Fulldemper eller hardtail - hva er den raskeste terrengsykkelen?

Noen har god teknikk på en halvdemper. Andre har manglende evner til å ta vare på en sykkel med avanserte løsninger.

I tillegg vil ingen ritt forløpe helt likt og det er umulig å si sikkert hva som vil skje etter tre timer eller fem timer inn i et maratonritt. Har du spart krefter ved å ha fulldemper, eller har du spart krefter på å ha en lettere halvdemper?

Sykler du fortere på slutten av et ritt hvis du er mindre sliten i armene?

Uansett om sannheten er at vi ikke kan få klare svar på mange spørsmål, er det likevel interessant å teste to forskjellige sykler direkte opp mot hverandre og analysere forskjellene, og hva de innebærer for oss som ønsker å spare tid og krefter på veien til mål i et ritt.

Vi har også testet om det er tid å hente på å velge en stisykkel framfor en rittsykkel, og omvendt. 

Syklene i testen

For å utføre denne testen har vi tatt for oss to sykler. En topp halvdemper fra Canyon og en tilsvarende topp fulldemper fra BMC. Begge er blant de aller beste syklene i sin kategori, og har topp internasjonale resultater i ritt å vise til.

Canyon-halvdemperen har tatt flere internasjonale seiere med østerrikeren Alban Lakata bak styret. BMC-fulldemperen vant VM-gull i rundbane i Hafjell i 2014 med Julien Absalon bak spakene.  

FULLDEMPEREN: En BMC FS01 med XX1-gir og XO-bremser. Totalvekt: 10,45 kilo. 

For å unngå at forskjeller på syklene som ikke handler om bakdemper eller ei skal påvirke unødvendig mye, har syklene likt drivverk og like dekk.

Begge syklene ble testet med SRAM XX1 med 1x11-oppsett og 32-tenners krankdrev, Specialized Fast Trak 2,2-dekk, Control bak og S-works-versjon foran satt opp slangeløst med 26-27 psi i lufttrykk.

For øvrig har sittestillingen på de to syklene blitt gjort så lik som mulig. Setehøyden, målt fra kranken, er lik, avstanden fra setet til styret er innenfor 10 mm. Forholdet mellom sete og krank i lengderetning er lik.

HALVDEMPEREN: Canyon Grand Canyon SLX med XX1-gir og X0-bremser. Totalvekt: 9,45 kilo. Testen ble utført uten setevesken. 

Forskjeller i geometri følger med når det er en halvdemper og en fulldemper som skal testes mot hverandre. Halvdemperen har lavere krank og noe kortere kjedestag. Fulldemperen i denne testen har litt lenger overrør og kortere styreframspring. Fulldemperen har også slakkere styrevinkel.

Vektforskjellen er 900 gram. Fulldemperen veide under testen 10,35 kilo, mens halvdemperen veide 9,45 kilo – begge deler med pedaler og en flaskeholder.

For ytterligere å minimere antallet variabler ble syklingen på de to syklene utført med likt antrekk, hver gang. Specialized SWAT-shorts med lommer ble brukt under en relativt trang Sombrio-baggy-shorts, og med en løs, kortermet sykkeltrøye over. Baklommene på sykkelbuksa inneholdt det samme under begge testene, mobil, minipumpe, reserveslange, miniverktøy og husnøkler.

LIKE DEKK: Begge syklene ble testet med Specialized Fast Trak 2,2 dekk. Control bak og S-Works foran. 

Testen har blitt gjennomført med den samme Stages X9-wattmåler-kranken på begge syklene, kalibrert etter hvert sykkelbytte.

Uansett hvor mye vi prøve å fjerne variabler som kan påvirke resultatene, er det alltid en del variabler som vi ikke kan ta bort, men som likevel kan påvirke målingene i terrenget. Ting som vind, fukt i underlaget, fulltreff eller ikke på sporvalgene på segmentene osv.

FORDEKKET: S-works-dekk foran sparer noen gram, men er først og fremst montert for å ha like dekkpar på syklene. 

