Oppdal Sykkelarena er starten på en nytt sykkeltilbud

Bak meg: Dramatiske skyer over Dovrefjell og Snøhetta. 

Foran meg, på bakken: En sti som er så bra som det kan bli i Norge. 

Jeg er på Raudhovden utenfor Oppdal. Bygda, kanskje mest kjent for vinter og skimuligheter både med og uten heis, har noe av den beste stisyklingen du kan finne her til lands. Men ulikt alle de andre vinterdestinasjonene som nå pøser hundrevis av millioner inn i å bygge stier og utvikle stisykling som reiselivsprodukt, har ikke Oppdal dette. 

Så da blir kanskje spørsmålet: Trenger man 100 millioner for å lage en bra sykkeldestinasjon? Kanskje ikke. Men 1,2 millioner fra en lokal bank og dugnadskrefter fra et ivrig lokalt sykkelmiljø kommer godt med.

SOM I EN FILM: Stiene i Oppdal Sykkelarena er bygget med stedlige masser i stedet for tilkjørt subbus og grus. Det både ser pent ut, og er veldig, veldig bra.

– Jeg har en kompis i Oslo som prøver å få til nærmiljøanlegg, og det er jo vanskelig har jeg skjønt. Så når vi forteller om hva vi får til her, virker det urealistisk for andre. Vinden biter godt fra seg i den ugjestmilde trønderske sommeren når jeg møter Johannes Goksøyr i Kåsen-området som ligger ved foten av landemerket Allmannberget. Her ligger Oppdal Sykkelarena, et lite anlegg med tilrettelagte stier á la det du vil finne i Trysil og andre sykkelparker. Goksøyr er prosjektleder for parken, som er et initiativ fra Oppdal Sykkelklubb.

Goksøyr legger ikke skjul på entusiasmen, og det er lett å la seg drømme av gårde når vi står på toppen av det som skal bli fase to av prosjektet i Oppdal Sykkelarena. Motorduringen fra en gravemaskin fra Rekkje Stiutvikling bryter stillheten. Fra toppunktet deler stien seg i to, til en rød og en blå linje med hopp, doseringer og svinger. De to brune stripene slynger seg gjennom lyngen nedover. Og Goksøyr har rett, det er som noe du har sett i en film. 

Arbeidet med sykkelparken startet i 2019, og på tampen av 2021 stod første del av prosjektet ferdig. Fase to skal etter planen være ferdig høsten 2022. 

– I første fase var det en helt vanvittig dugnadsinnsats. Det var mange som hjalp til med raking og shaping av stiene. Og her oppe nå har klubben ryddet 2,5 kilometer med skog, det er ikke småtteri det heller, forteller Goksøyr. 

DRØMMEJOBB: Johannes Goksøyr er prosjektleder for parken, og har sammen med flere andre drevet dugnadsarbeid i tillegg til utbyggingen Rekkje Stiutvikling gjør.

I tillegg har lokale krefter bidratt med økonomisk støtte. Oppdalsbanken spyttet inn 1,2 millioner, Oppdal kommune kastet seg på med like mye, og butikken VPG har bidratt med 350 000, og i tillegg er det brukt spillemidler og andre donasjoner. Det har resultert i et kompakt, men innholdsrikt anlegg bygget på kort tid under pandemien. 

«For ti år siden var det ikke noe alle drev med, nå er det det»

– Uten Oppdalsbanken hadde vi ikke klart dette, for de har stilt garantier for oss og forskuttert midler. I tillegg hadde sykkelklubben penger på bok fra arrangering av sykkelritt for flere år siden. Vi startet med penger på bok, og det gjorde ting mye enklere. 

Selv om anlegget er bygget basert på frivillighet, kommer man ikke helt utenom turistene. Oppdal er en stor hytte-kommune i trøndelag, og at sykling har blitt noe flere driver med merkes også her. 

– Trysil har jo gått for turistsegmentet, og vi kan jo ikke si at vi ikke gjør det. De som sponser dette vil jo at Oppdal Sykkelarena er til nytte for dem som bor her. Og for ungene sin del er det superbra. Men det er like bra for dem som er her i hytter. Hvis man ser utenfor Rema eller Domus en sommerdag her, så vil tredje hver bil ha en sykkel på taket. Hyttene her er nok primært vinterhytter, men flere og flere bruker dem om sommeren, og da er helårstilbudet viktig. Det er litt med sykkel som med topptur om vinteren. For ti år siden var det ikke noe alle drev med, nå er det det, sier Goksøyr.

STEMMER, DET: Stiene i sykkelarenaen har fått navn som beskriver passe godt sinnstilstanden du har på stiene og adjektivene (som hvertfall de lokale) kan finne på å beskrive dem med.

– Hvordan opplever du sykkelmiljøet på Oppdal? 

– Jeg flytta vel hit i 2008, og jeg tror VPG har vært en viktig base for å få fremmet sykling som aktivitet her. Og så er inntrykket mitt at det har det vært et godt grunn-eiersamarbeid over mange år. En forståelse om at stiene er felles, for alle. På Raudhovden for ti år siden var jo stiene smalere. Syklistene tok tak og kloppet myrpartiene, og det tror jeg har gjort at de til fots også bruker dem mer. 

Fra sykkelanlegget i Kåsen ser man rett over på Hovden, hvor mye av grunnlaget for det som er sykkelmiljøet på Oppdal i dag ble lagt. Der går gondolen fortsatt, og selv om det ikke er noe tilrettelagt sykkeltilbud er det fortsatt mulig å få med seg sykkelen til topps, og utforske stiene på egenhånd. Selv uten de store og luftige destinasjonsplanene er det stadig flere som besøker Oppdal med sykkel. Det kan bli en utfordring i framtiden, mener Trygve Sande. 

