<p>Sogndal er et mekka for friluftsentusiaster hvor du kan velge fra øverste hylle i ulike utendørsaktiviteter. Stisykling har på kort tid blitt populært i Sogndal, både for besøkende og fastboende.</p><p>Vi har samlet en rekke turtips og råd du bør ta med deg hvis du skal besøke denne lille perlen i Sognefjorden med sykkel.</p><p>I Sogndal og området rundt kan du finne nesten alt du har lyst på, uavhengig av hvilket nivå du er på som syklist. Hvis du er helt fersk på sykkelen, kan Sogndal være en bra plass å starte.</p><p>Området er veldig nybegynnervennlig og byr på mye moro for deg som kanskje har nok med å holde kontroll på senkepinne, giring og lockout på demperne. Her finner du deilig flytsti og teknisk terreng, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/soevnloes-i-sogndal' target='_self'>slik vi blant annet har beskrevet i en stor reportasje i Terrengsykkel.</a>  </p><p>Hvis du er av typen som liker mer luft under hjulene, kan du finne det også. Entusiaster i Sogndal har bygd en sti som byr spesielt på dette. Stien ligger i Kraftgata på Kaupanger, som du kan lese mer om lengre ned. </p><p>Hvis du ønsker å avslutte dagen med noen runder på <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/er-dette-norges-raaeste-pumptrack' target='_blank'>kanskje Norges råeste pumptrack</a>, samt legge inn litt terping på hoppteknikk, så er det tilrettelagt for det også. </p><p>I tillegg til morsom sykling som passer for de fleste nivå, så kan du også velge turer som gir deg fin utsikt. </p><p><strong>Miljø</strong> </p><p>Selv om Sogndal er et av de beste stedene å sykle i Norge, har det ikke blitt sånn helt uten humper i veien. Det har gjentatte ganger vært <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/frykter-sykkelforbud-i-sogn' target='_blank'>skrevet om konflikter rundt stisykling</a> i Sogndal, dette har spesielt dreid seg om området Kaupanger. </p><p>Det gikk faktisk så langt at Sogn Terrengsykkel gikk ut å sa at de ikke ønsket kommersielle aktiviteter og markedsføring av terrengsykkeldestinasjonen, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/inviterer-til-kick-off-paa-ansvarlig-utvikling' target='_blank'>før de har et mer bærekraftig terrengsykkeltilbud i bånn.</a> Derfor bør du som gjest i Sogndal ha dette i bakhodet når du besøker, og holde deg oppdatert på siste lokale nytt. </p><p>Det har blitt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/inviterer-til-seminar-om-hvordan-unngaa-konflikter-i-utmark' target='_blank'>lagt ned mange timer i konfliktreduserende arbeid</a> og du havner i dårlig lys om du ikke skulle vise litt respekt og ta hensyn du også.</p><p>For å redusere slitasje og som konfliktreduserende tiltak, har Sogn Terrengsykkel utarbeidet en lokal etiketteplakat - i samarbeid med Vestlandsforskning, som er hengt opp på synlige steder på Kaupanger.</p><p>Kaupanger er for øvrig området du kjører gjennom påvei til Sogndal, dersom du ankommer med fergen fra Lærdal. Området er et bra utgangspunkt for stier i alle retninger.</p><p>Du bør også være ekstra påpasselig dersom du besøker området i perioden (mars-juni) og under hjortejakta i oktober. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokal-etikette-sogndal/8021998-1-nor-NO/lokal-etikette-sogndal-crop980.jpg" width="980" height="1932"  style="border: 0px;" alt="Lokal stietikette Sogndal" title="LOKAL ETIKETTE: Les deg opp på den lokale etiketten og følg den. Så kan vi fortsette å komme tilbake til Sogndal i laang tid framover." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LOKAL ETIKETTE: Les deg opp på den lokale etiketten og følg den. Så kan vi fortsette å komme tilbake til Sogndal i laang tid framover.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Trøbbel med sykkelen? </strong></p><p>Hvis det mekaniske uhellet skulle være ute, kan du få hjelp på Intersport Sogndal, som ligger i høyre fløy på Amfi senteret i Sogndal sentrum. Det er det som er så deilig med små plasser – det trengs ikke mer forklaring – you can’t miss it! </p><p><strong>Overnatting </strong></p><p>Av overnattingsmuligheter kan du velge mellom flere, men de mest stisykkelvennlige er nok <a href='https://www.sogndallodge.no/no/overnatting' target='_blank'>Sogndal Lodge</a> og Air bnb. </p><p><strong>Stier du kan sykle i Sogndal </strong></p><p>For å finne fram til fine stier å sykle i Sogndal, kan du for eksempel benytte deg av “spør å grave”-metoden. Ta en tur innom den lokale sportsbutikken, spør syklister du møter på tur og skaff deg informasjon. Du kan også benytte deg av <a href='https://trailguide.net/' target='_blank'>trailguide</a> som har kart, beskrivelse og GPS-spor av flere av stiene i området.</p><p>For å hjelpe deg litt ekstra på veien, så gir vi deg også tre tips til fine stier du kan starte med.</p><p><strong>Dalåker </strong></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/stiguide-til-dalaaker' target='_blank'>Dalåker har flere stivarianter enn det ser ut som</a>. Her kan du sykle så mange runder du bare orker. NB: Shuttling er ikke tillatt!  </p><p>Parker på Coop Prix/Europris på Kaupanger. Snu deg mot nordøst og se oppover skråningen. For de som ikke har innvendig kompass - se på skråningen som ligger på andre siden av hovedveien. Her har du utallige nedkjøringer, hvor du ikke trenger å legge inn et eneste (nesten) pedaltråkk påvei ned.  </p><p><strong>Kaupangerholten og flyplass-stien </strong></p><p>Området ligger like ved Haukåsen - Sogndal Lufthavn. Står du på parkeringen hos Europris/Coop Prix, er det altså skråningen som ligger bak deg - altså i motsatt retning av Dalåker. Her kan du bruke en hel dag. </p><p>Selv om shuttling også bør begrenses her, så kan du likevel kjøre noen turer opp til “myra” - parkeringsplassen som ligger på høyresiden av veien når du kjører opp til flyplassen. Du kommer til parkeringen like etter at veien flater ut, og det er begrenset med plass til biler her.</p><p>Et godt tips er å parkere her, tråkke asfaltveien videre innover til du kommer til en sti på venstre side av veien. Sykle inn her og vipps - så er det bare å utforske rundt på Kaupangerholten! </p><p>Her kan du legge ned noen timer, før du følger sti tilbake til bilen, evt om du har havnet nede ved asfaltveien igjen og må tråkke litt opp. Etter noen runder på Kaupangerholten kan du teste <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/stiguide-til-flyplasstien' target='_blank'>flyplass-stien</a> og dobbeltsporet. </p><p>Når du sykler flyplass-stien må du bemerke deg følgende: Rett etter en relativt stenete utforkjøring, kommer du ned på en myr. Her går du – i god lokal stivettånd, av sykkelen og dytter sykkelen over. Ingen unntak. Verken ved den tørreste dagen i verdenshistorien, eller den våteste.</p><p>Dobbeltsporet ligger redd med parkeringen ved myra. Det går en sti fra enden av parkeringsplassen, langs asfaltveien nedover mot Kaupanger. Ta denne og sykle cirka 100 meter. Så kommer du til dobbeltsporet som er et gammelt traktorspor som har blitt til en liten berg-og-dalbane av en sti. Mange velger å sykle flere runder her.</p><p>Fra bunnen av dobbeltsporet, kan du følge grusveien innover og velge og vrake i stier som tar deg ned til Coop Prix igjen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flyplass/8022002-1-nor-NO/flyplass-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="stisykling i sogndal, flyplassen" title="FLYT: Flyplasstien har mye til felles med stiene på motsatt side av Kaupanger" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYT: Flyplasstien har mye til felles med stiene på motsatt side av Kaupanger</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Molden i Luster </strong></p><p>Fjelltoppen i Luster huset faktisk <a href='https://www.terrengsykkel.no/enduro/luster-enduro-staar-klar' target='_blank'>Luster Enduro</a> i 2015 og ligger en liten kjøretur unna Sogndal. Her parkerer du på Mollandsmarki men planlegg gjerne hvor du ønsker å sykle ned.</p><p>Du kan nemlig velge om du vil sykle samme rute ned som du gikk opp, eller om du ønsker å sykle en annen vei, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/stiguide-til-molden' target='_blank'>ned til Marifjøra.</a> Da kan det være greit å ha en bil plassert her også.</p><p>Første del av stien fra parkeringen går på rødmerket tursti, men du må regne med å dytte litt. Utsikten på toppen og nedkjøringen er verdt alt slitet. Velger du stien ned mot Marifjøra får du åpent landskap med fantastisk utsikt før du kommer til et parti med superflyt i åpent skogsterreng. Videre blir det skikkelig bratt og dersom det er vått er denne delen veldig krevende. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/molden/8022006-1-nor-NO/molden-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="stisykling på molden i luster sogndal" title="VERDT SLITET: Fra toppen av Molden får du fantastisk utsikt mot Hurrungane. Andreas Køhn og Knut Myking er heldige med været." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VERDT SLITET: Fra toppen av Molden får du fantastisk utsikt mot Hurrungane. Andreas Køhn og Knut Myking er heldige med været.</div>            
    
    
    
</div><p>Et besøk til Sogndal kan enkelt kombineres med en aldri så liten rundtur. Ta en titt i vår oversikt over <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykkelferie-i-norge' target='_blank'>stisykling i Norge</a> for områder i nærheten som også byr på bra sykling.  </p>


Sogndal har et aktivt sykkelmiljø som sørger for fine stier å sykle på. Her får du tipsene og rådene du trenger for et bra opphold i saftbygda.

Stisykling i Sogndal 

Sagnomsuste Sogndal har alt. Derfor bør du ta turen

<p>Innovasjon Norge rapporterer om et økende behov for sykkelguider i Norge. I 2016 startet arbeidet med å få på plass en norsk utdanning for terrengsykkelguider.</p><p>Nå har 120 personer tatt nivå 1, hvorav 32 har bestått nivå 2 og åtte er i gang med nivå 3 i utdanningen til Norsk MTB Instruktør og Guidesertifisering – NMIG. Kasper Madsen er en av tre i Norge som er sertifisert på nivå 4, og han jobber med med utdanningen av norske guider.</p><p>- Hvis man ønsker å utvikle sine sykkelferdigheter, ledelsesegenskaper, undervisningsmetoder, få en innføring i lovverk for deg som guide, en dypere teknisk forståelse av sykkelteknikk, bli flinkere til å mekke sykkel og så videre, da bør du ta denne utdanningen. Hvis du jobber med sykling vil du få masse gode verktøy du kan ta med deg, samt struktur på den kunnskapen du allerede har. Du vil rett og slett stå sterkere hvis du har en bedrift, sier Madsen.</p><p>Noen av de som i dag jobber med sykkelguiding og har flere års erfaring har ønsket å gå rett inn på et høyere nivå i utdanningsstigen. Men for å bli sertifisert sykkelguide må du starte på nivå 1, uansett hvor mye du har syklet eller guidet. </p><p>- Per nå har vi ikke åpnet for å kunne hoppe over nivå eller undervisning. Man må ta alle stegene. På nivå 1 legger vi grunnlaget for mye av språket, strukturen og kunnskapen vi bruker på de videre nivåene, forklarer Madsen.</p><p>- Erfaringen fra de europeiske eksamenene på toppnivå - hvor jeg har vært med som sensor, viser at de som (i andre land) får lov til å hoppe over nivå - altså blir “fast-tracket”, ikke klarer eksamen. De er veldig dyktige alle sammen, men har alle områder de ikke mestrer godt nok. Derfor har vi valgt å ikke favorisere noen, fortsetter han.</p><p>Han har fått gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne så langt.  </p><p>- De som deltar på kursene våre og har masse erfaring fra før vedrørende guiding og instruksjon, er veldig positive og fornøyde med utdanningen. Det er alltid flere nyanser og man kan alltid få bedre struktur på kunnskapen sin, avslutter Kasper Madsen. </p><a></a><h4>Norsk MTB Instruktør og Guidesertifisering - NMIG </h4><p>Norsk MTB Instruktør og guidesertifiseringen legger vekt på å utvikle dine <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>sykkelferdigheter</a>, lederegenskaper, undervisningsmetoder og gi innføring i lovverk for deg som guide. NMIG består av tre nivåer og ved bestått øverste nivå, kan du bruke sertifiseringen din utenfor Norge også.</p><p>Utdanningen skal dekke alle typer sykkelguiding, fra de som sykler til og fra severdigheter med større grupper til de som har med seg øvede utøvere på sti, i sykkelpark og langs landeveien. </p><p>De to første nivåene er nasjonale nivåer som bygger fundamentet for å melde seg opp til den internasjonale sertifiseringen - nivå 3. </p><p><strong>Nivå 1 </strong></p><p>Det første nivået gir en innføring i guiderollen og hva som forventes av deg som leder. Kurset tar en helg. </p><p>I løpet av kurset får du en innføring i gruppedynamikk samt hva som skaper en mer-opplevelse. Kurset består av både teori og praktisk undervisning hvor du lærer mye om didaktikk samt egenferdigheter. </p><p>Det er ingen krav til forkunnskaper på nivå 1 og kurset avsluttes med en praktisk eksamen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kasper-madsen/8163580-1-nor-NO/kasper-madsen-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="nivå 1 sykkelguide" title="LEVEL 1: Denne gjengen har nettopp bestått nivå 1 i NMIG sin sykkelguideutdanning. Fra venstre: Instruktør Joar Wehle, Vegard Voll Bøyum, June Jansson, Petter Edvardsen Westgaard, Sol Idland og Øyvin Solstad. Foto: Kasper Madsen, Bike Beitostølen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LEVEL 1: Denne gjengen har nettopp bestått nivå 1 i NMIG sin sykkelguideutdanning. Fra venstre: Instruktør Joar Wehle, Vegard Voll Bøyum, June Jansson, Petter Edvardsen Westgaard, Sol Idland og Øyvin Solstad. Foto: Kasper Madsen, Bike Beitostølen</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Nivå 2 </strong></p><p>For å delta på nivå 2 må du ha bestått nivå 1. Det er ingen øvrige krav til forkunnskaper enn dette. </p><p>Her får deltakeren en grundigere innføring i læringsmetodikk, sykkelteknikk, praktiske øvelser og navigasjon. Nivå 2 skal gi deg verktøyene du trenger for å instruere og guide grupper i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-finner-du-nye-sykkelstier' target='_self'>bygde sykkelløyper</a> og på mer avansert sti. </p><p>Hvis du ønsker å delta på nivå 2, må du sette av en uke. Kurset er vesentlig mer krevende enn nivå 1, med mer sykling og lange dager. Du må regne med at du vil sykle mye, spesielt de to siste dagene hvor eksamen foregår.</p><p>I tillegg vil du også måtte bruke tid på kveldene til å forberede undervisning til neste dag. De fleste kursdagene er lange og en del vil oppleve at steget fra nivå 1 til nivå 2 – er stort. </p><p>I løpet av kurset går man gjennom ulike teknikker og ferdigheter. Det blir blant annet øvd på dropp, svingteknikk, aktiv-passiv presskontroll og hopp. Sistnevnte er et av kravene for å bestå kurset, hvor du må klarere en tabletop på 2-3 meter med god teknikk.</p><p>Merk: det er begrensede muligheter for å hente fart, så her må du kunne bruke teknikken for å få høyde og lengde. </p><p>Når teori og praktisk undervisning er ferdig, blir de to siste dagene brukt til å gjennomføre to praktiske eksamener – en hvor du skal være instruktør, og en annen hvor du skal guide en gruppe på tur.  </p><p>Totalt sett må du bestå kravet til egenferdigheter, instruktøreksamen med undervisning i en gitt sykkelteknikk, samt planlegge og guide en tur i terreng. </p><p><strong>Nivå 3 </strong></p><p>Når du har bestått nivå 2, kan du melde deg opp til nivå 3. Dette nivået er en europeisk sertifisering og bygger på de to foregående kursene. </p><p>Til dette kurset må du sette av 2 x 5 dager til henholdsvis teknikkmodul og en guidemodul. I tillegg må du også sette av 5 dager til eksamen – som for øvrig kan bli gjennomført utenfor Norge. </p><p>På teknikkmodulen blir det en del sykling, men da mest i form av teknikktrening på grus og sti. Her vi du få en enda dypere innføring i sving-, hopp-, droppteknikk etc. Dagene er fysisk krevende.  </p><p>På guidemodulen skal du være i stand til å gjennomføre <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stisykling-i-oestmarka-er-helt-i-verdensklassen' target='_self'>1000 høydemeter sykling</a> hver dag, og samtidig ha overskudd til å være guide og det ansvaret det innebærer. </p><p>For å kvalifiseres til eksamen på nivå 3, må du ha gjennomført teknikk- og guidemodul i tillegg til 250 timer praksis.</p><p>Kurset innebærer til sammen 360 timer teori (hvor man veksler mellom å følge forelesninger innendørs og utendørs), samt og 250 timer praksis. </p><p>Eksamen på nivå 3 kan finne sted utenfor Norge. Denne eksamenen inneholder blant annet en low-speed-test og en high-speed test hvor du må gjennom en slags trials-løype med et maks antall fotisett, og en krevende teknisk sti hvor du sykler blindt og må gjennomføre innenfor en satt tidsbegrensning. </p><p>I tillegg skal du også gjennomføre en instruksjon i et satt tema pluss guide en tur.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jonas-hasselgren/8163584-1-nor-NO/jonas-hasselgren-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="jobb som sykkelguide" title="Foto: Jonas Hasselgren" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto: Jonas Hasselgren</div>            
    
    
    
</div>


Utdanningen til Norsk MTB Instruktør og Guidesertifisering har tre nivåer, og består du det øverste, kan du også bli sykkelguide i utlandet. 

Slik blir du sykkelguide

<p><strong>De fleste som har en preferanse </strong>for terrengsykling i Norge har fått med seg at Narvik har en del ting gående for seg.</p><p>Eksponering i de største publikasjonene i verden - og da snakker vi om New York Times, ikke Mountain Bike Action, filmsekvenser med frikjøringsstjerner, spaltemeter i bladet du holder i hånden, lovord fra Sture Pettersen, på alle nivåer har den lille byen med stor selvtillit blitt hyllet for sine tilbud til terrengsyklister.</p><p>Vel fortjent også. </p><p>Allikevel er det ikke sånn at stisyklistene i Harstad, nabobyen som deler flyplassen og som ligger bare en kaffekopp i bil unna, flokker til byen for å sykle.   </p><p>– Der, der, der, der, der, der, der, der, der og der. </p><p>Når Anders Røkenes står på Storhornet og peker ut gode stier for meg, tegnes bildet ganske klart hvorfor de heller holder seg hjemme.</p><p>Mer om det senere. </p><p><strong> </strong></p><p><strong>Jeg ankommer byen nordfra,</strong> med ferge over en idyllisk stille Vågsfjorden og en passe nasjonalromantisk biltur over Andørja og Rolla.</p><p>Som de fleste andre nordnorske byer settes naturstemningen allerede på veien inn, og det er strengt tatt ikke nødvendig å nevne det, men allikevel. Stikkord bratt, fjell, fjord, Peder Balke. </p><p>Men når jeg så er i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-harstad' target='_self'>Harstad</a> har landskapet roet seg, fjellene er blitt til åser, fjorden er breddet seg ut til sjø, og selv om det er mulig å se spisse tinder, er de trukket ganske langt unna. Med ski- og klatreinstinktet raskt tilgjengelig er det lett å bli litt skuffet. Men vi skal ikke bevege oss i det vertikale. Vi skal sykle.</p><p>– Vi skal sykle i hele dag, så det greit å jukse litt. Men vi shuttler <em>ikke </em>til vanlig, altså. </p><p>Anders er min guide for de neste dagene, og har med trykk på «ikke» og et overbevisende blikk åpenbart ikke tenkt å la Harstad avbildes som en latmannsby når det kommer til tolkningen av stisykling. Men høydemetrene til toppen av Høgberget, som kan kalles et byfjell eller i alle fall en byås, spanderes av konen hans, Tonje Mari og bilen deres.</p><p>Med et større fokus i hverdagen på stressmestring i kontorlandskap og overlevelse i småbarnsfamilie enn kondisjonstrening og melkesyretoleranse, tar jeg gladelig imot. </p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-10-542/6063519-1-nor-NO/11-10-54-crop1600.jpg" width="1834" height="1226"  style="border: 0px;" alt="MOAB: William Salminen flyr lavt over Harstads eneste svaparti mens han kontemplerer dets ironiske kallenavn"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Vel på toppen møter</strong> vi William og Finn Roar, som skal vise frem sine byggverk og favoritter rundt Harstad. Men først skal vi ned en naturlig sti fra Samaåsen, på det som skal vise seg å være et godt frempek til hva byen har å by på. Svinger og krøn hoies gjennom, til vi er nede på veien ved Bergsvågen, og jeg kan gi dagens første anerkjennende nikk til harstadværingene og lokalstiene deres. </p><p>– Mæ, fire, kanskje fem andre. Men da tar æ i litt. </p><p>William liker å krydre stisyklingen med stunts, og har vært en av en liten gjeng som har bygget nettopp det i stiene ned fra Harstadåsen. Som er den neste åsen på listen. Noen av plankedoseringene bærer preg av at det er en stund siden byggingen begynte, men er samtidig bra lagt i terrenget.</p><p>Mer solid er den to meter høye droppen han dundrer utfor litt nedenfor, og de doserte jordsvingene og smådroppene er morsomme innslag på ellers sedate jordstier. William vil skifte til helhjelm og utforsykkel, men med unntak av nevnte dropp, som gir en tre-fire høydemeters luftferd, og en noenlunde stor kicker mot bunnen av løypa, er resten fint gjørbart med moderne stisykler. </p><p><strong> </strong></p><p><strong>En kikk på turkartene</strong> for nordnorske byer kan ofte være forlokkende og skape forventninger om episke turer i midnattssol på flytsti i høyalpint terreng, der kartene er fullt av rødbrune, stiplete linjer. Men ofte innebærer stiene steinur, knot, bannskap i overdrevet bratt bjørkeskog eller flotte stier som plutselig ender i tilsynelatende endeløse myrer.</p><p>Så der jeg sjekker ut Norgeskart på telefonen for å holde stedsansen i sjakk, holder jeg av erfaring forhåpningene litt tilbake. Anders og co. har enn så lenge ikke tutet for høyt i eget horn, og innsalget av Harstad før jeg dro var nøkternt. Joda, vi skal vel finne på noe. Vi har vel et og annet å vise frem. </p><p>Stien fra Musvatnet til Svartdalsåsener mer overbevisende enn innsalget. Smal, svingende og undulerende.</p><p>Masse flyt, men også en og annen kronglete steinpassasje opp eller ned. Vi tar en sving bakover, for å få med noen ekstra høydemeter ren flytsti, og durer på nedover mot Harstad sentrum. Halvveis ned tar vi inn under noen lave grantrær på det som i beste hensikt kan kalles en hemmelig sti, der Finn Roar har formet ut små, doserte svinger og bygget dropp i bratt barskog.</p><p>– Det der kalle vi Moab. </p><p>Vi flyr lavt over det William mener er Harstads eneste svaberg og druser videre på flytsti, og før vi kommer ut på asfalten har vi hoppet over et sauegjerde via en bred plankekicker med tilsvarende bred plankelanding.</p><p>På 400 og noen høydemeter har vi vært gjennom naturlige flytstier med barnålsunderlag eller myk jord, håndlaget sti, bratt knotsti, med utsikt over Vågsfjorden, tette grankroner som så vidt slipper sollyset gjennom og åpen, elegant bjørkeskog.</p><p>Hadde vi kommet oss over tregrensen hadde vi nærmest oppsummert nordnorsk stisykling på en tur. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-13-37/6063523-1-nor-NO/11-13-37-crop980.jpg" width="1834" height="1224"  style="border: 0px;" alt="SPEILBILDE: Stien til Storhornet er spekket med variert landskap. Som innsjøen Anders og Finn Roar speiler seg i på vei ned."  />            
    
