Slik forsket de på sti-slitasje

Den nye studien har blitt gjort under mer kontrollerte forhold.  

Det er Miljødirektoratet som har bestilt studien som NINA nå har utført, i forbindelse med en mulig oppmykning av regelverket om sykling.  

– Regjeringens Friluftsmelding fra 2016, og den oppfølgende Handlingsplanen for friluftsliv fra 2018, legger opp til å endre regelverket for sykling i verneområder. Som utgangspunkt ønsker man at sykling i hovedsak skal bli tillatt på eksisterende veier, kjørespor og stier innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder. Man sier imidlertid at forvaltningsmyndigheten skal kunne regulere sykling i verneområder dersom bruken kan komme i konflikt med verneformålet. Det er derfor viktig for forvaltningen med konkret kunnskap om forholdet mellom ulik bruk og påfølgende effekter. 

Det sier Marianne Evju, seniorforsker ved NINA til Terrengsykkel.  

– Tidligere har oppfatningen av konklusjonen deres på en måte vært at folk er folk, og at et større antall sliter mer, enten de kommer til fots eller på sykkel. Stemmer ikke det? 

– I vår forrige studie undersøkte vi stier som var mye og lite brukt av enten syklister eller til riding. Vi fikk hjelp av aktive stisyklister til å identifisere relevante stier, der vi målte stislitasje (bredde og dybde) og undersøkte effekten av bruksmengde (mye mot lite). De samme stiene var også brukt av fotturister, men uten at vi visste hvor mye. Da – som nå – fant vi at mye bruk ga mye slitasje under noen naturforhold, spesielt der det var vått (økende stibredde) og der det var bratt (økende stidybde). Dessverre hadde vi ikke kontroll med antall brukere – verken av syklister eller av andre brukergrupper. Vi konkluderte med at «vi har et klart inntrykk av at det er den samlede ferdselen som er avgjørende for slitasje på vegetasjonen langs stiene». Noen har oppfattet at det betyr at folk på sykkel ikke sliter mer enn folk til fots, men det ga dessverre ikke denne studien grunnlag for å si, sier Evju.  

– Hva er annerledes med det dere har funnet denne gangen? 

– I denne nye feltstudien har vi hatt kontroll med bruksmengde og brukstype. Et hovedpoeng nå var nettopp å kunne sammenlikne hvilken effekt de to ulike brukergruppene har hatt på stiene. Det vil si: vi har oppfordret til sykling på to av stiene og gåing på de to andre. Vi målte slitasje på de samme stedene på stiene flere ganger gjennom sommeren 2019, samtidig som vi talte passeringer – av syklister og totalt. Deretter så vi på endringer i slitasje i forhold til hvor mange som har passert totalt og hvor mange syklister som har passert.  

– Vi hadde mer enn 9000 passeringer totalt, og mye mer sykling på de to «sykkelstiene» enn på de to «gåstiene». Vi fant at stibredden i gjennomsnitt økte lite gjennom sesongen, men det var stor variasjon fra sted til sted som kan forklares med vegetasjon og jordsmonn: Økt bruk ga bredere stier i hovedsak i fuktig terreng. Effekten av økende bruk på stibredde generelt – og på stibredde i fuktig terreng spesielt – var større når en stor andel av brukerne var syklister, sier Evju.  

Dette sier Norsk organisasjon for terrengsykling om studien.  

– Hva kan være grunnen til at sykling sliter mer? 

– Ettersom stiene blir bredere med mer sykling, kan det bety at syklister i større grad sykler utenom våte partier. Men det kan også bety at stikjernen blir mer gjørmete og våt når det er mange syklister på en sti, som gjør at også folk til fots går utenom stien. Akkurat hva som er mekanismene bak dette, har vi ikke undersøkt.  

– Dere er særlig opptatt av slitasje når det er vått, kan vi si at en syklist sliter lite på stien så lenge det er tørt?  

– Ja, vi finner lite slitasjeeffekter på tørre stipartier med økende bruk generelt og økende sykling spesielt. Enkelte partier langs en sti vil alltid være fuktig – uavhengig av vær – for eksempel myr og myrkanter. Slike partier vil alltid være utsatt for slitasje. Andre partier vil kanskje være utsatt bare i perioder med mye regn.   

– Hva slags tiltak anbefaler dere som følge av det dere har funnet ut?  

– Våre resultater kan være nyttige for å vurdere behov for tiltak på stier, for eksempel omlegging rundt våte partier eller forsterking for eksempel med klopper. Det som er viktig, er at tiltakene gjennomføres på en slik måte at de aksepteres av – og er trygge for – alle brukerne av området.     

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra ulike brukergrupper? 

– Vi har hatt et godt samarbeid med både sykkelmiljøer og turlag lokalt underveis i prosjektet. Vi har vært helt avhengige av det samarbeidet for å få studien gjennomført på en god måte. Selv om mange har klare meninger, ofte svært sprikende, om hva vi ville komme til å finne, har folk flest – både syklister og fotfolk – vært veldig positive til studien.  

– Hva mener NINA om stisykling i norsk natur? 

– Stisykling er en lovlig aktivitet i norsk natur, som gir gode både fysiske, mentale og sosiale opplevelser og ikke minst naturopplevelser. NINA sin rolle i dette prosjektet er å gi miljøforvaltningen kunnskap om hvorvidt det er forskjell i slitasjeeffekter mellom syklister og gående på sti. Så er det opp til politikere og forvaltningen å vurdere avveininger mellom ulike hensyn, som folkehelse, naturverdier og slitasje, og da særlig i naturvernområder, som er bakgrunnen for dette prosjektet.