Forhåpningene fra ham selv og omgivelsene var store da Erik Hægstad ble proff. Nå må han «ta et steg ned». I dette intervjuet åpner han opp om hva som gikk galt, hva steget ned betyr og hva ambisjonene er nå.
TILBAKE: Erik Hægstad er tilbake på norsk lag, etter et par år med satsing på utenlandsk profflag. Nå forteller han hvorfor, og om motgangen. Her fotografert under rundbane-NM i 2020. Foto: Snorre Veggan.
Lesetid: 6 minutter
Erik Hægstad har stått for en av de soleklart beste prestasjonene på herresiden i norsk terrengsykling siden Rune Høydahls storhetstid, med sin niendeplass i Snowshoe i USA i 2019.
Satsingen tok etterhvert internasjonal fart, med laget KMC-Orbea i første omgang, og så nå den siste tiden med Lapierre Mavic Unity.
Nå er 27-åringen imidlertid tilbake i en norsk klubb, Lillehammer CK, hvor han kom fra. Kontrakten med laget ble ikke fornyet.
– Jeg har hatt et par veldig trøblete år for å si det mildt. Det er et trangt nåløye å komme gjennom til profftilværelsen, og hvis du ikke presterer eller leverer, så får du ikke fornyet kontrakt, så enkelt er det, sier Hægstad på telefon til Terrengsykkel.
Han er på treningssamling i Spania, langt unna Norge og ekstrem kulde for å forberede seg til sesongen som kommer.
– Burde lukta lunta tidligere
Problemene begynte våren 2022. Da fikk Hægstad corona på verst tenkelig tidspunkt, nemlig våren.
– Det var i den siste opptrappingsfasen til sesongen. Jeg fikk forkjølelse rett etterpå, så det endte opp med seks uker med veldig lite trening. Det preget meg hele året, jeg kom egentlig aldri i siget igjen. Jeg hadde noen brukbare verdenscuper på slutten av sesongen i Snowshoe og i Canada hvor jeg fant igjen en viss form, men det tok veldig lang tid.
Problemene var imidlertid ikke over.
– Jeg hadde en kjempebra vinter før 2023-sesongen. Alt gikk som planlagt, men jeg trente litt for tøft litt for lenge i en periode på våren, samtidig som jeg gjorde andre tiltak for å tune kroppen inn mot sesongen. Jeg kjørte testosteronnivået så lavt at jeg ble nødt til å ta det med ro en periode.
Toppidrettsutøvere skal balansere den krevende øvelsen med både å trene, hvile og spise «riktig». Hægstad forteller at dette kan være krevende, og kommer med en påminnelse til andre i samme situasjon:
– Jeg var nok litt ivrig. Det ble en total der på våren som ble for mye over en lengre periode, uten at jeg fikk henta meg inn. Jeg prøvde vel for hardt å finne matchvekta. Men jeg tenker det kan være greit at andre, også spesielt yngre utøvere ser det. Jeg gjorde litt for mye på å gå ned i vekt, men for lite for å klare å opprettholde energibehovet over en lengre periode. Det var ikke noen store blemmer, men jeg gjorde det over en litt for lang periode, sier Hægstad.
Hægstad forteller at han kjørte flere løp hvor kroppen ikke fungerte. Rett etter NM i 2023 kom han seg til lege og fikk tatt blodprøver. Etter et par uker uten trening begynte blodprøvene å vise normale resultater igjen.
– Jeg fant vel ut at hadde jeg bare roet ned litt tidligere, så hadde det sett bedre ut. Men det endte opp med å prege hele sesongen min egentlig, selv om jeg fant litt antydning til form på tampen der igjen. Jeg hadde en kjempestart på Rye Terrengsykkelfestival den sesongen. Jeg ble nummer tre på fredag, men så synes jeg lørdag var seigt, og søndag var jeg helt ferdig. Jeg hadde ingen ting å gi. Så det er veldig tydelig når jeg ser tilbake på det, at jeg ikke henta meg inn som jeg skulle.
