Det er bare et hus, med en garasje, og en liten hage. For de aller fleste, vil det se ut som et ganske så streit barndomshjem.
Men den som kommer på besøk, vil om man er litt observant, se at på veggen på garasjehjørnet, henger det et sykkelstyre i karbon. Et karbonstyre som i sin tid kostet 3000 kroner.
Som er knekt.
Nå tenker du sikkert «jaja, billig poeng», men la meg utdype. Det er nemlig andre grunner til å ikke ha sykkelen på taket neste gang du skal på utflukt. La oss ta de overfladiske grunnene først.
«Det blir så mye mer luftmotstand»
«Det er så upraktisk å skulle løfte den så høyt opp og ned»
«Sykkelen blir så skitten på taket»
Alle disse grunnene er for så vidt legitime, men helt uinteressante argumenter for min del. Det viktigste argumentet for å ikke ha sykkelen på taket er at en dag glemmer du at du har sykkelen på taket.
Det viktigste argumentet for å ikke ha sykkelen på taket er at en dag glemmer du at du har sykkelen på taket.
Jeg kjenner ikke mange, men jeg kjenner nok folk som har ødelagt sykler på denne måten, til at jeg aldri frivillig kommer til å sette sykkelen på taket. (på min egen bil, hvertfall)
Noen vil argumentere for at det er tull å ha sykkelen bakpå hengerfestet(eller bakluka, om du vil), fordi den også kan bli skitten av veistøv der. Eller at det blir vanskelig å komme til bagasjerommet.
Vel og bra, det.
Her kan du lese flere kommentarer på terrengsykkel.no
Men for meg innebærer det likevel en ganske vesentlig forskjell; skal jeg rygge noe sted, så bruker jeg ett av de tre speilene jeg har til rådighet, samt en fleksibel nakke. Begge alternativene gir meg en ganske kjapp påminnelse om hva som henger bakpå der, som jeg IKKE skal rygge inn i nærmeste bærebjelke eller handlevogn.
Dessuten finnes det fiffige hengerfeste-stativer som lett lar deg flippe ned syklene for å få tilgang til bakluka. Sånn sett kan jeg strekke meg til å ha sykkelen bakpå bilen, i stedet for oppå.
Men alt dette blir bare småtteri. For det kommer en dag, som mange (mange nok, vel og merke) har erfart, at man peiser inn i nærmeste parkeringshus eller garasjen hjemme, med en sykkel til prisen av en solid bruktbil på taket.
Og da er det gjort.
Så tilbake til dette sykkelstyret på garasjeveggen vår.
Jeg kommer fra en familie hvor sykling har vært en ganske sentral del av livene til alle familiemedlemmene. Det har det vært omtrent like lenge som den garasjen som står der. Det hindret ikke at én av oss, uten å nevne navn, en dag glemte at denne garasjen har et hjørne, med et tak som stikker ut. Det gikk som det måtte gå.
Selv, så putter jeg sykkelen inn i bilen .
Selv, så putter jeg sykkelen inn i bilen. Lett for meg å si, selvsagt, som har varebil. Men hadde jeg hatt en vanlig sedan eller stasjonsvogn, ville jeg uansett lagt ned en solid innsats for å slippe å ha sykkelen på taket.
Jeg tåler tross alt en ripe i lakken på bilen bedre enn at sykkelen blir ødelagt.
