Du vil ofte kunne lese om såkalt shuttle-basert sykling på denne nettsiden.
Hvis du ikke vet hva det er eller har prøvd det, gir vi deg en kort innføring her.
Hva er det?
Shuttlebasert sykling eller shuttling, vil i sin enkleste forstand si at du benytter deg av motorisert transport til toppen av en sti eller tur.
Dette kan gjøres med flere motoriserte kjøretøy, men det vanligste er bil og/eller minibuss.
Hvordan gjør man det?
Shuttling kan gjøres på flere måter. Det kan enten være en kompisgjeng som kjører to biler en dag, og dermed kan sette igjen en bil på toppen av en sti/tur, som hentes senere.
Da kommer man langt med et sykkelstativ på den ene bilen.
Alternativt kan man booke en shuttletjeneste. Det er flere tilbydere av dette i Norge. Dette forenkler selvfølgelig logistikken. Da er det gjerne snakk om 7-9-seters biler med tilhengere som har spesiallagde sykkelstativer for å frakte med seg flere sykler.
SPESIALHENGER: Firmaer som driver med organisert shuttling har gjerne spesiallagde sykkelhengere til bilene for å få med mange sykler. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Hvor driver man med det?
Shuttlebasert sykling er vanligst der topografien og terrenget gjør at det kan bli mange og kanskje bratte motbakker for å gjøre seg fortjent til høydemeterne.
Og ikke minst, må det finnes bilveier som muliggjør den motoriserte ferdselen. Dette utelukker dermed automatisk mange bymarker, nasjonalparker og andre sårbare områder. I Norge er det ofte vanlig med shuttling i for eksempel dalfører.
Mest kjent for organisert shuttling i Norge er kanskje Nesbyen, hvor biltransport opp til Trytetjern gir deg et utgangspunkt for mange gode utforkjøringer. Noen har sågar gjort rekordforsøk ut av shuttlebasert sykling der.
Også flere steder i både Hallingdal, Gudbrandsdal og andre dalfører er dette populært, da bebyggelsen gjerne ligger i bunnen av dalen og det blir mye og lang transport til toppen før det går nedover igjen.
SÅ ENKELT: ..kan det gjøres. Én bil lastet opp med sykler. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Hva er fordelene ?
En annen fordel er at du kan få en større prosentandel nedoversykling i løpet av en dag eller tur. Sykler du for eksempel enduro eller utfor er det utfor-teknikken som er viktigst. Å kunne prioritere kun utforkjøringene en dag vil derfor gi bra treningsutbytte.
Sist men ikke minst, så er det morsomt. Å unne seg en dag med shuttlebasert sykling kan være like mye morsomt som bra trening.
Hva er ulempene?
Det koster penger. Selv om det ikke er det dyreste du kan gjøre, vil det åpenbart koste flere kroner enn å sykle til toppen selv.
Er du opptatt av miljø, så kan jo idealismen få seg et skudd for baugen.
Det er områder du ikke vil kunne nå. Som nevnt tidligere er det (heldigvis, vil mange si) ikke fritt frem for motorisert ferdsel i utmark over alt i Norge. Hvis aktiviteten drives organisert, vil du også i mange tilfeller måtte ha tillatelse fra grunneier.
Ikke alle stier tåler, eller er egnet for shuttling. I forbindelse med shuttling vil spesielt nedoverbaserte stier kunne utsettes for mer slitasje enn normalt.
