Hardtail-sykler - Best i test terrengsykkel

Canyon Grand Canyon 8 er er som vanlig fra Canyon godt utstyrt til prisen. Canyon har prioritert en super senkepinne med lang vandring og en god og robust dempegaffel.

Sjelden vare i denne prisklassen. Nybegynnere som kjøper de rimeligere terrengsyklene har vel så mye igjen for god senkepinne som erfarne syklister. 

SENKEPINNE! Den gode senkepinnen løfter Canyon-sykkelen flere hakk.

Grand Canyon 8s drivverk er en blanding av de tre rimeligste 12-delte Shimano-gruppene. Bakgiret er XT, girspakene SLX, kassett og krank Deore. Alt fungerer bra sammen. Utvalget gir er tilsvarende det de bruker i verdenscupen. Bremsene er hakket under Deore på Shimanos skala. Disse er prioritert lavt i byggesettet. 

OPPGRADERING: XT-bakgir var gjerne butikkmerkenes salgstriks for Birken-sykler. Det girer utmerket.

Canyon-sykkelen kommer levert i eske. Likevel er den suverent sammenskrudd. I terrenget er den spesielt stillegående og tight. Ingenting skrangler. Vaierføringen gjennom rammen er fin. Bakgiret med kløtsj holder kjedet stramt og stille. Giringen er silkemyk i hendlene.

GOD GAFFEL: Fox Rhythm-gaffelen med 120 mm vandring er presis, solid og velfungerende.

Dempegaffelen fra Fox er suveren, prisen på sykkelen tatt i betraktning. Den føles vesentlig mer presis enn gaflene på BMC TwoStroke AL og White XC29 LTD. Med 120 mm vandring sluker den også større slag. Vi får selvtillit til å gi gass i grove utforkjøringer. Senkepinnen har så klart også mye av æren her.

SMART: Canyon tenker på brukerne. Streker på stem og styre gjør det superenkelt å få styret rett og midt i.

Den gjør deg trygg selv i de bratteste rennene og røysene. 

Canyon-rammen er ikke laget for å flekse særlig. De store dekkene og den gode gaffelen gjør likevel sykkelen komfortabel og smidig i slagete terreng. Fordekket er oppgradert til et med mykere og mer gripevillig gummi enn bakdekket. Også det smart prioritert. Dekkene gir god komfort og godt grep. De ruller også ok på grus og asfalt. 

PRESS-FIT: PF-kranklager kan fungere veldig bra så lenge rammen er laget presist. I metallrammer er det som oftest problemfritt. Det ser ryddig ut.

Sittestillingen er litt oppreist. Seterørsvinkelen er bratt så vi havner godt over pedalene. Det føles best i klatringer - litt mer stokkete på flate stipartier. 

Bremsene med helhåndshendel biter ok fra seg, men er krevende å sette opp for en-fingersbruk. Vi ville oppgradert disse først. 

Canyon Grand Canyon 8 er mer super stisykkel enn lett, rask Birken-sykkel. Den er velfungerende både på enkle og mer krevende stier. En super sykkel for utforskende markasykling og timevis med lek i anlegg som Trysils Gullia. Gaffel, senkepinne og drivverk holder høyt nivå.

XXLs husmerke White har i flere år levert gode terrengsykler i den klassiske Birkenklassen. De har kuttet ut de aller dyreste modellene fremover, men i den rimelige enden av skalaen har de godt utvalg.

METALLIC: Den flotte aluminiumsrammen har fine former og lekker farge.

XC29 Ltd er en klassisk hardtail med dempegaffel med 100 mm vandring og fjernstyrt lås, 12-delt SRAM-

drivverk og 29er-hjul med lettrullende og gripevillige Maxxis-dekk i 2,25-tommers bredde. 

NOE GAMMELDAGS: Vanlig hurtigkobling er litt utdatert i 2022. Kassetten med 11 tenner på minste tannhjul gir mindre girspenn enn Shimanos 12-delte drivverk

Alu-rammen på White-sykkelen har en lekker lilla metallic lakk, som virkelig kommer til sin rett i vårsola. Innvendig vaierføring er ryddig, slangen til bakbremsene går utvendig for enkelhets skyld. Det er også hull i rammen til en fremtidig oppgradering til senkepinne. 

GJENGET: SRAM DUB-kranklager borger for lang levetid. Skjermfester kan være praktisk.

SRAM-drivverket byr ikke på like godt spenn som Shimano-løsningene på Canyon Grand Canyon og BMC TwoStroke Al. Kassett med 11-50-tenner gjør at XXL har satt opp sykkelen med 34-tenners krankdrev. Dette gir omtrent samme høyfartsgir som på Grand Canyon, men en del tyngre klatregir. Vi kommer oss uansett opp de fleste steder uten å ødelegge knærne.

SLAPP FJÆR: Låsebryteren til gaffelen spretter ikke ordentlig tilbake ved åpning.

Giringen er noe hardere på hendelen enn Shimanos silkemyke funksjon. Level-bremsene har god kraft og god bevegelse i hendelen. Dempegaffelen er et stykke bak Fox-gaffelen på Canyon Grand Canyon 8. Låsebryteren har veldig slapp fjær, slik at det tar litt tid før gaffelen går fra låst til åpen. Følelsen på låsespaken er ullen. Vanlig

LÅSBAR: RockShox Recon-gaffelen låses med bryter på styret

hurtigkobling i stedet for gjennomgående aksling i bakhjulet gjør sykkelen litt lite futureproof. Men du kan gjøre kupp på billige hjul på Finn.no. 

Kjøreegenskapene til White-sykkelen er nøytrale og lette å like. Vi sitter godt i slake motbakker og når vi jager fart i lettere terreng. I klatringer griper de gode Maxxis-dekkene godt, så lenge det ikke er alt for gjørmete.

Sittestillingen føles noe mer grusrittvennlig enn både på Grand Canyon og BMC TwoStroke. White XC29 ltd føles som en sykkel vi gjerne anbefaler til en far, mor, tante eller onkel som skal sykle Grenserittet eller Birken. Vi føler oss trygge, uten at sykkelen akkurat oppfordrer til uvørne sprell i de groveste stipartiene. Sykkelen bærer vekten godt og føles lettere enn den faktiske vekta tilsier. 

White XC29 LTD er en stilig, velfungerende og klassisk hardtail som vil fungere fint til trening og rittsykling i lettere terreng og på grus.

BMC TwoStroke er tross lav pris og aluminiumsramme en av bransjens mest nyskapende terrengsykler. Geometrien skiller seg klart fra andre terrengsykler med tilsvarende bruksområde med sin spesielt slake styrerørsvinkel.

KORT STEM: BMC TwoStroke har lang ramme og kort stem - i tråd med gjeldende trender for terreng- og stisykler.

67 graders styrerørsvinkel er unikt i kategorien for hardtailer med 100 mm gaffel. Også sykkelens reachmål på 465 mm i størrelse large, er slikt vi oftest ser på stisykler med mye mer dempervandring. BMC har hatt stor suksess med rittfulldemperen FourStroke med lik geometri. Fire år etter den kom på markedet, regnes den fortsatt som markedets mest progressive. 

LÅSEBRYTER: Du kan låse gaffelen fra spaken på styret, hvis du absolutt må.

Rammemålene er kombinert med kort stem på 60 mm. Geometrien plasserer forhjulet lenger frem enn normalt. Avstanden mellom sete og styre er som forventet. Den slake fronten gir stor trygghet utfor og kvikkhet i slakere terreng. I svinger er den suveren. Samtidig gir bratt setevinkel supert grep i krevende motbakker uten følelsen av at forhjulet letter fra underlaget. 