Testene utføres i relativt korte segmenter da sjansen for at uforutsette avbrudd vil bli for store hvis man f.eks hadde sammenlignet hele times-runder mot hverandre.

Ulempen med segment-testing i full fart er at farten vil være enda litt høyere enn den vil være i et lengre ritt. Dette kan kanskje påvirke resultatene i en eller annen retning. I tillegg får vi ikke testet ordentlig hvilken type sykkel som er raskest også etter flere timer sykling.

Ved å gjennomføre testene i de samme løypene, på samme tid på døgnet, og med watt-måler som kontroll bør det likevel være mulig å tolke noe ut av resultatene. 

I tillegg til målingen i tid, watt og puls, spiller selvfølgelig følelsen av mestring og hvordan sykkelen føles i terrenget inn på konklusjonen om hvilken sykkel vi til slutt ville ha valgt i tilsvarende terreng som testingen her har foregått.  

Følelsen

Med åpent sinn og med nysgjerrighet var det jeg gikk i gang med nok en test av fulldemper mot halvdemper. Tidligere tester har vist oss at fulldemper har vært raskest i de fleste sammenhenger. Men sist gang vi i Terrengsykkel testet dette hadde rittfulldempere 26-tommers hjul og mindre avanserte bakdempere enn i dag.

Vi har også testet 29er-halvdemper mot 26er-fulldemper og kom da frem til at halvdemperen med store hjul var raskest. Nå har vi to sykler med store hjul med i testen.

Siden sist har jeg syklet en del mer på fulldemper, både enduro- og rittsykkel i det daglige, noe som kan ha tilpasset kjørestilen noe.

I ritt jeg deltar i sliter jeg alltid i klatringene, i hvert fall de lengste og bratteste. Men jeg sykler alltid fortere enn de jeg kjemper med i utforkjøringene, ofte mye fortere. Jeg har lurt på om jeg kan begrense tapet i motbakkene, uten å tape for mye i utforkjøringene med en halvdemper, men jeg har også tenkt at fulldemperen gir meg bedre grep og balanse i klatringene.

Om jeg i det hele tatt har noe å vinne oppover med halvdemper har vært et spørsmål jeg har hatt lyst til å finne ut av, både for egen del, og for å forstå moderne terrengsykler enda bedre.

Testrunden som inneholder de åtte segmentene inneholder også strekninger mellom segmentene. Planen var å sykle hele runden i ett, men samtidig ta det rolig mellom segmentene slik at alle teststrekkene kunne kjøres med relativt utvilte bein. En viss minking i kreftene utover i runden ville oppstå uansett, noe som bare vil gjøre testen mer representativ for virkeligheten.

MÅLER: Begge syklene ble testet med den samme Stages-kranken for å måle innsats og effekt. 

Det første segmentet kommer etter om lag 12 minutter variert oppvarmingssykling hjemmefra. Den bratte klatringen på skikkelig dårlig asfalt har jeg syklet mange titalls ganger de siste to årene og jeg kjenner den godt. Nå var tanken å sykle den så fort som mulig, uten å spurte de siste meterne.

Wattmåleren ble brukt til å finne åpningsfarten, men så var det full gass de neste snaue fire minuttene. Målet på hver runde var å sette ny pers og så fikk tallene i ettertid fortelle meg hvilken sykkel som hjalp meg mest. Jeg rakk å notere meg en tid på rett under 4 minutter på fulldemperen, som var første sykkel ut i testen.

Denne måten å sykle på ble også måten de neste segmentene ble syklet på. Full gass, men uten å spurte de siste meterne. På de neste stipartiene handler det mye om å finne flyten og å treffe på linjene, i tillegg gjelder det å være på pedalene så fort mulighetene byr seg.

Ingen av strekningene har partier jeg ikke klarer å sykle hver gang, men noen partier kan få det til å stange litt. På den mest tekniske stitraversen, segment 3, kjente jeg på den andre forsøk på halvdemperen at det gikk fort. Jeg traff på sporene og var på, mer enn jeg hadde vært på de tidligere rundene.

– Det blir spennende å se hva jeg får til på fulldemperen om to dager, tenkte jeg da jeg så at jeg klokket inn på en ny pers med et par sekunder.

