Dette møter Erik Hægstad i OL

Grovt, steinete og menneskelagd
Rundbanerittet arrangeres på Izu stadion like utenfor Tokyo. 

OL-løypa, som ligger ved siden av velodromen der banerittene går, består hovedsakelig av bygde elementer, og sies å være svært grov og steinete. I løpet av drøyt fire kilometer er utøverne innom alle de klassiske elementene: rock garden med mye steiner og til dels svært store steiner: noen av dem på størrelse med en bil, samt svinger, hopp og dropp. 

Underlaget varierer mellom gress, jord, stein og grus. Blir det regn, vil den bli ekstremt glatt og gjørmete ifølge BikeRumor. 

Dette sier Erik Hægstad om sine forventninger og oppkjøringen til OL i Tokyo.

– Hva vet du om løypa, og er det en løype som passer deg? 
– Av det jeg har kunnet finne ut, ser det ut til å være en veldig teknisk løype, med mange bygde elementer, men også en del skogbunn. Det ser heller ikke ut til å være mange lange bakker, men mye opp og ned, og det passer meg veldig bra. Jeg liker løyper med slike knekkere, så det ser lovende ut.

– Hvordan har du kunnet forberede deg på de spesifikke utfordringene som den løypa har? 
– Jeg har sett en del video og brukt tid på å studere løypa via YouTube. 

– Hva blir de største utfordringene etter det du vet om løypa og forholdene? 
– Jeg tenker egentlig at varmen og tidsforskjellen kan bli det vanskeligste. Det kommer også til å være mye mer styr rundt hele arrangementet enn noe jeg har vært med på før, med masse regler og ting jeg må sette meg inn i. Det kan bli forstyrrende, så jeg må prøve å bruke minst mulig energi på det, sier Hægstad. 

– Jeg er et B-menneske, så det å skulle prestere så tidlig blir spennende. Heldigvis går våre konkurranser i tre-tida på ettermiddagen lokal tid, men Japan ligger sju timer foran oss, så det vil fortsatt være veldig tidlig for meg. 

– Hvordan har du brukt de siste par ukene mellom verdenscuprunden i Les Gets i Frankrike i starten av juli og fram til avreise til Tokyo? 
– Jeg har trent hjemme. Hardøkter har jeg kjørt i klimarommet på Lillehammer. Der kan jeg stille inn temperatur og luftfuktighet, slik at forholdene blir mest mulig likt det vi forventer i Tokyo. Det betyr 35 grader og 70 prosent luftfuktighet. Det er et worst case scenario, og det føles ikke behagelig, men jeg synes det går ganske greit, sier Hægstad til Terrengsykkel, og forklarer videre: 

– Den som takler varmen best, kommer til å gjøre det bra i OL. Vi har funnet fram til en ganske god rutine, der jeg starter økta med et kaldt bad på 15 minutter. Da får jeg senket kroppstemperaturen såpass at jeg starter oppvarmingen til rittet med en grad lavere kroppstemperatur. Vannet har 20 grader, og det høres kanskje ikke kaldt ut, men etter et kvarter i stampen så hakker jeg tenner. 

Hægstad forteller at de også vil ha tilgang til et telt med air conditioner ved arenaen, slik at han kan sykle på rulle og kjøre oppvarmingen etter badet der. 

– Hva vet du om feltet og konkurrentene? 
– Det blir et mye mindre felt enn jeg er vant til fra verdenscupen. Her blir det bare rundt 40 ryttere, så det er nesten som et kortbaneritt i verdenscupen, der bare de 40 best rankede får sykle. Det betyr at startposisjonen får mindre å si i OL enn i et verdenscupritt. Det er mange av de gode fra verdenscupen som ikke er med, men de som er med, er i bra form, så det kommer til å gå fort. 

Se video fra rundbaneløypa som skal brukes under OL i Tokyo 

Dette er OL-programmet for terrengsykkel 2021

Favorittene
Begge de regjerende olympiske mestrene fra OL i Rio de Janeiro i Brasil i 2016 stiller til start i Tokyo: Nino Schürter fra Sveits og Jenny Rissveds fra Sverige. 

Schürter har vært blant de ti beste i verdenscupen denne sesongen, men veteranen har foreløpig ingen pallplasser der. Så langt i år er det Schürters landslagskollega Matthias Flückiger, regjerende verdensmester Jordan Sarou fra Frankrike og U23-verdensmester Tom Pidcock fra Storbritannia som har gjort opp om verdenscupseirene. Schürter ligger likevel som nummer 2 på UCIs ranking, vant testrittet i OL-løypa i 2020, og har en erfaring som gjør at han absolutt er å regne med. 

Blant damene har Jenny Rissveds vist at hun har potensial til å komme på pallen, men foreløpig har heller ikke hun vunnet noen av verdenscuprundene i år.  Der har den franske ungjenta Loana Lecomte dominert denne sesongen. 22-åringen er regjerende U23-verdensmester, har tatt fire av fire seiere i verdenscupen så langt, og ligger som nummer 1 på UCIs ranking. 

Landslagskollegaen Pauline Ferrand-Prevot, er regjerende verdensmester i rundbane, ligger som nummer 2 på UCIs ranking, og forventes å være i toppslag til OL. Jolanda Neff fra Sveits vant testrittet i OL-løypa i 2020, og er hun i form er dette en løype som burde passe henne perfekt. 

Historisk
Det er altså over 20 år siden sist gang Norge stilte med mannlige utøvere i rundbane i OL. Det var tilbake i år 2000, da med Tom Larsen og Rune Høydahl. Da hadde Hægstad bare så vidt tatt støttehjulene av sin sykkel. 

I år stiller Norge imidlertid ingen ryttere i dameklassen. Det er første gang siden rundbane ble en del av OL i 1996, og det er første gang Gunn-Rita Dahle Flesjå ikke er med. Hun tok gull under OL i Aten i 2004, og sist gang OL ble arrangert, i Rio i 2016, ble Dahle Flesjå nummer 10.