    
    
</div><p><strong>Med tre åser og noen</strong> hundre høydemeter i beina kjennes det på tide med mat, og Anders byr på fersk fiskemiddag hjemme hos seg rett ved Bergsvågen der vi startet dagen. Men først, som et ledd i Anders’ presentasjonsplan for mangfoldet i Harstadstiene, drar vi innom Blåbærhaugen, der Harstad Cykleklubb har bygget en kompakt rundbane innenfor en halv kvadratkilometer.</p><p>Doseringer, serpentinersvinger og fokus på å bruke de tilgjengelige 50 høydemetrene mest mulig gjør den lille runden morsom.</p><p>Desto morsommere er det at familien til Anders dukker opp for å bli med som guider, spesielt når barna, Frida på 8 år og Amund på 10 år, leder an. </p><p>Etter litt ligging i gresset for å gi beina et håp om å klare seg gjennom kveldens kommende topptur, ruller vi rolig nedover til The Røkeneses og inntar fisk, øl og horisontalen i lydende rekkefølge.</p><p>Fem-seks aktive timer ute i solen pleier å være god grunn til å holde kveldsroen, men fem kilometer bak huset til Anders ligger Storhornet, kanskje Harstads indrefilet for stisyklister.</p><p>Så med et vell av akking og stønning kommer vi oss opp og av gårde. </p><p>Starten på stien gir seg selv, og er lett å spore på kartet, ettersom det er den eneste sammenhengende vei opp til det 510 meter høye fjellet.</p><p>Vi sykler og triller gjennom bjørkeskogen, banner til sauene som har lagt igjen sine signaturer midt på den velformede blåstien, kommer på at det er sauene som i stor grad har bygget stien, banner allikevel, og beveger oss rolig videre.</p><p>Havtåken har beveget seg nærmere og nærmere etter hvert som solen har mistet styrken sin, og i et lite søkk før det siste partiet til toppen blir vi slukt av den grå grøten. </p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-36/6063527-1-nor-NO/11-14-36-crop980.jpg" width="1834" height="1222"  style="border: 0px;" alt="HAVTÅKA: Solskinnsdager kan fort bli nullsiktdager nær sjøen. Da er det fint med bynære toppturfjell, som Storhornet."  />            
    
    
    
</div><p>Desto bedre blir det når vi så når fortoppen, og kommer opp av tåka til den lave kveldssolen, med utsikten over Harstad, Vågsfjorden, Rolla og videre. Etter hvert ser vi Grytøya i nord også, og vi sykler sjarmøretappen over en passe smal rygg mot toppen.</p><p>Herfra ser vi flere fjell og åser enn jeg kan få oversikt over, og når Anders og Finn Roar begynner med peking og oppramsing av hvilke fjell, daler, åser og platåer de har forsert med sykkel, alle innenfor et par mils omkrets, står det klart for meg at Harstad må seile opp som en av Nord- Norges selvfølgelige midtpunkt for sykling. </p><p>Ikke bare stisykling, ikke bare terrengsykling, men sykling som sådan.</p><p>Anders har brukt store deler av dagen til å fortelle om Harstad Cykleklubbs satsing, med en endurogruppe i startgropa, cyclocross-ritt, solide landeveis- og rundbanegrupper og et ønske om å holde sykkelmiljøet samlet under én entusiastisk paraplyorganisasjon. </p><p>Og vi har ikke begynt nedkjøringen en gang.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-15-332/6063531-1-nor-NO/11-15-33-crop980.jpg" width="1838" height="1228"  style="border: 0px;" alt="FLYTSTIER: Saueholdet på Blåfjellet har resultert i hundrevis av lengde- og høydemeter med smale, undulerende stier."  />            
    
    
    
</div><p>Morgenen etter forteller stølheten meg at det er best å ta en rolig start, kanskje med litt kaffe og lesing av boken jeg begynte på under fergeturen. Anders tenker annerledes, og henter meg 0830. </p><p>Dagens dont er Blåfjellet, og skal guides av Ole Morten Tunes. Når han dukker opp med en gramjaget rittfulldemper, med dønn stiv setepinne, aner lårene mine uråd.</p><p>Og vondt skal de få, dog mer av trilling oppover som av sykling. Og selv om gårsdagen bød på nok til å vise variasjonen i turer rundt Harstad, er jeg glad for å få med meg denne turen, som går gjennom frodige blomsterenger og landskap som minner mer om dalføra sørpå enn Nord-Norge.</p><p>Utsikten kunne kanskje røpet hvor vi var, men havtåka har kommet for å bli, og dagen vil forgå i grå dis. Fint nok. </p><p>Tåken gir stien litt fuktighet, og på vei ned, når vi har passert torvunderlaget over tregrensen, suser vi nedover på det som ikke har en godt fungerende oversettelse til norsk.</p><p>Hero dirt, når dekkene bare griper samme hvor dust og overmodig du er, kommer godt med der jeg forsøker å holde følge. Anders er bitt av endurobasillen, og fikk seg laurbær under sommerens enduroritt i Bodø.</p><p>Jeg sliter med å holde følge med ham, som igjen sliter med å holde følge med Ole Morten, som viser at lokalkunnskap trumfer heve-/senkepinne.</p><p>Smale sauetråkk og tunnelsyn dominerer den siste halvtimen av turen, og vel nede forsøker jeg å fortelle de lokale entusiastene hvor imponert jeg er. </p><p>Jeg bor i Tromsø, men ønsker meg hytte i Harstad. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-17-432/6063535-1-nor-NO/11-17-43-crop980.jpg" width="1842" height="1220"  style="border: 0px;" alt="NÆRMILJØ: Harstadåsen, et godt steinkast fra sentrum, er full av stier. William Salminen benytter seg av tilbudet."  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>HARSTAD</h3>
<div class="factbox">
<p>Harstad ligger helt sørvest i Troms, eller Troms og Finnmark om du vil. Kystbyen nås enklest for langtreisende via Evenes lufthavn, flyplassen Harstad deler med Narvik. Ellers er tog en scenisk mulighet via Kiruna og Narvik, og Hurtigruten ankommer daglig. Med fjell og fjord i umiddelbar nærhet, finnes nok av turmuligheter uten sykkel, og Grytøya, en kort fergetur nordover, har de nærmeste alpine fjellene.</p>
<p>Harstad kan også være en naturlig stopp på en sykkelferie i regionen, med Tromsø i nord, og Senja, Narvik og Lofoten rundt. Det er lett å finne overnatting og bespisning, fra lavbudsjetts camping til alt-inkludert på privat lodge. Som i resten av landsdelen er det ikke garantert bare stier før godt ut i juni, og sesongen strekker seg til oktober/november før snøen legger seg for godt igjen.</p>
<p>Midnattssolen holder seg oppe fra 22. mai til 18. juli.</p>
</div>
</div>


Med naboer som Lofoten og Narvik, kan det være lett å overse Harstad for den som reiser nordover med sykkelen. Men om du fester blikket ditt her, kan du oppdage noen av Nord-Norges aller beste stier for sykling.

Harstad – et midtpunkt for stisykling

<p>Ganske så midt i Sør-Norge ligger Skeikampen.  </p><p>Destinasjonen i Gausdal som kanskje er best kjent for fine langrenn- og alpinmuligheter, er også et av de beste stedene å drive stisykling.  </p><p>Her får du både historien og tipsene du trenger for ditt besøk.  </p><p>Mye av den beste <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisyklingen</a> i området tar utgangspunkt i selve området hvor både skisenter og hotell/hytter ligger. Herfra kan du både ta grusveier og stier innover fjellet, og sykle hele dagen om du så vil.  </p><p>For det aller meste, så dreier stisykling på Skeikampen seg om smale sauetråkk på fjellet. Sauer er noen av de beste stibyggerne i verden, så her har du kilometervis med bra sti å bryne deg på. Det finnes dog tekniske innslag. Stupbratt terreng er det ikke så mye av, med noen få unntak.  </p><p>Skeikampen er også stedet hvor stisykkelfestivalen Utflukt ble til. På tidlig 2000-tall samlet en gjeng entusiaster fra terrengsykkel.no seg på et hyttetun, og dro avgårde på stitur. I løpet av få år ble samlingen populær, og antallet deltakere økte veldig. Selv om Utflukt har flyttet til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a> via Kongsberg, ligger fortsatt de gode mulighetene for stisykling der.  </p><p><em>Her kan du se video fra da <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-skeikampen/luftige-skeikampen' target='_self'>Stipatruljen besøkte Skeikampen:</a> </em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14368446' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>På Skeikampen ble også <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/bukkerittet-i-bilder' target='_self'>Bukkerittet arrangert</a> - et skikkelig sti-ritt som var høyt aktet av mange rittsyklister. Selv om det er gjort noen grep med tilrettelegging, vil dette likevel være en ganske annen opplevelse enn om du drar til f.eks Trysil og sykler de tilrettelagte stiene der. </p><p><strong>Turer</strong></p><p>Slagsfjella-turen er en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-skeikampen/stiguide-til-slagsfjella' target='_self'>skikkelig Skeikampen-klassiker.</a> Denne turen begynner ved å tråkke noen kilometer innover på grusveien, og følger fine stier tilbake til Skeikampen. Et annet fint alternativ, er <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-skeikampen/stiguide-til-doerdalsrunden' target='_self'>Dørdalsrunden</a>. </p><p>Hvis du vil holde deg litt nærmere selve Skeikampen og ikke dra så langt inn over fjellet, kan <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-skeikampen/stiguide-til-kyrakampen' target='_self'>runden om Kyrakampen</a> være et fint alternativ. Vil du spe på med litt utsikt på turen, kan avstikkere til Prestkampen og Bånsæterkampene være verdt noen ekstra kilometer med sykling. </p><p><strong>Stivett</strong></p><p>På Skeikampen vil du garantert treffe både sau og kyr ute på stien. Ikke jag dyr foran deg, la de heller gå av stien, og ha respekt for dyrene. Pass på å lukk grinder etter deg der det måtte være. Ellers gjelder selvfølgelig NOTS sine stivettregler. </p><p><strong>Finne fram</strong></p><p>Du finner stiguider til Skeikampen både i vårt arkiv, men kartoversikt på både mtbmap.no og Trailguide. Det er også skiltet i terrenget til en viss grad, med oversikt over stier. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-skeikampen-kart/8055126-1-nor-NO/stisykling-skeikampen-kart-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling skeikampen kart" title="MANGE MULIGHETER: Skeikampen har noe for de fleste stisyklister. Foto: Skjermdump mtbmap.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MANGE MULIGHETER: Skeikampen har noe for de fleste stisyklister. Foto: Skjermdump mtbmap.no</div>            
    
    
    
</div>


Skeikampen er et av de fineste fjellområdene i Norge for stisykling. Her får du turtips og infoen du trenger før ditt første besøk med terrengsykkel.

Stisykling på Skeikampen 

Skeikampen - stisykling på fjellet for entusiastene

<p>Øverst i Hallingdal ligger Geilo. Regionen Hallingdal har store planer for stisykling de neste årene, og det står allerede mye ferdig på Geilo.  </p><p>Uansett om du er helt nybegynner og vil prøve tilrettelagte stier, eller er mer dreven og vil ha rå naturopplevelser i fjellet, så finnes det forskjellige tilbud.  </p><a></a><h3><strong>Stier </strong></h3><p>Ønsker du å sykle tilrettelagte stier på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo' target='_self'>Geilo</a>, er det beste utgangspunktet ved Vestlia Resort. Her ligger Vestlia Bike Park, som er inngangen til stiene, samt en arena med pumptrack og hopp (se lenger ned i saken).  </p><p>Hvis du fra før har besøkt Trysil og likte muligheten til å sykle sti nesten bokstavelig talt fra hotelldøra, vil du antakelig også like Geilo.  </p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0002/8354286-1-nor-NO/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0002-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling geilo" title="VELKOMMEN: Klarer du å finne denne plassen rett utenfor Vestlia Resort, er mye gjort. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VELKOMMEN: Klarer du å finne denne plassen rett utenfor Vestlia Resort, er mye gjort. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='892' height='335' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=vestlia%20resort&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href='https://123movies-to.org'>watch 123movies</a></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:335px;width:892px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:335px;width:892px;}</style></div><p><em>Sykkelparken ved Vestlia Resort kan være et bra utgangspunkt for å sykle en tur. </em></p><p><strong>Skurfen </strong></p><p>Denne blågraderte stien kommer du til litt ute i stinettet. Du kommer deg til den ved å sykle grusveien som går rundt Ustedalsfjorden, eller ved å knytte den sammen med Fossekallen(se under). Skurfen er en fin naturopplevelse på sykkel som tidvis går helt i vannkanten ved Ustedalsfjorden, og har blant annet en rasteplass med benk hvor man kan ta en pause.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0009/8354274-1-nor-NO/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0009-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="skurfen stisykling geilo" title="GODT SKILTET: Skurfen finner du ved å følge disse skiltene. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT SKILTET: Skurfen finner du ved å følge disse skiltene. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><div class="object-left">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0013/8354278-1-nor-NO/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0013-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="stisykling geilo skurfen" title="PUST I BAKKEN: Her kan du stoppe og hvile underveis. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PUST I BAKKEN: Her kan du stoppe og hvile underveis. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0012/8354282-1-nor-NO/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0012-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="stisykling geilo" title="UTSIKT: Langs stien Skurfen har du alpinbakkene på Geilo i ryggen, og Ustedalsfjorden på høyre hånd. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTSIKT: Langs stien Skurfen har du alpinbakkene på Geilo i ryggen, og Ustedalsfjorden på høyre hånd. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Røyskatten </strong></p><p>Røyskatten er en av de første stiene du vil finne. Det er ca 700 meter med tilrettelagt sti, gradert blå. Den går ut fra arenaen og i en sløyfe, med fine svinger og kuler, og noen ferdighetselementer underveis.  </p><p><strong>Fossekallen </strong></p><p>Fra Vestlia Bike Park kan du ta grusveien som følger Ustedalsfjorden, og ta inn på stien Fossekallen. Dette er en fin stisnutt som også går langs vannkanten, og som kan sykles av de aller fleste med sin grønne gradering.  </p><div class="object-left">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0005/8354290-1-nor-NO/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0005-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="geilo stisykling" title="FOSSEKALLEN: En grønn-gradert sti langs Ustedalsfjorden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOSSEKALLEN: En grønn-gradert sti langs Ustedalsfjorden.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><div class="object-center">        


    
        
    
                            <img class="img_crop_660" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0006/8354313-1-nor-NO/stisykling-geilo-tips-terrengsykling-0006-crop660.jpg" width="660" height="440"  style="border: 0px;" alt="stisykling geilo" title="FIN TUR: Fossekallen er en sti som kan være grei å begynne med om du er fersk på terrengsykkelen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIN TUR: Fossekallen er en sti som kan være grei å begynne med om du er fersk på terrengsykkelen.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Og ellers? </strong></p><p>Det bygges mye i Hallingdal, og Geilo er intet unntak. For 2021-sesongen vil det åpnes en helt ny heisbasert flytsti som må antas å bli svært populær. Den vil gå fra toppen av alpinanlegget og ned til Vestlia Resort.  </p><p>Det er fra før noen eksisterende sykkelstier i anlegget, som kanskje vil se oppgradering de kommende årene.  </p><p> </p><p>Du finner også en rekke stier både på Trailguide-appen og mtbmap.no.  </p><p> </p><p> </p><p>Her kan du se video fra åpningen av Vestlia Bike Park:  </p><p> </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/gCiI_FDlEQE' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>

<p><strong>Pumptrack/hopp </strong></p><p>Ved Vestlia Resort ligger inngangspartiet til flere av stiene, og en fin sykkelarena. Her finner du en av <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/pumptrack-geilo' target='_self'>landets beste pumptracker</a>, flere hopplinjer og øvelseselementer. Her er det benker så du kan hvile mellom slagene, og flere av stiene er lagt opp slik at hvis noen i familien vil sykle, kan de gjøre det mens resten slapper av på arenaen.  </p><p>Her kan du se video fra pumptrack-konkurranse på Geilo:  </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/4O2JLCrg26k' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p><strong>Leie sykkel </strong></p><p>Kommer du til Geilo uten sykkel, er det mulig å leie i sommerparken. Der kan du leie både stisykler, barnesykler og elsykler.  </p><p><strong>Overnatting </strong></p><p>Det er ikke mangel på overnattingstilbud på Geilo. Som syklist gjør du lurt i å bo på Vestlia Resort, hvor du praktisk talt kan sykle rett ut av hotellet og på sti. Her er det også umiddelbar tilgang på parken med pumptrack og hopplinjer.  </p><p><strong>Andre ting å gjøre</strong> </p><p>Geilo er et bra utgangspunkt også for andre aktiviteter, gjerne for hele familien.  </p>


Geilo satser på stisykling, og har et tilbud til både nybegynnere og de som har syklet mye. Her finner du tips til hvor du finner bra terrengsykling på Geilo i Hallingdal.  

Tips til terrengsykling på Geilo 

<p>Hvor vanskelig er en blåmerket sykkelsti? Er du usikker på om du er god nok til å prøve en rødmerket sti? Fargemarkering og gradering av stier har du kanskje hørt om før.</p><p>Skiforeningen og DNT fargekoder stiene sine med blå og rød, hvor blåmerkede stier er for turgåere og rødmerkede for langrennsløyper. Det betyr derimot ikke automatisk at DNT sine blåmerkede stier, automatisk er sykkelstier som passer for syklister med litt erfaring fra før. </p><p>Når vi snakker om gradering av stier, er det da snakk om vanskelighetsgrad, og du vil som regel høre om disse fargene, hvor de rangeres fra lett til vanskelig: </p><ul>
<li><em>Grønn </em></li>
<li><em>Blå </em></li>
<li><em>Rød </em></li>
<li><em>Svart  </em></li>
<li>
<em>Ekstrem / Double diamond</em> – noen områder markerer de de veldig vanskelige stiene sine med to svarte diamanter. Dette er kanskje mest brukt i utlandet.</li>
</ul><p>Graderingen vil du enten møte som skilt ute på stien (dette gjelder som regel mest i anlegg/utbygde stier) eller på kart og i apper på mobilen.  </p><p>For å vurdere en sti sin vanskelighetsgrad kan du bruke digitale verktøy som <a href='https://trailguide.net/' target='_blank'>Trailguide</a>, eksempelvis. Noe feilmargin må du kanskje regne med, da stier i Trailguide kan legges inn og graderes av hvem som helst. </p><p>Noe som føles som en blå sti for deg, kan godt føles rød for andre. Gradering vil også variere - så ta også høyde for at stier kan være enklere/vanskeligere enn opplyst. </p><p>Som et ledd i å generalisere graderingen av stier for både brukeren og den som lager stiene, har <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/etablerer-kompetansebase-for-terrengsykling' target='_blank'>Opplysningskontoret for Terrengsykling</a> utarbeidet en oversikt som skal hjelpe deg å vurdere om en sti passer for deg, ut i fra dens egenskaper og dine ferdigheter. </p><p>Dette skal bidra til å gi deg en tryggere og bedre opplevelse når du er ute på tur. Denne fargekodingen er blant annet brukt når <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/den-komplette-guiden-til-stisykling-i-trysil' target='_blank'>Trysil Bike Arena</a> bygger stier.</p><p>Så - for å enklere vurdere hvilke stier du kan sykle ut i fra fargekodingen, les videre </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/groenn-sti-foto-kk/8045942-1-nor-NO/groenn-sti-foto-kk-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="grønn sti i trysil bike arena" title="GRØNN: Grønne stier er enkle og passer for alle type syklister og sykler. Foto: Sjur Melsaas" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRØNN: Grønne stier er enkle og passer for alle type syklister og sykler. Foto: Sjur Melsaas</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>GRØNN - LETT</h4><p><strong>Passer for:</strong></p><p>Grønne stier passer for nybegynnere og familier med stor spredning i nivå. Det passer også for deg som sykler med barn foran på styret eller bak på sykkelen / sykkelvogn. </p><p><strong>Hva kan du forvente:</strong></p><p>Stiens karakter er gjerne preget av grusunderlag eller svaberg. Underlaget er hovedsakelig jevnt med minimalt av løse “gjenstander”. Grønne stier er heller ikke veldig bratte verken opp eller ned og er gjerne litt bredere enn de blå og røde stiene.  </p><p>Grønne stier skal ikke ha innslag av tekniske elementer. </p><p><strong>Anbefalt type sykkel:</strong></p><p>De fleste sykler passer fint til grønne stier. Her kan du bruke tursykler, grusracere. Kan også sykles med sykkelvogn. Det er ikke nødvendig med fulldempet sykkel her. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/blaa-sti/8045946-1-nor-NO/blaa-sti-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="blå sti trysil" title="BLÅ: Blå stier passer for syklister med litt mer erfaring og byr ofte på litt mer fart enn grønne stier. Foto: John Andre Moldestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BLÅ: Blå stier passer for syklister med litt mer erfaring og byr ofte på litt mer fart enn grønne stier. Foto: John Andre Moldestad</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>BLÅ - MIDDELS </h4><p><strong>Passer for:</strong></p><p>Blå stier passer for syklister med litt erfaring fra før. </p><p><strong>Hva kan du forvente:</strong></p><p>Stiens karakter kan være lik som på grønne stier med et jevnt grusunderlag, men har i større grad innslag av lengre partier med naturlig underlag, røtter og stein. Det kan også være lengre opp- og nedoverbakker, med helningsgraden er fortsatt lav. </p><p>Blåmerkede stier er stort sett opparbeidede stier eller naturlig sti med hindringer. Løst underlag og gjørme må påregnes. Kortere tekniske partier kan forekomme og det er viktig at syklister kan avpasse farten etter egne ferdigheter. </p><p><strong>Anbefalt type sykkel:</strong></p><p>På blåmerkede sykkelstier er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>behagelig med stisykler</a> med dempere både foran og bak, men absolutt ikke et nødvendig behov. Her klarer du deg fint med en litt robust terrengsykkel med dempergaffel foran. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/element-i-roed-sti-her-kan-du-velge-aa-sykle-rundt/8045950-1-nor-NO/element-i-roed-sti-her-kan-du-velge-aa-sykle-rundt-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="rød sti trysil" title="RØD: Røde stier egner seg for erfarne syklister og har elementer av teknisk vanskelighetsgrad som du kan velge å sykle utenom, som er på bildet hvor det er to muligheter: hopp eller ikke. Foto: John Andre Moldestad" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RØD: Røde stier egner seg for erfarne syklister og har elementer av teknisk vanskelighetsgrad som du kan velge å sykle utenom, som er på bildet hvor det er to muligheter: hopp eller ikke. Foto: John Andre Moldestad</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>RØD - KREVENDE</h4><p><strong>Passer for:</strong></p><p>Rødmerkede sykkelstier passer for viderekomne syklister med gode tekniske ferdigheter og vurderingsevne. </p><p><strong>Hva kan du forvente:</strong> </p><p>På rødmerkede sykkelstier må man forvente alle typer underlag – sten, røtter, gjørme, grus, løse stener og kupert terreng. Stigning og helning er moderat. Noen eksponerte hindringer kan forekomme, men de kan unngås eller passeres i lav fart / via alternativ rute. </p><p><strong>NB:</strong> <em>At rødmerkede stier har alternative ruter gjør dem ikke til blå stier.</em><em> </em></p><p>Hvis du ønsker å teste deg på en rød sti, så få gjerne noen til å guide deg. Hvis det er elementer du ikke mester så gå heller av sykkelen i stedet for å sykle utenfor den opparbeidede stien. Følg med i tilfelle det kommer andre syklister bakfra. </p><p>Respekter dine egne ferdigheter – det er ingen skam å snu!  </p><p><strong>Anbefalt type sykkel:</strong></p><p>For å sykle rødmerkede stier bør du ha en stisykkel med dempere foran og bak. Veldig erfarne syklister kan sykle rødmerkede stier på hardtail - altså en sykkel som kun har dempere foran, men dette er for spesielt interesserte.  </p><a></a><h4>
<div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/svart-element-svenn-fjeldheim/8045954-1-nor-NO/svart-element-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="655"  style="border: 0px;" alt="svart løype drammen bike park" title="SVART: Drammen Bikepark byr på svarte løyper for de mer erfarne syklistene. her er det ikke mulig å sykle rundt.Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVART: Drammen Bikepark byr på svarte løyper for de mer erfarne syklistene. her er det ikke mulig å sykle rundt.Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div>SVART - EKSPERT</h4><p><strong>Passer for:</strong></p><p>Sykkelstier som er markert svart passer for syklister på ekspertnivå. Det er kanskje lett å selv-erklære seg som ekspert – derfor får du under noen retningslinjer å gå etter for å enklere kunne ta en vurdering / revurdering. </p><p><strong>Hva kan du forvente:</strong></p><p>På svarte stier må du forvente alle typer underlag. Det kan være bratte opp- og nedoverbakker, i tillegg til hindringer med potensiell høy risiko. Det er derfor viktig at du kan avpasse farten etter egne ferdigheter. De fleste hindringer kan unngås eller passeres i las fart. </p><p><strong>NB:</strong> <em>At svarte stier har hindringer som kan unngås, gjør dem ikke til røde stier.</em><em> </em></p><p>Respekter dine egne ferdigheter – det er ingen skam å snu! </p><p><strong>Anbefalt type sykkel:</strong></p><p>Det anbefales å ha en fulldempet stisykkel dersom du skal ferdes i svarte løyper. </p><a></a><h4>EKSTREM - DOUBLE DIAMOND</h4><p><strong>Passer for:</strong></p><p>Hvis du har syklet i bikeparker i utlandet, har du kanskje lagt merke til dette symbolet. Det kalles også for “double diamond” og forteller at denne stien er for syklister med veldig gode tekniske ferdigheter. </p><p><strong>Hva kan du forvente:</strong> </p><p>På stier markert med “double diamond” må du forvente alle typer underlag. Det kan være veldig bratte ned- og oppoverbakker. Du må også forvente hindringer med potensiell høy risiko, som hopp, dropp, bratte og eksponerte partier og disse partiene er ofte uoversiktlige og uunngåelige. Med andre ord – du kommer ikke utenom.</p><p>Som nevnt over fins det flere ulike muligheter for å søke opp stier i et gitt område. Flere digitale verktøy viser stier og gradering av dem. Trailguide er en populær karttjensteste for å finne turer og stier i Norge og utlandet. Der kan brukerne selv gradere stier, og trailguide selv opplyser graderingen som følger:</p><a></a><h4>Gradering trailguide </h4><p>Grønn: Imagine biking on the trail with a bike trailer and a child. The child would wake up </p><p>Blå: Imagine biking on the trail with a bike trailer and a child. The child is still there but is crying. </p><p>Rød: Imagine biking on the trail with a bike trailer and a child. The child is gone. </p><p>Svart: Imagine biking on the trail with a bike trailer and a child. Both the child and trailer are gone. </p><p>Hvis du benytter Trailguide og synes at gradering av stien du syklet var feil, så har hver enkelt bruker mulighet til å legge inn en review, hvor de kan rapportere inn sin egen opplevelse av vanskelighetsgrad. Trailguide fins som nettside som kan legges til på hjem-skjermen på mobilen din - da får du den som app også.</p>