LIGHT ACTION: Shimanos girsystemer girer supersmidig, også på Deore-nivå.

Det er forfriskende at BMC har laget aluminiumsrammen med samme progressive geometri som de dyrere karbonrammene.
Rammen har lavt overrør og kort bakramme. Begge deler bidrar ytterligere til en leken sykkel som tillater utagerende kroppsspråk i krevende terreng. 

LAV RAMME: Det lave overrøret på BMC TwoStroke Al gir trygghet og følelse av kontroll

Utstyrspakken er funksjonell. 12-delt drivverk fra Shimanos Deore-gruppe girer supersmidig med lette trykk på spakene. Den store kassetten gir stort spenn i utvekslinger. Med 32-tenners krankdrev og 10-51-kassett har du lett nok gir til de bratteste klatringene og tungt nok til å sykle raskt på grusveier. 

TOLVDELT: Deore-bakgiret fungerer veldig bra. Lettgiret og presist. Girutvalget er forbilledlig

De rimelige Shimano-bremsene byr på godt med kraft, men de lange bremsehendlene gir ikke den beste ergonomien. 

Dempegaffelen fra RockShox har fjernstyrt lås på styret og justerbar retur, samt mulighet til å justere lufttrykk. Den er langt fra like god og solid som Fox-gaffelen på Canyon Grand Canyon 8, men gir god komfort og godt grep i svinger med tette slag. 

GODE DEKK: Vittoria Barzo er allsidige og gode terrengdekk for skogbunn og stier

Vittoria-dekkene er gode på myke stier og ruller godt på grus. De kommer litt til kort på våte røtter og steiner, men er supre valg i prisklassen. 

BMC TwoStroke AL Two har med sin unike geometri ekstra gode egenskaper i bratt og tekniske terreng, både opp og ned. Den er super begynnersykkel til tekniske rundbaneritt - i hvert fall hvis den oppgraderes med en senkepinne.

Biltemas 29er har en fin, matt aluminumsramme med lavt overrør og en særegen knekk øverst på setestagene. Sykkelen har delvis intern vaierføring og dempegaffel med 120 mm vandring.

Utstyrspakka består av kjente merkevarer og flere umerkede deler. Shimano 10-delt Deore-drivverk er satt opp med kun ett krankdrev. Deore-bakgiret har ikke kløtsj.

FOR LANGT: Kjedet er minst ett ledd for langt. Dette og manglende gir-kløtsj fører til økt skrangling. Deore-giret fungerer ellers bra.

Kjedet er minst ett ledd for langt. Det girer kjapt, smidig og presist, men kjedet slår mye mot rammen. Vi opplever likevel aldri at kjedet faller av tannhjulet på kranken. 

Tektro-bremsene byr på solid kraft, selv om den lange hendelen ikke gir best ergonomi. Styret er smalere enn hva som er normalt nå - stemet er kort, slik vi også ser på dyrere sykler.
Hjulene har umerkede aluminiumsfelger, umerkede nav og dekk av ukjent merke. Dekkene har godt grep. Hjulene ble litt skeive etter første testrunde, men holdt seg på samme nivå deretter. Eikelyder under sykling vitner om litt uferdig hjulbygg.

INNVENDIG: Vaierføringen til bakgiret går gjennom rammen. Det er ikke hull til senkepinne.

Sittestillingen på sykkelen er mer oppreist enn på andre sykler. Den er høy i front og kort i rammen. Vi opplever likevel at vi får et effektivt tråkk. Avstanden til styret gir ok vektfordeling, men vi må jobbe ekstra for å holde forhjulet på bakken i klatringer. Nedover havner vi lett litt frampå.

OVERRASKER: Rammen og geometrien på Yosemite-sykkelen fungerer bedre enn fryktet

Gaffelen er sykkelens store ankepunkt. Den er dårlig. Den har ganske smidig vandring. Du kan justere hardheten med en demperpumpe. Gaffelen kan låses med en spak på styret. Problemet er at gaffelen ikke har returdemping. Den spretter ukontrollert tilbake etter hvert slag og hver kompresjon.

Hver gang vi løfter forhjulet smeller det i gaffelen når den topper ut. Smellet kjennes godt i hendene og er kraftig nok til å få oss ut av balanse. Også i klatringer klunker gaffelen i toppen når vi letter trykket på styret. Nedover prøver vi å holde vekten over fronten for å unngå retursmellet. 

NØDVENDIG: Låsebryteren til gaffelen beskytter oss mot returklunket gaffelen lider under

Tross sykkelens begrensinger og mangler har vi det gøy i terrenget på Yosemite Mountain Bike 29. Den er god nok til at du kan oppleve sykkelglede og mestring på stier i terrenget. Kortere kjede og kjedestagsbeskytter vil gjøre den mindre skranglete. Gaffelens manglende returdemping er likevel sykkelens største minus. 

Scalpel HT viderefører flere av Cannondales velkjente særegenheter. Lefty Ocho-gaffelen i front vekker fortsatt oppsikt med sin enbeinte konstruksjon. Kranklageret er også Cannondales egne BB30-løsning.

BB30: Cannondales egne kranklagerstandard kan være knirkutsatt. Krankarmene er ikke Cannondales letteste variant.

Kanskje til manges glede har Cannondale valgt å droppe løsningen med asymmetrisk bakramme, såkalt Ai. Med symmetrisk ramme står man nå fritt frem til å velge hvilket bakhjul man selv ønsker å bruke, uten å måtte spesialtilpasse det Cannondales sideforskyving.

IKKE AI: Bakrammen er symmetrisk. Kjedestagene har mye innebygd fleks bakerst

Lefty-gaffelen ser fortsatt rar ut, selv etter 25 år på markedet. Som dempegaffel fungerer den likevel veldig bra. Den er også med på å holde totalvekten på sykkelen nede. Den nye karbonrammen er oppgitt å veie så lite som 895 gram. Totalvekten på testsykkelen er på 9,65 kilo før pedaler er montert. Altså ganske nøyaktig 10 blank med pedaler.

SPLATTER-LAKK: Fargen på Scalpel HT gir assosiasjoner til terrengsyklingens barndom på 90-tallet

Lett, men kanskje ikke så lett som vi egentlig hadde forventet til prisen.

GODE BREMSER: Shimanos bremser er kraftige og passe enkle å modulere.

Sykkelen er forøvrig bygget opp med Cannondales eget karbonstyre og alu-stem. Driverket er en blanding av Shimanos XT og XTR-grupper. Kassetten er XT, giret er XTR. Bremsene er også Shimanos XT.

BRA NOK: Selv om sykkelen er toppmodell har den XT og ikke XTR-girspaker. De fungerer helt supert

Hollowgram-hjulene med 25 mm breie karbonfelger er også Cannondale-produkter. Tyske Schwalbe leverer de ritt-vennlige dekkene. 

KVALITETSNAV: Cannondale har kjøpt nav-innmat fra hjulekspertene DT-Swiss.

BRED KARBON: Karbonfelgene har 25 mm innvendig bredde. Det er passe bredt for 2,2-2,4 dekk.

Moderne geometri, mer komfort

Det er i den nye Scalpel-rammen innovasjonen ligger. Cannondale har gitt sykkelen navnet Scalpel da den deler noen løsninger med Cannondales rittfulldemper med samme navn.

