SRAM pønsker på planetgir-krank

SRAM forbereder en ny krank som gir to ulike utvekslinger på ett drev, ifølge det tyske magasinet Bike. Hemmeligheten er en vedlikeholdsfri planetgirløsning som gjør krankgiret overflødig, med marginalt vektpåslag.

Sist oppdatert 20. januar 2008 kl 12.40
sram internt gir girboks
Prinsippet: Planetgir bruker flere mindre drev for å endre utveksling. Denne skissen er kun en illustrasjon av prinsippet, ikke en visning av SRAMs konkrete løsning.

Redaksjonen i Bike har ikke fått bekreftet nyheten fra noen offisielle kilder hos SRAM, men baserer saken på utsagn fra flere sykkelprodusenter.

Disse underbygges av at SRAMs testpilot Greg Herbold skal ha fartet åpenlyst rundt på Interbikes demodager med en slik prototype-krank på sin personlige sykkel.

Vel og bra og sannsynligvis sant, men hvordan fungerer dette?

Løsningen med planetgir betyr at du kan koble inn en utveksling mellom krankdrevet og krankakslingen. Denne besørges av flere mindre drev av lik størrelse som griper inn i tenner både på krankakselen og på innsiden av hoveddrevet.

Når disse sjaltes inn, reduserer de hastigheten på det ytre drevet og øker dermed utvekslingen, i SRAM-krankens tilfelle med 50%.

24/36? Eller 32/48?

Ryktene vil ha det til at SRAM kjører et standardoppsett med 24-tenners drev. Med innkoblet overdrive tilsvarer utvekslingen dermed et 36-tenners drev.

Er du mer opptatt av fart og har krefter nok i låra til å droppe pingleskiva foran, kan du sette på en med 32 tenner i stedet. Straks du kobler inn høygiret foran, får du utvekslingen tilsvarende et drev på 48 tenner.

Dersom disse antakelsene stemmer, vil den nye SRAM-kranken også kunne gjøre en singlespeed om til en twinspeed, der for eksempel en 32-17-utveksling kan endres til 48-17 på flate transportetapper eller utforkjøringer.

Denne sjaltingen mellom høy- og lavgir foran skjer innenfor et lukket deksel, upåvirket av gjørme og dritt, og giringen skal kunne gjøres også ved fullt trykk i pedalene. Girenheten fra SRAM skrus inn i ISCG-fester (internasjonal standard for innfesting av kjedefører på rammer) for en sikker basis i selve ramma.

Bittelitt tyngre enn vanlig oppsett

Andre fordeler står i kø for å bli nevnt i propagandaen: Kjedelinjen blir optimal i alle gir, kjedeføringen blir enklere og bedre med ett drev, og kun 24-tenners krankdrev gir bedre bakkeklaring.

Girenheten bygger ikke mer i bredden enn tre drev på en standardkrank, og vektmessig plusser den på rundt 100 gram i forhold til en trippelkrank inkludert krankgiret - sies det, svært omtrentlig.

Men plusspoenget som det snakkes aller høyest om, handler om fulldempede rammer. Tusenvis av arbeidstimer har gått med til å designe utallige løsninger som skal hindre at kreftene du legger i tråkket skal påvirke fjæringen og skape gynging og napping.

Når kreftene attpåtil fordeles over tre ulike drev foran, er løsningene dømt til å være kompromisser - fordi tråkking i det minste drevet enkelt sagt påvirker fjæringen annerledes enn om du er i det største.

Spår renessanse for kun ett svingpunkt

Nå kan rammedesignerne ta utgangspunkt i ett eneste drev i en gitt størrelse, og skreddersy plasseringen av dreiepunktene til dette. Og da Bike heiv seg på telefonen for å hente kommentarer fra et knippe rutinerte herrer på feltet, var det åpnebart mye stas å notere.

- Dette er dødsdommen for alle fulldemperdesign med fire ledd (på tysk: viergelenker, a la Turner Five Spot, red anm.). Med dette kan man endelig bygge helt tråkknøytrale drivverk med kun ett dreiepunkt (på tysk: eingelenker, a la Santa Cruz Superlight, red.anm.), utbasunerer Peter Denk, ansvarlig designer for alle Scotts suksessmodeller de siste åtte-ti åra.

- Dette er nøkkelen til den optimale fulldemper. Det vil føre til at man må tenke fullstendig nytt om temaet kinematikk, mener Jan Talavasek, ingeniør hos Specialized.

Lutz Scheffer, sjefutvikler hos Canyon, er noe mer avgrenset i sin begeistring: - SRAM-drivverket perfeksjonerer funksjonen for freeride- og endurosyklene, sier Scheffer, trolig med standardoppsettet 24t/36t i tankene.

Brukt på T-Forden fra 1908...

Bike titler førstesideoppslaget sitt med setningen "SRAM-drivverk revolusjonerer terrengsykkelen". Den konklusjonen drøyer vi helst noen år med å signere, men planetgir var ikke engang revolusjonært da Henry Ford lanserte sin første T-Ford med planetgir for nøyaktig 100 år siden, så prinsippet er ikke akkurat nytt.

Planetgir har siden vært faste elementer i bilers automatkasser, og finnes jo også på sykler med interngirede baknav. Rohloff Speedhub har tre planetgir stående vegg i vegg, som du kan se om du klikker her:www.rohloff.de/en/technical/speedhub/funktional_principle/(Se animasjonen nederst på siden for best forklaring)

Allerede utprøvd på Schlumpf

Heller ikke i sykkelkranksett er dette nytt, sveitsiske Schlumpf har levert sin Mountain Drive-krank med samme prinsipp i flere år allerede, og har svært gode referanser på slitestyrke og funksjon. Prisen ligger på nivå med XTR, men ulempen er effektivitet:

Så lenge kranken er i basisposisjon og utvekslingen er 1:1 er det ingen forskjell mot vanlige drivverk. Men straks de ekstra tannhjulene skal være med i kraftoverføringskjeden, oppstår et energitap på rundt fem prosent. Om dette er et problem i praksis gjenstår å se, siden vi aldri noensinne har lagt lankene på Schlumpf-løsningen.

Avventer offisiell informasjon

Schlumpf-systemet krever forøvrig også enten spesialprepping av krankhuset eller en noe plundrete installasjon av en mothold-arm. Der vil SRAMs løsning med ISCG-fester være totalt overlegen, og vi gleder oss til å finne ut hva som faktisk ligger bak de ubekreftede meldingene.

I mellomtiden kan du selvsagt nyte synet av en Schlumpf planetgir-krank i praksis:http://www.youtube.com/watch?v=OZoXbfccW6U

Publisert 20. januar 2008 kl 00.00
Sist oppdatert 20. januar 2008 kl 12.40
annonse
Relaterte artikler
annonse

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Kristoffer Kippernes

Kommersiell leder: Alexander Hagen