Vi tar deg gjennom de ulike fargemarkeringene av stisyklingsstier, slik at du enklere kan vurdere hvilke stier som passer for deg og ditt nivå.


Slik leser du vanskelighetsgradene på stier

<p>Du vil ofte kunne lese om såkalt shuttle-basert sykling på denne nettsiden.</p><p>Hvis du ikke vet hva det er eller har prøvd det, gir vi deg en kort innføring her.  </p><p> </p><p><strong>Hva er det? </strong></p><p>Shuttlebasert sykling eller shuttling, vil i sin enkleste forstand si at du benytter deg av motorisert transport til toppen av en sti eller tur.  </p><p>Dette kan gjøres med flere motoriserte kjøretøy, men det vanligste er bil og/eller minibuss.  </p><p><strong>Hvordan gjør man det?</strong> </p><p>Shuttling kan gjøres på flere måter. Det kan enten være en kompisgjeng som kjører to biler en dag, og dermed kan sette igjen en bil på toppen av en sti/tur, som hentes senere.  </p><p>Da kommer man langt med et <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkelstativ' target='_self'>sykkelstativ</a> på den ene bilen.  </p><p>Alternativt kan man booke en shuttletjeneste. Det er flere tilbydere av dette i Norge. Dette forenkler selvfølgelig logistikken. Da er det gjerne snakk om 7-9-seters biler med tilhengere som har spesiallagde sykkelstativer for å frakte med seg flere sykler.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/shuttle-basert-sykling-norge/8362792-1-nor-NO/shuttle-basert-sykling-norge-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="shuttle sykling" title="SPESIALHENGER: Firmaer som driver med organisert shuttling har gjerne spesiallagde sykkelhengere til bilene for å få med mange sykler. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPESIALHENGER: Firmaer som driver med organisert shuttling har gjerne spesiallagde sykkelhengere til bilene for å få med mange sykler. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hvor driver man med det? </strong></p><p>Shuttlebasert sykling er vanligst der topografien og terrenget gjør at det kan bli mange og kanskje bratte motbakker for å gjøre seg fortjent til høydemeterne.  </p><p>Og ikke minst, må det finnes bilveier som muliggjør den motoriserte ferdselen. Dette utelukker dermed automatisk mange bymarker, nasjonalparker og andre sårbare områder. I Norge er det ofte vanlig med shuttling i for eksempel dalfører.</p><p>Mest kjent for organisert shuttling i Norge er kanskje <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a>, hvor biltransport opp til Trytetjern gir deg et utgangspunkt for mange gode utforkjøringer. Noen har sågar gjort <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/syklet-10-000-hoeydemeter-paa-en-dag-i-nesbyen' target='_self'>rekordforsøk ut av shuttlebasert sykling</a> der. </p><p>Også flere steder i både Hallingdal, Gudbrandsdal og andre dalfører er dette populært, da bebyggelsen gjerne ligger i bunnen av dalen og det blir mye og lang transport til toppen før det går nedover igjen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/shuttle-sykling/8362796-1-nor-NO/shuttle-sykling-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="shuttle sykling" title="SÅ ENKELT: ..kan det gjøres. Én bil lastet opp med sykler. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SÅ ENKELT: ..kan det gjøres. Én bil lastet opp med sykler. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Hva er fordelene ? </strong></p><ul><li>Den mest åpenbare fordelen med shuttlebasert sykling er at du sparer krefter i form av at du slipper mye motbakker. Da står du mer uthvilt på toppen og har både mer krefter og konsentrasjon til krevende utforkjøringer.  </li></ul><ul>
<li>En annen fordel er at du kan få en større prosentandel nedoversykling i løpet av en dag eller tur. Sykler du for eksempel enduro eller utfor er det utfor-teknikken som er viktigst. Å kunne prioritere kun utforkjøringene en dag vil derfor gi bra treningsutbytte. </li>
<li>Sist men ikke minst, så er det morsomt. Å unne seg en dag med shuttlebasert sykling kan være like mye morsomt som bra trening.  </li>
</ul><p><strong>Hva er ulempene?  </strong></p><ul>
<li>Det koster penger. Selv om det ikke er det dyreste du kan gjøre, vil det åpenbart koste flere kroner enn å sykle til toppen selv. </li>
<li>Er du opptatt av miljø, så kan jo idealismen få seg et skudd for baugen.  </li>
<li>Det er områder du ikke vil kunne nå. Som nevnt tidligere er det (heldigvis, vil mange si) ikke fritt frem for motorisert ferdsel i utmark over alt i Norge. Hvis aktiviteten drives organisert, vil du også i mange tilfeller måtte ha tillatelse fra grunneier. </li>
<li>Ikke alle stier tåler, eller er egnet for shuttling. I forbindelse med shuttling vil spesielt nedoverbaserte stier kunne utsettes for mer slitasje enn normalt. </li>
</ul>


Å «shuttle» en sti blir et begrep stadig flere hører om. Men hva betyr det, og hvordan gjør man det? Og ikke minst hvor gjør man det? 

Hva er shuttlebasert sykling? 

<p>– Det er lov å gjøre feil, men det er også lov å gjøre noe med det, sier terrengsykkelekspert Aslak Mørstad i forbindelse med sesongens siste innslag av Terrengskolen.</p><p>Gjennom sine utallige sykkelkurs møter han entusiaster med mange ulike utfordringer når det kommer til sykkelteknikk. Aslak har valgt seg ut fem klassikere og forklarer hvordan du enkelt kan gjøre noe med det.  </p><p><em>Saken fortsetter under bildet</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aslak_morstad_the_biker_foto_christian_nerdrum-5532/7917892-1-nor-NO/aslak_morstad_the_biker_foto_christian_nerdrum-5532-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Aslak Mørstad. Bilde: Christian Nerdrum" title="Aslak Mørstad tar for seg fem typiske feil stisyklister godt kan prøve å gjøre noe med. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Aslak Mørstad tar for seg fem typiske feil stisyklister godt kan prøve å gjøre noe med. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p><em><strong>1. Henge bakpå</strong></em></p><p><em><strong>2. Bruk av for lette gir</strong></em></p><p><em><strong>3. Stiv og udynamisk sykkelteknikk</strong></em></p><p><em><strong>4. Nedbremsing midt i de bratte partiene</strong></em></p><p><em><strong>5. Overdreven bruk av bakbremsen</strong></em></p><p><em><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=56138978' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></em></p><div class="factboxwrap">
<h3>TERRENGSKOLEN</h3>
<div class="factbox"><p><em><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Terrengskolen</a> er FFTV sin mest seiglivede programserie og går nå på sin åttende sesong med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg emner som sykkelteknikk, utstyr, vedlikehold og oppsett av sykkel. </em></p></div>
</div>


Kjenner du deg igjen i noen av disse klassiske stisyklings-feilene. Du er ikke alene. Her er løsningene som gjør det til en bedre stisyklist. 


Fem feil stisyklister gjør

<p>Finn fram telt, gjør klar bobilen, evt. sjekk ut hoteller / rorbuer og andre overnattings-alternativer hvis du helst vil sove inne. Her kommer en fyldig oversikt over sykkelopplevelser i vårt vakre land - Norge!</p><p>Det er nok litt over gjennomsnittet ambisiøst å prøve å rekke innom alle i løpet av en ferie, men du kan velge deg ut noen sykkelsteder som er relativt enkelt å nå fra der du bor.</p><p>Inviter vennene dine til et skypemøte og legg løse drømmeplaner om hvor dere vil reise og hvor dere vil møtes å henge i noen dager før dere reiser hver til sitt. </p><p><strong>Verktøy det kan være fint å bruke:</strong></p><p>- Strava</p><p>- MTBMAP</p><p>- Trailguide</p><p>- Lokalkjente / guider</p><p>- En sykkelcomputer til å legge inn sykkelruta - den kan være gull vært på enkelte plasser</p><p><strong>SYKKELSTEDER OVER HELE NORGE</strong></p><p>De fleste liker å holde ting organisert, så vi starter lengst sør og jobber oss nordover langs den østlige delen av Norge, og sørover igjen i vest. </p><p><strong>1. Arendal – Tungvekteren</strong></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal/stisykling-i-arendal' target='_blank'>Et nettverk av stier bygget for syklister</a>. Her finner du krevende utforkjøringer med doserte svinger, og gode flytstier, men som navnet sier, løypene er tunge selv om det ikke er de lange bakkene.</p><p><strong>2. </strong><strong>Nissedal Telemark – Canvas Hotel</strong></p><p>Litt lukus i ferien er vel ikke å forakte! <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/48-timer-paa-canvas-hotel' target='_blank'>Canvas Hotel er et eventyr</a> som du bare kommer til å lengte tilbake til!</p><p><strong>3. Drammen</strong></p><p>Rett utenfor Oslo finner du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-drammen/stiguide-til-drammen-skisenter-nerdammen' target='_blank'>både heisbasert sykling og stier du må nå for egen maskin</a>. Drammen har et aktivt sykkelmiljø og du kan blant annet følge <a href='https://www.instagram.com/aronhuckeforening/' target='_blank'>@aronhuckeforening</a> og <a href='https://www.instagram.com/herjaenduro/' target='_blank'>@herjaenduro</a> for morsomme bilder og statusoppdatering fra området.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trulsrunde/7563038-1-nor-NO/trulsrunde-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling i oslo, trulsrunden" title="FIN STI: Trond Vidar Storhaug Kjellén og Christian Korvald på et av mange fine stipartier i Trulsrunden" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIN STI: Trond Vidar Storhaug Kjellén og Christian Korvald på et av mange fine stipartier i Trulsrunden</div>            
    
    
    
</div><p><strong>4. Oslo </strong></p><p>Oslomarka har MANGE stier å by på å det er lett å sykle seg vill. Få med en lokalkjent, bruk mtpmap eller strava og legg en plan. Både <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-stisykling-i-pioneren-i-oestmarka-utenfor-oslo' target='_blank'>Pioneren</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dette-er-trulsrunden-i-oestmarka' target='_blank'>Trulsrunden</a> er populære sykkelstier å sjekke ut.</p><p><strong>5. Fredrikstad </strong></p><p>Her kan du forvente litt flatere og mer kupert terreng. Det er også en fantastisk plass å øve seg litt på teknikk i <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/trondalen-ferdighetssenter-gresvik-fredrikstad' target='_blank'>Gresvik IL Stisyklister sitt anlegg i Trondalen.</a></p><p><strong>6. Trysil </strong></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/den-komplette-guiden-til-stisykling-i-trysil' target='_blank'>Landets ledende sykkeldestinasjon</a> - og ikke uten grunn. Her finner du heisbasert sykling, sykling du må tråkke deg opp til, maskinbygde løyper, naturlige stier, og alt mellom grønt og svart nivå. Når du har testet de maskinbygde stiene må du sørge for å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/her-kan-du-sykle-naturlig-sti-i-trysil' target='_blank'>sette av tid til å sjekke ut de naturlige</a> stiene.</p><p>Siden Trysil er et veldig populært sykkelsted har vi <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser' target='_blank'>samlet alle våre saker om Trysil her.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trysil/7563042-1-nor-NO/trysil-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling i trysil, grimsåsen" title="GØY I GRIMSÅSEN: Terrengsykkel-redaktør Kristoffer H. Kippernes på en av de morsomme stiene i Grimsåsen rett utenfor sentrum i Trysil. Foto: GT" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GØY I GRIMSÅSEN: Terrengsykkel-redaktør Kristoffer H. Kippernes på en av de morsomme stiene i Grimsåsen rett utenfor sentrum i Trysil. Foto: GT</div>            
    
    
    
</div><p><strong>7. </strong><strong>Hafjell, L</strong><strong>illehammer</strong></p><p>En kort kjøretur fra Lillehammer ligger <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/hafjell/heisbasert-sykling-i-hafjell' target='_blank'>Hafjell</a>. Anlegget er kjent for rå utforløyper med teknisk terreng, store hopp og dropp. I det siste har de også lagd flere løyper for de som liker å holde hjulene på bakken.</p><p>Hvis du tar turen i heisanlegget anbefaler vi å leie sykkel og beskyttelsesutstyr av dem. Hvis du ønsker å sykle sti, så har de et stort nettverk med stier på høyfjellet - nok til å holde deg opptatt i noen dager!</p><p><strong>8. Ringebu </strong></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-ringebu/foersteklasses-i-ringebu' target='_blank'>Førsteklasses fjellflyt og skogsknot i Ringebu</a>. Ta en tur innom Værfast i sentrum for en bolle og en kaffeprat om sykling - det kan hende du bare blir der resten av ferien!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ringebu/7562896-1-nor-NO/ringebu-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="stisykling i ringebu" title="FØRSTEKLASSES I RINGEBU: Vi er faktisk litt usikker på hvilken caption som passer for å beskrive dette bildet. Foto: Magnus Roaldset" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØRSTEKLASSES I RINGEBU: Vi er faktisk litt usikker på hvilken caption som passer for å beskrive dette bildet. Foto: Magnus Roaldset</div>            
    
    
    
</div><p><strong>9. Alvdal</strong></p><p>Hvis du liker lakrisbåter og bra sykling er <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-alvdal/alvdal-var-et-hoeydepunkt' target='_blank'>Alvdal et sikkert stikk</a>. Avslutt dagen med en tur på Flåklypamuseet og ferien er allerede komplett!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alvdal/7562900-1-nor-NO/alvdal-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i Alvdal" title="NOSTALISK OG RÅTT: Bland rå sykling med nostalgi og besøk Alvdal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NOSTALISK OG RÅTT: Bland rå sykling med nostalgi og besøk Alvdal</div>            
    
    
    
</div><p><strong>10. Oppdal </strong></p><p>Det er alltid <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oppdal/stisykling-i-oppdal-2' target='_blank'>perfekte sykkelforhold i Oppdal</a>. Se hva Stipatruljen syntes om deres besøk, under.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=34873776' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>11. Trondheim</strong></p><p>På tide å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/stisykling-i-trondheim-2' target='_blank'>kombinere syklingen med litt deilig storbyliv</a>! Det frister helt sikkert med en natt på hotell og en skikkelig middag på restaurant etter noen dager på tur.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=35922538' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>Så er det bare å legge inn en pausedag på veien nordover - for her er det noen timer til neste sykkeldestinasjon. Neste stopp - Bodø (samisk: Båddådjo).</p><p><strong>12. Bodø</strong></p><p>Det blåser alltid i Bodø så vårt viktigste tips her er - aldri slipp bildøra. Hvis du lurer på hvorfor, så kan du jo teste om du tørr.</p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bodoe/stisykling-i-bodoe' target='_blank'>Syklingen i Bodø er helt fantastisk</a>. Den syklingen alle reiser til Lofoten for å få - med bra stier og utsikt, den får du i Bodø!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_0014-2/7562921-1-nor-NO/img_0014-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="stisykling i bodø, nord norge" title="INSTABANGERS: Du er garantert bra sykling og bra bilder i Bodø. Foto: Tonje Sameien" /><div class='alternativeImgTextNormal'>INSTABANGERS: Du er garantert bra sykling og bra bilder i Bodø. Foto: Tonje Sameien</div>            
    
    
    
</div><p><strong>13. Narvik</strong></p><p>Hvis du ikke trodde Nord-Norge hadde bra sykling å by på, så bør en runde i Bodø og Narvik ha overbevist deg ganske greit. I Narvik bør du passe litt mer på været enn det du vanligvis ville gjort.</p><p>Hvis det regner - stikk i skianlegget i sentrum og sykle heisbasert eller besøk Vassdalen som ligger en liten kjøretur utenfor Narvik, rett ved Bjerkvik. Til Vassdalen må du ta med badetøy hvis været tilltater det. Legg også inn et pausestopp ved minnesmerket for Vassdalsulykka - den verste det norske forsvaret har opplevd under fredstid.</p><p>Når du er "i Bjerkvika" så må du sørge for å stoppe på "Det lille kjøkken" og teste den berømte "Bjerkviking" - et obligatorisk stopp for alle nordnorske barn som har reist forbi på håndball- eller fotballtur i løpet av oppveksten sin.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_0678-1/7562942-1-nor-NO/img_0678-1-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="stisykling i narvik" title="VERDENS BESTE SINGLETRACK: Det eneste du kommer til å synes om denne stien er at den er fort kort. Foto: Ola Paaske Giulbrandsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VERDENS BESTE SINGLETRACK: Det eneste du kommer til å synes om denne stien er at den er fort kort. Foto: Ola Paaske Giulbrandsen</div>            
    
    
    
</div><p>Hvis det er sol - Kjør til Skjomen og sykle en tur du aldri vil glemme. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-narvik/stiguide-til-reinnesfjellet' target='_blank'>Reinnesfjellet</a> - her er det milevis med svaberg og krigshistorie på toppen. NB: Du bør være trygg med litt bratt sykling hvis du skal hit. Ergo - det er ikke plassen for nybegynnere. Vi minner også på om at du ikke skal hit hvis det regner.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dsc01478/7562946-1-nor-NO/dsc01478-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="svabergsykling i Narvik, nord norge, stisykling" title="SVABERGDRØMMEN: Ser du den lille avrunde toppen langt der borte? Det er i overkant av 1 mil unna og det er der nedsyklingen virkelig starter - i overkant av 1000 meter ned til fjorden!" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVABERGDRØMMEN: Ser du den lille avrunde toppen langt der borte? Det er i overkant av 1 mil unna og det er der nedsyklingen virkelig starter - i overkant av 1000 meter ned til fjorden!</div>            
    
    
    
</div><p>Hvis dere er relativt ferske syklister kan dere få like magisk<a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/utflukt-steintuillat-i-nord' target='_blank'> svabergsykling på verdenssvaet</a>, som også ligger i samme område.</p><p><strong>14. Tromsø</strong></p><p>Om noen skulle gjøre en kåring av de beste toppturene med stisykkel, bør en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/topptur-med-dobbel-betydning' target='_blank'>bortgjemt tind i Troms</a> være en selvskreven finalist. I Tromsø har de <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/stisykling-i-tromsoe' target='_blank'>syklet siden tidlig 80-tallet</a> og her finner du masse å utfordre deg på.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tromsoe/7562950-1-nor-NO/tromsoe-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i troms på Fugltinden" title="FLYTSTI: Kos deg på kilometervis med flytsti ned Fugltinden. Foto: Sjur Melsaas" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYTSTI: Kos deg på kilometervis med flytsti ned Fugltinden. Foto: Sjur Melsaas</div>            
    
    
    
</div><p><strong>15. Alta </strong></p><p>Legg igjen nord-norsk-parodien din som du har vært morsom med helt siden du passerte polarsirkelen. Eller helt ærlig - bare slutt. I <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-alta/stisykling-i-alta' target='_blank'>Alta finner du alt du vil ha.</a> De har et aktivt, men lite sykkelmiljø og entusiastene er like ivrige <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/sykler-i-skuterspor' target='_blank'>vinter</a> som sommer. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/alta/7562954-1-nor-NO/alta-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i Alta, nord norge" title="SOSIALT: Det tar ikke lang tid før du møter kjentfolk på stien i Alta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOSIALT: Det tar ikke lang tid før du møter kjentfolk på stien i Alta.</div>            
    