– Antallet syklister øker veldig. Men antallet som bidrar med dugnad og vedlikehold øker ikke i takt. Så jeg tror det vil bli behov for et opplegg som tar vare på de naturlige stiene, og ikke minst utvikler dem, sier han.

Sande er ivrig stisyklist, og er sjef i Vertical Playground (VPG). Han kjenner godt – og er en del av – utviklingen av syklingen i Oppdal. 

For Sande sin del begynte det på 90-tallet da han flyttet til bygda. 

HEISEN GÅR: Det er fortsatt mulig å drive med ganske rå heisbasert sykling i Oppdal, ved å ta gondolen opp til Hovden, 1125 meter over havet.

– Vi syklet på stier da også, selv om stisykling ikke var et begrep. Den gang het det bare terrengsykling. Vi syklet ned skiløypene både i Hovden og Stølen (alpinanlegg i Oppdal, red.anm) med vekslende hell, men prøvde oss også på stier i Kåsen der sykkelarenaen ligger i dag. 

Rundt 2000-tallet vokste det fram et lite, men entusiastdrevet utformiljø i bygda som både bygde løyper og konkurrerte. Det ble arrangert flere norgescuper i utforsykling, og løypa i Hovden ble etterhvert beryktet for sine store hopp og dropp. Mulighetene for bratt sykling ble dyrket i fjellbygda, og mange valgte å ta heisen opp eller shuttle stier med bil. Gondolen i Hovden gikk om sommeren og hadde sykkelstativer, og i årene mellom 2008 og 2011 var det også sykkeltilbud i Vangslia. Men der Hafjell Bike Park etterhvert fikk både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, fikk ikke det heisbaserte tilbudet i Oppdal den samme oppsvingen.

«Jeg tror det vil bli behov for et opplegg som tar vare på de naturlige stiene, og ikke minst utvikler dem.»

I 2006 introduserte sykkelprodusenten Scott modellen Ransom, en banebrytende sykkel for sin tid. Den hadde mye vandring, men samtidig tråkkvennlige egenskaper som gjorde det enklere å tråkke til toppen selv, men fortsatt nyte godt av mer egnet utstyr nedover. Dette og etterhvert heve/-senkepinner når de kom, gjorde at Trygve Sande og flere andre syklister fikk et litt nytt syn på terrengsyklingen. 

POSTKORT-DAL: Gjevilvassdalen er blant Norges aller fineste seterdaler, og fra Raudhovden har du panoramautsikt mot Gjevilvasskammene og Blåhø.

– Det ble en slags overlapping med det som foregikk av utforsykling, og det gjorde at vi gjenoppdaget flere stier. Utforsykling var kult, men det begrenser seg jo litt når man bare må ta heis og sykle de samme løypene. Og inn kom stisyklingen som en åpen og inkluderende greie, med mer variasjon. Det ble mer sykling, og mindre bygging, rett og slett. 

I 2012 dro VPG i gang sykkelfestival, og Oppdal Sykkelfestival har siden vært en liten, men populær happening, som nå er tatt over av Enern og sykkelklubben. VPG dro også i gang enduroritt et par år med klubben som teknisk arrangør, og bygda har sin egen guidebok for stisykling. Boka tar for seg 56 turer i området. 

– Joakim Eide er en stifinner av rang, og så fikk jeg med meg Odin Sande som skribent, vi lagde bare boka på Google Docs og VPG ga den ut, sier Trygve Sande. 

Selv om Oppdal har blitt et stadig mer populært reisemål for stisyklister, tror Sande ikke at kun tilrettelagte stier er veien å gå om man vil lykkes som sykkeldestinasjon. 

OVER TREGRENSA: På Oppdal kan du få det beste av begge verdener, bjørkeskog og raske stier over tregrensa. Einar Vik, Terje Nylende og Martin Dalen setter fart på stien Trånnåryggen ned fra Raudhovden.

– Jeg tror at dette er litt som med fornøyelsesparker. Når man har bygget mye bra stier, så møter man jo også noen begrensninger. Jeg synes ofte park-destinasjoner har sine begrensninger, og at naturlige stier gjerne gir en helt annen dimensjon. Jeg har syklet både på Madeira og i Canada, og begge stedene var det jo håndbygde stier som var ekstremt fine. Men jeg synes naturlige stier er noe av det feteste som finnes, og der har Oppdal utrolig mye bra å by på. 

Til slutt spør vi Goksøyr hva drømmen er med sykkel-arenaen. 

– Å stoppe i tide tror jeg. Dette er jo bygget av en sykkel-klubb på dugnad, det er ingen som har lønn eller er ansatt for å gå her å jobbe når det er ferdig bygget. Og det skal jo vedlikeholdes. Får vi til en fase tre neste år med enda en ny sti, har vi tre kilometer med maskinbygd sti – da har vi noe vi klarer å vedlikeholde. Så må jo det på plass en hopplinje ved anlegget. Supplert med de eksisterende stiene i nærområdet til arenaen, har en mange mil med sti å boltre seg på.

Hvorfor Oppdal

FJELL: Med sin nærhet til Trollheimen kan du fra Oppdal sette deg i bilen og innen 15-20 minutter stå ved foten av bratte, dramatiske fjellandskap hvor du både kan sykle toppene og dalene, med all variasjonen det innebærer. 

FLYTSTI: Men tar du utgangspunkt i sentrum, finner du bratte fjellsider med bjørkeskog og dype furuskoger med flytstier. Forskjellig terreng og stier som man vanligvis må dra til forskjellige landsdeler for å oppsøke, finner du innenfor en liten times radius fra Oppdal sentrum. 

BYGDE STIER: De siste tre årene har Oppdal Sykkelarena kommet til med tilrettelagte stier. Les mer på terrengsykkel.no