Det neste segmentet krever mental nullstilling. Snaue åtte minutter med beinhard klatring der noen av hengene er såpass bratte at jeg må gnage meg opp på letteste gir med rumpa på setespissen. Igjen brukte jeg noen blikk på watten for å disponere kreftene og for å sette startfarten, men målet var igjen å sette pers.

Allerede på første runde på halvdemperen følte jeg at jeg syklet en del fortere enn jeg gjorde på første runde på fulldemperen.

LAV OG KORT: Fulldemperen har lenger overrør og kortere stem enn halvdemperen. Sittestillingen er så godt som lik. 

– Jeg må legge mer i det på den neste runden med fulldemperen, tenkte jeg da jeg slo fulldempertiden fra to dager før med 30 sekunder. Mye tid på under åtte minutter. I et maratonritt med flere sånne bakker kan det fort bli flere minutter av 30 sekunder tapt på 140 høydemeter.

Mange maratonritt inneholder ofte bakker som både er tre og fire ganger så lange som denne. Noen ritt flere slike i løpet av rittet også. Wattmåleren fortalte meg at jeg hadde gitt en god del mer gass på halvdemperen enn jeg gjorde på fulldemperen. Kanskje var jeg mer på hugget den andre runden, eller så hadde jeg bedre bein? 

– Neste runde på fulldemperen må jeg prøve å holde lik watt som på halvdemperen, så får vi se.

I BUNN: Fulldemperen ble traktert med en liten ring under framspringet, mens vi plasserte det helt i bunn på halvdemperen. Da oppnådde vi likest mulig sittestilling. 

Den neste tekniske utforkjøringen har jeg et elsk/hat forhold til. Den er skikkelig kul å sykle, men den er også litt skummel, og ganske krevende å finne flyten i, spesielt på rittsykkel. Jeg har syklet mange runder her på både ritt- og endurosykkel, men alltid tatt det litt pent på rittsyklene. 

På de to første rundene her gikk det med fin flyt og i et tempo jeg tror godt matcher det jeg ville holdt her i et lengre ritt. Ikke maks innsats, men raskt og effektivt. Det gikk lettere, tryggere og 10 sekunder fortere på fulldemperen enn på tilsvarende runde på halvdemperen, men på neste runde på halvdemperen la jeg litt mer i det. Halvdemper-tiden ble forbedret med over 20 sekunder fra første til andre runde. Noe jeg også burde matche med fulldemperen.

Den grove klatringen som fulgte var den strekningen der jeg trodde fulldemperen skulle komme best til sin rett. Supert grep hele veien og lettere å holde pedalene i gang.

Klatringen gikk bra, ikke pers på første fulldemperforsøk, men rett bak bestetiden fra en måned tilbake. På halvdemperen gikk det enda litt fortere, og jeg følte det var lettere å være på hugget, eller var jeg bare mer på hugget?

Ned igjen gikk det vesentlig smoothere på fulldemper. Ingen smerter i hendene, rolig blikk og muligheter til å samle seg litt. På halvdemperen ble det mer stress. Fulldemperen sparte også en håndfull sekunder på de drøye to minuttene i nedoverbakken.

Testsegmentene:

• Segment 1: Bratt bakke på en snau kilometer med 10 prosent stigning i snitt. Underlaget er asfalt med store sprekker og tidvis stein og grus som stikker opp. Siste 10 sekundene i bratt motbakke på steinete og løs sti.

• Segment 2: Traverserende sti på 600 meter som slynger seg opp og rundt trær på en hylle i en ganske bratt skråning. Underlaget er for det meste jevn skogbunn, med innslag av røtter og steiner. Korte bratte kneiker opp og ned.

• Segment 3: Middels teknisk sti på 900 meter med fast underlag med partier med grov stein og mye røtter. Nedover i starten, oppover mot slutten.

• Segment 4: Hard grusklatring på 1,4 kilometer med ti prosent stigning i gjennomsnitt. En del løse partier, flere skikkelig bratte kneiker og en kort falsk slette.