HI-MOD: Kun toppmodellen i Scalpel-serien får den ekstra dyre hi-mod-karbonen

Flatklemte kjedestag og blyanttynne setestag som møter seterøret lavt er detaljer vi kan kjenne igjen fra flere av Cannondales sykler. Både komfortraceren Synapse og grussykkelen TopStone carbon har noe tilsvarende.

INTET HANDICAP: Cannondales enbeinte Lefty-gaffel er presis, lett, demper bra og har flere justeringsmuligheter.

På Scalpel HT er det fleksende baktriangelet kombinert med en tynn setepinne i karbon. Setepinner i 27,2 mm dimensjon har i mange år vært et kjent triks for å gjøre stive sykler mer komfortable. Akkurat på nye Scalpel HT skulle vi gjerne sett at denne var erstattet med en senkepinne. Utvalget senkepinner i 27,2 mm bedre nå enn tidligere.

AV MED FORHJULET: Før du skrur av forhjulet må du huske og koble av bremsekaliperen med spaken midt i bildet.

Geometrien på Scalpel HT er av det mer progressive slaget. Den slake fronten gjør at vi virkelig tør å gi gass ned bratte og kronglete renner på denne sykkelen, selv uten at vi får senket setet.

STIV PINNE: Scalpel HT fortjener en senkepinne, men den tynne karbonpinnen gir god komfort

Gaffelen med ekstra vandring er klasseledende når det kommer til å sluke unna slag, uten at det går utover styrepresisjon. Forhjulet går dit vi ønsker, også når vi skrenser nedover en bratt rotrenne med setet mot magen. I klatringer kommer vi godt over pedalene.

Dette gjør at vi får vekt på forhjulet, slik at dette ikke sniffer rundt i bratte og tekniske motbakker. Når vi reiser oss spiller ikke setevinkelen lenger noen rolle, men vi opplever likevel at det er lett å finne grep på løst underlag. Den fleksende bakrammen sørger for at bakdekket spenner seg ned i underlaget for ekstra grep i motbakkene.

KOMPRESJON: Lefty-gaffelen kan låses fra styret, men du kan justere kompresjonsdempingen her.

Cannondale har satt opp Scalpel HT med forskjellige kjedestagslengder avhengig av størrelse. På testsykkelen i størrelse large er kjedestagslengden som vi er vant med, men denne detaljen kan gi bedre egenskaper på den største og de minste størrelsene.

BREDT STYRE: 760 mm styre føles helt rett på en moderne rittsykkel

Som moderne ritthardtail konkurrerer Cannondale Scalpel HT med Specialized Epic HT, Scott Scale, BMC TwoStroke og flere. Geomtrimessig har den mest til felles med BMC-sykkelen, mens rammevekten ligger tett opp mot Specialized og Scotts varianter. Komfortmessig vil vi rangere den som best i klassen. 

SENSOR: Cannondales egne fartssensor i forhjulet kan brukes med egen app eller din foretrukne computer

Vi gleder oss over at Cannondale har valgt å droppe Ai-utformingen av bakramma slik at vi kan bruke hvilket bakhjul vi vil. Dette er spesielt viktig på en rittsykkel som du gjerne vil ha reservehjul til i depotet på ritt. Ai var Cannondales asymmetriske bakramme som krevde at bakhjulet ble bygd annerledes enn på andre sykler.

RITTDEKK: Schwalbes Addix Speed er en gummiblanding som er rask på tørt føre.

Konklusjon:

Cannondale Scalpel HT er en lynkvikk, lettsyklet og solid ritthardtail. Den overbeviser med solide utforegenskaper. Den ekstra komforten og fleksen i bakrammen gjør det lettere å holde tråkket i gang og farten høy på slagete flater og i slake klatringer.

BREMSEBRO: Bakbremsen fungerer som en avstiver mellom kjede- og setestag

Nedover savner vi en senkepinne, men vi setter stor pris på den solide Lefty-gaffelen og den ekstra slake fronten. For å gjøre sykkelen ekstra kapabel i teknisk terreng ville vi ha kjøpt en senkepinne til den med en gang. Heldigvis er senkepinner i 27,2 mm dimensjon vesentlig lettere tilgjengelig nå enn for et par år siden.

RYDDIG: Vaierføringen går inn i rammen på enkelt og ryddig vis

Som treningssykkel og tursykkel på langturer på grus er også Scalpel HT god. Den er komfortabel og lettsyklet, At den er god i krevende terreng går ikke på bekostning av egenskapene på grusveier. Som sykkel til Birkebeinerrittet er den så optimal det blir.

RETRO: Cannondale har gitt logoen sin et retropreg.

Med nye Scalpel HT viser Cannondale at hardtailen fortsatt er relevant som rittsykkel, både i teknisk terreng og i lange, mindre krevende maratonritt. Er du på utkikk etter en pålitelig, enkel og rask rittsykkel som både vil fungere på grusveier og i det tekniske terrenget trår du ikke feil med Scalpel HT. Bare sørg for at du har rom i budsjettet for en senkepinne.

TwoStroke er en ny ritthardtail som kommer både i karbon og aluminium. 

De stramme linjene på BMC-sykkelen er lette å kjenne igjen. Geometrien er annerledes enn på andre hardtailer.

Inspirert av stisykler er styrevinkelen på slake 67 grader. To grader slakere enn de andre i testen. TwoStroke har også lenger ramme og kortere stem enn andre sykler i tilsvarende størrelse. Reach-mål for Twostroke i large er det samme som på Superior XP 929, 465 mm.

SKARPE DEKK: Vittoria-dekkene på BMC TwoStroke har bedre grep og større volum enn dekkene på de andre syklene.

Drivverket på TwoStroke One Four er den nye 12-delte Shimano Deore-gruppa.

Vår testsykkel kom med dyrere SLX-drivverk, noe som sparer noen titalls gram, men fungerer så godt som likt som Deore forøvrig.  Deore-girene fungere bedre enn tilsvarende fra SRAM og har også større spenn i utveksling. 

Rammen har nydelig finish, og pen vaierføring. Den er tilpasset D-formet setepinne, men kan med en foring brukes med rund setepinne i 27,2 mm.

Rammen føles komfortabel, men presis i terrenget. Når vi reiser oss i grusklatringer er det kontant respons. Den slanke setepinnen øker komforten når vi sitter på setet.

SKARPE LINJER: Alle BMCs sykler er lett gjenkjennelig, også uten logoer. En bevisst strategi av deres tidligere designsjef, norske Torgny Fjeldskaar.

I terrenget er BMC-sykkelen i sitt ess. Vi kan jage nedover tekniske stier med bedre selvtillit enn på de andre syklene.

Den slake styrevinkelen gjør det lettere å angripe hindringer. I angrepsposisjon har vi fronten på sykkelen komfortabelt foran oss. Rammen er lav foran for gir aggressiv jagestilling i hektiske rundbaneritt. 

De store Vittoria-dekkene både griper og ruller godt og har stort luftvolum.

FORING: De dyrere TwoStroke-modellene kommer med D-formet setepinne. En foring tillater bruk av rund pinne.

BMC TwoStroke gir oss lyst til å dra på mer i teknisk terreng enn andre hardtailer. Den er kjapp og presis i svingene og med på notene opp bratte kneiker og ned tilsvarende brattheng. Sykkelen fortjener senkepinne, dessverre litt vanskelig å få i den tynne diameteren du trenger, men de finnes. 

BMC TwoStroke One 4 er en progressiv og nyskapende ritthardtail.

Sykkelen har tydelig spisskompetanse i teknisk terreng og utforkjøringer og er et klart førstevalg til kuperte rundbaneritt for ambisiøse syklister.

Drivverk og dekk er også bedre enn konkurrentenes.

