Elektroniske gir har eksistert både på landeveien og i terrenget i en årrekke nå. Flere har kanskje rukket å tenke at denne teknologien er så bra som den blir.
Mon det. Vi har testet nye SRAM XX Eagle Transmission - og dæven hvor det imponerer.
Men for de uinnvidde:
En kunne skrevet et essay i Morgenbladet-lengde om denne gruppa, men la oss ta kortversjonen: Det er altså snakk om en relativt ny gruppe fra SRAM. Den ble lansert tidligere i 2023 - og du kan lese mer om de tekniske detaljene og priser her.
Men i all hovedsak: Det som er helt nytt med dette drivverket utover selve girskiftene, er hvordan girøret monteres til ramma. Her er du pent nødt til å ha en ramme med SRAM sin UDH-standard for girører.
For at vi skulle få testet den nye gruppa, bygde SRAM-importør Ultimate Nordic opp et vanvittig råskinn av en sykkel; en Giant Trance X Advanced-ramme, bygget opp med stort sett kun topp-komponenter, utover drivverket.
Vi nevner for eksempel: Zipp-hjul, RockShox Lyrik og SuperDeluxe bakdemper, og råflotte SRAM Code RSC bremser.
I tillegg til trådløse gir har den også den trådløse Reverb AXS setepinnen.
Og til selve gruppa; en XX-variant av Transmission, med den litt ekstra råflotte kranken med wattmåler, XX-bakgir og XS 1297-kassett.
Testingen av gruppa er gjort i en lengre periode i Nordmarka.
Vi har spesielt vektlagt å prøve oss i bratte, tekniske klatringer hvor det ofte foregår girskift med tung belastning og på ugunstige tidspunkt.
Underveis i testingen fikk vi testet gruppesettet både mot mekaniske motparter som Shimano XT og XTR, men også direkte back-to-back testing mot en SRAM GX AXS-gruppe.
I all rettferdighets navn - ikke direkte sammenlignbart når det kommer til pris og forventet funksjon, men samtidig en nyttig referanse å ha i testarbeidet.
For å ta det første først:
Vi har testet denne gruppen slik vi fikk den levert på sykkelen fra produsenten. Vi hadde ikke noen behov for mikrojustering av girene underveis i testen, og i det hele tatt var det hele en ganske så problemfri opplevelse.
Når det kommer til ergonomi og hvordan ting føles, så vil det alltid være mye smak og behag inne i bildet.
Men den nye hendelen synes vi unektelig ligger bedre i hånden. De to gummierte knappene gir ganske mye mer friksjon mot hånden enn den foregående modellen.
I litt stressa situasjoner kunne vi med den forrige hendelen oppleve at vi fikk bomgiring fordi tommelen skled på hendelbladet, det synes vi det er mindre av her.
Utformingen av styreklemmen til hendelen er også ny.
Selv med stramming med momentnøkkel, opplevde vi at girhendelen kom litt ut av posisjon.
Det er lurt som et minimum å stramme med momentnøkkel hvis du er i tvil, og kanskje vil litt monteringspasta hjelpe.
Uansett om du skal sykle med eller uten startnummer er ofte pålitelighet noe av det viktigste man snakker om når det kommer til drivverk. Og skal man oppsummere alle salgsargumentene SRAM har for den nye gruppa, skal det være nettopp dette.
Både størrelsen på tannhjulene, og utfresningen på dem er endret, og dette skal gjøre girskiftene mer presise. Og det er imponerende hvor mye pådrag du kan ha mens du girer med denne gruppa.
Selv opp de bratteste kneikene mot Fagervann i Oslo hvor vi står i pedalene og gønner på med all tilgjengelig watt, skifter girene både opp og ned nesten lydløst - uten nevneverdig knasing og metallisk uklang.
Det kom til et slikt punkt at vi måtte vurdere seriøst hvor mye mer idiotisk bomgiring vi skulle prøve å utsette systemet for. Klart nok, det er en del av testingen, men man kommer også til et punkt hvor man girer på en måte som man ikke bør utsette noe drivverk for.
Ikke én gang hadde vi bomgiring eller dropping av kjede i løpet av de turene vi hadde.
Mye har både vært sagt og skrevet om selve innfestingen av giret. Både hvilke begrensninger det legger på hvilke sykler man kan montere det på, men også skepsis til hvordan det vil fungere når det kommer til slitasje eller brekkasje på stien.
Vi har ikke gått inn for å demonstrativt prøve å ødelegge et gir til flere tusen kroner. Det vi derimot har gjort, er å bare bruke denne sykkelen som om den var vår egen.
Det innebærer at man av og til gjør et dårlig linjevalg, hvor risikoen for å smelle bakgiret inn i både steiner og røtter. Og ikke én gang opplevde vi trøbbel.
Undertegnede er blasert så det holder etter å ha testet ulike toppmodeller av sykler gjennom flere år. Men selv en blasert utstyrstester kan bli imponert, og den nye Transmission AXS-gruppa er rett og slett helt hinsides bra.
Sjelden har det føltes som en større nedtur å komme tilbake på egen sykkel med den edruelige, snusfornuftige og akk så velfungerende XT-gruppa fra Shimano. Klart, den girer den også, men etter flere turer med den nesten lydløse, crispe og kvalmt presise Transmission-gruppa, var dette en litt større nedtur enn vanlig.
Vi ser for oss primært to typer syklister som vil sette pris på dette; de krevende rittsyklistene som vil ha ekstremt presise og kontante girskift, og som stiller høye krav til funksjon i konkurranse, OG stisyklister som bare vil ha helt vanvittig bra girskiftopplevelse.
Vel - det er ikke sånn at det kryr av elektroniske girgrupper på markedet. Men du har både den rimeligere GX-Transmission-varianten av dette drivverket, som ikke setter deg like mye tilbake økonomisk.
I tillegg - nå som dette drivverket er sluppet, kan man anta at det kanskje går an å gjøre et kupp på den forrige generasjonen trådløse drivverk fra SRAM både nytt og på bruktmarkedet.
I det som kalles dyrtid, hvor rentene øker oftere enn man pleier å skifte kjede på sykkelen, er det vanskelig å anbefale noe som helst, på en måte.
Hvertfall når det er snakk om et produkt som kun perfeksjonerer funksjonalitet, og som du strengt tatt klarer deg uten. Mekaniske gir har alltid, og vil alltid fungere godt.
Men når det føles som (hvertfall den økonomiske) verdenen rundt deg brenner, er det kanskje da du skal klinke til og bare gi beng i all fornuft?
Det var regelrett smertefullt å levere fra seg denne testsykkelen, og sjelden har vi kjent på at VISA-kortet brenner sånn i lommeboka.