Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) samler alt fra grussyklister til utforsyklister, og mange har sin store lidenskap i sykling på naturlige stier. Vi har derfor sett fram til studien med forventning, og ønsker den velkommen!

HVA ER EN STI?

Annonse

En sti er resultatet av slitasje over tid. Det er dyrs og menneskers gjentatte bruk av en naturlig trase gjennom terrenget som skaper en sti. Slitasjen på terrenget gir oss stien, og dermed også mulighetene for turopplevelser. Det er derfor ikke noe mål i seg selv at slitasjen skal opphøre. Da vil stien gro igjen, og turopplevelsen blir mindre tilgjengelig.

Men det finnes et smertepunkt, nemlig når stien blir så slitt at det går på bekostning av turopplevelsen eller naturverdier. 

Men det finnes et smertepunkt, nemlig når stien blir så slitt at det går på bekostning av turopplevelsen eller naturverdier. For eksempel hvis den blir vanskelig å ferdes på, eller når terrenget blir skjemmet av sjenerende og varige sår.

Det har lenge vært kjent at økt bruk gir økt slitasje. Dette gjelder all bruk, sykling som turgåing. Et funn fra undersøkelsen er at sykling påvirker stiene mer enn turgåing særlig i ett tilfelle – der stien går gjennom spesielt fuktige partier i flatt terreng. Der blir traseen bredere.

Vi stisyklister skal ta på alvor at vi under noen forhold sliter mer på stiene enn gående. Utfordringene ved sykling i fuktig terreng er derfor noe NOTS alltid har hatt fokus på. For noen år siden lanserte vi de 10 «Stivettreglene». Halvparten av disse handler om hvordan vi skal unngå unødig slitasje og å utvide stiene, særlig under fuktige forhold.

UHELDIG TABLOIDISERING

Det er viktig å merke seg at rapporten ikke finner den samme slitasjen fra sykling i andre situasjoner. Sykling gjør ikke stiene dypere, og tørre stier det sykles mye på slites ikke mye mer enn de det sykles lite på. NRK.nos overskrift 6. november om at «syklister sliter mer på stiene» er derfor en forenkling som gir et feilaktig bilde av funnene i undersøkelsen.

Dersom dette bildet får feste seg, risikerer vi at en stor brukergruppe blir mindre velkommen enn det er grunnlag for, og unødige konflikter kan oppstå.

Dersom dette bildet får feste seg, risikerer vi at en stor brukergruppe blir mindre velkommen enn det er grunnlag for, og unødige konflikter kan oppstå.

tilrettelegging sti slitasje stisykling kommentar
STEINSATT: En måte å unngå utvidelse av stier i våte partier, kan være utbedring som for eksempel steinsetting. Her fra Pioneren i Østmarka. Foto: Kristoffer H. Kippernes

KUNNSKAP, TILRETTELEGGING OG SAMARBEID

Kunnskap er en nøkkel for å sikre gode stier for alle og for å forebygge konflikter og ulemper. Kunnskap må formidles, og NOTS promoterer derfor stivettreglene så ofte vi kan, i tillegg til råd om hvordan stier best kan tilrettelegges.

«Bærekraftig» er et viktig stikkord når man skal tilrettelegge stier. NOTS sin publikasjon «Stibyggerhåndboka» er et nyttig verktøy for hvordan man kan vedlikeholde og tilrettelegge stier for at de skal tåle bruk og vare lenge.

Steinsetting og klopping kan forhindre den breddeutvidelsen rapporten peker på, og de siste årene har det vokst fram en rekke foretak som har spesialisert seg på tilrettelegging av stier med tanke på bærekraftig bruk.

En form for «tilrettelegging» ser vi i framveksten av lokale pumptracks og ferdighetsbaner. Disse kan være gode alternativer og avlaste terrenget når man ønsker seg en dag på sykkelen og dagen er særlig våt. Det er en økende trend at kommunene legger til rette for slike i arealplanleggingen.

Det finnes i dag også mange digitale hjelpemidler for planlegging av turer. Karttjenester med ruteforslag kan tilpasses for å «skjerme» sårbare områder på våte dager.

Vi har alle kjærligheten til naturen og turgleden til felles, enten vi går eller sykler. NOTS samarbeider derfor bl.a. med andre friluftsorganisasjoner om tiltak for å bevare naturen til alles glede og nytte. Klopper kan bygges slik at både gående og syklende kan bruke dem, og stier dreneres og profileres slik at de holder seg så tørre og slitesterke som mulig.

BESLUTNINGSGRUNNLAG

I et folkehelseperspektiv er det viktig å få flere ut i naturen. Det medfører økt slitasje, men også stor gevinst. I Regjeringens Friluftsmelding fra 2016 er terrengsykling sidestilt med annet friluftsliv. Slik bør det fortsatt være.

I forbindelse med pågående og kommende vernesaker, må myndighetene ta stilling til hvorvidt syklende og gående skal ha lik tilgang overalt. Det krever et best mulig beslutningsgrunnlag.

En feltbasert sammenligning av slitasjen fra de to er et godt utgangspunkt.

Det er likevel på sin plass å påpeke at studien er begrenset, og må ses sammen med andre, mer omfattende internasjonale studier for å gi fullstendige og nøyaktige svar.

Med økende tilstrømming til nasjonalparkene må vi planlegge, tilrettelegge og sørge for å ha tilsyn med og vedlikehold av stinettverket, slik at det er grunnlag for økt bruk fra alle brukergrupper.

NOTS kan og vil fortsatt bidra med kunnskap og kompetanse i det videre arbeidet med å sikre gode og bærekraftige stier på naturens og brukernes premisser.

Enten bruken skjer på to bein eller på to hjul.

Kjell Ivar Moland

Nestleder, Norsk Organisasjon for terrengsykling