Test av Santa Cruz Heckler elsykkel

Heckler var i flere år Santa Cruz sin robuste herjesykkel for uvørne syklister med mer gøts og ståpåvilje enn finurlig stifinesse, selv om Heckler-navnet startet med en kortvandret stisykkel. 

Original-Heckleren på slutten av nittitallet var en rimeligere versjon av rittsykkelen Superlight.

Klikk her for å lese alle våre tester av Santa Cruz!

I 2002 ble Heckler-modellen drastisk endret til å bli en mer freeride-orientert stisykkel. Denne fikk mange fans takket være sin enkle og solide konstruksjon og sykkelens evne til å riste av seg smeller og flatlandinger fra sketchy treramper med den største selvfølgelighet. Heckler var på begynnelsen av 2000-tallet en grov stisykkel som nådde et bredt og entusiastisk publikum.

Når Santa Cruz nå velger å gi sin første elsykkel det samme navnet som kultfavoritten fra over to tiår tilbake sier det en del om hva de ønsker at den nye elsykkelen skal bety for merket. 

Nye Heckler er på alle måter en helt annen sykkel enn noen av Heckler-modellene som har kommet før den. Den største forskjellen er selvfølgelig at nye Heckler har en kraftig el-motor fra Shimano. Men nye Heckler skiller seg også fra forrige generasjon på andre vis. Den har karbonramme og hjul i 27,5-tommers størrelse.

Mens forrige generasjon skulle være et rimelig alternativ til Santa Cruz’ andre stisykler, er det lite som er spart på på nye Heckler. Alle Heckler-modellene kommer med Santa Cruz sin dyreste karbonkvalitet, såkalt CC. I tillegg er alle Heckler modellene utstyrt med Shimanos kraftige Steps E8000-motor med integrert batteri i underrøret. 

Vår testsykkel

Vi fikk en dag i Oslomarka på den minst dyre varianten i Heckler-linja, altså Heckler CC med R-kit. Denne koster 77 000 kroner og er utstyrt med RockShox Yari RC-gaffel, RockShox Super Deluxe Select bakdemper. Drivverket er SRAMs tolvdelte NX-variant og Shimano E8000-krank med 165 mm korte krankarmer. Hjulene er satt sammen av SRAM 716- og 746-nav og WTB ST i29-felger med 30 mm innvendig bredde. Dekkene er Maxxis DHR med ekstra forsterket EXO+-sidevegger og raus 2,6-tommers bredde, satt opp slangeløst. Både foran og bak. 

Race Face bidrar med Aeffect styre, Ride stem og Aeffect senkepinne. 

Bremsene er SRAMs rimelige, men kraftige Guide RE med 200 mm store bremseskiver foran og bak. 

Utstyrspakka er på ingen måte spesielt eksklusiv, men den er hensiktsmessig med tanke på hva man ønsker seg på en elsykkel til stisykling. Hvordan gir-system som står på en elsykkel er også veldig lite viktig, så lenge drivverket tåler godt med moment. Demperenhetene er derimot noe som bør prioriteres høyt. 

Før vi monterte våre egne Shimano XT-pedaler klokket sykkelen inn på 21,8 kilo på vekta. Dette er faktisk overraskende lett det lave utstyrsnivået tatt i betraktning. I vår store elsykkeltest fra i vinter ville Santa Cruz Heckler CC R vært den letteste med fullverdig elmotor. Den ville også vært den aller dyreste. Heckler er ikke så mye tyngre enn Specialized sin supre lettvekts elsykkel, Turbo Levo SL, som har noe svakere motor og mindre batteri. 

Santa Cruz har tydeligvis klart å lage Heckler-ramma lettere enn de fleste andre produsentene. Dette ønsker de da også godt betalt for. Noe som går ganske drastisk utover utstyrsnivået på papiret. 

Elsykkel ruler på transportetappene

Testturen vår på Santa Cruz Heckler startet nesten så langt vest i Oslo du kan komme. Jeg valgte å sykle gjennom hele byen, over Ekeberg og Ryen og så inn i Østmarka for å teste Heckler i det terrenget jeg sykler mest i med manuell sykkel. 

Elsykler er virkelig gode på å gjøre transportetapper til skogen enklere og kortere. Jeg sykler ofte til Østmarka for å sykle sti på min vanlige stisykkel også, men jeg ville ha kviet meg for å gjøre det på en stisykkel med 150 mm vandring og 2,6-tommer breie dekk. Med Heckler er det ikke noe problem å legge transportetappen innom flere bratte stipartier gjennom Oslos bydeler på veien. 

