Les også: Skal vise fram Rørosregionen
Tekst/foto/video: Are Tallaksrud
Espen Johnsen har vært blant Norges raskeste menn på sykkel nerrover i en årrekke mens undertegnede heller utmerker seg når det går ganske sakte og er passe kronglete. Hver for oss var vi på familieferie i Kuta-området på Bali og benyttet sjansen for stisykling i nye omgivelser. Siden kabalen ikke tillot å ta med egne sykler ble leiesykler løsningen. TheChillHouse.com organiserer både surfing og sykling og har de siste par årene utmerket seg fordi innehaveren Alex Springenschmidt også har utviklet Bali Bike Park, en shuttle-basert sykkelpark midt i jungelen. Kjente profiler som Richie Schley, Cam McCaul og Andrew Shandro har vært der og fylt sosiale medier med lekre fotavtrykk i myk jord og hissige løyper.
Espen og jeg var i det mer eventyrlige hjørnet og ville på tur. Målet var toppen på det 1717 høye fjellet Mount Batur og soloppgang der før sykling ned igjen ca 800 høydemeter. Vi ble plukket opp på hotellet kl 02 på natta og et par timer i bil senere hoppet vi på syklene på ca 1000 moh og skulle opp til toppen før sola våknet. Som de eneste med sykkel oppover fikk vi mange rare og beundrende blikk fra fotturistene som holdt vesentlig lavere tempo enn Enduro-mester Johnsen. For å beskytte det lokale næringslivet er det påkrevet med lokal guide, så i tillegg til vår sykkelguide Iwan hadde vi også med en lokal fyr som hang på slep. Det tok oss en drøy time å dytte og bære syklene opp de 700 høydemeterne og vi var framme i god tid før sola skulle stå opp. Overgangen fra helt mørkt til solstrålene kjemper seg gjennom skylag og horisont er magisk og gjorde opplevelsen til noe helt spesielt. Siden et hundretalls fotturister måtte gå ned før vi kunne sykle benyttet vi anledningen til å leke fram og tilbake på ryggen av toppen for å holde varmen. Normalt på denne tiden av året er det ca 30 grader langs kysten og veldig høy luftfuktighet men oppe på 1700 meter var det betraktelig kaldere og vind. Jeg hadde prioritert kamerautstyr og drikke i sekken så en plastikkponcho fra DealExtreme sørget for et minimum av isolasjon over klissvåt trøye fra oppstigningen.
Vi oppdaget snart en bedre måte å holde varmen på. Mount Batur er en aktiv vulkan og i sprekkene fra fjellet kom det opp glovarm damp som gjorde at hele lesiden av fjellet (innsiden av krateret) var mange grader varmere enn ryggen og utsiden. Faktisk solgte de nykokte egg til turistene som ble kokt på dampen i disse sprekkene. Nesten som å være i en veldig grønn utendørs badstu.
Omsider fikk vi klarsignal fra guidene og vi kunne sette hjula nerrover, begge rimelig spente. Da vi gikk opp i mørket med hodelykter fikk vi ikke noe særlig inntrykk av omgivelsene, vi hadde mer enn nok med å sette det ene beinet foran det andre og holde balansen med syklene på nakken. Og det var bratt. Skikkelig grisebratt og steinete med innslag av løs jord og grov sand. Utfordrende og morsomt og vi fant etterhvert flyten og balansen på syklene vi kun hadde båret opp til toppen. 160 mm vandring, 27,5» hjul og 67,5 grader styrevinkel gjorde susen og vi fant oss fort til rette nerrover i lia. Innslag av apekatter gjorde det eksotisk. Ettersom vi kom lenger ned flatet terrenget litt ut og det ble perfekte singletracks med jord, sand og ei rot her og der. Espen satte farta og jeg hang på så godt jeg kunne.
Omsider kom vi ned til bilen igjen og da hadde vi to valg. Siden vi hadde brukt en del tid på venting og ikke minst filming så var klokka blitt 11:30 på formiddagen. Opprinnelig hadde vi et mål om å rekke en tur til i nærområdet samt besøke Bali Bike Park for noen runder i løypene der. Men den stenger kl 14 så det ville blit snaut med tid pga to timer kjøring. Dermed gikk vi for plan A og dro til et område som kalles Black Sands (1 time fra Mount Batur) Dette er gigantiske hauger med lavasand som brukes av både syklister og enduro-/motocrosskjørere. De kaller det for Balis Rampage men vi valgte ikke de drøyeste linjene. Det var uansett utrolig morsomt å sykle ned den løse sanden og slenge rumpa på sykkelen hit og dit. Men vi hadde nok valgt sykkelparken om vi hadde hatt nok tid. Det får bli neste gang. 17 timer etter avreise fra hotellet var vi tilbake på The Chill house for dagens første måltid.
Aldri har BLT og en iskald Bintang smakt så godt!
Les også: Flere nordmenn burde legge ferien hit