• Segment 5: Teknisk og tidvis grov utforkjøring på 1,6 kilometer og med 118 meter høydeforskjell på smal og trang sti med tidvis mye fast stein, dype renner og noen halvhøye dropp og hopp. Starten er rask og slak. Avslutningen i grove trinn nedover.

• Segment 6: Grov, steinete klatring med både løs og fast stein og flere trinn oppover. 1,1 kilometer lang og 83 høydemeter Noen korte flater i starten og i mellompartiet.

• Segment 7: Retur i samme grove, steinete bakke som akkurat klatret opp, denne gangen ned.

• Segment 8: Stitravers på 2 km med en bratt og halvteknisk utforkjøring og mye opp og ned på raskt underlag. Noen bratte klatringer med dårlig feste mot slutten av strekket. 

Med resultatene i hånd 

Etter fire runder i løypa var det på tide å analysere resultatene.

Det første paret med runder viste stor seier til halvdemperen i den lange klatringen, men også med mer watt i pedalene. Det neste paret startet med halvdemper-sykling, slik at rekkefølgen ble snudd i forhold til det første paret.

Denne gangen ble den harde grusbakken forsert på nesten lik tid på begge syklene som på førsterunden på halvdemperen, med lik watt.

SKJEMAET: Målingene tyder på liten forskjell oppover, men noen forskjeller bortover og nedover. I andre par skilte det totalt over 30 sekunder på 26 minutters sykling.   

For ordens skyld ble denne bakken klatret på fulldemperen med demperne i midtstilling, altså Trail-modus på Fox CTD-demperne. Dette for å hente ut en eventuell fordel fulldemperen kunne gi på grep. Å sykle med låst bakdemper ville gjort testen litt meningsløs, da det bare hadde vært en test av en halvdemper mot en nesten-halvdemper, bare en kilo tyngre.

Selvfølgelig er det et poeng at du kan skru av bakdemperen oppover hvis du vil, for så å skru den på nedover og bortover. Men jeg ønsket å se om jeg tjente eller tapte på en fungerende demper også oppover.

Med forskjellene i klatringen så godt som eliminert i andre runde med testing ble de andre segmentene enda mer interessante. Selv i en bratt og lang grusklatring var det altså ikke tid å tjene på å sykle halvdemper kontra det å sykle på fulldemper. Kunne fulldemperen hente tid på de andre segmentene?

Svaret på det er ja.

På fulldemperen ble det plukka sekunder på hvert segment, bortsett fra i den lange grusbakken. Der gikk det 4 sekunder saktere på fulldemperen enn den raskeste av de to passeringene på halvdemperen. Men selv i asfaltbakken ble det i andre par syklet fortere på fulldemperen, da med åpen gaffel og låst bakdemper. Her ble det også syklet med mest watt på fulldemperen, noe som i hvert fall sier oss at det ikke er noe med sittestillingen på fulldemperen som begrenser watt-pådraget i pedalene.

I de to kortere sti-traversene ble det også syklet fortest med fulldemperen, men også med noe mer watt i pedalene. Dette er som forventet og er den effekten vi forventet å se. En fulldemper gir deg roen til å trå mer, og da går både farten, pulsen og snitt-watten opp, men uten at du føler at du blir mer sliten. Du vil dog forbrenne litt flere kalorier per minutt syklet på denne måten.

I den lengste utforkjøringen var tidene på den andre runden raskere på begge syklene enn på første runden, men forskjellene på syklene var den samme. I underkant av 10 sekunder i fulldemperens favør. Interessant nok gikk den andre runden på fulldemperen med høyere snittwatt og snittpuls enn tilsvarende runde på halvdemperen, men på så godt som lik normalisert watt.

Dette kan si noe om at det ble syklet like billig på de to rundene, men likevel fortere på fulldemperen. Dette segmentet og grusklatringen blir dermed ekstra interessante da innsatsene på de to syklene blir nesten direkte sammenlignbare.

