Jeg har blitt lei pressekonferansene. Møkk lei. De er på TV, i avisene, på dataskjermen min, over alt. «Positive tall» øyner jeg innimellom all den røde og svarte statistikken som lyser mot meg, men det er for det meste ganske depressive greier.

Så jeg har prøvd å sone ut litt. Ikke glemme, men avgrense. Typ holde hele korona-greiene på en mental armlengdes avstand.