Våren og sommeren 2020 har jeg vært på besøk i byen hvor jeg vokste opp, Trondheim.
Observante lesere har kanskje for lengst fått med seg Nilsbyen Terrengsykkelpark – næranlegget for sykling som er under oppbygging.
At det bygges sti er ikke unikt i seg selv. Men Nilsbyen Terrengsykkelpark er et godt eksempel på at man må ikke ha store kommersielle aktører- eller interesser i ryggen for å lage sti.
Sykkelklubben TVK har klart kunststykket å kombinere dugnadsvilje, søknader til støtteordninger, og profesjonell byggehjelp fra Rekkje Stiutvikling til å få opp et tilrettelagt tilbud for syklister som vi ennå ikke har så mye av i Norge, på relativt kort tid.
VARIASJON: Stiene som bygges i Nilsbyen vil være morsomme både for nybegynnere og mer drevne syklister. Foto: Kristoffer H. Kippernes.
Ambisjonen har vært rekruttering og folkehelse. Og kun en visuell observasjon tidligere i sommer viste at det allerede strømmer syklister til anlegget.
I løpet av et par timer der oppe så jeg både vennegjenger, familier med små barn, rittsyklister og stisyklister som alle koste seg i anlegget.
Så stor var pågangen, at Rekkje Stiutvikling som bygger stiene måtte bruke sosiale medier for å be syklister om å ikke bruke stiene før de er ferdig bygd, for å sikre fremdriften.
Ikke alt trenger å handle om konkurranse
Selv om TVK er en klubb myntet på ritt og trening med lange tradisjoner i Trøndelag, har de vist med prosjektet i Nilsbyen at sykkelglede er helt sentralt for at klubber både skal klare å tiltrekke seg nye medlemmer, men også inspirere. Det er et modig og viktig signal å sende.
Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å ha det moro og sykle mot klokka.
Kanskje er det tankerekker som dette som nettopp har resonnert hos stiftelsene og kommunen som har bevilget penger til dette prosjektet.
TEKNISK PARTI: Noen steder kan man velge alternative linjer, slik Nils Resell gjør over svabergene her. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Ikke alt kan måles i penger
Kanskje ikke direkte, og begrepet folkehelse er kanskje et godt eksempel på akkurat dette. De objektivt sett små beløpene som går til utviklingen av slike anlegg kan falle i samme kategori.
Man får ikke tallfestet den ivrige jenta som kanskje kjenner på litt ekstra inspirasjon til å komme seg ut en dag for å sykle på grunn av at terrengsykkelparken ligger like ved, eller guttungen som kanskje ikke finner seg helt til rette i lagidretter som fotball eller håndball, men koser seg glugg med å bare ta seg en stitur i ny og ne.
Men kanskje er det tankerekker som dette som nettopp har resonnert hos stiftelsene og kommunen som har bevilget penger til dette prosjektet.
En barndomsdrøm
Besøkene jeg hadde i Nilsbyen gjorde meg først og fremst imponert over å se hva TVK med Ola Resell i spissen har fått til Bymarka.
Men det gjorde meg også ganske bitter for at jeg ikke hadde noe slikt tilbud da jeg selv vokste opp i Trondheim.
Meg er det ikke synd på i det hele tatt, og det ser lyst ut for trønderske terrengsyklister – hvem er neste by ut?