    
    
</div><p>Da er det på tide å vende nesa sørover igjen - eller kanskje bare like greit besøke Norges nordligste punkt når du først er der oppe? Cirka 4t fra Alta kan du sjekke ut finaleplassen for 71 grader nord - Nordkapp.</p><p><strong>16. Harstad </strong></p><p>Med naboer som Lofoten og Narvik, kan det være lett å overse Harstad. Hvis du legger inn et lite stopp her kan du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-harstad/harstad-et-midtpunkt-for-stisykling' target='_blank'>oppdage noen av Nord-Norges aller beste stier</a>. Harstad har også fått seg sin helt egne <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/harstad-sykkelpark-68-nord-pumptrack' target='_blank'>pumptrack i verdensklasse</a> og en sykkelpark som er unik i norsk målestokk.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harstad/7562977-1-nor-NO/harstad-crop980.jpg" width="980" height="655"  style="border: 0px;" alt="stisykling i harstad, nord norge" title="SMILES FOR MILES: Ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja! Foto: Sjur Melsaas" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMILES FOR MILES: Ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja! Foto: Sjur Melsaas</div>            
    
    
    
</div><p>Etter noen mil i Harstad kan du vurdere om du vil ta en svipptur innom Lofoten mens du først er i gang. Gå litt på beina. Ikke forvent noe spesielt bra stisykling der – selv om de lokale vil være totalt uenig. Det er kanskje som å banne i kirka ettersom undertegnede er lokal selv.</p><p>Men, ved å kjøre gjennom Lofoten på vei sørover så kan du i tillegg til å oppleve verdens vakreste øyrike, også unngå å kjøre samme veien tilbake, som du kom fra. Nesten ytterst i Lofoten kan du ta Moskenesferga til Bodø (<a href='https://booking.torghatten-nord.no/' target='_blank'>det kan være lurt å bestille plass på ferga</a>).</p><p>Legg inn noen dager til å ta livet som det faller seg her. Forvent løpske bobiler aka. "White nightmare", unntakstilstander på overnattingssteder, og viktigst av alt - ta med deg søpla di. Og dopapiret!</p><p>Når ferga legger til kai i bodø kan det hende du er gira på å sykle litt igjen før du kjører den lange veien mot:</p><p><strong>17. Molde</strong></p><p>Trekk pusten og nyt fjorder, fjell og vanvittig sykling!</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=17493652' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>18. Sogndal </strong></p><p>Saftbygda som er kjent for Tone Damli, Eva Weel Skram og fotballsangen "Stao no Pao" er også kjent for rå skikjøring og stisykling. Her er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/stisykling-i-sogndal-2' target='_blank'>masse muligheter for å dra på korte og lange turer</a> - la magefølelsen bestemme!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/img_0096/7563000-1-nor-NO/img_0096-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="Stisykling i sogndal, molden" title="HENG PÅ: Fra Molden kan du sykle i underkant av 1100 høydemeter på prima sti, helt ned til fjorden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HENG PÅ: Fra Molden kan du sykle i underkant av 1100 høydemeter på prima sti, helt ned til fjorden.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>19. Nesbyen</strong></p><p>Nesbyen har blitt et <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen' target='_blank'>mekka for stisykling</a> på kort tid. Hvis du har vært der så vet du hvorfor. Hvis ikke - så bør det være en del av ferien din i år.</p><p><strong>20. Bergen </strong></p><p>Syklingen her foregår i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen/stisykling-i-bergen' target='_blank'>bratt, steinete terreng med utsikt</a>. Forvent sleipe røtter. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=19178552' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>End of vacay! </p>


Skal du på ferie med stisykkel i år? Her får du våre tips, med  en detaljert oversikt fra sør til nord, og du kan starte hvor du vil! 

Sykkelferie i Norge?

20 tips til din sykkelferie

<p>Trappene knirker.  </p><p>Det er ikke så rart, for her er det ikke gjort noe med trappene siden 1797.  </p><p>Jeg må bare skifte før jeg skal sykle med Maren Todal. Vi møtes ved det som kalles Borgstuggu, i en bygård av det helt spesielle slaget midt i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> sentrum.  </p><p>Her har hun og samboeren Jostein en drøm om å skape en opplevelse, og kanskje spesielt for syklister. </p><p>Men mer om det senere, først må vi sykle. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0003-2/8577957-1-nor-NO/stisykling-roeros-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="KUL-TUR: Stisyklingen i Røros kan du gjøre fra sentrum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KUL-TUR: Stisyklingen i Røros kan du gjøre fra sentrum.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er noe som kalles å være ute i grevens tid, og det er jeg når jeg skal besøke Røros. Bilen har fått piggdekkene påmontert, og gradestokken har bare blitt mer og mer blå. Men hvitt er det ikke.  </p><p>Ennå.</p><p>De mest hardnakka syklistene påstår at «det er ikke noe som heter sesong». Vel. Jeg er ikke så hardnakka. Det kan godt være sesonger for min del, så lenge jeg kan sykle i de forskjellige sesongene. Men det er ofte overgangene som er best.</p><p>Og om høsten søker jeg alltid til fjells.  </p><p>Vi begynner turen vår ved utfartsstedet Skistuggu, og målet er Skardet, litt sørøst for sentrum. Bjørketrærne er lave, men står tette i landskapet rundt Røros.  </p><p>Selv om vinteren ikke har kommet, har både høsten kommet og vært her en god stund. Det som en gang var oransje blader på de lave bjørkene ligger som et teppe på stien. Det er antydning til barfrost.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-001324234/8577965-1-nor-NO/stisykling-roeros-001324234-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="FLYT: Høsten kan være en av de desidert beste årstidene å besøke Røros." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYT: Høsten kan være en av de desidert beste årstidene å besøke Røros.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Her er det ikke spisse topper som i Rondane eller røffe steinknauser som i Trollheimen. Fjellene rundt Røros er mer som kurver å regne. Vi har sakte, men sikkert jobbet oss oppover det slake landskapet fra Skistuggu mot toppen Skardet.</p><p>Nå står vi her på 1128 meter over havet og ser mot en by med verdensarv-status, svenske fjell, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/tipsene-du-trenger-til-stisykling-paa-roeros' target='_self'>sykkelstier</a>. Sistnevnte er det overalt, Maren peker mot fine turer i alle himmelretninger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0008-2/8577977-1-nor-NO/stisykling-roeros-0008-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="FJELLSTI: Toppene rundt Røros har raske stier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FJELLSTI: Toppene rundt Røros har raske stier.</div>            
    
    
    
</div><p>Det fjellene rundt Røros derimot har, er den typiske tre-delte opplevelsen fjellsykling kan gi; raskt, åpent terreng på steinete underlag.  </p><p>Vekslende jord og torv, med villnis og kratt som kryper nærme pedalene.  </p><p>Og den tette bjørkeskogen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0025324/8577973-1-nor-NO/stisykling-roeros-0025324-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="SKOGSLIV: Det er en helt spesiell opplevelse å sykle i den lave bjørkeskogen på Røros." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGSLIV: Det er en helt spesiell opplevelse å sykle i den lave bjørkeskogen på Røros.</div>            
    
    
    
</div><p>En av de første sykkelfilmene jeg så, hadde sykling fra Colorado. I Norge, må dette være så nærme man kommer den filmen, slår det meg mens jeg lystig følger stiens vei. Den mørke linja i det lyse landskapet skaper orden i skogens kaos. Det er ikke mange steder i Norge man finner sånn flyt, hvis man trekker fra alle de maskinbygde kreasjonene som har dukket opp de siste årene.   </p><p>Hjemme i Borgstuggu ved det som må være den største åpne peisen jeg har sett, byr Maren og samboer Jostein Valan på reinskav.  </p><p>Det er i denne bygården fra 1797 i en by på UNESCOS verdensarvliste at de vil lage en opplevelse for reisende, og kanskje spesielt syklister.  </p><p>Gården kjøpte de i februar i begynnelsen av 2020, og de har brukt tiden på å pusse opp både et hjem til seg selv, og det de vil kalle en slags lodge for syklister. Alt arbeid både utvendig og innvendig har blitt gjort i samråd med henholdsvis byantikvar og riksantikvar.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0019111/8577931-1-nor-NO/stisykling-roeros-0019111-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="borgstuggu røros stisykling" title="KNIRK: I dette huset er det nær sagt umulig å liste seg på tå - sjarmerende knirking er det fra både gulv og trapp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KNIRK: I dette huset er det nær sagt umulig å liste seg på tå - sjarmerende knirking er det fra både gulv og trapp.</div>            
    
    
    
</div><p>– Det er ikke ulovlig å slå i en spiker for å henge opp noe her, men det er litt sånn at man tenker seg kanskje om både to og tre ganger om man faktisk må slå i en spiker, sier Jostein.  </p><p>Den gamle Proviantskrivergården på Røros ble fredet i 1940. Siden har den huset mange, men nå er det Maren og Jostein som har fått sette sitt preg på eiendommen.  </p><p>I delen som kalles Borgstuggu, var verkstedet det første som ble reist. OSB-platene som treffer de skeive konturene i laftverket får meg til å lure på om det alltid var ment å være sånn.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-002022/8577953-1-nor-NO/stisykling-roeros-002022-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="borgstuggu røros stisykling" title="GAMMELT OG NYTT: I den gamle bygningen møter nytt gammelt på smakfullt vis." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GAMMELT OG NYTT: I den gamle bygningen møter nytt gammelt på smakfullt vis.</div>            
    
    
    
</div><p>Nå vil de leie den ut på AirBnb og til syklister som vil ha noe litt annet.</p><p>– Dette stedet er for fint til å bare leie ut permanent, så vi vil heller leie den ut slik at flere kan komme og oppleve det, sier Maren.  </p><p>De har begge utdannet seg som sykkelguider, og har et håp at Borgstuggu på sikt kan gi dem muligheten til å også vise frem stiene.  </p><p>– Mye av drømmen vår har jo vært å kunne vise frem hva vi sykler selv her, og prøve å skape en opplevelse som vi selv ville satt pris på om vi besøkte et nytt sted, sier hun.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0013246/8577981-1-nor-NO/stisykling-roeros-0013246-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling Røros" title="DEN FØRSTE SNØEN: Å sykle midt i en overgang mellom høst og vinter kommer du ikke til å glemme." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DEN FØRSTE SNØEN: Å sykle midt i en overgang mellom høst og vinter kommer du ikke til å glemme.</div>            
    
    
    
</div><p>Å kalle en sti «Det aller helligste» setter en viss forventningsstemning. Men på menyen Jostein og Maren serverer til middagen, er det denne som frister mest bare ved å høre navnet.</p><p>Om ikke navnet var nok i seg selv, så er turen opp bare en bonus – dette må bli bra. Svinger er det ikke så mange av, det er mer retningsendringer, for stien er langstrakt og flere steder kan vi se den mange titalls meter framover, noe som ikke er like vanlig på stier lenger under tregrensa. </p><p>Lignende partier har jeg sett på enkelte stier, men en sånn vedvarende flytsti kan jeg ikke huske å ha syklet.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0024/8577969-1-nor-NO/stisykling-roeros-0024-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="HELLIGDOM: Noen stier lever opp til navnet. «Det aller helligste» gjør det." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HELLIGDOM: Noen stier lever opp til navnet. «Det aller helligste» gjør det.</div>            
    
    
    
</div><p>Overgangen skjer nesten uten at vi merker det, før skylaget letter, og vi ser toppen vi var på i går dekket av et hvitt, tynt lag. I ly av en stor stein byr Maren på varm kaffe og pjalt.  </p><p>Så setter vi nedover. Skjønt, jeg hadde ikke trengt å gjøre det for å skjønne hvorfor denne stien har fått navnet sitt.  </p>


Røros har stier med helt spesiell flyt. Vi tok med stisykkelen til bergstaden for en seinhøstopplevelse utenom det vanlige.  

Det aller helligste på Røros

Bergtatt

<p>Har du syklet sti i noen år, er det stor sjans for at du har hørt om Nesbyen.</p><p>Hvis ikke; bygda i Hallingdal har etablert seg som endurohovedstaden fremfor noen, og har et rikholdig nettverk av stier for sykling i dalsidene rundt. <strong> </strong><strong> </strong></p><p>Fra den gangen Nesbyen begynte å etablere seg, var det for det meste naturlige stier med litt menneskelig inngrep her og der som var greia. I senere tid har Nesbyen blitt innlemmet i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykkelsatsingen</a> i Hallingdal, og nå har <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibyggerne</a> for alvor satset.</p><p>Vil du sykle i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a>, er det nå bedre enn noen gang. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/10-57-03/7171854-1-nor-NO/10-57-03-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="SELVBYGD STI: Ove Grøndal flyr høyt på stisykkelen i Nesbyen. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><p>Vi tok turen innom Nesbyen for å se på kanskje den hotteste stien; «Den Ravinde». Dette er en sti som tidligere var smal og gikk i terreng med mye steiner og røtter. Nå har stibygger Ove Grøndal og kompanjonger fått gjort sitt med gravemaskinene, og resultatet er en løype i beste bikepark-stil.</p><p><strong>Se video fra Den Ravinde: </strong></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=56009374' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>Stien egner som det meste annet i Nesbyen best for shuttling, men du kan også sykle opp til toppen av løypa som ligger på østsiden av dalføret.</p><p>Om du tror denne løypa blir for heftig finnes det også andre alternativer. Du kan sykle tilrettelagte stier både oppe på fjellet, og ved Trytetjern, og du kan <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen' target='_self'>lese mer om det i vår guide til stisykling i Nesbyen.</a></p><p><strong> </strong></p>


Nesbyen har i mange år vært beryktet for lange og gode utforkjøringer med sykkel. Vi tok turen til Nesbyen for å sjekke den nye maskinbygde stien Den Ravinde. 

Er Den Ravinde i Nesbyen norges råeste sti for stisykling?

Er dette Norges råeste sti?  

<p>Det måtte bli Bjørn Michaelsen som skulle vise meg rundt i Alta.</p><p>Det skjønte jeg etter en melding jeg fikk på Facebook i 2014. Jeg hadde nettopp gitt ut bok om stisykling i Norge. Alta var ikke med.</p><p>Bjørn var ikke fornøyd. Han var ikke den eneste som var misfornøyd med at nettopp hans stier manglet i boken, så mye kan jeg si. Men det var noe med engasjementet, som gjorde at jeg måtte ta denne mannen på ordet.</p><p>Variasjon, sa han. Flere ganger. </p><p>I det jeg setter foten på trappa ned fra flyet, treffer den første regndråpen panna mi. Foten min vakler i det tordenskrall flerrer over himmelen når jeg skal ned på andre trinn. Velkommen til Alta. Norges beste sykkelby. </p><p>Vel «Norges beste» er kanskje en overdrivelse. Men både i nordnorsk og nasjonal sammenheng er Alta helt i toppsjiktet. Men ikke på den måten du tror jeg mener. På den andre måten. Det som foregår på asfalt, og kalles transportsykling.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-2/8046562-1-nor-NO/stisykling-alta-2-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-2" title="ELVELANGS: Erik Eide Bye følger stien langs Altaelva." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ELVELANGS: Erik Eide Bye følger stien langs Altaelva.</div>            
    
    
    
</div><p>Mens jeg venter på bagasjen, går strømmen på Alta lufthavn. Når bagasjebeltet endelig begynner å bevege seg igjen, kommer den ene sykkelkofferten etter den andre ut. Ryggsekkene på de som står og venter er av merker som Evoc og Osprey, og i stroppene henger det sykkelhjelmer.</p><p>Det er mindre enn en uke til <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/offroad-finnmark' target='_self'>Offroad Finnmark</a>, og syklistene har begynt å trekke mot Alta. Rittet er som utenfor kategori å regne, og man kan velge å sykle enten 150, 300 eller 700 kilometer på vidda.</p><p>Men jeg har ikke tenkt å sykle i nærheten av så langt. Sykkelkofferten min veier litt mer enn alle andres. I kofferten min er det ingen rittsykkel, men en stisykkel. </p><div class="factboxwrap">
<h3>ERIK EIDE BYE</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-erik-eide-bye/8046594-1-nor-NO/stisykling-alta-erik-eide-bye-crop400.jpg" width="400" height="508"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-Erik-Eide-Bye"  />            
    
    
    
</div>
<p>Navn: Erik Eide Bye</p>
<p>Alder: 26 år</p>
<p>Yrke: Sykepleierstudent</p>
<p>– Hva er favorittstien din i Alta?</p>
<p>– Favorittsti må bli Borras. God blanding mellom god flyt og litt mer tekniske partier. Utfordrende og morsom både opp og ned. Nesten alt kan sykles opp, og det er utfordringer for alle. Nedover er hele stien bare et stort glis. Det er også muligheter for å sykle stien videre innover eller ta turen som en rundtur. Personlig foretrekker jeg opp og ned samme vei.</p>
</div>
</div><p>Alta trenger bare en natt på å bøte på det dårlige været. Neste morgen er det en værtype som er måneden juli mer verdig. I solsteken, med sjøutsikt sitter Bjørn Michaelsen i den norske sykkelbunaden bestående av Norrønas Fjørå-bekledning. Folkehøgskolelæreren lever opp til klisjéen som gjerne brukes om vaskeekte friluftsmennesker. Solbrunt, furet ansikt. Rolig, men engasjert historieforteller. </p><p>Vi utveksler de sedvanlige høflighetsfrasene før vi tråkker ut fra oppkjørselen sammen med to tidligere elever fra folkehøgskolen. De har blitt så glade i Alta at de kommer hit for å jobbe i sommerferien fra studiene. Vi tar av fra veien og sykler igjennom et boligfelt,  plutselig er vi på smale stier.</p><p>En gruslagt skiløype går gjennom skogen, og vi krysser den flere ganger. Jeg stusser over sporvalgene til Bjørn, men den litt kronglete syklingen over små knauser, myrpartier og røtter tar oss opp til et høydedrag. Plutselig får jeg puste litt bedre i sommervarmen. Store svapartier strekker seg i alle retninger. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-3/8046566-1-nor-NO/stisykling-alta-3-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-3" title="STEINSATT STI: Bjørn Michaelsen trakterer et av de mer krevende partiene ned fra Nalganás med glans på plussfulldemperen sin." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STEINSATT STI: Bjørn Michaelsen trakterer et av de mer krevende partiene ned fra Nalganás med glans på plussfulldemperen sin.</div>            
    
    
    
</div><p>Det fuktige myrlandskapet har blitt ødelagt av hogstmaskiner, der vi tar oss østover og inn i Alta-dalen. Jeg føler meg nesten dum for å ha antatt at Alta bare var et viddelandskap. Langs en av Norges beste lakseelver strekker det seg smale stier i store kurver, glasert med barnåler av ypperste kvalitet.</p><p>Langs elvebredden ligger laksefiskebåtene tett som hagl nedover. Etter to stikryss gir jeg opp å prøve å orientere meg. Jeg får ikke helt med meg alt det Bjørn forteller en sykkellengde foran meg, men jeg hører ord som <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_self'>fatbike</a>, Offroad Finnmark. Jeg må vite mer, så vi stopper opp. </p><p>– Jeg hadde sykla rundt omkring på vidda på egenhånd i mange år før gjengen i Offroad Finnmark tok kontakt og ville ha en tur på vidda og diskutere dette rittet. Da var det veldig begrenset miljø. Det er enormt mye dugnad og innsats her i Alta på å tilrettelegge og arrangere. Jeg prøver riktig nok å ha en annen tilnærming enn ritt og puls, med kaffekjele, og heller sykle for syklingen sin del. For meg er det ikke noe poeng å sykle fra hverandre, forteller han. </p><p><em>– Var det sykling på vidda du begynte med?</em></p><p>– Jeg har alltid vært litt pragmatisk, og brukt sykkelen til fisketurer og bærplukking. Veldig tidlig da jeg jobbet på Øytun Folkehøgskole,  så innførte jeg terrengsykling i linjefaget. Da begynte vi å dra på langturer med elevene, med overnatting i telt. Det var på begynnelsen av 90-tallet. Det var med DBS Kilimanjaro, men det var jo det vi hadde.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-4/8046570-1-nor-NO/stisykling-alta-4-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-4" title="VIDDEJAG: Erik Eide Bye jager sti med Bjørn Michaelsen i front på noe så sjeldent som en bynær viddetur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIDDEJAG: Erik Eide Bye jager sti med Bjørn Michaelsen i front på noe så sjeldent som en bynær viddetur.</div>            
    
    
    
</div><p>Det satses på sykkel i Alta, både på asfalten og terrenget. Bjørn kan fortelle om en voksende interesse de siste årene, som rittet Offroad Finnmark kan ta mye av æren for.  </p><p>– Motoren her i Alta har vært Offroad Finnmark. Det har spredd seg veldig, og folk har fått en veldig konkret målsetning om hva de skal gjøre med syklingen sin. Så sprer det seg til de som driver med tursykling. Jeg har hatt terrengsykkelkurs i ganske mange år. De første kursene var damekurs, for det var en del sykkelenker som hadde mannfolk som syklet. Det het seg jo en stund at man hadde «sykle til jobben-aksjonen», og «sykle fra familien-aksjonen». Det var en del mannfolk som syklet med skylapper, som ikke skjønte konsekvensene. En del damer ville drive med dette, og det var veldig artige kurs. Mange av de som var med på kursene har blitt skikkelig flinke. </p><div class="factboxwrap">
<h3>DANIEL BJALTMANN</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-daniel-bjaltmann/8046598-1-nor-NO/stisykling-alta-daniel-bjaltmann-crop400.jpg" width="400" height="521"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-Daniel-Bjaltmann"  />            
    
    
    
</div>
<p>Navn: Daniel Bjørnbekk Altmann</p>
<p>Alder: 26</p>
<p>Yrke: Sykepleierstudent</p>
<p>– Hva liker du best med å sykle sti i Alta?</p>
<p>– Det jeg liker aller best er den store variasjonen av stier. Man kan sykle flytstier, viddeturer, svaberg, grove nedkjøringer og småkuperte skogsstier i løpet av samme dag. I tillegg er det mange turer som ender opp på en topp slik at man får en skikkelig turfølelse. Alta har også et behagelig klima på sommeren kombinert med midnattsol, det er ikke å forakte.</p>
</div>
</div><p>Bjørn kjenner <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-alta/stisykling-i-alta' target='_self'>stiene rundt Alta</a> bedre enn de fleste. Han har vært ute på fjellet. Mye. Og når han tråkker opp mot toppen av platået Nalganás fra Romsdalen tenker jeg han burde vært en selvskreven deltaker i Offroad Finnmark.</p><p>Men han fnyser det bare bort når jeg spør. Jeg får bare «kaffekjelen på bålet» til svar igjen. Og han tråkker videre. Men han har bidratt i planleggingen av løypa. Og stien vi sykler er en del av det ekstreme rittet på vidda. </p><p>– Dette er den gamle postveien mellom Karasjok og Alta. Det var en fjellstue nede i Romsdal, og dit var det en dagsmarsj fra Jotka Fjellstue. Fjellstuene var spredt rundt slik at embedsfolket fikk en passe dagsmarsj, forteller Bjørn. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-5/8046574-1-nor-NO/stisykling-alta-5-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-5" title="STIRREKONKURRANSE: Erik Eide Bye og Daniel Bjaltmann tar en hvil i lyngen mens lokale innfødte betrakter på avstand." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STIRREKONKURRANSE: Erik Eide Bye og Daniel Bjaltmann tar en hvil i lyngen mens lokale innfødte betrakter på avstand.</div>            
    