Gode erfaringer
Selv om han ikke får fornyet kontrakten, setter han pris på de to årene han fikk med satsing på internasjonalt lag.
– Det er jo noe man har drømt om og hatt lyst til, å komme gjennom det nåløyet. Det har vært en fin erfaring. Jeg var veldig happy med laget jeg fikk kjøre for. Mye var likt som før, jeg bodde jo i Norge, hadde samme trener, men du får jo alt ordnet og servert på et sånt lag. Ikke at jeg ikke har hatt det sånn før, vi har hatt et bra opplegg med forbundet også.
– Sånn sett har jeg vært privilegert i mange år, med veldig bra landslag i Norge. Det er inspirerende å få være en del av et sånt verdenscuplag. Men det kan jo legge litt press på deg også, i den forstand at du legger press på deg selv, fordi du ønsker å prestere.
Da Erik Hægstad syklet inn den beste verdenscupsesongen for norske terrengsyklister på mange år, var det et resultat av knallhard jobbing – med hodet.
Et steg tilbake
Han er ærlig på at det å nå komme hjem og til klubblag er et steg ned på karrierestigen.
– Jeg får bare prøve å ta med meg det jeg har lært de siste åra. Det er et steg tilbake å komme tilbake til Lillehammer, men jeg må prøve å finne litt tilbake til meg sjøl. Så er det jo klart at det er ikke bærekraftig slik jeg holder på i år, i lengden. Men jeg har ikke lyst til å gi meg, jeg er jævla motivert for å komme tilbake i godt slag, sier han – og frotsetter:
– Så har jeg ikke lyst til å si at det er siste året, og legge det presset på meg selv, men jeg kan ikke holde på sånn i flere år. Det er en økonomisk kostnad ved å holde på med dette, det er ikke til å legge skjul på det. Jeg må finne meg i å jobbe litt ved siden av i år.
Veien tilbake har allerede begynt.
Etter den vanlige off-season-perioden, er han nå på plass i Spania med treningskamerater. Der skal han være i cirka tre uker for å legge grunnlaget mot kommende sesong.
– Jeg har en fryktelig dårlig UCI-ranking. Så nå håper jeg å få en god samling, reise hjem i februa og ta en måned hjemme. Så er det noen løp i Hellas i begynnelsen av mars, tanken min per nå er å få en solid bolk med ritt der nede. Så blir det å komme i gang med de norske løpene som Rye Terrengsykkelfestival for eksempel, og ta det derfra.
På sitt beste har Hægstad vist at han kan henge med de raskeste terrengsyklistene i verden.
Målet er å komme tilbake dit.
– Jeg har jo selvfølgelig ambisjoner om å få kjøre verdenscup igjen til sommeren. Men jeg får ta det som det kommer. Jeg har kjørt nok verdenscup hvor jeg ikke har vært i form, til å vite at det er helt jævlig. Jeg er ikke motivert for å bare kjøre, jeg skal ha noe der å gjøre. Jeg veit jo at jeg har noe der å gjøre hvis jeg er godt forberedt og i form. Men er man ikke det, er det bedre å holde seg hjemme og få trent. Jeg veit ikke hvordan det blir med landslaget denne sesongen, men jeg håper det blir noe.
Hva skjer med sykkelen?
Erik syklet i flere år på Scott-sykler, før han i profflaget fikk syklet både på Orbea og Lapierre.
Nå er det skifte av sykkel, men hva det blir vil han ikke avsløre helt ennå.
– Har ikke skrevet kontrakt ennå og det er noen ting som må avklares, men jeg kan si at det er noe nytt som jeg ikke har prøvd før. Men jeg gleder meg veldig til det, altså. Jeg tror dette kan bli bra.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Terrensykkel,
Fri Flyt, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Terrengsykkel.no skriver om gode sykkelopplevelser og er det naturlige startstedet på nett. Terrengsykkel.no gir deg inspirasjon til å sykle mer, finne nye stier og holder deg oppdatert med grundige utstyrstester.