De aller fleste stisyklister kjøper i dag fulldemper når de skal ha ny sykkel. Men det finnes fortsatt gode grunner til å vurdere en hardtail. Den er rimeligere, krever mindre vedlikehold og gir direkte følelse med underlaget. Kanskje trenger du ikke fulldemper i det terrenget du sykler? 

Sykkelprodusentene har ennå ikke gitt slipp på det vi kan kalle sti-hardtails, og Specialized Fuse er en slik sykkel. 

Fuse er en serie på tre sykler fra Specialized, laget for stisykling. Modellene heter Fuse, Fuse Comp og Fuse Expert. Vi har testet modellen som heter Comp til 22 999 kroner, som pris- og utstyrsmessig plasserer seg mellom de to andre.  

Aluminium lever(er) 

Fuse Comp har en fin aluminiumsramme. Den har kraftige over- og underrør, med slanke kjede- og setestag, med forsterkninger rundt seterøret. Det er plass til to flaskeholdere, og delvis intern vaierføring som er pent gjort.  

Den har moderne geometri, lang og slak slik trenden tilsier. Rammen har også en annen kjekk funksjon: justerbare kjedestag. Fuse er nemlig laget for å kunne brukes både med 29-tommer hjul, og 27,5 tommer hjul med såkalte pluss-dekk. Dekklaring er det plenty av.  

Justeringen av kjedestagene er ikke veldig komplisert – alt du trenger er en 4mm og 6mm unbrako for å løsne og stramme noen bolter og akslingen. Specialized har en bruksanvisning på nettsidene som er lett å følge, vi brukte i underkant av ti minutter på en slik operasjon.  

JUSTERBARE: Kjedestagene kan justeres fra 425-440 millimeter. Vi har prøvd flere innstillinger, og foretrakk dem i kort posisjon. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Vi målte kjedestagene til 425 millimeter i kort posisjon, og 440 millimeter i lang posisjon. Merk at i korteste innstilling vil kjedet få mye slakk på tyngre gir. Om du har en intensjon om å ha kjedestagene permanent i den korte innstillingen, bør du kappe kjedet et ledd eller to.  

Sykkelen har 130 millimeter vandring foran, noe som er fint til allsidig stisykling, og tilsvarende det vi har sett på lignende sykler. Med dette plasserer Fuse seg midt mellom ritthardtailer med ekstra gaffelvandring som gjerne har 120 mm, og grovere sti-hardtailer som kommer med gafler med 140 mm vandring, eller mer.  

Fuse Comp er utstyrt med den nye flotte Deore-gruppa fra Shimano, med 1x12-drivverk. Dette er både funksjonelt og hensiktsmessig på en slik sykkel.

STOPP HER: Bremsene fra Shimano har ganske lange hendelblad. Kaliperne har fire stempler, noe som hjelper på bremsekraften. Det er bra, for denne sykkelen trives i høy fart. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Bremsene er av rimelig sort, også de fra Shimano. Men vi synes det er bra at Specialized har valgt å bruke den litt kraftigere varianten med 4 stempler i kaliperne på bremsene.  

Ellers er det in-house komponenter fra Specialized på denne sykkelen. Verken sete, stem, styre eller krank har noe særlig bling-faktor, men de gjør jobben. Styret er bredt og fint – 780 millimeter på rammestørrelse large som vi har testet.  

Hjulene er utstyrt med Shimano-nav, og brede felger som gir god støtte til de store, 2,6 tommer brede dekkene.  

SOLIDE: Specialized-dekkene som står på sykkelen er av den litt ekstra kraftige typen. Det er smart på en sykkel som innbyr til så mye moro i terrenget. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Vi har testet Specialized Fuse Comp på flere turer i Oslomarka, på varierte stier. Alt i fra fine flytstier på myk skogsbunn, til mer krevende og teknisk terreng.  

Ute på stien    

Ikke la deg lure av vekten når du løfter Fuse Comp fra gulvet. Vårt første inntrykk er at sykkelen både er kvikk og responsiv. Inn på første sti føler vi at kraften går rett i pedalene og ut gjennom bakhjulet.   

Uten ledd og demper bak føles sykkelen strammere og mer direkte enn fulldempere. Vi føler en mer direkte tilknytning til bakhjulet og kan kjenne terrenget i føttene og i kroppen på en annen måte enn på en fulldemper. Når vi trår til på pedalene slipper vi å bekymre oss for husking eller fleks. Rammen er stiv i alle retninger.  

RIMELIG: Senkepinnen som følger sykkelen er rimelig, men gjør jobben. Hendelen har god friksjon mot tommelen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

De store dekkene passer sykkelen godt. De overrasker med både grep og kontroll. Her spiller nok også dekkvolumet inn. Dekkene fjærer godt mot underlaget og som eneste dempende element bak på sykkelen er de viktigere enn på en fulldemper.  

Deore-drivverket er supert. Det tok sin tid før Shimano kom på banen med en gruppe sykkelgir som gir deg 1x12, men dette var verdt ventetiden. Girene skifter presist, og kvalitetsfølelsen er god.  

SUPERT: Deore-gruppen er en favoritt. Her får du 1x12-drivverk til en rimelig penge. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Du skal være ekstremt fintfølende hvis du klarer å kjenne forskjell på Deore og de dyrere XT eller SLX-girene. En faktisk forskjell er at du ikke kan gire flere gir om gangen med Deore, men det løses uansett greit med mange trykk på knappene i stedet.  

Med store, brede dekk er fremkommeligheten på denne sykkelen veldig god. Vi tok oss selv i å både prøve- og klare flere crux som vi har strevd litt med. Den direkte og kompakte følelsen inspirerer og gir oss lyst til å prøve krevende klatringer. 

Nedover føles Fuse Comp forutsigbar, men også ganske leken. Den er ikke like slak som for eksempel Canyon Stoic, men med sine 66,5 grader styrevinkel føles den på ingen måte nervøs.  

I likhet med nevnte Stoic har den også et langt frontparti. Jo mer vi kom oss fram og over styret, jo mer moro fikk vi ut av sykkelen. Det tok ikke mange minuttene ut i første tur før vi begynte å lete etter små kanter og kuler for å få litt luft under hjulene.  

I SITT ESS: På raske, fine flytstier er Specialized Fuse Comp 29 på sitt beste. Foto: Øyvind Aas.

Å sykle hardtail i slagete terreng krever en litt egen teknikk. Ofte vil man legge mer vekt på forhjul og gaffel for å hente ut demping her, samtidig som man avlaster bakhjulet.  

Fuse lar seg også sykle med vekten bakpå. Den er lett å få opp i front og med setet lavt kan man dempe slagene som kommer gjennom bakhjulet med lårene.  

Etter å ha prøvd både kort – mellomposisjon og lang, valgte vi å sykle med kjedestagene i kort innstilling. Det gjorde sykkelen veldig manøvrerbar, uten at den føltes kort eller nervøs. Justeringsmekanismen er enkel å bruke, vi opplevde ikke at skruer løsnet eller andre problemer. 

PASS PÅ: Om du velger å bruke sykkelen med kjedestagene i kort posisjon, er det lurt å kappe kjedet litt slik at det ikke blir for lite spenn. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Dempegaffelen er, som den ofte er på rimeligere sykler, et lite ankepunkt. Den fungerer helt fint i rolig tempo, men når vi virkelig drar på nedover, henger den ikke helt med på notene.  