    
    
</div><p>Mens vi sykler ser vi rester av gamle hest- og kjerrespor noen steder, som med tiden har blitt utradert av både traktor og ATV-spor. De gamle ferdselsårene mellom fjellstuene lever i beste velgående, bare utvidet. </p><p>På vei opp passerer vi et gammelt skiferbrudd. Moder jord har for lengst begynt å bryte ned det menneskelige inngrepet, de sorte skiferlagene er dekket av mose. Det tar noe tid å venne seg til at det er to stier som går parallelt. Vi får en liten smakebit av vidda når vi til slutt kommer opp på platået som er Nalganás.</p><p>Om det var et toppunkt her, ville jeg ikke vært i stand til å skille det ut fra alle de små høydedragene. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-alta' target='_self'>Med ryggen mot Altafjorden</a> ser jeg inn i det tilnærmet uendelige, flate landskapet. Nede ved fjorden bryter sola nesten gjennom det tunge skydekket. Fra vidda kommer mørke skyer og jager oss, og det blir mørkere. På tide å finne veien hjem. </p><p>Landskapet er så flatt at det nesten ikke er merkbart at det går nedover. Men nødvendigheten av å tråkke pedalene rundt avtar. Den smale stien er så lite synlig i lyngen at jeg må konsentrere meg hardt for å holde begge hjulene på lovlig grunn. Myrtuene blir høyere rundt meg, og så begynner små bjørketrær å dukke opp i synsfeltet.</p><p>Overgangen fra vidde til skog er nesten ikke merkbar. Farten bare øker. Hadde jeg kjørt rittfulldemper her, hadde jeg antakelig vært livredd for å gå over styret hvert sekund. Endurosykkelen jeg har valgt får stadig lide for min mangel av sporvalg, og dertil håpløse manøvre for å redde meg inn. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-6/8046578-1-nor-NO/stisykling-alta-6-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-6" title="DOBLE SPOR: Flere av stiene i og rundt Alta bærer preg av ATV-kjøring. Erik Eide Bye prøver å følge en smal sti." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DOBLE SPOR: Flere av stiene i og rundt Alta bærer preg av ATV-kjøring. Erik Eide Bye prøver å følge en smal sti.</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg står i pedalene, rumpa noen centimeter over setet, og lar sykkelen følge terrenget. Men jeg er redd. Det er bratt, sleipt, og stien ser ikke ut til å flate ut. Snarere tvert i mot. Armene låser seg fra skuldrene og ut, og det begynner bli vanskelig å kontrollere sykkelen. Bjørn er forsvunnet for lenge siden, nå er det bare meg og bjørkeskogen.</p><p>Et magadrag og en real «ta deg sammen tanke» må til. Jeg får til slutt kontroll på egen kropp igjen, og begynner å senke farten. Det er i grevens tid. Den smale, lumske bjørkeskogstien spytter meg ut på et parti som minner mest om skiferbruddet vi passerte på vei opp.</p><p>Steinhellene klakker og spretter sideveis under hjulene mine, og den klissete gummiblandingen i dekkene har ikke sjans mot steinene som utgjør det gamle bekkefaret.</p><p>Om slitne syklister i Offroad Finnmark kommer til å kunne nyte den legendariske utforkjøringen er usikkert, men når jeg endelig kommer til bunnen, og det oser røyk av bremseskivene i det jeg krysser en bekk, håper jeg at i hvert fall noen av dem har krefter til overs når de passerer toppen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-7/8046582-1-nor-NO/stisykling-alta-7-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-7" title="HØYFJELLSSTI: Bjørn Michaelsen på vei ned fra Borras, en av hans favoritturer i Alta." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HØYFJELLSSTI: Bjørn Michaelsen på vei ned fra Borras, en av hans favoritturer i Alta.</div>            
    
    
    
</div><p>De tidligere elevene av Bjørn, Erik og Daniel har sagt seg villige til å vise meg en tur mens Bjørn er i andre ærend neste dag. Vi tar bilen ut til Sørelvdalen og begynner å ta oss opp et elveleie. ATV-sporet vi følger går sporadisk inn og ut av elva. Hadde vannstanden vært noe høyere, ville det vært umulig å ta seg fram.</p><p>Mens vi plasserer den ene foten foran den andre opp steinene i elveleiet, forteller Erik at dette er en av de typiske toppturene han liker å ta. 15 minutter med bil ut, en time opp, 20 minutter ned igjen, bilen hjem. At vi er så nære bebyggelse er fortsatt vanskelig for meg å skjønne, landskapet er så vilt at det ikke ligner noe annet jeg har sett. </p><p>– De må være bestilt av turistkontoret, tenker jeg.</p><p>Over høydedraget ser jeg først bare noen gevir. Så noen nysgjerrige øyne. Så noen til. Før jeg vet ordet av det, kommer en hel reinsdyrflokk. De luntende men majestetiske dyrene går i vifteformasjon rett mot oss.</p><p>Hadde jeg ikke visst bedre skulle jeg mistenkt dem for å posere, men de stopper opp på 50 meters avstand og stirrer. Vi stirrer, spiser sjokolade og stirrer mer tilbake, før de dreier rundt oss og tar seg videre inn over vidda. Gudene vet hvor de skal. Vi skal ned igjen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-8/8046586-1-nor-NO/stisykling-alta-8-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-8" title="STI-SKOLEN: Daniel Bjaltmann og Erik Eide Bye jager på stien ned fra Borras mot Alta. Etter et år på folkehøgskole i Alta har vet de hvor de beste stiene er å finne." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STI-SKOLEN: Daniel Bjaltmann og Erik Eide Bye jager på stien ned fra Borras mot Alta. Etter et år på folkehøgskole i Alta har vet de hvor de beste stiene er å finne.</div>            
    
    
    
</div><p>Bjørn og de andre syklistene har snakket varmt om variasjonen i Alta, og den får jeg føle på neste dag når vi skal til fjellet Borras, som ligger litt øst for Alta. Når vi tråkker ut fra parkeringen, minner både sti og vegetasjon mer om en sti i Nordmarka utenfor Oslo. Det går opp og ned over små høydedrag, men vi tar stadig høydemeter.</p><p>Jordsmonnet med røtter byttes ut med stein, og snart har vi tatt oss opp til et nytt svaberglandskap, mye likt det vi for bare timer siden syklet nede i Alta sentrum. Et hint av Trollheimen, en eim av svabergene jeg syklet rundt Narvik. Men vi er ikke oppe ennå.</p><p>Bjørn lunter av gårde i det rolige, men effektive tempoet sitt. De store pluss-dekkene på sykkelen hans knatrer, drivverket surrer med en metallisk kvernelyd. Vi andre blir bare oppgitt, og dytter syklene opp det samme terrenget. </p><p>Jeg, Erik og Daniel ser på hverandre og rister på hodet. Fåfengt prøver vi på noen crux, men verken form eller teknikk spiller på lag i sommervarmen. Det står i grell kontrast til været som møtte meg på flyplassen. Plagg etter plagg ryker, svetten renner. Og så skal vi ned.</p><p>Turen til Borras er over, sola har gått ned, og Offroad Finnmark begynner om 24 timer.</p><p>Hvilke stier deltakerne i rittet går glipp av, får de heldigvis ikke vite.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Alta</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-alta-kart/8046590-1-nor-NO/stisykling-alta-kart-crop400.jpg" width="400" height="365"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Alta-Kart"  />            
    
    
    
</div>
<p>Alta har et lite, men aktivt sykkelmiljø. Ultra-rittet Offroad Finnmark har vært med å sette byen på både det nasjonale og internasjonale sykkelkartet, og vinterstid er det et aktivt fatbikemiljø som bruker mye tid på tilrettelegging for vintersykling.</p>
</div>
</div>


Det var på tide å sjekke ut stiene helt i nord. Alta er mye mer enn bare fatbikesykling på vinteren. Sommerstid dukker det opp førsteklasses stier. 

Alta har alt du vil ha som stisyklist

<p>– Se på trærne, alle peker innover. </p><p>Thomas har helt rett. De skrinne trestammene med grønne barnåler som klynger seg fast, ser ut som de er spent fast med strikk nordover.</p><p>Trærne er bøyd innover fra kysten, mot skogene i Telemark, hvor Thomas jobber som guide på sykkelhotellet Canvas. Nå har han fri, og er med meg på tur.</p><p>Jeg snur meg mot havet og vinden, og legger armene i kors. Morgensola over Skagerrak gir meg noen sekunder med uforbeholden ro i sjelen.</p><p>Ro trenger jeg nå. Inntrykkene har bombardert meg siden jeg først parkerte bilen hjemme hos Morgan Bakken for litt under et døgn siden. Derfra har det gått i ett. Hele dagen. </p><p>Morgan Bakken har bodd i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-krageroe' target='_self'>Kragerø</a> i femten år, og syklet i sju av dem. Frem til nå har han stort sett syklet alene, men det ønsket han å gjøre noe med.</p><p>Derfor begynte han å arrangere en stisykkelfestival. Ikke noe nytt med det i seg selv, men Kragerø tilbyr noe de fleste andre ikke gjør – øyhopping. Øyene i skjærgården utenfor Kragerø betjenes av taxibåter og ferger store deler av året.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-202/6587860-1-nor-NO/11-14-20-crop980.jpg" width="980" height="603"  style="border: 0px;" alt="TUT-TUT: Bilfergene som går mellom øyene utenfor Kragerø har lite plass til biler, men mer enn nok plass til stisyklister. Thomas B. Svendsen og Morgan bakken lader opp til en lang dag i skjærgården."  />            
    
    
    
</div><p>Derfor står vi på fergekaia i Kragerø en sommerdag i juli. Fellesferien er på hell, og den lille byen som ligger klemt inn under bratte svaberg helt ute ved kysten, later til å nyte godt av en liten pause fra alle turistene som hver sommer invaderer de små gatene.</p><p>Nå er det ikke verre enn at vi fint kan trille på syklene gjennom sentrum for å se oss rundt mens vi venter på at ferga BF Jesper skal komme.</p><p>Vi er de eneste syklistene på ferga til Skåtøy, som ellers bare har 5-6 biler, og flere til fots.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Morgan Bakken (38) om Kragerø:</h3>
<div class="factbox"><p>Stisykling i Kragerø er unikt på mange måter. Vi har fine flytstier som mange andre steder, men wow-effekten man får når man kommer over en liten topp og plutselig har panoramautsikt over Norges flotteste skjærgård er noe for seg selv. </p></div>
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-13-383/6587856-1-nor-NO/11-13-38-crop980.jpg" width="980" height="1427"  style="border: 0px;" alt="LOKAL POKAL: Morgan Bakken kjenner stiene rundt Kragerø bedre enn de fleste, og arrangerer en sticamp hver sommer."  />            
    
    
    
</div><p>Vi setter fra oss syklene på bildekket, og går opp for å nyte overfarten og se oss rundt. Morgan forteller om stisykkelfestivalene han har arrangert. Så langt har de ikke trukket mer enn 20-30 personer. Nå ønsker han at flere syklister skal komme. Stiene trenger det, mener han.</p><p>– Selv midt på sommeren når sentrum og strendene koker av folk, treffer jeg lite folk på stiene her ute. Og problemet er at stiene gror igjen, forteller han.</p><p>Når ferga legger til kai på Skåtøy tar det ikke mange meter før vi er inne på sti, og jeg skjønner hva han sikter til.</p><p>Langt gress og buskas med dugg fra natten gjør fottøyet vått, og det er vanskelig å se hvor stien går i alt buskaset.</p><p>Men den er der.</p><p>Handlingsregelen blir å følge bakhjulet til Morgan, for å unngå ulumskheter som vil drive meg av stien. I skyggesidene er svabergene grønnsvarte av mose og alger. Vi sykler vekselvis på støvtørre stier i solgløtt, før vi sekundet etter er på forrædersk glatte steiner og røtter.</p><p>Stiene går opp og ned av små bekkefar, mellom gigantiske steinformasjoner.</p><p>Og nede i ett av disse søkkene får Morgan selv smake på underlaget.</p><p>Noen avkappede stokker uten bark som er utplassert som et tappert forsøk på en klopp, har vridd seg og ligger på skrå med fartsretningen. Hvis såpe hadde hatt en lyd ville den hørtes slik ut, og Morgan tumler gjennom buskaset foran meg og kameraet mitt.</p><p>Nå som selv guiden har blitt taklet sykler jeg ekstra vaktsomt.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-19-35/6587868-1-nor-NO/11-19-35-crop980.jpg" width="980" height="801"  style="border: 0px;" alt="BARKEBOOGIE: Thomas B. Svendsen tauer Morgan Bakken opp en klatring på stier kledd med bark."  />            
    
    
    
</div><p>Fra et lite toppunkt hvor vi så vidt får utsikt over landskapet, ligger de små åsene som lag på lag i et naturfoto innover i landet. I sør rundes åsene av mot vannet og Skagerrak, med den langstrakte øya Jomfruland i forgrunnen. Vi vender styrene ned mot turstiene som går gjennom skogen, og fortsetter. </p><p>Tyskerne satte sitt preg også på kysten langs Telemark under andre verdenskrig.</p><p>Langs den gruslagte kyststien passerer vi restene av gamle kaserner. Bare grunnmurene står igjen, og trappene i betong gir en liten variasjon til turen. En av utallige småkneiker tar oss opp til et nytt punkt med utsikt over skjærgården. </p><p>Jeg er for opptatt av bølgene og den blå himmelen til å få med meg at underlaget jeg sykler på brått skifter karakter.</p><p>Det er den samme borrelåslignende lyden fra dekkene, men svaet er borte, og erstattet av betong, eller sement som noen ville kalt det. Og brått er bare bakken borte. Jeg må vrenge hjulet unna for å ikke gå hodestups ned i en skyttergrav.</p><p>Hadde jeg kommet sjøveien for 75 år siden ville jeg sikkert ikke sett det, men de betonglagte høydedragene skjuler både skyteskår og ammunisjonslagre.</p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-24-173/6587876-1-nor-NO/11-24-17-crop980.jpg" width="980" height="613"  style="border: 0px;" alt="SOMMERFRI: Thomas B. Svendsen og Morgan Bakken sykler med morgensola i ryggen utenfor Kragerø."  />            
    
    
    
</div><p>I den stekende sommervarmen haster vi innom kafeen på Skåtøy.</p><p>Blant barnefamilier og pensjonister får vi trykt i oss en pizza, og får med oss en is og en cola på vei ned til taxien. Begge deler går ned på høykant på brygga hvor taxibåtene legger til. Konseptet med taxi på vannet virker fjernt, men nokså sjarmerende. Taxibåtene er det flere av, og man kan ringe dem og bli hentet på kort varsel, hele sommeren, forklarer Morgan.</p><p>Kort varsel blir det, og vi må styrte colaen på vei ned til brygga.</p><p>Ute i havgapet er det mye vær, og truende mørke skyer velter mot oss fra øst. Tordenskrallene gjaller etter lysglimt der inne på fastlandet. Og midt ute på havet, i en 30-fots taxibåt, sitter jeg med sykkelen og ispinnen min i saltsprøyten og tenker at livet ikke kan bli mye bedre. </p><p><strong> </strong></p><p>Tåtøy ligger som en skillevegg skvist inn mellom fastlandet og Stabbestad-halvøya. Når vi går av taxibåten på kaia får jeg følelsen av å ha syklet meg inn i noens hage ved en feiltagelse.</p><p>På den lille øya ligger husene skviset tett sammen. Beina mine har ikke mye valg – vi går rett inn i en klatring opp mot trærne som ruver høyt der oppe. Det høyeste punktet på øya er i følge Morgan 96 meter over havet.</p><p>Etter å ha prøvd å holde tritt med han i dette skjærgårdsterrenget nesten en hel dag, føles det mer som 960. </p><p>I enden av den bratte grusklatringen tar vi inn på stier som ligger på hyller innunder den bratte åsen, forbi Tåtøy hovedgård, og jobber oss opp mot toppen.</p><p>Tåtøy er selve kroneksempelet på hvordan syklingen i området er.</p><p>Fra utsiktspunktet med det klingende navnet Høgda får vi et lite vindusgløtt mot skjærgården og øyene i solnedgangen. Morgan leder an, og det er som å skli ned en rutsjebane på beina, halvt oppreist, halvt sittende. Det går unna i en helvetes fart, og frykten kjemper en indre kamp mot iveren etter å følge Morgan.</p><p>Så er det bråstopp.</p><p>Stien går fra -18 til +18 grader helning. I den ellers så fredelige skogen brytes stillheten av tre bakgir som synkront vrenges 4-5 hakk, og setepinner som smeller opp fra nederste posisjon. Pulsen rekker akkurat å gå opp fra skyhøy til enda høyere, før vi har nådd en ny kolle, og det nok en gang bærer nedover. Rullende terreng, som aldri tar slutt.</p><p>Vi jager, banker på.</p><p>Morgan ligger der framme og leder oss som en hare foran jakthunder på høygir.</p><blockquote><p>«Det blir en Stabbestad spesial etterpå.»</p></blockquote><p>Solen går snart ned, og muskelfibrene mine er tynnslitte. Vi rekker akkurat siste ferge tilbake til fastlandet, og jeg blir sittende på fergedekket og kontemplere over hvordan et område som er så lite kan by på så mye moro. Og hvorfor traff vi ikke en bråte med stisyklister der ute? </p><p>– Det blir en Stabbestad spesial etterpå, sier Morgan tidlig neste morgen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-33-462/6587897-1-nor-NO/11-33-46-crop980.jpg" width="980" height="647"  style="border: 0px;" alt="HARDT LIV: Trærne ytterst på Stabbestad har føyd seg etter vindens retning i mange år."  />            
    
    
    
</div><p>For de uinnvidde er Stabbestad spesial en type is, oppkalt etter halvøya Stabbestad som ligger sør for Kragerø.</p><p>Vi kunne tatt både ferge og båt hit fra sentrum også, men logistikken og rutetider vil det til at vi tar bilen ut denne morgenen. Etter en halvtime på idylliske landeveier gjennom tett skog langs sjøen kommer vi til slutt til fergekaia på Stabbestad, og kiosken hvor du kan kjøpe Stabbestad spesial.</p><p>Men det må vente. Kiosken har ikke åpnet, og vi har ikke slitt oss ut. Ennå. </p><p>Stien begynner bare noen meter fra fergekaia og går på små høydedrag mellom myrpartiene, hvor sivet damper i varmen fra morgensola. Det virker som å være et øde landskap, men mellom trærne dukker det stadig opp små, forlatte hytter og småbruk.</p><p>Råtne trekonstruksjoner og rustne landbruksredskaper.</p><p>Jeg blir nesten litt skremt når vi plutselig møter et eldre ektepar. Det virker ikke som om de har forventet å treffe noen her ute heller.  Disen og tåka letter da vi kommer ut på skjæret på sørenden.</p><p>Det er befriende stille. Det eneste som bryter lyden av bølgene som slår mot de svarte, polerte svabergene, er ei enslig snekke på vei ut fjorden.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Thomas B. Svendsen om Kragerø:</h3>
<div class="factbox"><p>Stisykling i Kragerø er både eksotisk og eventyrlig. Ute i skjærgården blir det aldri kjedelig.</p></div>
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-16-02/6587864-1-nor-NO/11-16-02-crop980.jpg" width="980" height="683"  style="border: 0px;" alt="SOMMER OG SOL: Thomas B. Svendsen nyter en iskald eplemost på taxibåtholdeplassen på Skåtøy."  />            
    
    
    
</div><p>Ved Strømtangen fyr tar vi en pause i sola.</p><p>Snekka vi hørte tidligere runder en holme og får selskap av en og annen seilbåt. Mennesker på land ser vi ikke.</p><p>Fra fyret på østsiden av halvøya bærer det opp på et nytt høydedrag, hvor vi tar ei ny pause. Det sies ikke mye i den lille gruppa på tre. Stillheten skyldes mye at vi er slitne. Men kanskje mest at det beste å gjøre på et slikt sted er å nettopp nyte stillheten.</p><p>Herfra er ikke kyststien særlig farbar, forteller Morgan.</p><p>Det blir til at vi følger et gammelt tråkk som går parallelt lenger inne i landet. Det er nesten i overkant strabasiøst. Stiene er flotte, men det føles som nybrottsarbeid for hvert tråkk. Busker og furutrær pisker meg i ansiktet, kratt river opp leggene. Vi jager opp og ned små koller, inn i mørke skogspartier, og ut på soltørkede svaberg. </p><p><strong> </strong></p><p>Overgangen til sivilisasjonen blir brå, da vi triller mellom boligene ved <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-krageroe/naa-satser-krageroe-paa-stisykling' target='_self'>Kragerø Resort</a>, og den tilstøtende golfbanen.</p><p>Det er som en Sim City er konstruert inne blant svaberg og fuktig skog. Hyttene, eller husene som de med rette kan kalles, ligger strødd i landskapet.</p><p>Hver minste kvadratmeter er utnyttet til det fulle, hvor enn det er flatt nok til å bygge er det satt opp ferdighus. Det mest absurde er garasjene. Til forveksling lik små lekestuer, men i hver og en av dem er golf-cartene parkert. Hvitkledde 60-åringer ser rart på oss når vi triller forbi.</p><p>Det er en helt annen form for friluftsliv vi legger bak oss i det asfalten bikker ned mot sjøen.</p><p>Ved fergekaia på Stabbestad verker beina. En Stabbestad spesial går ned på høykant, men jeg klarer ikke mer sykling nå. Vi må gi oss for dagen, men det er like greit. Jeg kan godt komme tilbake neste sommer.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-20-513/6587872-1-nor-NO/11-20-51-crop980.jpg" width="980" height="779"  style="border: 0px;" alt="Skjærgårdsidyll_Kragerø_Kart"  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Fakta om Kragerø</h3>
<div class="factbox">
<p>Kragerø er en bykommune i Telemark. Den grenser i sørvest til Risør, i vest til Gjerstad, i nordvest til Drangedal og i nordøst til Bamble. Kragerø har 495 øyer, holmer og skjær og 4 000 fritidsboliger. Om sommeren mangedobler innbyggertallet seg på grunn av turisttilstrømningen. Blant de viktigste turistmålene er Jomfruland og Kragerø by, mens Bærøy like nordøst for sentrum har hatt betydelig utbygging og er et mye brukt sted for leirskoler og sommerleirer for organisasjoner. Kragerø er omtalt som «perlen blant kystbyene» av Edvard Munch. Kilde: Wikipedia. </p>
<p>Kragerø Stifestival arrangeres for fjerde gang i 2018, medio juli. Mer informasjon finner du på festivalens Facebookside.</p>
</div>
</div>


I Kragerø kan du gi begrepet øyhopping en ny dimensjon – om du tar med stisykkelen.