Heckler har Shimanos toppmotor Steps E8000. Dette er en veldig god motor å ha med og gjøre. Den er forutsigbar og drar kraftig uten at det føles rykkete og voldsomt. Vekslingen mellom de forskjellige motor-nivåene foregår enkelt ved hjelp av to knapper på styrets venstre side. Knappene er så små at det er god plass til en fin senkepinnebryter under styret også. 

Steps E8000-motoren veier under 3 kilo og er lett å bygge inn i sykkelrammer uten å forkludre alt for mye for geometri og demperoppheng. Batteriet på 504 Wh er integrert i underrøret. 

Heckler har da også en geometri som fremstår som en ekstra moderne versjon av stisykkelen Bronson. Heckler har samme styrevinkel, men er både litt lengre og litt høyere i fronten enn Bronson.  Setevinkelen på 76 grader er en snau grad brattere enn på Bronson, mens kjedestagslengden på 445 mm er 15 mm lengre enn på Bronson.

I sum føles Heckler veldig normal. Kranken sitter ørlite grann lavere enn på Bronson og akselavstanden er totalt et par centimeter lenger. Begge deler fornuftig for en elsykkel. 

Alle elsykler er digge på transportetappene, spesielt når du ønsker å dra med grove stisyklingsdekk til den helt andre enden av kommunen. 

Ikke alle el-stisykler er like letthåndterlige på teknisk sti. Santa Cruz Heckler føles på mange måter som en trygg stisykkel skal gjøre når jeg trår den inn i Pioneren i Østmarka i Oslo.

Det er lett å dosere motorkraft med pedalene med Shimano-motoren i Trail-modus. Geometrien på sykkelen er et godt kompromiss mellom god stabilitet og passelig kvikkhet i trange svinger og passasjer.

Heckler er ikke den letteste elsykkelen på markedet å løfte fronten på, men den er blant de mer lekne likevel. Den trenger litt engasjert kroppsspråk og litt fart for å komme i ordentlig stemning. Med litt fart kommer egenskapene tydeligere fram - ja jeg vet at Danny MacAskill bunnyhopper en meter fra flatmark med sin Heckler, men for min del krevde det litt mer fart å få med meg sykkelen opp i lufta.

Opp kanter og ut drop er den forutsigbar og letthåndterlig. Det tar ikke lang tid på Santa Cruz’ første og eneste el-sykkel før den særegne elsykkel-teknikken med å nærmest sykle på bakhjulet opp tekniske klatringer mens man spretter fra stein til stein og rot til rot, sitter. Erfarne cross-motorsyklister kjenner seg godt igjen i denne teknikken.

Forskjellen er at på elsykkel må du trå pedalene rundt for å få bakhjulet til å trekke deg oppover. Det skal uansett rimelig grov steinrøys til før man ikke kommer opp med en så kraftig elsykkel som Santa Cruz Heckler. Å sykle hele Pioneren uten fotisett er helt innafor uten at lårene ber om nåde.

Sykkelen innbyr til tillit både i de mest krevende klatringene og i de korte, utfordrende utforkjøringene som møter oss på stiene gjennom Østmarka. 

Plantet og stabil

Som med andre elsykler med god geometri er Heckler roligere, tryggere og stødigere i grove røyser enn tilsvarende sykkel uten motor. Den ekstra tyngden mellom hjulene gir elsykler en tryggere følelse i slagete terreng, både oppover og ikke minst nedover. Santa Cruz Heckler sitter godt planta på underlaget.

Følelsen er litt lik den man kan få på vanlige stisykler med de aller beste bakdemperne på markedet. På Heckler kommer denne følelsen frem også med en relativt rimelig bakdemper. Tregheten den godt plasserte tyngden skaper gir en voldsom trygghet til å la det stå til nedover. 

2,6-dekkene gir ikke aller mest snert i svingene, men de sitter som limt mot underlaget og gir ekstra balanse når jeg ikke spretter fra stein til stein nedover som jeg pleier, men mer pløyer en jevn fure mellom steinene. Hjulene følger underlaget tett. Her må jo også VPP-opphenget som Santa Cruz har foredlet i nærmere 20 år ta mye av æren. Heckler har siste generasjon VPP-oppheng med vannrett demper som penetrerer seterøret. 