Når farten blir høy og frekvensen på slagene blir høy, føles gaffelen rett og slett litt treg, og dempingen «pakker seg», det vil si at gaffelen klarer ikke å bevege seg i takt med slagene som kommer.  Vi valgte å kjøre litt kjappere retur, slik at gaffelen henger mer med på notene nedover.  

Her har for eksempel Stoic, til litt lavere pris en hakket dyrere og bedre dempegaffel.  

BUDSJETT: Recon er en av de rimeligere dempegaflene fra RockShox. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Heldigvis har sykkelen både store og solide dekk. Specialized-dekkene med 2,6 tommer bredde på 29-tommers hjul tar unna terrenget helt rått. Flere ganger når vi bommet på godlinja og forberedte oss på punktering, reddet de oss.  

29-tommer hjul er helt riktig på en slik sykkel, og selv om rammen gir mulighet til å kjøre 27,5+, tror vi neppe dette er noe vi ville ha gjort. 2,6 tommers dekk er uansett stort nok. Pluss-dekk er gjerne tynnere i veggene og oppleves ofte mer ustabile, uten at de gir noe mer demping eller grep.  

Det lange fronpartiet i kombinasjon med det det brede styret (780mm på vår testsykkel i large) gir god kontroll i utforkjøringene, og godt moment når vi skal jobbe oss opp og ned små crux på stien. 

STØDIG: Ned bratte bakker med røtter og steiner gir bredt styre og langt frontparti god kontroll. Foto: Øyvind Aas.

Så er det garantert mange som lurer på: rister det ikke fælt, da? 

Jo – det gjør det. Det er en hardtail, og er du vant med å herje rundt på en stisykkel med 150 millimeter vandring både foran og bak vil det selvfølgelig kjennes. Du må regne med at kroppen vil ta mye mer av slagene, spesielt i lange og vedvarende utforkjøringer. Når du sitter på setet og dunker av gårde på sti, får du hvert minste lille slag opp i ryggen.  

Fuse Comp skinner kanskje mest i litt lavere hastighet, på småkuperte stier uten de verste steinrøysene. Den føles både kvikk og inspirerende, og motiverer til å tråkke på litt ekstra.  

En naturlig oppgradering på denne sykkelen, vil være dekkinnlegg. Da vil du kunne tillate deg å kjøre forholdsvis lavt lufttrykk for å jevne ut de verste slagene, uten å være så redd for at felgen tar skade eller at du punkterer.  

Vi endte opp med å kjøre rundt 17 psi bak, og 15 psi foran, satt opp slangeløst. Med lavt lufttrykk får du jevnet ut de aller verste slagene, men med en viss økning i punkteringsfare.  

Det er mange gode grunner til å kjøpe en hardtail. For mange er 40 000 -50 000 kroner for mye å bruke på en stisykkel, og da kan en slik hardtail være et godt alternativ.  

LUFT: Med Specialized Fuse Comp 29 fikk vi lyst til å leke - hele tiden. Foto: Øyvind Aas.

For nybegynnere som skal prøve seg i terrenget og kanskje oppsøke en av mange sykkeldestinasjoner som Trysil eller Hemsedal med tilrettelagte stier, vil dette være midt i blinken.  

Akkurat på gruslagte stier som dem vi finner i Trysil og andre nyere sykkelanlegg rundt omkring er de perfekte forholdene for en stihardtail. Her trenger du ofte ikke dempingen en fulldemper byr på, samtidig som du ønsker solid redskap som tåler klønete landinger på hopp og lar seg enkelt pumpe med gjennom kulepartier i løypa.  

Mange velger også å kjøpe en slik hardtail for å ha som vintersykkel med feite piggdekk – vi ble fristet til å gjøre det samme etter å ha testet Fuse Comp. 

Alternative produkter  

Det er flere som lager hardtailer til stisykling av denne typen, vi har testet både Canyon Stoic og Orbea Laufey. Modellen Fuse får du også som nevnt i en dyrere variant som heter Expert, til 35 499 kroner, samt en rimeligere modell med mindre hjul, som heter Fuse 27,5 til 17 999 kroner. 

Konklusjon 

Specialized Fuse Comp er en rimelig og morsom terrengsykkel. Den er godt utstyrt til prisen, og er både leken og morsom. Den har egenskaper som både nybegynnere og erfarne vil sette pris på.  

Canyon Stoic har mer moderne og progressiv geometri enn de fleste andre syklene i Canyons kolleksjon. Selv om sykkelen er en hardtail har Canyon definert den som en enduro-sykkel. En sykkel på det Canyon selv omtaler som tøffhetsnivå 4, ett hakk under utforsykler og freeridesykler. 

VINTEROPPSETT: Med grove piggdekk og styremuffer fikk vi testet Canyon Stoic mange timer på sti i vinter.

Den grove stisykkelen Canyon Spectral er på samme nivå når det kommer til robusthet og bruksområde i Canyons tabeller. 

At Stoic er en grovere stisykkel, tross mangelen på demping bak, ser vi tydelig i geometrien og valget av dekk og hjul. 

Her finner du flere tester av sykler fra Canyon!

Rammen er lang i front og har superkorte kjedestag. Styrevinkelen på 65 grader er tilsvarende det vi ser på moderne fulldempede stisykler med 140-150 mm vandring og også på realt grove endurosykler. 

KLAR FOR JULING: Canyon har laget Stoic slik at den skal tåle like mye deng som grove sti- og endurosykler.

Den slanke, men robuste aluminiumsrammen har lavt overrør og tillater bruk av senkepinne med hele 170 mm vandring. Senkepinnen på Stoic 4 er Canyons egne Iridium Dropper. Den har en velfungerende bryter og gikk knirkefritt både opp og ned i hele testperioden, også på dager med et tosifret antall minusgrader. 

STOIKER: Den ideelle stoiker er upåvirket av motgang og preget av fasthet og kaldblodighet.

Hjulene på Stoic er ikke spesielt dyre og flotte, men de passer sykkelens bruksområde. Felger med 30 millimeter innerbredde er skodd i ekstra robuste Super trail-dekk fra Schwalbe med deres seige og myke gummiblanding, Addix Soft. Super-trail-benevningen betyr at dekkene har forsterkede sidevegger for å tåler mer juling og motstå punkteringer bedre.

MYK GUMMI: Schwalbe-dekkene har Addix Soft-gummi. Hans Dampf bak og Magic Mary foran.

Alle størrelsene av Stoic kommer med 40 mm kort stem. De minste størrelsene 2XS, XS og S kommer med 27,5-tommers-hjul. De større størrelsene M, L og XL kommer med 29-tommers hjul. For å beholde like egenskaper på de små størrelsene som på de større, har Canyon kortet ned kjedestagene med 10 mm på de tre størrelsene med mindre hjul. 

Vi har, grunnet forholdene i Oslo-marka gjennom testperioden kun testet Stoic med piggdekk. Da med Suomi sine nye Piikkisika-dekk i 2,25-tommers størrelse. Vintersykling på smale stier ved vekslende underlag gir uansett et godt bilde av sykkelens egenskaper - og kanskje er det nettopp som vintersykkel denne kan være aktuell for mange. Da kan du spare fulldemperen og unngå å marinere ledd og linker i saltlake. Canyon oppgir at 2,6-tommers dekk vil passe, og vi har ingen grunn til å tvile på det. Ramma har rikelig med dekklaring. 

PLASS TIL PIGGER: Skal du bruke Canyon Stoic om vinteren har du god plass til høye, grove piggdekk.

Sammenlignet med Orbea Laufey, som vi testet i fjor høst er Canyon Stoic en vesentlig mer progressiv sykkel. Den lange frontrammen gir suveren kontroll og trygghet i terrenget. De korte kjedestagene motvirker det at en så lang sykkel kan bli vanskelig å løfte i front. 

