Rittsykler har egentlig alltid fungert som stisykler. De fleste terrengsykkelritt foregår tross alt på stier. Men etterhvert som stisykler har utvidet seg mer og mer i retning av fokus på utforkjøringene og generell fremkommelighet, har mange av rittsyklene blitt mer rendyrkede og mindre allsidige.
Trenden har snudd den siste tiden. Rittløypene både nasjonalt og internasjonalt har blitt mer krevende, samtidig som ny teknologi som 29er-hjul, senkepinner, avanserte demperoppheng, lette karbonhjul og -rammer og drivverk med enkel-krank har gjort rittsykler mer robuste og allsidige.
Ved å jazze opp den klassiske rittfulldemperen med litt mer vandring i gaffelen, litt bredere dekk og ved å montere en senkepinne, får vi en sykkel som virkelig kan kjøres hardt utfor, samtidig som du fyker opp klatringene til toppen igjen.
Her kan du lese flere stisykkel-tester og her finner du øvrige sykler.
Kjennetegn på sykler i kategorien for sti-tilpassa rittsykler
- Ramme og demperoppheng fra tilsvarende rittfulldemper
- Gaffel med litt ekstra vandring - 110-120 mm
- Bakdemper med ekstra vandring 110-120 mm - Standard rittfulldemperoppsett med 100 mm forekommer også
- Grovere dekk enn på rene rittsykler - gjerne i 2,3-tommers bredde eller breiere
- Ekstra kraftige bremser - 180 mm bremseskiver og noen ganger kalipere med fire stempel
- Senkepinne med 100-150 mm vandring, avhengig av størrelse på sykkelen
- Slakere vinkler enn på rene rittsykler - forårsaket av lengre gaffel
- Breiere styre - gjerne 740-760 mm
- Lett utveksling - 30 eller 32 tenner på kranken kombinert med 12-delt kassett
Fortsatt er det ikke sikkert at de mest skarpskodde rittsyklene som proffene i verdenscupen bruker, er det beste for deg og meg.
Mange rendyrkede rittsykler har gjerne kvikkere styring og brattere vinkler enn oss vanlige dødelige er komfortable med. De er gjerne konstruert for å spurtes opp bratte kneiker for så å komme til bunn igjen fort, men ikke nødvendigvis så trygt.
På lengre stiturer kan rendyrkede rittsykler bli slitsomme å håndtere, samt gi lite margin for feil sporvalg og pilot-blemmer. Grovere stisykler kan også sykles fort oppover. Med enkle grep kan stisykler også bli til gode rittsykler.
Det er nettopp her syklene i denne testen kommer inn. Disse syklene deler den effektive rammen med sine verdenscuppoeng-jagende søsken, samtidig som de har fått litt ekstra vandring i gaffelen og litt mer robust utstyr og dekk.
Dette gjør denne kategorien sykler midt i blinken for alle som liker å sykle fort på sti på trening, som gjerne deltar i tekniske rundbane- og maratonritt, og som liker lange stiturer der både klatringene og utforkjøringene nytes og forseres med lik appetitt.
I motsetning til de aller beste rundbanesyklistene med O2-opptak på 80-tallet vil de fleste vanlige terrengsyklister sitte på setet litt mer i motbakkene, samt spurte sjeldnere om plasseringer og seiere. Da er det ikke ønskelig med den aller skarpeste sykkelen. En sykkel med noe ekstra fremkommelighet vil oftest gjøre oss vanlige rittsyklister vel så raske som enda mer rendyrket verktøy.
Om senkepinner og demperlåser
Alle syklene i denne testen kommer med senkepinne som standard. Dette er noe vi forventer at alle litt dyrere terrengsykler vil komme med de neste årene, også hardtailer. Kun to av syklene kommer med mulighet til å låse av demperne fra styret. Paradoksalt nok er dette de to syklene som har det mest effektive demperopphenget, og følgelig trenger slik lås minst.
Dessverre har ikke Pivot og Mondraker klart å løse plassproblemet som oppstår når du ønsker både låsebryter og senkepinnebryter på venstre side av styret. Problemet forverres av at låsingen av demperne foregår med en såkalt Push to open-bryter. Denne krever et tydelig trykk mot fjærbelastningen i bryteren for å åpne demperne.
STYREKLUSS: Med senkepinnebryteren og demperlåsen rett ved hverandre blir det fort kluss i kampens hete. Å låse demperne når du egentlig ønsker å senke setet er ikke ideelt.
Når du ønsker å låse demperne igjen trenger du bare å være så vidt borti den andre knappen på bryteren. Med senkepinnebryteren i umiddelbar nærhet til låsebryteren blir dette raskt et problem. Her må produsentene komme opp med bedre løsninger. Enten bruke en type twist-lock-bryter som Rock Shox tilbyr, eller bare droppe låsebryteren helt. Vi savnet den absolutt ikke på de to syklene som kom uten.
LETT Å BOMME: Når du ønsker å senke setet før en bratt renne ønsker du absolutt ikke å låse demperne samtidig. Med bryterne så tett sammen er akkurat det fort gjort.
