i styret. Over hopp er den balansert og lett å få opp i ønskede høyder.

Oppsettet med litt oppsvingt styre er smart, og det er opplagt at Specialized har truffet på geometrien på alle tre sykler her, men at de likevel har beholdt sine forskjellige personligheter. De føles veldig like å sykle, men samtidig overraskende forskjellige i terrenget, når det spisser seg til.

Tekniske klatringer er også moro på 27,5eren. Den er lett og manøvrerbar, noe som gjør den lett å dra med seg opp og over kanter. Litt dårligere grep kompenseres godt for med økt manøvrerbarhet i lav fart. Opp krevende bøyger kan du endre spor i en fei og du kommer raskt i gang igjen etter et glipptak eller en stuking, uten fotisett.

Det er lett å forstå at de beste enduro-syklistene på Specialized-laget ofte foretrekker 27,5 foran 29er-versjonen av deres sykler. Har du ferdighetene og blikket for stien kan du kanskje påvirke egen sykling i positiv retning med de minste hjulene. Er du litt mer gira på ekstra hjelp fra utstyret, har du mer å hente med større hjul eller bredere dekk.

Vi følte raskt at sykkelen med de minste hjulene er for overskuddssyklisten som er konstant ute etter nye utfordringer og allerede mestrer de stiene som sykles på en god måte. Den kvikke styringen, kombinert med den solide følelsen gjorde oss yre og lekne.

I krevende partier hendte det at vi tok andre spor og linjer enn på 29eren og den lubne, både fordi vi kunne, men også fordi vi noen ganger følte at vi måtte. Kvikkhet er nervøsitetens gode tvilling og noen ganger er det de onde kreftene som får overtaket.

Manøvrerbarheten gjorde det mulig å utsette valgene til det siste. Følelsen av uovervinnelighet som vi følte på de andre syklene ble erstattet med ungdommelig lekenhet.

Svaret på det store spørsmålet

Dette er alltid spørsmålet vi stiller oss under sykkeltester:

Hvilken av syklene ville vi beholdt selv hvis vi kunne?

I dette tilfellet var Terrengsykkels to testsyklister litt uenige. Vi var dønn enige i syklenes egenskaper og forskjellig spisskompetanse. At vi ønsket å beholde ulike sykler skyldtes mer forskjeller i sykkelstil og preferanser.

Øyvind:

Hos meg våkner konkurranseinstinket med ujevne mellomrom. Dette gjør seg utslag i alt fra ivrig terping på tekniske passasjer for å få dem til å sitte, til uvøren og  rlig rittsykling med startnummer, både i enduro og maraton, og krampeaktig konkurranse på Strava. I denne testen gir fokuset på sparing av sekunder at jeg trekkes litt mot ekstra mot 29eren. 

Den fremstår som den mest effektive Strava-knuseren der sjansen for å få en toppliste-plassering er størst. Jeg føler også at denne er best egnet til lange treningsturer, både med tanke på fysisk trening for maratonsykling, men også for enduro-terping. Den kan fint kjøres hardt både oppover og nedover og både på lange og korte turer. For min del foregår syklingen ofte alene og jeg ønsker alltid å sykle så mye terreng som mulig i den tiden jeg setter av til sykling. Dette gjør at jeg liker å holde høy fart både i klatringene og i de grove utforkjøringene.

For meg er det 29eren som er nærmest det effektive null-tull-verkt yet jeg ønsker meg til min sykling. Med det sagt, er forskjellene på disse tre syklene overraskende små. Alle tre kan fint dekke mine behov. Men hvis jeg skal velge en ville jeg beholdt 29eren.

Kristoffer:

Dette er uten tvil en av de mest krevende testene jeg har vært med på. Hvis man ser bort i fra det faktum at samtlige sykler er på toppnivå med dyre komponenter, er det fortsatt tre særdeles kapable sykler vi trakterte på stiene rundt Barcelona. I motsetning til Øyvind har jeg mindre fokus på ritt og trening, og kommer fra en bakgrunn uten pulsklokke og wattmåler. Kjørestilen min kan kanskje beskrives som leken, og jeg liker å oppsøke linjer hvor det er mulig å legge inn et lite hopp eller leke. Å prøve seg på tekniske crux både opp og ned er også en selvfølgelig del av sykling for meg. 

De siste årene har jeg i all hovedsak syklet på stisykler med 29-tommers-hjul, og var på forhånd spent på hva de mindre hjulene kunne by på. Overraskende nok var det 29-eren

jeg opplevde som minst spennende i dette selskapet. Fremkommeligheten, komforten og de stabile utforegenskapene hos 6Fattien imponerte meg voldsomt. De feite dekkene tillot meg å velge helt tullete linjer som jeg normalt sett ville nølt med å ta. Men når alt kom til alt, var det faktisk 27,5-tommeren som appellerte mest til meg, og den jeg ville valgt om jeg måtte ta med en av disse hjem. 

Den var skarpere og mer presis i håndteringen, og opplevdes mer leken og lett. At pluss-formatet har sine fordeler og er et ypperlig valg for mange er jeg ikke i tvil om, men jeg kommer neppe til å kjøpe en pluss-fulldemper i 2016.