FORSTERKET: Solide dekk er enda viktigere på en hardtail enn på en fulldempet stisykkel.

Ut i terrenget føles Canyon Stoic overraskende kvikk. Den lange gaffelen gjør ikke sykkelen unødig høy i front, og det er lett å komme over sykkelen for å oppnå en effektiv stilling i stående akselerasjoner og jaging innover i skogen. Det breie styret føles riktig på den robuste sykkelen. 

Holkene ser kule ut, men den høye flensen inn mot girspaker og senkepinne-spak føles en del i veien. Skjær bort flensen på undersiden av styret, eller bytt holker. 

Utstyrsnivået forøvrig holder ikke det sedvanlige overlegne nivået vi er blitt vant til fra Canyon, men tyskerne har prioritert riktig. En kvalitetsgaffel fra Rock Shox, kraftige bremser, solide hjul og gode dekk er de viktigste delene på en sykkel som denne.  Guide R-bremsene fra SRAM har fire stempler i hver kaliper og både godt med kraft og fintfølende modulasjon. Er du tung kan du vurdere en større bremseskive bak, men samspillet mellom front og bakbrems er godt som det er. 

LANG GAFFEL: Med 140 mm vandring i front er Canyon Stoic en hardtail som kan sykles hardt.

Den stive og solide ramma og den langvandrede gaffelen gjør det lett å sykle Stoic hardt i utforkjøringene. Om det ikke er kjøreegenskapene som har gitt sykkelen navnet sitt, så er det likevel ikke noe tvil om at tryggheten i den gir oss en viss ro, selv i grovt terreng. 

GOD KLARING: 29x2,6 tommers dekk får plass i bakramma. 

Sittestillingen, eller mer riktig ståstillingen, du får på og over Canyon-sykkelen gjør at det går an å sykle realt fort i grovt terreng utfor. Bratte renner er null problem. Det er null problem å sende fronten i forveien uten å havne bakpå. Den lange senkepinnen gir lavt tyngdepunkt og rikelig med mulighet til å bruke beina som støtdempere. Den slake fronten gir trygghet og selvtillit. Du kan slippe på med visshet om at fronten sluker unna før du må la beina gjøre jobben for bakhjulet.

KORT: Alle størrelser av Stoic har stem på 40 mm.

Det gjelder å huske på dette før du lander etter et hopp inn i en steinrøys. Uten demping bak må du gå dypere i knærne enn du trenger på en fulldemper, alt for å unngå å bunne bakdekket mot felgen. Bommer du på timingen med knebøyen blir du minnet på at du ikke har noe demping bak på en ganske brutal måte. Det smeller fra hæl til bakhode når du lander i røysa. Eller du kan fjære silkemykt å nyte mestringsfølelsen det gir å være ett med terrenget, uten hjelp av støtdempende leamikk.

VELFUNGERENDE: Senkepinnen og den tilhørende styrebryteren fungerer bra.

I flatere terreng opplever vi ikke å havne bakpå eller at forhjulet legger seg ned, den slake styrerørsvinkelen til tross. Igjen hjelper det at sykkelen ikke synker sammen bak i kompresjoner. Den stive hekken gir forutsigbarhet og presisjon, men gjør det også mer krevende å sikre svinggrepet i slaget terreng. Ut av svinger kan man utnytte snerten i den stive ramma og virkelig sprette ut og opp, klar til nye oppgaver. 

LANG OG SLAK: 65 graders styrevinkel ser vi gjerne på endurosykler med mer vandring enn på Stoic. Det funker her og.

Canyon Stoic er ikke laget for å gi komfort eller for å flekse nevneverdig. Lander du hardt kjenner du det godt, men sykkelen holder seg oppe og holder linja du har staket ut. Stivheten og presisjonen er god. Det er en viss komfort i det at sykkelen holder den linja du staker ut og ikke vrir og vender på seg når du trer den gjennom de groveste partiene på stien. Når vi har vendt oss til at sykkelens presisjon og stoler på at den holder slutter vi å sykle rundt ting og begynner å hoppe over steiner og treffe baksiden av kanter i landingen. At vi må ta noen flere dype knebøy enn vi pleier kan bare være bra for lårstyrken. 

Slangeløst oppsett, gjerne med dekkinnlegg er mer kritisk når du ikke har demping enn ellers, i hvert fall når sykkelen ellers føles som et utforråskinn. Vi syklet uten innlegg i testperioden, men da på snøføret med noen av de skarpeste steinene avrundet noe. Super-trail-dekkene vil holde bra i steinete terreng, men er du en som er vant til å smelle inn i steiner og kanter med bakhjulet, eller bare mæler på nedover, bør du vurdere dekkinnlegg i tillegg. 

KRAFTIG: Bakramma er muskuløs og solid.

Også i klatringene fungerer geometrien på Stoic bra. Setevinkelen er ganske så bratt, spesielt med tanke på at dette er en hardtail som ikke setter seg nedpå i motbakkene. Vi følte behov for å sette setet litt bakpå setepinnen for å sitte best mulig på transportetappene og i klatringer. 

MED FLENS: Holkene passer bedre på en BMX-sykkel der du ikke trenger å gire og betjene senkepinne. Skjær evt bort flensen på undersiden av styret.

Den lave fronten, tross den lange gaffelen, gjør det likevel lett å holde forhjulet på bakken opp bratte kneiker. Vi brøt oss opp flere barmarksklatringer der hverken dekkene eller underlaget begrenset fremkommeligheten. 

Det er lett å finne balansen over sykkelen, både stående og sittende. Utvekslingen med 30-tenners krankdrev og stor 11-50-kassett gjør det mulig å holde fremdriften opp krevende crux. 

Vi syklet opp Vettakollen, en av Oslos bratteste kneiker, og for det meste brukt som nedkjøring, på fast snødekke. Så lenge piggdekkene ikke spant ut på en issvull eller tilsvarende, gnagde vi oss opp partier vi egentlig trodde vi ikke skulle komme opp. 

FORTJENER BEDRE: Etter en utglidning på et isparti der giret fikk litt juling ble NX-giret slarkete og upresist. NX-Eagle funker bra, men Stoic 4 kunne gjerne ha hatt GX eller Shimano SLX.

Det er ingen tvil om at Canyon har truffet et topp kompromiss mellom rå utforegenskaper og solide klatreegenskaper med de korte kjedestagene, den relativt bratte setevinkelen og den lange og lave fronten. 

Canyon Stoic 4 er en bunnsolid hardtail-knuser for deg som liker snert og direkte fraspark og gjerne lander padde flatt fra dropp høyere enn deg selv. Solide komponenter og reale dekk som tåler en trøkk borger for et ganske problemfritt sykkelhold. Enten du er på utkikk etter en nummer 2-sykkel som kan lære deg å sykle mykt og skånsomt, eller du ønsker en enkel og robust sti-knuser så bør Canyon Stoic dekke behovet. 

Superstjernen Nino Schurter har vunnet alle sine 8 VM-titler og 32 verdenscupseiere på Scott-sykler.

Scale-modellen er en moderne klassiker. Den er som målestokk og regne når det kommer til lette karbon-hardtailer. 

Scott-sykkelen kommer med 1x12 drivverk fra SRAM, en kombinasjon av budsjettgruppene NX og SX. Kassetten spenner fra 11 til 50 tenner, mens tannhjulet på kranken har 34 tenner.

