– Jeg var langt nede etter verdenscupen i Italia

21-åringen fra Lillehammer CK var også beste norske i rittet, som var den siste verdenscuprunden før EM, som arrangeres i Østerrike kommende helg. Hægstad slo verdenscuplederen Petter Fagerhaug, som kom på 11. plass, mens Tobias Johannessen kom på 21. plass og Martin Siggerud på 30. plass. 

– Jeg har hatt en del stang ut, særlig internasjonalt denne sesongen, selv om jeg har syklet bra i Norgescup. Jeg har hele tida visst at jeg har nivået inne til å sykle bra i utlandet også, men jeg har ikke fått det til. Ikke før nå i Andorra, sier Hægstad.

Les også: – Det smakte å få en opptur nå 

Saken fortsetter under

På verdenscuprunden i Andorra 15. juli ble det endelig full klaff for Erik Hægstad. Foto: NCF

Hvorfor har det buttet i utlandet denne sesongen?
– Det er vel en kombinasjon av flere ting. Jeg har kanskje villet litt for mye, men det har også vært uforutsette ting. På verdenscuprunden i Albstadt i mai ryker kjedet. Det kan være min feil, men det kan også være helt uforskyldt. Det vet man ikke helt, men jeg kunne ikke fullføre rittet. I Nove Mesto uka etter var det noe helt merkelig som skjedde. Jeg fikk sannsynligvis skoen til en annen rytter inn i forhjulet i startloopen. Da ryker en eike, og eika forsvant opp i felgen og ødela felgteipen, så jeg hadde helt flatt hjul etter 200 meter. Jeg kom meg til første tekniske sone, men da var jeg et minutt bak aller siste rytter. Jeg fullførte rittet, og passerte cirka 80 ryttere, men jeg ble ikke mer enn nummer 61.  

Alt lå til rette for opptur i Italia
Etter de to verdenscuprittene i mai, reiser landslaget tilbake til Norge, sykler Norgescuprundene på Konnerud tidlig i juni og deretter NM 30. juni og 1. juli. 

Hægstad vinner rundbanerittet på Konnerud og blir nummer to på kortbanerittet dagen etter. I rundbane-NM blir det tredjeplass til tross for to punkteringer. Plasseringen var skuffende, men Hægstad vet han er i form i forkant av de to neste verdenscuprundene. Den første går i Val di Sole første helga i juli. Der fikk Hægstad en ny nedtur, og endte på 34. plass. 

Les også: – Det meste funka i dag 

Hvordan føltes det å få en ny nedtur i Italia?
– Etter rittet i Val di Sole var jeg langt nede. Jeg fikk kanskje litt overtenning, var nok litt for gira på å vise at jeg hadde noe der framme i feltet å gjøre. Men etter to saftige velt tidlig i rittet, kom jeg aldri helt inn i det igjen. Jeg gikk skikkelig på trynet på den første runden, men kom meg på sykkelen igjen og syklet bra en stund. Så veltet jeg igjen, og etter det så kjørte jeg for halv maskin. Jeg ga opp litt mentalt, og etter rittet var jeg fryktelig lei. 

Saken fortsetter under

Erik Hægstad kjørte for halv maskin etter to saftige velt i Val di Sole. Foto: Bengt Ove Sannes

Hva var det du tenkte da?
– Først og fremst var jeg forbannet på meg sjøl. Jeg var sinna og frustrert fordi jeg hadde kastet bort enda en mulighet til å få et bra resultat i verdenscupen. Jeg var i bra form til det rittet, men jeg fikk det ikke til og var fryktelig irritert for det. Jeg gravde meg ned i at jeg hadde kastet bort tre verdenscuprunder, og tenkte fryktelig negativt. Jeg la veldig mye press på meg sjøl. 

Hvordan greide du å snu den innstillingen og nullstille mot den neste runden i Andorra?
– Jeg måtte få det negative ut av verden. Familien min var med ned til Italia for å se på verdenscuprunden der, så aller først snakket jeg med dem. Det var godt å prate med dem om ting, og de minnet meg på at det er jo bare et sykkelritt. Etterpå hadde jeg også gode, lange samtaler med landslagssjefen Eddy (Knudsen Storsæter) og treneren vår Lars Stensløkken. Da fikk jeg ting enda mer på avstand, og de hjalp meg å sette alt i perspektiv, og de bagatelliserte det hele: Det er bare sykkelritt, og vi sykler bare i U23-klassen. I tillegg er vi i landslaget med Petter (Fagerhaug), Tobias (Johannessen) og Martin (Siggerud) en god gjeng, og jeg hadde også gode samtaler med dem. Etter det fikk jeg senket skuldrene. Jeg tenkte på den neste runden, på å sykle og ha det gøy, og å være meg selv i gruppa. Jeg må lære meg å bagatellisere slikt, og ikke gruble så mye, for da greier jeg å få til å nullstille. Jeg vet jo at jeg kan sykle like fort som Petter når jeg har dagen.