Fjærraten i demperopphenget er presist tilpasset denne typen arbeid. Lufttrykket i bakdemperen bør økes med noen psi på Heckler i forhold til på Bronson. Retur-dempingen kan også skrus av et par hakk så demperen raskere kommer seg tilbake i angrepsposisjon. Igjen vil elsykkelens iboende treghet kompensere for litt kvikkere retur og litt høyere dempertrykk.

Den relativt rimelige RockShox-gaffelen henger godt med på notene, selv om den ikke føles så smørmyk og kontrollert som markedets aller gjeveste gafler. Det effektive VPP-opphenget kommer ikke like mye til sin rett med motorhjelp, som det gjør på manuelle stisykler, men bakhjulet svupper godt unna slag både oppover og nedover. Fremdriften opprettholdes godt over lurvete terreng, enten vi driver sykkelen videre kun på egenhånd, eller med raus motorhjelp. 

Noen elsykkel-skeptikere hadde kanskje et håp om at Santa Cruz skulle holde seg for gode til å lage en elstisykkel. Kanskje kunne de ha bygget merkevaren videre ved å brande seg som et elsykkelfritt firma som brukte all r&d på manuelle sykler, i stedet for å ofre verdifull hjerne- og arbeidskapasitet på motoriserte stisykler.

Men Santa Cruz er som de fleste andre merker avhengig av et godt volum på nysalget av sykler. Den mektige eieren, Pon i Nederland, som også eier sykkelmerkene Focus, Cervelo og Gazzele står også for Benelux-importen og distribusjonen av hele Volkswagens bilportefølje, Caterpillar anleggsmaskiner og MAN busser. 

Fra å være et kultfirma drevet og eid av skateboard-legenden Rob Roskopp er Santa Cruz nå virkelig en del av den internasjonale storkapitalen. 

Hva er så vurderingen?

Santa Cruz Heckler har blitt en velkykket el-stisykkel. Den har lettere ramme enn de fleste konkurrentene, samtidig som den føles mer robust enn mange andre elsykler på markedet med tilsvarende vandring.

Rammestivheten sidveis oppleves som suveren og stabiliteten er klasseledende. Heckler er lettsyklet og enkel å håndtere i terrenget. Overgangen fra vanlig stisykkel er ikke overveldende, selv om Shimano-motoren er råsterk. Batteri-plasseringen oppover i underrøret gir noe høy vekt i fronten av sykkelen, og dette kombinert med relativt lange kjedestag stjeler noe popp og lekenhet i lav fart.

Sammenlignet med tilsvarende sykkel fra Intense, er Heckler flottere og ryddigere, men også mindre kvikk og spretten. I tillegg kommer den levert med dårligere demperenheter for tilsvarende pris. Hvis vi skal sammenligne Heckler med testvinneren fra Merida, føles Heckler strammere og stivere sideveis. Den har også et mer effektivt tråkk, noe som betyr lite på en elsykkel.

Det integrerte batteriet gir godt med strøm til en real tretimers stitur der du bruker Trail-modus, altså nivå 2, på motoren det meste av tiden. Girer du ned til tredje nivå, Eco på motoren i lettere partier har du nok strøm til både fire og fem timer med kontinuerlig sykling. Motornivåene kan du tilpasse i Shimano-appen, hvis du f.eks ønsker at Trail-modus skal dra litt svakere. 

Merida E-One Sixty føles tross høyere vekt noe kvikkere og mer leken, men også hakket mer nervøs. Utstyrsnivået på både Merida og Intense er flere nivåer over Santa Cruz Heckler og spesielt kommer dette til syne på demperne. Versjoner av både Intense Tazer og Merida E-One Sixty kommer utstyrt med topp-dempere til samme pris som billig-versjonen av Heckler. 

At prisen for Heckler starter på 77 000 kroner plasserer Santa Cruz sin eneste elsykkel i den mest eksklusive enden av skalaen. Egenskapene og finishen forsvarer en høy pris, selv om du også får like velfungerende elsykler til noe lavere pris fra andre produsenter. 

Er du i markedet for en robust, solid, lett og lettsyklet elsykkel med fullkraftsmotor, og har solid inntekt og lavt huslån, bør Santa Cruz Heckler være en av toppkandidatene på ønskelista.