Girspennet er mindre enn på de Shimano-utstyrte syklene. Girspaken føles vesentlig mer upresis enn Shimanos variant.

SPARING: SRAMs SX-deler er de rimeligste drivverk-delene til 12-delt. Billige, men likevel fine.

Girfølelsen er litt som å røre i en gryte med skruer med en myk slikkepott. Følelsen er vag og ullen, selv om kjedet hopper til det tannhjulet du ønsker. 

Syncros-felgene er skodd med Rapid Rob-dekk fra Schwalbe. Disse har likt mønster som forrige generasjon Racing Ralph. 

Dempegaffelen kan låses fra styret. RockShox sin egen bryter er erstattet med Scott sin RideLoc, bedre i funksjon, men tar mye plass under styret. 

Rammen har intern vaierføring og opplegg for senkepinne. Med setepinnediameter på 31,6 mm er det lett å finne gode senkepinner som vil passe.

12-DELT: SRAMs NX-gruppe har 12-delt kassett montert på tradisjonelt boss for 7-11-delt Shimano-kassett. Den spenner fra 11 til 50 tenner.

Langs ulendte grus og kjerreveier oppleves ramma som den mest komfortable i testen. Den har korte kjedestag, men også kortere rammelengde enn mer progressive sykler. Sykkelen er lett å løfte i front og har forutsigbar styring.

Den litt korte rammen gir en noe mer oppreist sittestilling enn spesielt BMC og Superior. 

Rammen synes å ta unna slag godt. Det er inspirerende å tråkke på i terrenget, selv om sykkelen føles merkbart tyngre enn de andre i testen. 

Utfor føler vi at vi sitter godt nede i sykkelen snarere enn oppå, og kan angripe teknisk terreng med selvtillit.

SØMLØST: De ovale avstandsskivene gir et utseende som minner om integrerte løsninger. De kan også monteres over stemen.

Når selvtilliten og farten blir høy, er det viktig med gode bremser som kan justere eventuelt overmot. Scott har, som de andre i testen, spart inn penger i utstyrsmiksen på dette. Det merkes dessverre. 

Scott Scale 940 er en sykkel som treffer kombinasjonen av komfort, trygghet og effektivitet.

Den kan også fint brukes til stisykling, men da gjerne med en senkepinne for litt mer selvtillit i utforkjøringene. Vekten er litt høy og geometrien ikke den aller mest moderne. 

Canyon Exceed ble lansert i fjor og er en av de nyeste og letteste hardtailrammene på markedet. Karbonrammen har nydelig finish, med styrestopper, som hindrer styret fra å slå i rammen ved krasj. Geometrien er konservativ med 69 graders styrevinkel og middels lang frontramme. 

Drivverket, et 1x12-oppsett fra SRAM med NX Eagle-komponenter, har en noe begrensende 11-50-kassett. Som på Scott er girfølelsen mer ullen enn på Shimano-gruppa på BMC og Superior.

I motsetning til de andre syklene i testen har Canyon også valgt bremser fra SRAM, her Level T-modellen.

GODT SETE: Selle Italia Model X er kort og bredt for god støtte og fraspark. Den gummiaktige overflaten kan hekte litt i vide shortser.

Canyons nye karbonramme oppleves som stiv og solid. Setet er et kort og bredt Selle-Italia-sete som faller i smak. Overflaten på setet hekter lett i vide shortser.

I motbakkene er det fristende å tråkke noen watt ekstra på Canyon Exceed. Vi jager over små høydedrag og kuler på grusen.

Rocket Ron-dekkene oppleves som lettrullende uten at de blir nervøse. Mønsteret er skarpere enn på Racing Ralph og fungerer bedre på mykt underlag. 

Den røffe tilbakemeldingen fra rammen fungerer bedre enn antatt når vi tar sykkelen ut i terrenget. Sykkelen er ikke så hard som førsteinntrykket tilsier, og tar unna ujevnheter bra når vi står i pedalene.

Overrøret er høyt. Vi kunne ønsket oss mer klaring til skrittet for mer utagerende kroppsspråk.

INTEGRERT: Bremseslangen til bakbremsen og girvaieren går inn i rammen gjennom styrelageret. Det ser ryddig ut, men skaper merarbeid ved bytte av styrelager.

Nedover lider sykkelen litt av en rimelig dempegaffel. Til gjengjeld har den testens beste bremser. Bremsene fra SRAM oppleves som kraftigere og mer pålitelige enn alternativene fra Shimano. 

Den solide rammen skinner på sin særegne måte også i utforbakkene. Sykkelen går dit du peker, og holder retningen på myndig vis. Er du en litt større og tyngre rytter, vil dette være noe du setter pris på. 

I denne testen plasserer Canyon Exceed seg likevel i grus-enden av spekteret. Den vil også fungere som en stram rittsykkel for dem med ambisjoner.

GODE BREMSER: Sram Level T-bremsene har mer kraft og bedre hendel enn Shimano-bremsene på de andre syklene.

Canyon er ikke lenger suverene når det kommer til utstyrsnivå og pris. De har heller ikke hengt med i utviklingen av rittsykler like godt som de har gjort med stisyklene sine.

Canyon Exceed er en hardtail som vil gjøre jobben både på trening og i ritt.

Er du først og fremst ute etter en rask og responsiv sykkel til å sykle fort på grus og i lettere terreng med, er dette et trygt valg.

Rammen har fin finish, tynne og flatklemte setestag og et seterør med kraftig konisk forsterkning nederst. Styrelageret fra tyske Acros har styrestopper, som hindrer styret fra å slå i overrøret. 

XP 929 er utstyrt med super 12-delt Deore-gruppe fra Shimano. Shimanos rimelige girstystemer fungerer bedre enn SRAMs tilsvarende.

Girspakene har kort vandring og liten motstand, men ikke samme muligheter til å gire flere gir om gangen som Shimanos dyrere systemer. Giringen er pålitelig og presis. Vi setter pris på kassetten som spenner fra 10 til 51 tenner.

Tungt nok gir til å henge med i raske grusfelt, lett nok klatregir til de bratteste bakkene.

FORSIKRING: Den lille kjedeføreren sikrer at kjedet holder seg på plass på Shimano-kranken.

Hjulene har Shimano-nav og Schwalbe Racing Ralph-dekk med Schwalbes billige Performance-gummi. Vi ville byttet til mer gripevillig gummi før første ritt, i hvert fall hvis underlaget har noen dråper fukt i seg. 

På grusen triller dog dekkene som et uvær. Sykkelen føles stiv og kvikk, og svarer bra når vi legger trøkk i pedalene. Komforten er god.

Tynne, flate setestag tar unna ujevnheter. Setepinnen, i 27,2 millimeters dimensjon flekser merkbart når vi sitter på setet. Den hjelper oss å holde tråkket i gang over smårøtter og vaskebrett.

Geometrien er middels moderne med 69 graders styrevinkel og lang frontramme som plasserer tyngdepunktet mellom hjulene. Reach-mål på 465 mm i størrelse large er lengst i testen. Lang frontramme er kombinert med korte kjedestag og middels lav front.

SUPER-BILLIG: Shimanos nye 12-delte Deore-gruppe girer feilfritt og presist. Den store kassetten gir stort gir-spenn.

Superior-sykkelen har lite popp og er krevende å løfte i front. Det er lett å holde forhjulet på bakken i klatringer og fronten snuser ikke rundt når vi bryter oss opp seige kneiker.

Med anbefalt mengde luft i Recon-gaffelen opplever vi å blåse litt fort gjennom vandringen. Med mer luft blir demperen hard i toppen. Judy-gaffelen på et par av de andre i testen er likevel ikke mye bedre. 

