Barfrostens magi

Og jeg blir ikke ferdig med å utbrodere det heller.

Jeg kan si det alle årstider.

Men høsten er virkelig en av de fineste årstidene for å sykle.

Med barfrost ligger spenningen der mer latent.

Greit, si at tidligere på høsten da, så har det regnet.

Du vet at det sannsynligvis vil være vått. Overalt.

Med barfrost er det mer bingo.

Du kan ha pansergrep ett øyeblikk.

Full skøytebane det neste

Hvertfall hvis du søker mot fjellet, slik jeg pleier å gjøre om høsten.

Det kan være én type vær når du setter deg i bilen for å kjøre dit.

Og et helt annet når du kommer fram.

Kanskje får du snø?

Kanskje ikke.

Det første hvite drysset gjør bare turene enda mer spesielle.

Oppdal er mitt førstevalg.

Mye fordi jeg har hytte der, men også fordi syklingen er vanvittig bra.

Og når høsten kommer er det greit med alternativer.

Her kan jeg både teste snø- og isgrensa opp mot fjellet.

Og hvis det ikke går?

Søke mot sykkelparken i Kåsen.

Endeløs moro.

For midten av oktober er gjerne det jeg kan finne på å kalle shit-season.

Det er vått, kaldt.

Forbanna surt.

Og ikke minst såpeglatt.

Men treffer du med timingen, kan det være helt magisk.

For timing er alt barfrost handler om.

Er du heldig, varer barfrosten i ukesvis, før vinteren kommer.

Er du uheldig, får du en våt høst, etterfulgt av kulde og speilholke, helt til vinteren kommer.

Og dessverre er det ikke alle som prioriterer å komme seg ut til den magiske vintersyklinga.

Når jeg har med noen på førstereis til Oppdal, som Anders denne gangen, er det ekstra gøy å vise fram variasjonen.

Stortrollet, Ålmastien. Stiene i Kåsen.

Et slags eierskap har jeg nemlig fått til de sinnsyke flytstiene.

Og jeg mistenker Anders får det samme.

Gliset når vi stopper etter utforkjøringene avslører.

For hvordan kan man ikke sette pris på raske barnålsstier?

Når jeg drar hjem etter en helg i barfrostparadiset, er det med en ubestemmelig tilfredshet.

Så utålmodig, for jeg vil ha mer.

Men samtidig så tilfreds, for jeg vet at jeg hvertfall, om ikke annet, fikk dette.

Les også

Den dypeste synd

Synet av en ferskt bygget dosering kan framkalle sykkelglede hos de fleste. Men av og til må man bare avstå.

Denne saken er skrevet av

Kristoffer H. Kippernes

Journalist

Kristoffer var journalist og fotograf i Terrengsykkel fra 2010 til juli 2024, og er forfatter av boken Stisykling i Norge.