Stisykling i Kragerø

<p>– Stien er bygget med doseringer og noen innlagte elementer. Den er ikke så vanskelig å sykle, kanskje litt over nybegynnernivå. Den kan delvis sykles opp, men nedover går det så det griner, forteller stibyggersjef Fred Syversen om den nye stien «Napen» til terrengsykkel.no. </p><div class="factboxwrap">
<h3>STIPATRULJEN</h3>
<div class="factbox">
<p>E2E3: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser/europa/heisbasert-stisykling-i-lenzerheide' target='_self'>Sveits</a> - del 2</p>
<p>S2E2: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser/europa/heisbasert-stisykling-i-lenzerheide' target='_self'>Sveits</a> - del 1</p>
<p>S2E1: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-molde/stitesting-i-smellvakre-molde' target='_self'>Molde</a></p>
<p>S1E6: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/pioneren-i-oestmarka' target='_self'>Østmarka, Oslo</a></p>
<p>S1E5: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-aal/landets-raaeste-sykkeldestinasjon' target='_self'>Nesbyen</a></p>
<p>S1E4: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/se-paa-stiene-i-trysil-naa/se-paa-trysil-naa' target='_self'>Trysil</a></p>
<p>S1E3: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-skeikampen/luftige-skeikampen' target='_self'>Skeikampen</a></p>
<p>S1E2: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dramatikk-i-frognerseteren' target='_self'>Frognerseteren</a></p>
<p>S1E1: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-aal/vaar-egen-stipatrulje' target='_self'>Ål i Hallingdal</a></p>
</div>
</div><p>Nylig var Stipatruljen og Henrik Ulleland på plass for å teste den nye flytstien som de har brukt to å på å lage. Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftinga Sogn &amp; Fjordane har gitt økonomisk støtte til prosjektet. </p><p>– Det begynte med at vi syns det var kjedelig å sykle asfalt ned fra Himalayastien. Men så fikk høre at det fantes et dyretråkk nedover fjellsiden fra der Himalayastien slutter.</p><p>Den fant vi etter en del fram og tilbake, men den var veldig gjengrodd og i ganske rufsete stand med mye stein, forklarer Syversen som har vært inne med et iherdig mannskap som har bygget både for hånd og maskin. Nå er det altså klart for en sammensatt som byr på både fart og flyt. </p><p><strong>Les også: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/tilbake-i-trondheim' target='_self'>Se alle innslagene av Stipatruljen</a></strong></p>


STPATRULJEN (S2E4): Stipatruljen har vært på Stryn og syklet den helt nye «Napen» med skilegenden Fred Syversen. 

På nybygde stier i Nordfjord

<p>For meg er det å være terrengsyklist følgende: Jeg klarer ikke å bevege meg ute i naturen uten å tenke på om det finnes potensial for terrengsykling der jeg er.</p><p>Jeg kjenner folk som er skikjørere som har det likens. </p><p><em>Hvor inngripende er denne sinnstilstanden? </em></p><p>Ganske inngripende. Det er på det nivået at jeg av og til sliter med å holde blikket på veien når jeg er ute og kjører bil fordi jeg ser noe som kan være bra <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>. Det kan være en skog, en dal, en ås eller et fjell.</p><p>Mistberget rett nord for Gardermoen er en mellomting mellom de to siste der. Wikipedia sier riktignok at Mistberget er et fjell, men jeg kjenner minst et par skikjørere som ville fnyst av akkurat det, uavhengig av hva definisjonen av hva et fjell er, måtte være.</p><p>Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kjørt forbi Mistberget. Sikkert 200, minst. Du har sikkert kjørt forbi der mange ganger selv, om ikke 200. Den skogkledde åsen reiser seg på vestsida av E6 nordover ved Minnesund, og det er den eneste åsen i ganske bra omkrets som har en stor mast på seg. Du kan ikke ta feil.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mistberget-sykkel-2/8048899-1-nor-NO/mistberget-sykkel-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Mistberget-Sykkel-2" title="SVA: Michael Cook finner linja i lyngen på Parishøgda ved Mistberget" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SVA: Michael Cook finner linja i lyngen på Parishøgda ved Mistberget</div>            
    
    
    
</div><p>At det berget/fjellet heter Mistberget, lærte jeg først sensommeren 2019. Fram til det het det bare «du veit, den åsen ved Minnesund med mast på» for min del.</p><p>Uansett, jeg har alltid lurt på om det </p><ol>
<li>Går an å sykle der</li>
<li>Om det er bra utsikt (det sier seg kanskje selv at en topp alltid har bra utsikt, men hvor bra, lissom?)</li>
</ol><p>Michael Cook er kanskje syklisten som kjenner Mistberget best. Han har sykkelverkstedet sitt på Jessheim bare en kort kjøretur unna, og med kollega Magnus Slinger Sørli fortsetter gjerne arbeidsdagen på sykkelsetet på Mistberget. Sola steiker i solhellinga når vi tråkker opp grusveien. </p><p>– Vi begynner med Parishøgda først for å varme opp, sier Michael mellom inn- og utpust. </p><p>– Det er greit å varme opp der. </p><p>Jeg tenker ikke mye over det, uvitende om at jeg skal være glad for oppvarmingen litt senere. </p><p>Parishøgda er den litt neglisjerte lillebroren til Mistberget, og den strekker seg ut fra foten av fjellet, jeg mener åsen, som en båt med buken opp. Fra grusveien tar vi en av mange stier som går sørover.</p><p>Furuskogen omslutter flytstiene, bare et og annet hogstfelt er åpent. Det er ikke tilrettelagt, selv om man skulle tro det. Svingene er som malt nedover lyngen. Her kan hvem som helst ha det moro. </p><p>Nede ved bilene er det bare å snu, og ta fatt på den samme grusklatringen. Denne gangen følger vi grusveien mye lengre. Og der grusveien tar slutt, er det bare å ta beina fatt i den mest direkte forstand. Sykler du stien opp til Mistberget uten fotisett, har du enten </p><ul>
<li>A. <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel/test-av-de-beste-elsyklene-i-2020' target='_self'>Elektrisk hjelpemotor</a>
</li>
<li>B. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/varm-opp-som-norgesmester-eirik-ulltang' target='_self'>Sinnsyke trial-skills.</a> </li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mistberget-sykkel-3/8048903-1-nor-NO/mistberget-sykkel-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Mistberget-Sykkel-3" title="DU KAN IKKE TA FEIL: Fjellet/åsen/toppen med den høye masta kan du spotte fra flere kilometers avstand. Syklinga ned fra toppen er verdt turen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DU KAN IKKE TA FEIL: Fjellet/åsen/toppen med den høye masta kan du spotte fra flere kilometers avstand. Syklinga ned fra toppen er verdt turen.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi har ingen av delene, og dytter syklene foran oss mens sola steker like forbaska varmt i nakken. Stien kan i beste fall kategoriseres som grov, med store steiner og røtter i alle retninger. </p><p>Du skjønner heller ingenting av toppen. Kanskje det er dette som gjør at jeg tenker at Mistberget ikke er et fjell. For selv på toppen står trærne rakrygget. Det eneste som rager høyere, er et branntårn. Det mest sketchy branntårnet i verden. Trappetrinnene er omtrent like tjukke som eikene i hjulene mine. </p><p>Det er dog verdt det. Når jeg har trosset høydeskrekken, og står på toppen med høyere puls enn når jeg tråkket opp de bratte bakkene, ser jeg langt. Skikkelig langt. Michael forteller at det går fint å overnatte her oppe, jeg repliserer at det hadde vært fullstendig uaktuelt. På benkene under oss sitter minst like svette turgåere som har slitt seg til toppen, og tar en velfortjent pust i bakken. </p><p>Å slippe seg ned Mistberget på sykkel er en særegen følelse. Det føles litt, vil jeg tro, som å være en av de superheltene du ser på ski med GoPro, som slipper seg ut på en rygg, bare for å oppleve at all snøen løsner, og så bli dratt med nedover. </p><p>Når du først har begynt å slippe deg ned her, er det krevende å stoppe. Sykkelen jeg sykler på har 170 millimeter vandring, og det hadde ikke skadet å legge på en null til på det tallet. </p><p>Det er ikke mange steder innenfor en times kjøring fra Oslo du får sykla så mange bratte høydemeter i én smell, og det kjennes i håndleddene når jeg stopper der vi tok av fra grusveien opp.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mistberget-sykkel-4/8048907-1-nor-NO/mistberget-sykkel-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Mistberget-Sykkel-4" title="DET SISTE LYS: Fra toppen av Mistberget blir du servert en cocktail av en utforkjøring. Barnålsskogsbunn, grove steinrøyser, hopp og doseringer. Michael Cook setter utfor i solnedgangen med Magnus Slinger Sørli på slep." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DET SISTE LYS: Fra toppen av Mistberget blir du servert en cocktail av en utforkjøring. Barnålsskogsbunn, grove steinrøyser, hopp og doseringer. Michael Cook setter utfor i solnedgangen med Magnus Slinger Sørli på slep.</div>            
    
    
    
</div><p>Michael venter høflig på at  jeg skal få tilbake følelsen i både fingre, håndledd og nervesenteret for sanseinntrykk i hjernen, men vil videre før jeg er i vater.</p><p>– Det er her vi har jobba litt, bare heng på, sier Magnus.</p><p>Den nedre delen skiller seg bare delvis fra toppen. Det er fortsatt bratt, men Michael og Magnus har gjort en kanonjobb med å tilrettelegge. Doseringer, hopp og svinger om hverandre. Kveldssola som ennå treffer den øverste delen av Mistberget skinner ikke her nede, men det gjør ingenting, for svingene Michael og Magnus leder meg inn i er så morsomme at det gjør ingenting at jeg nesten ikke ser hvor jeg sykler. </p><p>Jeg fikk svar på det jeg lurte på. Mistberget er helt rått. </p><p>Så der har du det. Neste gang du kjører forbi Mistberget på E6 kan du jo stoppe.</p><p>Nå slipper du å lure, slik jeg gjorde.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Et par ting du ikke MÅ, men kan vite om Mistberget</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>I 1946 kom et fly fra London inn for lavt over bakken, og traff Mistberget. Tre av elleve ombord døde</li>
<li>I 2008 unngikk et russisk fly å treffe Mistberget etter å ha blitt varslet av innflygingskontrollen. </li>
<li>Du trenger ikke være redd for å bli truffet av fly når du sykler på Mistberget. Men du får en ganske fordømt bra utsikt til innflygingen mot Gardermoen.  </li>
</ul></div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mistberget-sykkel-5/8048911-1-nor-NO/mistberget-sykkel-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Mistberget-Sykkel-5" title="STILKONGE: Magnus Slinger Sørli viser seg fram i skumringen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STILKONGE: Magnus Slinger Sørli viser seg fram i skumringen.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Et par ting du bør vite om Mistberget</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Det er greit å ha syklet en god del sti og være komfortabel med bratt og teknisk terreng hvis du vil dra dit. Spesielt hvis du har tenkt deg til topps. </li>
<li>Gjør det på en finværsdag. Har du først slitt deg til topps er det greit å faktisk se noe.  </li>
<li>Du må regne med å dytte sykkelen en del</li>
<li>Du finner stiene på Mistberget både på mtbmap.no og Trailguide-appen.</li>
</ul></div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Mistberget FAQ</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/mistberget-sykkel-kart/8048915-1-nor-NO/mistberget-sykkel-kart-crop400.jpg" width="400" height="412"  style="border: 0px;" alt="Mistberget-Sykkel-kart"  />            
    
    
    
</div>
<ul>
<li>Fjelltopp 672 meter over havet rett ved E6 ved Minnesund.</li>
<li>Fin kveldstur fra stor-Oslo-området eller Mjøsregionen. Beregn ca 45 minutter  - 1 time bilkjøring fra Oslo hver vei, avhengig av trafikk. </li>
<li>Ta avkjøring 56 mot Eidsvoll fra E6.</li>
<li>Følg kulturminneskilting mot «bygdetun» på Spetalsveien (bomvei)</li>
<li>På en stor hogstflate er det parkeringsplass.</li>
<li>Toppturen gir 350-400 høydemeter med ganske heftig utforsykling. Parishøgda gir mer variasjon, og litt færre høydemeter.</li>
</ul>
</div>
</div>


Du har kjørt forbi mange nok ganger på E6. I sommer er tiden inne for å stoppe bilen og endelig sjekke ut terrengsykling på Mistberget.

Bare en liten time fra Oslo ligger en ås du bør stoppe innom neste gang du kjører forbi med stisykkel. Mistberget har både flytstier, knot og en utsikt det er verdt å slite litt for. 

Stisykling på Mistberget

Stisykling på magiske Mistberget

<p>Dette er en nydelig topptur en liten kjøretur fra Sogndal. Fjellet huset Sogndal Enduro i 2013 – ikke uten grunn. Stiene her er supermorsomme og utsikten helt fantastisk. På toppen ser du Hurrungane i øst og Jostedalsbreen i nord. Nedturen byr på fantastisk utsikt, superflyt og skikkelig bratte partier. Stien kommer ut ved noen gårder, og den siste biten ned til Marifjøra går på traktorveger.</p>


Stiguide til Molden

<p>Bratt terreng i kombinasjon med jevnt nedbør skaper gode syklister på relativt krevende underlag og det er vanlig å dytte sykkelen opp.</p><p>Til gjengjeld byr fuktige værforhold på en lang sesong og forholdene er ofte gode gjennom vinteren, spesielt i kalde og tørre perioder med lite snø. </p><p>Det finnes rikelig med turstier overalt rundt Bergen. Stisyklistens utfordring er å finne stier der du kan få sammenhengende flyt og underlag som tåler de rause nedbørsmengdene byen er kjent for. </p><a></a><h3>Syklingen</h3><p>Fjellene i området er bratte og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisyklingen</a> rundt Bergen består hovedsakelig av teknisk stisykling og toppturer. Det er vanlig å dytte sykkelen oppover. En typisk stitur i bergensområdet er ofte en kombinasjon av åpne fjellstier og kronglete skogstier. Tregrensa er lav og gjør det lett å komme opp i skikkelig fjellandskap. </p><p>Regnet i Bergen er velkjent, men det fuktige og milde klimaet byr også på muligheter for en lang sesong. Forholdene er ofte gode gjennom vinteren, spesielt i kalde og tørre perioder med lite snø. </p><p>Her finner du forslag til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-bergen' target='_blank'>stisykling i Bergen.</a></p><a></a><h3>Stiene</h3><p>De fleste stiene rundt Bergen er turstier, som vedlikeholdes av og for turgåer. En del utbedring av stier er gjort ved Hordnes, som er det mest nybegynnervennlige området for sykling. Utforløypen i Ulriken er en sti som er tilrettelagt av syklister. </p><a></a><h3>Sykkelmiljøet</h3><p>Bergen har en hel del stisyklister, og de fleste er uorganisert. Det er et bra miljø for stisykling i Bergen Mountainbike Klubb, som har fokus på moro og mestring fremfor 02-snapping. Klubben har gjennom årene fostret flere gode utforsyklister og dirtsyklister, som Espen Bergli-Johnsen og Kristoffer Haugland. </p><a></a><h3>Lokalt stivett</h3><p>Det har vært konflikter i forbilndelse med sykling på de mest bynære stiene rundt Bergen sentrum. Noen stier opp til Fløyen er merket med forbudsskilt mot sykling. Jo lengre vekk fra Fløyen og Vidden du  kommer, jo færre turfolk møter du og jo sikrere er du på å slippe sure kommentarer.</p><p>Men både ved Knarvik og ved Arna er det en del turgåere som bruker stinettet, så vis hensyn. Trafikken er størst på lørdag og søndag formiddag. I perioder med mye regn bør du styre unna de mest utsatte stiene. I slike perioder anbefales for eksempel turen til Arnanipa, der syklingen i stor grad foregår på svaberg. </p><p>I Terrengskolen gir Aslak Mørstad deg en innføring i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_blank'>de 10 stivettreglene</a>.</p><a></a><h3>Sykkelbutikker </h3><p>Sykkelbutikken, Sykkelsenteret og Boa Sykler er spesialbutikker med god kompetanse. </p><p><strong>Mer info:</strong> En del informasjon ligger på terrengsykkel.no og du kan få gode tips både på terrengsykkel.no-forumet og i de lokale sykkelbutikkene.</p><p>GPS-spor til alle turene finner du på <a href='https://gps.terrengsykkel.no' target='_self'>gps.terrengsykkel.no</a>. Disse kan du laste ned og se nærmere på.</p><p>Har du en GPS med kartvisning, kan du følge sporet når du sykler.</p>


Vestlandets hovedstad har ingen bymark, men derimot sju byfjell. Da sier det seg selv at stisyklingen foregår i bratt og steinete terreng med utsikt. 

Stisykling i Bergen

<p>I en scene som dette er det bare én klisje som kunne passet: «En gang skal alt dette bli ditt»</p><p>Vel, dette kan bli litt mitt, om ikke annet. </p><p>Jeg står på Syningen, toppen av Nesbyen Skisenter, med utsikt til alle kanter. I landskapet under meg snor det seg et bredt spor av jord, hvor torv og kratt er fjernet. Hadde man ikke visst bedre, kunne man trodd at det dreide seg om miljøkriminalitet, men her skal det komme en 15 kilometer lang sti ned til selve Nesbyen som etter planen kan bli en av de råeste i Skandinavia. </p><p>Men denne stien kommer ikke ut av ingenting, og skal vi forstå hvordan <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a> har blitt et av de hotteste stedene å sykle i Norge, må vi mange år tilbake.  </p><p>En av dem som står her med meg på toppen av Syningen er Ove Grøndal. Da han flyttet hit i 2008, oppdaget han stier i dalsidene rundt sentrum som var over all forventning. Kameraten Knut Lønnqvist kom flyttende etter, og sammen begynte de å invitere venner fra fjern og nær. </p><p>De skjønte fort at de hadde oppdaget noe helt spesielt. Sykkelvennene kom igjen og igjen, og til slutt ble det fast sykkelcamp hver vår. Siden har Nesbyen Trail Camp vokst seg og blitt større, og samler nå flere hundre deltakere til shuttle-basert sykling den første helgen i mai.</p><p>Og det er denne <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/hva-er-shuttlebasert-sykling' target='_self'>shuttlebaserte</a> syklingen, hvor man får biltransport til topps og kan velge mellom utallige fete stier ned igjen, som Nesbyen kanskje har blitt mest kjent for. </p><p>Nå driver Grøndal og Lønnqvist stibyggerfirmaet Trailhead Nesbyen, og det er derfor vi står her på Syningen, sammen med prosjektleder for Hallingdal Rides, Lars Wraae Jensen.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1613740745/2021-fri flyt /nesbyen-stisykling-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KJENT SVING: Selv om stiene kanskje har endret seg noe etter stibyggerarbeidet har tatt av, har ikke Nesbyen mistet særpreget sitt. Ove Grøndal setter sving over Hallingdalen.</div></p><p>Syklene kunne vi egentlig lagt fra oss, for stien er ikke ferdig. Så langt er det bare en såkalt rough cut som er gjort, at gravemaskinen fjerner topplaget, så jord og stein eksponeres. Så skal det bearbeides, før masser blir kjørt inn om vinteren med spesialbeltevogner, og flydd inn med helikopter på de mest utilgjengelige stedene. </p><p>Nesbyen har verken hotellsengeplassene eller afterbikemulighetene som destinasjoner som Hemsedal og Trysil. Men terrenget, jordsmonnet og det spesielle klimaet, det finner man ikke maken til mange steder. </p><p>Lenge var det de naturlige stiene mellom store furutrær syklistene valfartet hit for. Men i takt med at stisykling som fenomen har blitt mer populært i Norge, har også fokuset endret seg i Nesbyen. Nå er det ikke lenger bare shuttle-entusiastene og endurosyklistene som skal tilfredsstilles. </p><p>På østsiden av dalen, bak de ikoniske stiene i fjellsida, ligger Trytetjern. Det som tidligere i sykkelsammenheng var mest kjent som utgangspunktet for den bratte syklinga, har nå fått et eget stinett. Fra parkeringsplassen går det både grønn, blå, og snart en rød runde. </p><p>Et sprang. Det nederste partiet er allerede ferdig, og senere på dagen får vi gleden av å bli med Ove Grøndal på en prøvetur ned Storetoppstien som den heter. Den snaut kilometer lange stien føyer seg inn på lista over stier man kan sykle fra sentrum. </p><p>Og den lover godt for 2021.</p><div class="factboxwrap">
<h3>OFTE STILTE SPØRMÅL</h3>
<div class="factbox">
<p><em>– Må jeg vente på sommeren? </em></p>
<p>– Nei. Selv om stiene er bra, har også klimaet vært med å bidra til at Nesbyen har blitt så populært. Nesbyen er et av de varmeste stedene i Norge, og det er ikke uvanlig at termometeret bikker 30 varmegrader her om sommeren. Det betyr ofte tidlig snøsmelting, og spesielt stiene på østsiden av dalen kan være snø- og isfrie om våren mens det meste annet av sykkelterreng i Sør-Norge er dekket av snø. Derfor har Nesbyen blitt et populært turmål om våren for våryre syklister.  </p>
<p><em>– Må man shuttle i Nesbyen? </em></p>
<p>– Nei, man må ikke det. Men de aller fleste som kommer for å gjøre den nedoverbaserte syklingen som Nesbyen har blitt kjent for, gjør det. Tar du bilen til topps vil du både rekke flere stier og bli mindre sliten. Du kan enten booke Trailhead Nesbyen eller Any Excuse to Ride sin shuttleservice for en dag, eller organisere selv med en kompisgjeng eller familien.</p>
<p><em>– Må man sykle utfor?</em></p>
<p>– Nei, Nesbyen er nå også en familiesykkeldestinasjon. Start gjerne på Trytetjern.</p>
</div>
</div>


Er det bare ett sted du skal dra med stisykkel, er Nesbyen et bra valg. I år satser de både bredere og høyere enn noen gang. 