Superior 929 er en kvikk og allsidig terrengsykkel. Shimano-drivverket og lav vekt gjør den til en av testens favoritter.

Den skinner på grusen og er inspirerende og rittklar for terrenget.

Et glimrende redskap for deg som skal ha en terrengsykkel til turer i marka, trening og sykkelritt.

FINT: Shimanos girhendler gir god fingerfølelse.

Bremseskivene er montert med titanskruer. Setepinneklemma har titanskrue og stemet har titanbolter. Quarq-kranken har installert watt-måler klar til bruk.

Foruten drivverket og bremsene fra SRAM, kommer alle sykkelens komponenter med Specializeds logo på, inkludert holker og dekk. Andre husmerker på komponentsiden er ofte mindre gjeve enn tredjeparts merkevarer, men Specialized leverer klassebeste også på komponentsiden. 

Som et eksperiment tok vi for oss sykkelens utstyrsliste og fant frem veil-priser på alle deler, samt ramma, som Specialized priser til 29 000 kroner.

Hvis vi kjøper alle delene på sykkelen til veil-pris fra Specialized, og til butikkpris i Norges største sykkelbutikk på nett, Bikeshop, ender vi opp med en totalpris kun 600 kroner over Specializeds totalpris for denne sykkelen.

Vi må anta at Specialized har tjent godt på ramma, setepinnen til 1999 kroner, setet til 2500 og hjulsettet til 19 000 kroner.

Den spesielle SID-gaffelen med Brain-funksjon koster 19 000 kroner på Specialized.com. En vanlig Rock Shox SID World Cup-gaffel, lik Brain-gaffelen, uten Brain-funksjon, koster 11 000 kroner. 

Vi kan med en gang slå fast at Specialized Epic S-Works HT AXS ikke er sykkelen du kjøper hvis du er veldig prissensitiv.

Specializeds nye Epic halvdemper føles som rå rittrakett fra første tråkk. Den lave vekten gjør at vi gjerne jager opp grusbakkene både ett og to gir tyngre enn vi vanligvis gjør. Girskiftene går unna med et markert klikk på kontrollenheten, som de elektroniske girspakene nå skal kalles. Det breie styret gir suverent moment under stående klatring og spurting. Wattmåleren gjør sitt til at vi ikke overestimerer egne evner. Du blir sliten på en supersykkel også. 

På stiene kommer den moderne geometrien godt til sin rett. Kort stem, bredt styre og lang ramme gir suveren kontroll. I slagete terreng føles ikke sykkelen så ettergivende som Specializeds PR-materiell skal ha det til. Sykkelen føles mer enn noe dønn stram og presis. Den lave vekten er en ting, men Specialized har klart å lage en superlett sykkel som føles superrobust med breie dekk som ikke punkterer på hvert minste slag. 

Store 2,3-dekk er det som gjelder i moderne rundbane- og maratonritt. Vi starter testingen med 22-23 psi i dekkene, men går ned til 19 psi etter et par turer. Det lavere trykket hjelper på både komfort og grep, men det er fortsatt ikke tvil om at det er en realt stiv hardtail vi trakterer.

I krevende utforkjøringer gir geometrien med  68,5 graders styrevinkel og rammelengde på 455 mm i large, inspirasjon til å slippe på. Det føles trygt å gi realt gass, selv med setet i full høyde. Størrelsene M, L og XL kommer alle med 75 mm kort stem. Noe som kompenserer for den lange ramma, slik at avstanden fra setet til styret er omtrent som før, selv om forhjulet er flyttet lenger fram. Dessverre føler vi igjen at Brain-funksjonen i gaffelen tar bort noe av sykkelens utforpotensial. Gaffelens Brain-funksjon gjør det den skal. Den låser gaffelen så fort du er på jevnt underlag og åpner den når du treffer et slag.

SELVTENKENDE: SID-gaffelen med spesiell Brain-funksjon låser og åpner automatisk mens du sykler. Den blå Brain Fade-bryteren lar deg justere terskelstørrelsen i fart, men du får ikke skrudd den helt av.

Men selv med Brain-Fade-bryteren, som er montert øverst på høyrebeinet, skrudd helt mot minst mulig Brain-funksjon, føles gaffelen stivere og mindre smidig enn vi ønsker oss. Brain-funksjonen føles mer som en irritasjonsfaktor enn et pluss.

Specialized Epic S-Works HT har potensial til å være den aller beste halvdemperen vi har prøvd, men Brain-gaffelen kommer litt i veien på akkurat denne modellen. Halvdempere er for ambisiøse rittsyklister nå oftest som en sykkel nummer to å regne. Rittfulldemperen er som regel førstevalget. Men er du på utkikk etter en rå og moderne ritthalvdemper er Specializeds nye Epic HT en sykkel som gir superkrefter oppover og selvtillit nedover. 

Laufey H10 har rimelig og funksjonell utstyrspakke. Viktige ting som dekk og hjul er prioritert. Sunrace-kassett med 11-51 tenners spredning fungerer bra, gummiholkene ikke så bra. Skruholker bør monteres.

Aluminiumsramma har elegant ikke-skranglende vaierføring og moderne geometri med lang front og slak styrevinkel. Bratt setevinkel gjør at vi kommer godt over pedalene, men uten demping bak havner vi uansett ikke bakpå oppover.

Her kan du lese alle våre tester av sykler fra Orbea!

INGEN DEMPING: Bakramma på Orbea Laufey er ikke laget for å flekse i det hele tatt.

Lang senkepinne får setet ut av veien, ned bratte utforkjøringer og opp høye kanter. Laufey har kraftig baktriangel. Du kan lande kort på mange store hopp før noe gir seg. Ramma føles stiv som et spett, både når vi trår til og når vi skrangler ned uryddige utforkjøringer med et visst overmot. 

Laufey minner oss på hvorfor terrengsykling alltid har vært moro og hvor gøy det er uten demping bak. Kontakten med bakhjulet og underlaget er direkte. Hver millimeter vi flytter tyngdepunktet over sykkelen påvirker grep og fraspark. Her kan vi ikke bare ha god fart inn i en steinrøysklatring og holde farten oppe ved å trampe på pedalene. Vi må lure, lirke, trå, nøkke og flyte. Mestringsfølelsen når alt stemmer er verdt såre håndledd og slitne ryggmuskler.

UNDERVURDERING: Laufey kan kjøres hardt og fort og fortjener enda kraftigere bremser. 180 mm skiver er et minimum.

Orbea gjør det meste rett med Laufey. Om noe så er den litt krevende å løfte i front grunnet slak styrevinkel og sentrert tyngdepunkt. Trykker vi ned setet og legger kroppen bak for et realt bunnyhop er likevel Laufey helt med. Den er kontrollert i lufta og lander tungt, men støtt der vi sikter. I slagete svinger lar vi kroppen ta slagene så dekkene kan bite seg fast. Det lave overrøret gir god plass til latinsk kroppsspråk på søken etter feste og kontroll. De store dekkene tåler lavt trykk. 

Orbea Laufey oppfyller kravene vi stiller til en kul stihardtail i 2020. Den er solid, enkel, kvikk, selvtillitskapende og rimelig. Den høye vekten er et lite minus, men sykkelen bærer kiloene med stil. 

Er du på utkikk etter en stisykkel, uten bakdemper og uten å blåse hele studielånet eller hele måneds-lønna, er Orbea Laufey et godt alternativ.

ENKELT: Med 1x12-drivverk og overbygde kjedestag er det lite som kan gå galt på tur.