– Skal være low key

Men det er mange av dem, og kjører du på Fylkesvei 34 på Hadeland, er det stor sjanse for at du bare suser rett forbi Traktor Bike Park. 

Med mindre du:

A) Vet at du skal nettopp hit

B) Har sett skiltet i veikanten

Jeg sjekker av både A og B, og har svingt inn på parkeringsplassen. 

Både Emil Carlson og jeg trengte en lucky escape fra hverdagen. Han fra Hamar, jeg fra Oslo. Så da ble det en slags mellomting, nemlig Enger og Traktor Bike Park.

Det er Peter Odvin Lomsdalen som møter oss. Mange kjenner han nok som den menneskelige inkarnasjonen av Traktor Bike Park. 

For her får du nemlig en quick fix:

Lett tilgjengelige fete utforstier, som du ikke sliter deg ut for å komme til toppen av. 

Traktor-effekten: 

Traktor Bike kan ikke settes i samme kategori som Trysil, Høgevarde og andre store destinasjoner.

Dette er noe annet. Men likevel kommer det syklister hit jevnt og trutt. 

Det er ikke et resultat av en gjennomtenkt markedsstrategi eller målrettede kampanjer. 

Ryktet har bare spredt seg. 

– Markedsføring, det er vi ordentlig bånn i bøtta på. Vi har sagt i ti år at vi skal lage en hjemmeside, og vi har enda ikke klart å gjøre det. Folk etterspør jo veldig informasjon, så vi håper det skal komme en dag.

– Men hva, da er det du som sitter og bare svarer, personlig liksom?

– Ja, det er det. Så vi svarer og liksom legger til rette når folk kommer, så folk kan komme overnatte eller sånne ting.

Det kan se ut til å ha fungert.

For syklistene, de kommer. Ikke bare fra Norge, men også fra utlandet. En artikkel publisert hos Red Bull satte spesielt litt fart på ting: 

– Da fikk vi plutselig mye trafikk fra både Tyskland og Sverige. Selv om det er noen år siden nå, hadde vi senest noen tyskere her sist sommer som hadde kommet over den samme artikkelen. 

– Litt av målet skal jo være at vi skal ha opp en informasjonsplakat på oversiden av veien her, med et kart og noe som forklarer litt.

Hadeland X Traktorland

Det er her, fra det som på syklistmunne har blitt kalt Traktorland, Peter er fra, og har skapt sitt eget lille område for sykling. 

Han begynte i godt voksen alder med stisykling.

– Da bodde jeg i Oslo, jeg tror det var rundt 2006 eller 2008. Da hadde jeg sett litt videoer på YouTube av andre som byde stier, og synes det virka fett. Så da begynte vi bare oppi her og bygget noen bruer og sånt, og syntes det var kjempekult. 

Arbeidet gjorde han for det aller meste helt alene. Mesteparten av stinettverket ble bygget før han flyttet tilbake til Enger i 2014. 

– De siste årene har jeg jo hatt jobb, småbarn og hele pakka. Så det har handla mer om vedlikehold, tilrettelegging og å arrangere litt. Jeg lurer på om det er 12 år eller noe sånt vi har arrangert enduroritt her nå. 

Peter kan kanskje virke litt stille og forsiktig, men stiene han lager alt annet enn det. 

Rowdy, røft.

Det er sånne stier hvor du definitivt er best tjent med å følge godt med.

Her er det nok av snikete steiner som både kan gi deg en flenge i dekket og skubbe deg av linja du har tenkt å holde. 

Prinsippet for syklinga her er enkelt:

Du enten sykler eller blir shuttlet opp grusveien som slynger seg opp åssiden ovenfor gården, finner en av de mange stiene og har det dødsfett nedover igjen. 

Hvor lenge du holder på, er egentlig kun avhengig av hvor lenge du orker. 

Det er ikke rart at Traktor Bike Park har vært en populær plass for flere enduroritt - landskapet er som skapt for det.

Lange, kuperte utforkjøringer, med både flytstier og skikkelige rockgardens. 

Og derfor er det heller ikke rart at vi møter Albin Littorin Sandbu - en av de kvasseste endurosyklistene i landet denne dagen.

Han er her for å få inn noen treningsrunder. 

Jeg lar han og Emil få knive i front - to garva endurosyklister har jeg uansett ikke sjangs til å holde følge med.

Men jeg har det moro likevel.

Og kanskje er det nettopp det som gjør Traktor Bike Park så populært?

– Det skal være low key

Å komme til Traktor Bike Park er faktisk som å komme på besøk hjemme på gården hos Peter. 

Parkeringsplassen er rett ved gårdstunet.

Det samme er spyleslangen hvis du trenger å vaske sykkelen. 

Overnattingssteder kryr det ikke av i området, men nede ved vannet bare noen hundre meter unna er et bare å slå opp teltet, ifølge Peter. 

Shuttlinga er det eneste som koster noe. 

– Vi tar 400 kroner per person per dag. Vi har prøvd å sette en minimumsgrense på 6-8 syklister for at det skal kunne bære seg. Jeg synes egentlig det er vanskelig å ta betalt, men folk har jo betalingsvilje. Jeg ser at vi ligger godt under en del andre steder som driver med shuttling, men det det handler jo litt om at det skal være greia her, det skal være low-key. 

Én ting er hvertfall sikkert:

Det er ikke kapitalisme og egen vinning som driver Peter til å tilrettelegge for fet sykling. Vil du bare sykle, er det helt greit.

Shuttle sjøl kan du gjøre også. 

– Folk er jo veldig greie og spør om de kan få lov til å betale for å sykle her. Allemannsretten står veldig sterkt, men hvis folk gjerne vil er det jo bare å donere. Jeg merker jo at det går noen kroner både til utstyr og vedlikehold for å holde stiene åpne, sier Peter. 

Stier for fremtiden 

I Traktor Bike Park er det ikke enorme fremtidsvyer. 

Ingen store destinasjonsplaner, millionbeløp eller flere titalls stibyggere i sving. 

Målet er å bevare det som har gjort Traktor Bike Park til et sted som syklister kommer tilbake til. 

– Jeg tror ikke jeg kommer til å bygge så mange nye stier, det handler vel mer om å vedlikeholde. Der har jeg lært mye. Før var jeg veldig på at en sti måtte gå der den alltid har gått før, men nå som jeg har lært flere ting om stibygging og ser hvordan snøsmelting og skogsdrift påvirker landskapet…

– Nå samarbeider jeg mer med naturen enn å kjempe mot den. 

– Men igjen, motivasjonen for meg er å få opp litt mer informasjon, både her og på nett. Det å få de tilbakemeldingene fra dem som kommer hit, er jo veldig gøy å høre.