Derfor skal du dra til Nesbyen med terrengsykkel

<p><strong>Heisbasert sykling like utenfor Oslo </strong></p><p>Drammen Bike Park ligger cirka 40 minutters kjøretur vestover fra Oslo - såfremt du ikke setter deg i bilen midt i rushen – da kan det fort ta dobbelt så lang tid. </p><p>Den heisbaserte sykkelparken har et helhetlig tilbud for sykling og byr på utforløyper med hårete partier, samt hopp og dropp til litt mindre krevende løyper. </p><p>Det er derimot viktig å påpeke at mindre krevende løyper ikke er ensbetydende med veldig lette. Flytløypa - som er den eneste blå-graderte løypa, har doserte svinger, hopp og dropp. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/2-fra-flytloeypa-foto-svenn-fjeldheim/8022697-1-nor-NO/2-fra-flytloeypa-foto-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="flytløypa i Drammen bike park" title="FLYTLØYPA: Den blåmerkede løypa i DBP byr på doserte svinger, dropp og luftige svev for de som vil. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYTLØYPA: Den blåmerkede løypa i DBP byr på doserte svinger, dropp og luftige svev for de som vil. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><p>Vi vil absolutt anbefale <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-drammen' target='_self'>Drammen</a> som et sted å besøke, men det er viktig at forventningene justeres til det du får. Hvis du forventer enkle grusstier <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/den-komplette-guiden-til-stisykling-i-trysil' target='_blank'>som de blant annet har i Trysil</a> , så kan det hende du blir skuffet. Hvis du derimot ønsker litt mer å bryne deg på av hopp, dropp og ikke minst teknisk sykling, så er Drammen rette plassen å dra. </p><p><strong>Historie </strong></p><p>Sykkelsatsningen i Drammen Aktivitetspark startet for 16 år siden. Det bygges stadig nye løyper og p.t kan Drammen Bike Park skilte med ni downhill-løyper i ulik vanskelighetsgrad. </p><p>Det er lagt stor vekt på å lage naturlige løyper, sammen med bygde elementer, så du vil derfor finne både maskinbygde hopp, wallrides, dropp og naturlige stier.</p><p>-<em> Bikepark</em><em>-syklingen har tatt veldig av nå, virker det som. Vi begynte å se en markant økning fra midten av sommeren i fjor, og med økt trafikk får vi samtidig mer midler til bygging og vedlikehold av løyper. Så det baller på seg det her, sier en av driverne bak Drammen Bike Park Stian Alexander Løvdal.</em></p><p>Noen har kanskje også hørt et rykte om at det er bestilt flere kroker til stolheisen, og det kan også Løvdal bekrefte;</p><p>-<em> V</em><em>i har bestilt 30 nye holdere. Altså til 15 stoler. Det vil øke kapasiteten med nesten 50%, sier Løvdal. </em></p><p>Med andre ord, så trenger man ikke være bekymret for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-drammen/aapningsdagen-i-drammen-bike-park-slo-alle-rekorder-for-sykling' target='_blank'>køtid på store dager</a>.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/3-koe-paa-aapningsdagen-kred-svenn-fjeldheim/8022701-1-nor-NO/3-koe-paa-aapningsdagen-kred-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="heisbasert sykling i drammen" title="BRA TRØKK: På åpningsdagen i Drammen Bike Park var det rekordmange besøkende. Noe som også førte litt lengre ventetid enn normalt. Moro var det likevel! Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRA TRØKK: På åpningsdagen i Drammen Bike Park var det rekordmange besøkende. Noe som også førte litt lengre ventetid enn normalt. Moro var det likevel! Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Naturlig stisykling </strong></p><p>I tillegg til et rått utvalg av løyper i sykkelparken, får du også tilgang til fine naturlige stier som egner seg godt for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisykling</a>, som du når med litt tråkking fra toppen av heisen.</p><p>Hvis du legger inn 20-30 minutter med lett tråkking, så har du et lite eldorado av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-drammen/stiguide-til-drammen-skisenter-nerdammen' target='_blank'>stier å ta av i Drammensmarka</a>.</p><p>Drammen Bike park har også fulldempede <a href='https://www.terrengsykkel.no/elsykkel' target='_blank'>elsykler</a> du kan leie, hvis du ønsker det.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/4-bilde-fra-utenfor-dbp-foto-svenn-fjeldheim/8022705-1-nor-NO/4-bilde-fra-utenfor-dbp-foto-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="naturlige stisykling i drammensmarka" title="LITT AV HVERT: På stiene utenfor Drammen Bike Park finner du litt av hvert - flyt, tekniske partier og hopp. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LITT AV HVERT: På stiene utenfor Drammen Bike Park finner du litt av hvert - flyt, tekniske partier og hopp. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Løyper i Bikeparken</strong></p><p>Drammen Bike Park har begynt å få et relativt stort nettverk av løyper som blir stadig flere, og her har du tips til tre konkrete løyper du bør prøve.</p><p>Foreløpig mangler nok Drammen Aktivitetspark en nybegynnervennlig løype, men for en litt mer dreven syklist, kan du finne mye moro å bryne deg på.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/5-113-bryne-seg-foto-svenn-fjeldheim/8022709-1-nor-NO/5-113-bryne-seg-foto-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="655"  style="border: 0px;" alt="113 i drammen" title="113: Litt morsomt er det at en av de svarte løypene i bikeparken er oppkalt etter nødnummeret. Det sier vel litt.. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>113: Litt morsomt er det at en av de svarte løypene i bikeparken er oppkalt etter nødnummeret. Det sier vel litt.. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Blåmerket </strong></p><p>Drammen Bike Park har mye moro du kan bryne deg på, men kanskje ingen griseenkle løyper.</p><p>Hvis du er helt fersk, bør du holde deg i flytløypa, som kan være krevende nok å finne flyten i - for mange, men absolutt ikke uoverkommelig. Bruk dagen og utfordre deg selv. Moro blir det!</p><p>Flytløypa har doserte svinger, wallrides i tre – som du kan velge å sykle utenom, noen dropp – som du også kan velge å sykle utenom og masse hopp i ulik størrelse. Det er nok anbefalt å kunne hoppe litt / <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/hoppekurs-med-brage-vestavik' target='_blank'>lære seg å</a><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/hoppekurs-med-brage-vestavik' target='_blank'> hoppe</a> for å kose seg i denne løypa.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/6-flytloeypa-laere-hopp-foto-svenn-fjeldheim/8022713-1-nor-NO/6-flytloeypa-laere-hopp-foto-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="lær å hoppe mtb" title="AIRTIME: De fleste syklister syns det er moro å hoppe. I Flytløypa i DBP kan du gjøre det. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>AIRTIME: De fleste syklister syns det er moro å hoppe. I Flytløypa i DBP kan du gjøre det. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Blå- og rødmerket</strong></p><p>Her kan du bruke flytløypa til å utfordre deg selv. Fra Flytløypa går det også noen avstikkere som er rødmerket.</p><p>Disse er fine å bryne seg på for å få litt avveksling. Vi anbefaler også å ta en tur til noen av de naturlige stiene utenfor det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/her-kan-du-sykle-heisbasert-i-norge' target='_self'>heisbaserte anlegget</a>. Her er det mye moro som passer de fleste.</p><p>Det er heller ikke forbudt å trille en tur gjennom Redwood og Hennings - som er rødmerkede stier, men forsøk å få med deg noen som har syklet der før, som kan ta deg gjennom på en trygg og forsvarlig måte.</p><p>I Drammen Bike Park kan du også leie guide / instruktør. Ta kontakt med de som jobber i billettluka.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/7-treelement-i-flytloeypa-foto-svenn-fjeldheim/8022717-1-nor-NO/7-treelement-i-flytloeypa-foto-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="650"  style="border: 0px;" alt="er flytløypa i drammen vanskelig" title="UTFORDRING: Flytløypa har muligheter for å gjøre justeringer etter nivå. Dette treelementer kan sykles nede på flatt underlag eller som wallride som syklisten på bildet. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTFORDRING: Flytløypa har muligheter for å gjøre justeringer etter nivå. Dette treelementer kan sykles nede på flatt underlag eller som wallride som syklisten på bildet. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Rød og svartmerket</strong></p><p>Å sykle hele Redwood med flyt og kontroll er krevende. Det samme gjelder den svartmerkede løypa 113.</p><p>Begge løypene har tekniske partier og dropp, men sistnevnte har flere og større innslag av dropp, hopp og trelementer som broer og wallrides. </p><p>Det anbefales ikke å sykle disse hvis du ikke kan hoppe eller droppe.</p><p>Hvis du ønsker å sjekke dem ut - få gjerne med noen som har syklet der før, og trill rolig gjennom første runde. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/8-wallride-svart-foto-svenn-fjeldheim/8022721-1-nor-NO/8-wallride-svart-foto-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="wallride i drammen bike park" title="WALLRIDE: Kan være greit å få noen tips, evt øve seg på litt mindre elementer hvis du aldri har syklet wallride før. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>WALLRIDE: Kan være greit å få noen tips, evt øve seg på litt mindre elementer hvis du aldri har syklet wallride før. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/foto-jb-syklist-emil-haugom/8022725-1-nor-NO/foto-jb-syklist-emil-haugom-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="Emil haugom sykler redwood i drammen bike park" title="REDWOOD: Den rødmerkede løypa i DBP byr på noen ganske hårete tekniske partier. Her kjører Emil Haugom utfor et av dem. Foto: Jon Borgersen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>REDWOOD: Den rødmerkede løypa i DBP byr på noen ganske hårete tekniske partier. Her kjører Emil Haugom utfor et av dem. Foto: Jon Borgersen</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/jb-syklist-iver-skustad/8022729-1-nor-NO/jb-syklist-iver-skustad-crop980.jpg" width="980" height="551"  style="border: 0px;" alt="iver skustad i redwood" title="IVER: Lokal pokal Iver Skustad ivrer etter å kaste seg utfor tekniske parti som dette. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>IVER: Lokal pokal Iver Skustad ivrer etter å kaste seg utfor tekniske parti som dette. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Åpningstider Drammen Bike park</h3>
<div class="factbox">
<p>For full oversikt og eventuelle endringer, <a href='https://www.drammen-skisenter.no/kopi-av-apningstider' target='_blank'>besøk DBP sine hjemmesider</a></p>
<p>Onsdag og fredag: kl. 17-21 </p>
<p>Lørdag og søndag: kl. 10-16 </p>
<p>NB: Nye åpningstider etter 20. Juni!</p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Priser Drammen Bike park</h3>
<div class="factbox">
<p>Årsmedlemsskap Skimore: 279,- i mnd. Kan kjøpes hos skimore.no  </p>
<p>Du kan også kjøpe <a href='https://www.drammen-skisenter.no/kopi-av-priser-sommer' target='_blank'>dags og flerdagerskort, klippekort og enkeltturer</a></p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Transport til og fra Drammen Bike park</h3>
<div class="factbox">
<p>Det er et bra kollektivtilbud til og fra Drammen Aktivitetspark. Fra bussholdeplassen går du rett inn i anlegget. Bussen går 3-4 ganger i timen mellom Drammen Sentrum og Bikeparken. Turen tar cirka 10 minutter. Holdeplass: Turheisen. </p>
<p>Fra Oslo med kollektivtrafikk er det enklest å tar toget til <a href='https://www.brakar.no/' target='_blank'>Drammen stasjon og buss videre derfra.</a> Reisen tar 1 time fra Oslo S til Drammen Bike Park. </p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Sykkelutleie i Drammen Bike park</h3>
<div class="factbox">
<p>DBP har 20 fulldempede EL-sykler og 30 DH-sykler til utleie. Du kan også leie fullt beskyttelsesutstyr i tillegg til guide. </p>
<p>Ta kontakt med <a href='mailto:aktivitet@drammen-skisenter.no' target='_self'>aktivitet@drammen-skisenter.no</a> for booking av utleiesykler og/eller instruktør/guide.</p>
<p>Helhjelm er påbudt ved sykling i anlegget. </p>
</div>
</div><p><strong>Sånn finner du fram </strong></p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  src='https://www.google.com/maps/embed?pb=!1m18!1m12!1m3!1d2009.2058505960863!2d10.122943316297764!3d59.76264668324527!2m3!1f0!2f0!3f0!3m2!1i1024!2i768!4f13.1!3m3!1m2!1s0x464123a5c5bddcdd%3A0x2d12b4f0cacbd1cc!2sDrammen%20ski%20center!5e0!3m2!1sen!2sno!4v1590574091802!5m2!1sen!2sno' width='800' height='600' frameborder='0' style='border:0;' allowfullscreen='' aria-hidden='false' tabindex='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p><strong>Dette sier syklisten:  </strong></p><p>– <em>Jeg synes Drammen </em><em>bikepark er helt toppers! De har mange åpningsdager i uka og varierte og fine løyper. Alt fra flyt, hopp, og teknisk sti. Da får man øvd på litt av hvert samtidig som man har det kjempe gøy. I tillegg er det mange kule stier utenom anlegget. Favorittløypa er helt klart Redwood, som er en rødmerket løypa. Det er en sykt bra løype å trene til </em><em>enduro. Du må pushe, tråkke og tørre. Det er en løype som bare blir morsommere for hver gang man sykler den. I hvertfall når man sykler med guttakrutt som pusher deg nedover, sier Anna Littorin Sandbu, som for øvrig er en meget dreven endurosyklist.</em> </p><p>Hva tenker du om Drammen som en plass for nybegynnere? </p><p><em>– Første gang jeg syklet heisbasert var i DBP i 2012 og da synes jeg det var et veldig fint sted å starte. Mye har skjedd siden den tid i parken, men jeg tenker at DBP er en fin arena for nybegynnere. Ikke alt for bratt og fine stier. Flytløypa er nok mest aktuell og det er kanskje greit å ha med seg noen som har syklet der før, fortsetter hun. </em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/9-heis-i-dbp-foto-svenn-fjeldheim/8022733-1-nor-NO/9-heis-i-dbp-foto-svenn-fjeldheim-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="hvordan heis har de i drammen bike park" title="HEISBASERT: Hvis du lurer på hvordan du får med sykkelen i heisen, så er dette bildet relativt forklarende. Du plasserer sykkelen på en ramme på siden, og deg selv i sofaen. Så er det bare å bli med til topps! Heispersonellet hjelper deg hvis det skulle bli nødvendig / være ønskelig. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEISBASERT: Hvis du lurer på hvordan du får med sykkelen i heisen, så er dette bildet relativt forklarende. Du plasserer sykkelen på en ramme på siden, og deg selv i sofaen. Så er det bare å bli med til topps! Heispersonellet hjelper deg hvis det skulle bli nødvendig / være ønskelig. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3></h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Adresse: KRISTIAN BRENNERSVEI 140, 3029 DRAMMEN  </li>
<li>Sted: Drammen, Viken </li>
<li>Vanskelighetsgrad: Medium til expert </li>
<li>Underlag/dekke: Grus og naturlig sti </li>
<li>Andre ting å gjøre: <a href='https://www.drammen-skisenter.no/klatreparken' target='_blank'>Besøke Klatreparken.</a> De har også verdens beste softis på <a href='https://www.lierkroa.no/om-lierkroa/' target='_blank'>Lierkroa</a> med angivelig over 1000 forskjellige typer strø!  </li>
<li>Profil: Anlegg for både amatører og profesjonelle</li>
<li>Tilgjengelighet: Åpent for alle </li>
<li>Koster det noe: Ja. <a href='https://www.drammen-skisenter.no/kopi-av-priser-sommer%20' target='_blank'>Se priser her</a>
</li>
<li>Utleiesykler: Ja </li>
<li>Facebookside: <a href='https://www.facebook.com/Drammenskisenter/?ref=br_rs' target='_blank'>Drammen Bikepark</a>  </li>
<li>Nødnummer ved alvorlige ulykker: 113 </li>
<li>Ved skader kan du også kontakte heisbua: 455 00 545 </li>
</ul></div>
</div>


Drammen Bike Park er lett tilgjengelig og har morsomme løyper for de som har litt erfaring. Stolheisen gir også tilgang til stiene i Drammensmarka.


Komplett guide til Drammen Bike Park

<p>Har du aldri prøvd stisykling før? Bra, du har verdens beste opplevelse foran deg!  </p><p>Det kan kanskje se litt voldsomt og skummelt ut, men tar du stisyklingen steg for steg, vil du garantert kjenne på masse mestring.  </p><p>Sykkelen er et fantastisk redskap for å oppleve naturen, og jo flinkere du er på sykkelen jo større mulighet har du til å oppdage nye stier og steder å sykle.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>Stisykling</a> kan også gjøres veldig enkelt. Som i de fleste andre friluftsaktiviteter finnes det masse fancy utstyr du kan kjøpe, men du kan begynne helt enkelt med det du har, og heller oppgradere etter hvert.  </p><p>Hva du trenger som et minimum for å komme i gang, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-kommer-du-i-gang-med-stisykling' target='_blank'>har vi tatt for oss i denne artikkelen</a>.  </p><p> </p><p>Nå har du utstyret på plass, men hva nå? Hvor skal du sykle?  </p><p><strong>La oss først understreke; </strong></p><p>Du må ikke reise noe sted. De aller fleste steder finnes det stier man kan oppsøke for å komme litt forsiktig i gang. Det viktigste er å finne en sti som ikke er for krevende. Så hvordan gjør man det? </p><p><strong>1 Ikke dra ut når det er vått </strong></p><p>Har du aldri syklet i terrenget før og vil ha en god opplevelse på din første tur; ikke dra ut når det regner, eller rett etter det har regnet. Glatte røtter og steiner gjør ikke de første turene enklere. </p><p><strong>2 Se etter skogstype og terreng </strong></p><p>Skal du finne fine stier er det ikke noe fasitsvar, men furuskoger har ofte både mykt underlag og litt mindre eksponerte røtter og steiner, som lar deg kjenne på følelsen av å sykle på en smal sti uten at det blir alt for mye å konsentrere seg om.  </p><p>Noen steder i fjellet som for eksempel Skeikampen, vil du finne sauetråkk som er godt egnet.  </p><p>Det kan også være fint å oppsøke steder hvor det er mye svaberg og solid fjell som underlag. Tørre svaberg gir deg godt med grep og har ofte formasjoner som gjør stisyklingen underholdende. Partier i Østmarka utenfor Oslo er et godt eksempel på dette.  </p><p>Du kan også bruke karttjenester som Trailguide og mtbmap.no for å finne stier som er gradert enkle. Her kan du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-leser-du-vanskelighetsgradene-paa-stier' target='_blank'>lese mer om hvordan du tolker en slik gradering.</a>  </p><p><strong>3 Finn en runde </strong></p><p>Har du først funnet et stiparti, prøv å sy sammen en runde. Det blir selvfølgelig kjedelig å bare sykle den samme stien opp og ned, så utvid runden hvis du kan. Kanskje kan du legge på en sløyfe som er litt vanskeligere, så du får utfordret deg gradvis. </p><p>  </p><p><strong>4  Hvor kan jeg reise og være garantert bra sykling? </strong></p><p>Hvis du er ferdig med å utforske mulighetene i nærmiljøet, eller har begrensede muligheter der du bor, kan det være fint å dra til et nytt sted å sykle bra stier.  </p><p>La oss bare klargjøre det med en gang. I denne sammenhengen, når vi snakker om «bra» sykling, så mener vi enkel sykling. Altså stier som lett vil gi deg både mestringsfølelse og moro.  </p><p>Det er med andre ord ingen fornærmelse mot alle de andre stedene i Norge hvor du også garantert finner bra sykling, men da gjerne av en annen karakter og annen vanskelighetsgrad.  </p><p>Mange norske hyttedestinasjoner og vintersportsteder har de siste årene satset målrettet på stisykling. Her har vi plukket ut noen destinasjoner. Noen av dem har nok tilrettelagte stier til at du kan holde på i dagevis, andre har enkle, men gode tilbud som holder til en tur eller to.  </p><p>  </p><p><strong>Trysil </strong></p><p>De aller fleste terrengsyklister har hørt om Trysil, og det er det gode grunner til. Siden 2014 har de vært pionerer på å bygge ut tilrettelagte stier som ledd i en reiselivssatsing. Her finner du et <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/den-komplette-guiden-til-stisykling-i-trysil' target='_self'>kjempestort utvalg stier i alle vanskelighetsgrader</a>, og du kan holde på i flere dager uten å bli lei.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sykling-trysil-nybegynner/8359589-1-nor-NO/sykling-trysil-nybegynner-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="sykling nybegynner trysil" title="MEKKA: Trysil har satset enorme summer på å bygge sti - det kommer deg som stisyklist til gode. Foto: Sjur Melsås" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MEKKA: Trysil har satset enorme summer på å bygge sti - det kommer deg som stisyklist til gode. Foto: Sjur Melsås</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Geilo </strong></p><p>Hallingdal kan være utgangspunkt for å sy sammen en roadtrip med sykkel av de sjeldne. Øverst i dalen ligger Geilo, hvor det langs Ustedalsfjorden har kommet flere stier av forskjellige vanskelighetsgrad. </p><p>Er du helt ny med terrengsyklingen kan du fint utforske disse, og kombinere det med annen sykling i fjellet.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nybegynner-stisykling-geilo/8359470-1-nor-NO/nybegynner-stisykling-geilo-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling nybegynner hvor" title="ENKELT Å KOMME I GANG: På Geilo er det flere tilrettelagte stier. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENKELT Å KOMME I GANG: På Geilo er det flere tilrettelagte stier. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Nesbyen </strong></p><p>Nesbyen er eventyrhistorien om lokale stibyggere som begynte å vedlikeholde og tilrettelegge stier, og som nå har blitt et av de beste stedene i landet å sykle terrengsykkel.  </p><p>De siste par årene har Nesbyen hatt stadig mer fokus på å bygge stier av enklere vanskelighetsgrad, og det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen' target='_self'>begynner å bli et bra tilbud</a>.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trytetjern-nesbyen-sykling/8359535-1-nor-NO/trytetjern-nesbyen-sykling-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling nesbyen nybegynner" title="KOM I GANG: Nesbyen har alt i fra svært enkle stier, som her ved Trytetjern, til langt vanskeligere stier ned mot dalen, og alt i mellom. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KOM I GANG: Nesbyen har alt i fra svært enkle stier, som her ved Trytetjern, til langt vanskeligere stier ned mot dalen, og alt i mellom. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Nilsbyen, Trondheim </strong></p><p>Det er ikke bare store kommersielle vinterdestinasjoner som lager tilbud som passer nybegynnere godt. I skogen ved langrennsstadion i Nilsbyen i Trondheim har <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/her-bygges-nilsbyen-terrengsykkelpark-paa-byaasen-i-trondheim' target='_self'>sykkelklubben TVK bygget rundløyper og ferdighetsparker</a> som gjør at du kan gå gradene som terrengsyklist.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-nybegynner-trondheim/8359566-1-nor-NO/stisykling-nybegynner-trondheim-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling nilsbyen trondheim" title="FINE SVINGER: Nilsbyen Terrengsykkelpark kan være et fint sted å komme i gang med terrengsykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE SVINGER: Nilsbyen Terrengsykkelpark kan være et fint sted å komme i gang med terrengsykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Hvis du vil komme i gang med stisykling, er det lurt å finne en sti som egner seg. Her har vi samlet tips til de beste stedene å besøke med terrengsykkel, men du trenger ikke reise langt.  