 I den siste, lange stitraversen på testrunden gikk begge rundene på fulldemperen vesentlig fortere enn begge på halvdemperen. På halvdemperen var jeg ikke i stand til å komme opp strekkets hardeste bakke på noen av rundene. Jeg spant ut. På fulldemperen var bakken uproblematisk. Jeg syklet også på et tre på den første av to halvdemperrunder, noe som også lett kan spores tilbake til mer ubalanse gjennom en sving på halvdemperen enn på fulldemperen.

Tallene viser at jeg ikke tapte nevneverdig tid i den lange klatringen på fulldemperen kontra halvdemperen. Dette er kanskje det aller viktigste punktet.

Konklusjon

Jeg var spent og usikker før denne testen selv. Jeg har vært vaklende foran maratonritt om det å sykle fulldemper var det rette for meg. De siste maratonrittene jeg har syklet har bestått av harde klatringer på krevende underlag og tilsvarende grove utforkjøringer. I våres syklet jeg to tre-dagers etapperitt der etappene både inneholdt lette grus-, og asfaltpartier, men også vanskelige klatringer og utforkjøringer.

Mentalt innstilte jeg meg på at at fulldemperen var best for meg, selv når jeg havnet i kø i utforkjøringene og i de tekniske partiene. Jeg tenkte tanken om jeg kunne ha vært foran køen med en halvdemper i stedet for fulldemperen.

Testen her er på ingen måte vitenskapelig holdbar. Men den kunne vist om det var klare fordeler eller ulemper med det ene eller det andre. Det den viser best er at forskjellene er små, i hvert fall for meg. Andre vil kanskje ha enda større utbytte av fulldemper relativt sett enn jeg har.

Jeg har relativt god teknikk og har lang erfaring med å sykle halvdemper i grovt terreng. I grove utforkjøringer er det begrenset hvor mye fortere man kan sykle før risikoen øker betraktelig.

Her blir det viktigste nesten at det går an å holde litt høyere eller tilsvarende fart på fulldemperen, men med mindre stress og lavere risiko enn på halvdemperen. Det følte jeg helt klart under testingen. At den ekstra tryggheten ble omsatt i noen sekunder tjent her og der er som forventet.

Tallene viser at jeg ikke tapte nevneverdig tid i den lange klatringen på fulldemperen kontra halvdemperen. Dette er kanskje det aller viktigste punktet.

Følelsen underveis fortalte meg også at under kort og målrettet innsats er det mulig å sykle så godt som like fort i teknisk terreng på halvdemperen som på fulldemperen, mye fordi det er litt lettere å være på hugget i korte perioder. Halvdemperen krever mer offensiv sykling for at det skal gå fort på sti.

At den også innbyr til mer stående sykling og hissigere akselerasjoner over småkneiker hjelper på her. Men denne offensiviteten koster i lengden. Få klarer å være realt på hugget gjennom et helt ritt.

 Etter testen og etter å ha studert tallene ble jeg trygg på at for meg så er fulldemper raskest i ritt, også dem som ikke er spesielt teknisk krevende. Hadde jeg bare skulle hatt en sykkel til grustrening, stisykling, rittsykling og kosesykling, så hadde valget vært enda enklere. Fremkommeligheten og tryggheten på sti er overlegen på fulldemperen, uten at det går utover kompetansen i annet terreng.

 Jeg har fått bekreftet at de største ulempene med fulldemper kontra halvdemper dreier seg om kompleksitet i vedlikeholdet (lager i leddene bør ved mye sykling byttes en gang i året), ofte manglende flaskeholder (jeg sykler ritt med en flaskeholder festet på setepinnen), og noe økt pris for tilsvarende utstyrt sykkel.

 Vektforskjellen vil sannsynligvis også være større nedover i prisklassene. Begge syklene testet her er i helt øverste sjikt.

NB: Denne testen har noen klare mangler i sin vitenskapelige metode. 

• Kun en person har syklet. Dette gjør at svarene her ikke vil stemme for alle. Det samme ville også vært tilfelle hvis to hadde testet, eller tre. Men flere testere hadde vært bedre.

• Segmentene er få, og kun gjentatt to ganger pr sykkel. Flere segmenter og repetisjoner ville tydeligere vise om forskjellene var tilfeldigheter eller klare trender.