Tips til steder å sykle for nybegynnere 

<p>Jeg bærer ikke sykkel ofte.</p><p>Det kommer litt an på hva du mener med bæring. Når jeg sier bære, så teller det ikke at man løfter sykkelen opp på skulderen etter setet og hopper elegant over noen glatte steiner.</p><p>Nei, jeg mener bæring. Sånn som i at man bøyer seg lett ned på huk, løfter sykkelen over hodet med begge hendene og legger den bak på ryggsekken. Og bærer den.</p><p>Jeg er ikke vant til å bære sykler, og jeg har høydeskrekk. Jeg er langt utenfor komfortsonen min nå, her jeg står midt i ei steinrøys. I Lofoten. På vei opp til Justatind.</p><p>Om jeg var skeptisk på hva slags <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> som bedrives her før jeg dro hit, er jeg i hvert fall skeptisk nå. Men det så atskillig mørkere ut for bare noen timer siden. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-2/8038378-1-nor-NO/stisykling-lofoten-2-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-2" title="FLYT-O-RAMA: Om du orker å trille, dytte, og bære sykkelen opp noen steinete kneiker, byr turen til Justadtind på førsteklasses flytsti." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYT-O-RAMA: Om du orker å trille, dytte, og bære sykkelen opp noen steinete kneiker, byr turen til Justadtind på førsteklasses flytsti.</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg skal sykle sti i Lofoten. Det er i hvert fall planen. For noen timer siden sto jeg på Bodø lufthavn, og det så skikkelig mørkt ut. Jeg skimtet fjellene i det fjerne, klar for siste etappe til Lofoten.</p><p>Da jeg kjørte bil i Lofoten for to år siden, så jeg bare opp på fjellene, og tenkte at dette er ikke mulig. For bratt. For steinete. Og viktigst av alt; jeg hadde jo aldri hørt om noen som syklet sti her en gang. Jeg ble avbrutt fra tankerekka mi da boardingen begynte.</p><blockquote><p>«Jeg prøvde innbitt å forklare at den sykkelkofferten må med.– Lykke til, sa han.»</p></blockquote><p>– Nei, du får bære vente å se! De flyan her e så små, så det e ikkje sikkert det e plass!</p><p>Mannen i skranken ga meg et blikk så nonchalant at det ikke ble levnet noen tvil om at for han, var det shit samma om jeg fikk med sykkelen min eller ikke.</p><p>Jeg prøvde innbitt å forklare at den <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkelkoffert/test-av-solide-sykkelkofferter-fra-douchebags-thule-og-evoc' target='_self'>sykkelkofferten</a> må med. </p><p>– Lykke til, sa han. </p><p>Jeg måtte til slutt gå slukøret mot rullebanen, og den lille Widerøe-bussen med propellmotorer som skulle ta meg den siste etappen fra Bodø til Svolvær. Jeg prøvde igjen, og spurte flyvertinnen om sykkelkofferten.</p><p>Jeg forklarte mitt ærend, og at uten sykkelen, er jeg ingenting i Lofoten. Flyvertinnen viste seg å være langt hyggeligere enn surpompen i skranken. </p><p>– Joda, vi ska sørge for at han blir med! Bære sett dæ ned, du. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-3/8038382-1-nor-NO/stisykling-lofoten-3-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-3" title="FRA TOPPEN OG NED: Fra Justadtinden på 738 meter over havet har du 360 graders panoramautsikt og en utforkjøring verdt å reise dit for. Lokal stisyklist Bjørn-Ståle Larsen tar fatt på øverste del." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FRA TOPPEN OG NED: Fra Justadtinden på 738 meter over havet har du 360 graders panoramautsikt og en utforkjøring verdt å reise dit for. Lokal stisyklist Bjørn-Ståle Larsen tar fatt på øverste del.</div>            
    
    
    
</div><p>Den snille flyvertinna reddet dagen min. Men akkurat nå tenker jeg stille for meg selv at her oppe kunne jeg gjerne byttet ut sykkelen med et par skikkelige fjellsko, uten at det hadde gjort noe. Svetten siler, sola steiker i nakken. Balansen er ikke mye å skryte av.</p><p>Jeg vakler på de såkalte <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkelsko/test-av-sykkelsko-til-stisykling' target='_self'>”all-mountain”-sykkelskoene</a> mine. Seige gummisåler hjelper ikke mye når halve sålen har forsvunnet til fordel for en metallkloss som skal klikke i pedalene.</p><p>Jeg tar forsiktig den ene hånda fra styret og går for en teknikk med tre kontaktpunkter. Det føles marginalt bedre. Jeg burde fulgt bedre med i de få klatretimene jeg tok for mange år siden. Steinrøysa er ikke lang, men for en søring som er vant til småkupert østlandsterreng virker det mye lenger enn det er. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-4/8038386-1-nor-NO/stisykling-lofoten-4-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-4" title="SOMMER SOM VINTER: Turen til Ryten starter ved samme parkeringsplass som man benytter hvis man skal nå den samme toppen på vinteren med ski og feller." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOMMER SOM VINTER: Turen til Ryten starter ved samme parkeringsplass som man benytter hvis man skal nå den samme toppen på vinteren med ski og feller.</div>            
    
    
    
</div><p>Et siste crux igjen. Det er en stor avsats, som får meg til å gruble på om jeg hadde kommet meg opp her hvis jeg var alene. Bjørn-Ståle tar i mot sykkelen og hjelper meg opp. Det siste kvarteret har jeg vært så oppslukt av å holde meg på beina, at jeg har helt glemt å løfte blikket fra steinrøysa.</p><p>Når jeg kommer over kanten, og får stablet meg på beina, snur jeg meg. Tettstedet Leknes ligger badet i lys. Og for første gang på hele turen øyner jeg toppen. </p><p>Det er en slags kremtopp av et steinmassiv, i enden av en lang skråning med gress. Selv om stien blir lettere, er det såpas motbakke at jeg ikke gidder å sykle. Jeg tar innover meg hvordan sykling bedrives her, og dytter sykkelen foran meg. </p><blockquote><p>«Langt der oppe i fjellsiden ser jeg stien traversere, tilsynelatende i det uendelige. Ingen tid å miste.»</p></blockquote><p>Når det er igjen 15 meter til toppen, får sykkelen ligge. Ingen vits i å dra den med helt opp. Utsikten er storslagen. Jeg har aldri besøkt Lofoten som turist, men kan skjønne hvorfor mennesker reiser rundt halve jordkloden for å oppleve dette. Sykkelen har for meg bare blitt et middel for å komme meg til denne opplevelsen.</p><p>Det jeg ser nå, har egentlig lite med sykling å gjøre, men det er på grunn av dette jeg sykler. 360 grader med Lofoten rett i nasjonalromantikk-blodåra. Direkte innsprøytning.</p><p>Jeg får overdose og må sette meg ned. Bjørn-Ståle sier ikke mye. Han bare ler, når jeg stammer, stønner og sliter med å finne ord for å beskrive det jeg ser. Men til slutt kommer det en setning. </p><p>– Vi har det nu ikkje så verst, her.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-5/8038390-1-nor-NO/stisykling-lofoten-5-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-5" title="PUSHBIKE: Det finnes kanskje ikke noe godt norsk ord for hike-a-bike eller pushbike, men det å sykle i Lofoten innebærer at du må dytte, bære og trille sykkelen en god del. Men det er det verdt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PUSHBIKE: Det finnes kanskje ikke noe godt norsk ord for hike-a-bike eller pushbike, men det å sykle i Lofoten innebærer at du må dytte, bære og trille sykkelen en god del. Men det er det verdt.</div>            
    
    
    
</div><p>Bjørn-Ståle er en av ytterst få <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lofoten/med-sykkel-paa-slep-fra-lofoten-til-narvik' target='_self'>stisyklister som bor i Lofoten</a>. Sprengebasen møtte meg på den knøttlille flyplassen Helle i Svolvær. Sprengebas, hva er det, lurer du på? Han sprenger ting.</p><p>Som han selv sier når jeg spør; skal du bygge ned noe dypere enn en stemorsblomst her ute, må det sprenges. Jeg har ikke problemer med å tro han. Trær er mangelvare. Stein? Plenty. </p><p>Det er så lenge siden vi dro fra bilen, at når jeg passerer det usykkelbare cruxet jeg utbroderte om på vei opp, har jeg helt glemt flytstien vi trillet syklene opp. Heldigvis går steinrøysa lettere å forsere på vei ned, med god hjelp fra Bjørn-Ståle, og jeg får satt meg på sykkelen igjen.</p><p>Sola som friterte nakken min på vei opp, er nå på vei ned gjennom det siste disige skylaget i horisonten, og stien bades i smørgult lys. Glemt er steinrøysa. Etter å ha brukt så lang tid opp, føles hver eneste meter nedover igjen ekstra fortjent.</p><p>Det støver av hjulene mine, og motvinden er det jeg selv som lager. Lufta står stille. Jeg har funnet gull i Lofoten. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-6-2/8038398-1-nor-NO/stisykling-lofoten-6-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-6" title="SOMMERDRØM: Tommy Amundsen legger seg over i en sving ned fra Ryten, med Kval-vika langt der nede." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOMMERDRØM: Tommy Amundsen legger seg over i en sving ned fra Ryten, med Kval-vika langt der nede.</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lofoten' target='_self'>Syklinga i Lofoten </a>innebærer ikke bare at du må trille og bære sykkelen. Du må kjøre den også. Området er viden kjent for sine topptur-muligheter vinterstid, og syklingen har påfallende mye til felles med dette.</p><p>Med flere mil med trange og trafikkerte veier mellom de sykkelbare fjellene, er det uaktuelt å sykle hjemmefra på tur. Det må kjøres bil.</p><p>Jo lenger vi kjører, jo mindre sannsynlig virker det at vi skal opp på en slik topp. Toppene blir spissere jo lenger ut i havgapet vi kommer. De bygger seg gradvis opp fra innlandet, og kulminerer i spisse, rettvinklede trekanter som står som en tanngard mot havet.</p><p>Etter en halv time i bil fra Leknes, parkerer vi i skyggen under et av disse fjellene. Vi møtes ved en parkeringsplass ved Bergland, langt vest i Lofoten.</p><p>Fjellet Ryten rager 543 meter over oss. Nede ved sjøen laster vi syklene av bilene og tar fatt på stigningen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-7/8038406-1-nor-NO/stisykling-lofoten-7-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-7" title="BELØNNING: Etter å ha dyttet syklene opp Ryten, er det bare å hanke inn belønningen i form av smal sti med storslagen utsikt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BELØNNING: Etter å ha dyttet syklene opp Ryten, er det bare å hanke inn belønningen i form av smal sti med storslagen utsikt.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi labber av gårde i myra, på en dårlig oppmerket tursti. Skrittene er tunge, og skoene kipper i det søkkvåte underlaget. </p><p>Sola titter over skaret samtidig som meg, og fjellet står mot meg som en vegg. Langt der oppe i fjellsiden ser jeg stien traversere, tilsynelatende i det uendelige. Ingen tid å miste. Sola er på vei ned, og vi triller syklene sakte oppover. </p><p>Jeg har aldri likt høyder. Når vi når traversens ende, er det dette jeg møter. 543 meter rett ned i havet. Jeg er usikker på om det er utsikten eller klatringen som tar pusten fra meg. Langt, langt der nede skimter jeg telt på stranden.</p><p>Kvalvika er et yndet turistmål. Den eneste måten å komme seg dit, er ved å traske over det samme fjellet som vi har gjort, eller komme med båt. </p><p>Hit kan turister valfarte for å ta selfies på det som tilsynelatende kan virke som en ekspedisjon. Bare dem, og Atlanterhavet. Jeg fnyser lett og tenker at det er her det skjer. Her oppe. </p><p>Det blir tid til en Snickers på toppen. Sola er i ferd med å gå ned i havet, og himmelen eksploderer i sjatteringer av lilla, oransje og blått. Jeg får min ilddåp på sykkel i Lofoten ned fra Ryten. Bratt, heftig og storslagent. Nede ved stiens mellomplatå ler jeg av hvor fort all den dyttingen ble unnagjort. Og hvor sinnsykt bra det var.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-8/8038410-1-nor-NO/stisykling-lofoten-8-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-8" title="SMØRRIS: Eller Smørdalskammen som den heter, har blitt et populært reisemål for folk som vil prøve stisykling i Lofoten. Til og med utforlegenden Steve Peat har dratt hit for å spille inn reklamefilmer for sykkelsponsoren sin, Santa Cruz. Terrengsykkel fikk gleden av å bli guidet av samme mann som guidet han: Tommy Amundsen på dette bildet." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMØRRIS: Eller Smørdalskammen som den heter, har blitt et populært reisemål for folk som vil prøve stisykling i Lofoten. Til og med utforlegenden Steve Peat har dratt hit for å spille inn reklamefilmer for sykkelsponsoren sin, Santa Cruz. Terrengsykkel fikk gleden av å bli guidet av samme mann som guidet han: Tommy Amundsen på dette bildet.</div>            
    
    
    
</div><p>Jeg kan ikke dra fra Lofoten før jeg har <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lofoten/alt-om-stisykling-i-lofoten' target='_self'>prøvd klassikeren Smørdalskammen</a>. Vanligvis er jeg ikke så gira på den typen stier, men jeg har gått med på å kjøre stien alle snakker om. Etter å ha kjørt to perler av noen toppturer, er jeg motivert for noe roligere. Dette er klassikeren, får jeg høre når vi møtes ved parkeringsplassen i dalen nedenfor.</p><blockquote><p>«Jeg kan ikke dra fra Lofoten før jeg har prøvd klassikeren Smørdalskammen.»</p></blockquote><p>Det bratteste partiet er heldigvis fort unnagjort. Når jeg passerer den siste bjørka som utgjør tregrensa, snur jeg meg og ser ut i havgapet. Tåka kommer fossende inn fra havet. </p><p>Det finnes to typer toppturer. Type 1 er de turene hvor man banner og sverger i begynnelsen. Lurer på hvordan dette skal gå, og om det i det hele tatt kommer til å være morsomt på vei ned igjen.</p><p>Og så har du type 2. De turene hvor du allerede etter fem minutter skjønner at dette kommer til å bli dritfett. Det begynner å demre for meg når vi tar av fra kjerreveien i Holsdalen.</p><p>Der møter jeg først 100 meter med førsteklasses smalsti, og så en dosering med panoramautsikt.</p><p>Dette er type 2. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-9/8038414-1-nor-NO/stisykling-lofoten-9-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-9" title="KLISJÉ: For blaserte nordmenn er det ikke alltid like lett å skjønne hvorfor turister oppsøker landet vårt. Men av og til er det helt selvfølgelig. Tommy Amundsen får med seg de aller siste solstrålene på stien som går til Smørdalskammen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLISJÉ: For blaserte nordmenn er det ikke alltid like lett å skjønne hvorfor turister oppsøker landet vårt. Men av og til er det helt selvfølgelig. Tommy Amundsen får med seg de aller siste solstrålene på stien som går til Smørdalskammen.</div>            
    
    
    
</div><p>Doseringen går, slik de ofte gjør, 180 grader rundt. Panoramaet med Leknes i forgrunn, og bratte fjell innhyllet i tåke bak meg. Over meg går stien videre. Det er en 25 centimeter bred jordbunnsvelsignelse, som slynger seg over forhøyninger i landskapet med noen meters mellomrom.</p><p>Slynger seg mellom noen få, store steiner, så langt jeg kan se. Jeg skjønner allerede nå at Smørdalskammen kommer til å bli en av de feteste turene mine denne sommeren. </p><p>Selve kammen ser jeg ikke. Men for en gangs skyld, kan vi faktisk sykle mot toppen. Stigningen er ikke verre enn at de utslitte lårene mine tåler det nå. På vei oppover møter vi en av de få, lokale syklistene, en kid på 15 år med utforsykkel og helhjelm. Han sier ikke mye, bare mumler et ”hei” gjennom den store hjelmen og dundrer videre. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-10/8038418-1-nor-NO/stisykling-lofoten-10-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-10" title="NEDTUR: En skikkelig bra nedtur. Tre nedturer var alt vi trengte for å skjønne at Lofoten bør besøkes med stisykkel. Bjørn-Ståle Larsen får luft under hjulene på vei ned fra Smørdalskammen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>NEDTUR: En skikkelig bra nedtur. Tre nedturer var alt vi trengte for å skjønne at Lofoten bør besøkes med stisykkel. Bjørn-Ståle Larsen får luft under hjulene på vei ned fra Smørdalskammen.</div>            
    
    
    
</div><p>Akkurat i det vi når toppunktet, sveiper sola sine siste stråler over Lofoten og den lave tåka som står over Leknes. Ute i havet gjør Hurtigruta sitt anløp mot Svolvær. Jeg trekker pusten dypt en siste gang, og tenker at jeg må være verdens heldigste menneske akkurat nå.</p><p>Jeg puster ut, strammer grepet om styret og tråkker av gårde. Der nede venter Leknes, tåka og en rus bare to hjul og en sti kan gi deg. </p><p>Når minibussen fra Widerøe letter fra Svolvær igjen er alle bekymringer om hvor sykkelkofferten tar veien glemt. Jeg fikk det jeg kom for. To intense døgn i Lofoten er over.</p><p>Det å dytte sykkelen sin er noe drit, men i Lofoten er det den eneste måten man får syklet på.</p><p>Og det er verdt det. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Lofoten</h3>
<div class="factbox">
<div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lofoten-kart/8038374-1-nor-NO/stisykling-lofoten-kart-crop400.jpg" width="400" height="302"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-lofoten-KART"  />            
    
    
    
</div>
<p>Slik kommer du deg hit: Fly med Widerøe til enten Svolvær eller Leknes. Alternativet er å fly til Harstad og ta buss eller fly til Bodø og ta båt.</p>
<p>Bo: Best Western Hotel, Leknes</p>
<p>Mer info: Følg gruppa Lofoten MTB på Facebook.</p>
</div>
</div>


I de stupbratte fjellsidene med konstant havutsikt, finnes det stier du kan rulle utfor. Bli med til Nord-Norge, og terrengsykkelparadiset Lofoten. 

Stisykling med utsikt i Lofoten

<p>Grusveien tur/retur Kikut er en av de mest populære sykkelturene i Oslomarka. For deg som ønsker å unngå grus og heller prioriterer stisykling, er det fullt mulig å sykle strekningen på sti. Start turen på Grinda ved Korsvoll og end opp med en bolle og en solo på Kikut - langt inn i Nordmarka.</p>


Stiguide til Kikut

<p>Stibyggerne i Hallingdal jobber på spreng om dagen. </p><p>Stien som skal hete Hallingspranget vil være den lengste av sitt slag når den etter planen skal stå ferdig høsten 2021. Stien strekker seg over et stort geografisk område, fra toppen av alpinsenteret på Nesbyen og helt ned til sentrum.</p><p>Det byr på flere utfordringer for stibyggerne når det kommer til det praktiske og logistikk. </p><p>Derfor har stibyggerne i Trailhead Nesbyen tatt i bruk helikopter for å fly inn masser. </p><p>– Helikopter høres både dyrt og fancy ut, men når det kommer til tidsbruk og kostnad så er det mest effektivt, sier stibygger Ove Grøndal i Trailhead Nesbyen.</p><p><em>(saken fortsetter under bildet)</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nesbyen-hallingspranget-stisykling-0003/17918177-1-nor-NO/nesbyen-hallingspranget-stisykling-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="nesbyen stisykling hallingdal helikopter hallingspranget" title="OVER HALLINGDAL: Helikopteret på vei til stien med ny last. Foto: Snorre Veggan." /><div class='alternativeImgTextNormal'>OVER HALLINGDAL: Helikopteret på vei til stien med ny last. Foto: Snorre Veggan.</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nesbyen-hallingspranget-stisykling-0005/17918169-1-nor-NO/nesbyen-hallingspranget-stisykling-0005-crop980.jpg" width="1333" height="2000"  style="border: 0px;" alt="stisykling nesbyen hallingspranget helikopter" title="PÅFYLLING: Helikopteret ved området hvor massene hentes. Foto: Snorre Veggan" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅFYLLING: Helikopteret ved området hvor massene hentes. Foto: Snorre Veggan</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nesbyen-hallingspranget-stisykling-0001/17918173-1-nor-NO/nesbyen-hallingspranget-stisykling-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="nesbyen stisykling hallingspranget helikopter" title="PÅFYLL: Massen flys inn til stien hvor grunnarbeidet er gjort. Foto: Snorre Veggan" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅFYLL: Massen flys inn til stien hvor grunnarbeidet er gjort. Foto: Snorre Veggan</div>            
    
    
    
</div><p>Den mye omtalte stien Hallingspranget i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a> er et av de mest <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/derfor-skal-du-dra-til-nesbyen-med-terrengsykkel' target='_self'>ambisiøse stibyggingsprosjektene i Norge</a>, og Grøndal forteller at det nå er 10-12 stibyggere i drift daglig. </p><p>Og med hjelp fra helikopteret går flyttingen av masse rasende effektivt. </p><p>– I går hadde helikopteret 95 turer på fire timer. På det raskeste bruker det tre minutter per tur. Vi bruker en såkalt tobb under helikopteret, som vi har to av. Dermed kan én fylles opp med grus av en gravemaskin på depotet mens helikopteret flyr den andre inn. Så kommer helikopteret tilbake og bytter tobb. Ute på stien har vi to stibyggere som tar i mot, og tømmer tobben for grus på noen sekunder. </p><p>Helikopteret kan fly opp til 7 timer per dag, og Grøndal forteller at det kan være aktuelt å benytte seg av helikopteret i litt over en måned til. </p><p>Det store spørsmålet mange lurer på, er selvfølgelig når stien skal stå ferdig og klar for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling.</a> </p><p>– Jeg vil ikke spikre noe, men om vi kan få sykla den før snøen legger seg, skal vi være veldig fornøyde. Vi har bare tiden og vegen nå, men hvis ikke noe alvorlig skjærer seg, så er det mulig, sier Grøndal. </p>


Uvanlig store prosjekter fordrer uvanlige løsninger, i Nesbyen har stibyggerne tatt til luftverktøy for å bygge stien Hallingspranget. Les her for å finne ut hvorfor.

Bruker helikopter for å bygge sti i Hallingdal

<p>Sist helg var det klart for åpning av to nye stiprosjekter i Hallingdal. </p><p>Både den mye omtalte flytstien i Hemsedal, og en heisbasert sti på Geilo som heter Flow Motion. </p><p>Geilo er bare en av destinasjonene i Hallingdal som satser på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> om dagen. Den nye heisbaserte stien kompletterer i stor grad tilbudet som <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo' target='_self'>allerede finnes i Geilo</a> med utgangspunkt i Vestlia Resort. </p><p>Dette er bare én av flere <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/ferdigstiller-42-kilometer-med-flytsti-i-hallingdal-i-aar' target='_self'>stiprosjekter som skal ferdigstilles i Hallingdal</a> denne sesongen. </p><p><em>Se filmen her: </em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=69960637' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


Den heisbaserte flytstien Flow Motion på Geilo har åpnet - se bilder og film! 

Her sykler de den nye flytstien på Geilo

<p>Aslak Mørstad reiser til sykkelmekkaet Trysil for å hjelpe mor Irene og datter Live med utfordringene de har på stisykkelen.</p><p>– Vi har alle vært nybegynnere. Det kan være både gøy og frustrerende, sier Terrengsykkels Aslak Mørstad. </p><p>Mens det vanligste problemet for barn, er fartskontroll, er det gjerne mot og selvtillit som svikter hos mor. Dette er ting som kan løses, og med øvelser og trening blir det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/fem-feil-stisyklister-gjoer' target='_self'>rask progresjon på nybegynnerne</a> - som IKKE er nybegynnere på «flossing». Så det skal vi også lære i denne episoden. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-47-442/6076069-1-nor-NO/11-47-44-crop1600.jpg" width="1900" height="1267"  style="border: 0px;" alt="NYBEGYNNERTIPS: Aslak Mørstad dro til Trysil for å hjelpe mor (Irene Runningen) og datter (Live) med sykkelteknikken. Bilde: Christian Nerdrum"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Aslaks nybegynnerleksjon:</strong></p><ul>
<li>For voksne holder det gjerne med én finger på bremsene, så de bør venne seg raskt til det. Bremsene på barns sykler er ofte dårligere, så de må gjerne på med to fingre. Råd: Prøv å unngå å bruke hele hånda, for da har du mer kontroll på styret. </li>
<li>Når man ikke har oversikt er det lurt å bremse godt ned, se hva som kommer og bestem deg for hva du vil gjøre. </li>
<li>Sykkelen går dit du ser, så hvis du fokuserer på en stein du vil unngå, så vil du treffe den steinen. Fokuser heller på veien framfor deg. </li>
<li>Stå oppreist over kuler, ikke sitt på setet. Tenk at posituren med armene dine minner om en gorilla. Målet er å pumpe, være tunge mellom hver kul. La sykkelen jobbe under deg og oppnå fin flyt. </li>
</ul><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=28024734' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>TERRENGSKOLEN</strong></p><p><em><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Terrengskolen</a> er FFTVs serie med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg temaer som teknikk for stisyklister, utstyr, vedlikehold og oppsett av sykkel. </em></p>


Sykkelmekkaet Trysil har lagt tilrette for terrengsykling for alle nivåer. Aslak Mørstad tar med seg Irene og Live til Gullia for å gi de noen tips.  

Trysil-tips til nybegynnere på terrengsykkel

<div class="factboxwrap">
<h3>LYNGEN</h3>
<div class="factbox"><p>Lyngsalpene i nord drar hvert år tusenvis av skiturister med toppturski til seg, men har ennå ikke et stort turiststempel selv om det hele året er mulig å få store naturopplevelser i den lille fjellkommunen. Du kommer til Tromsø med fly, så er det lettest å ta turen videre med leiebil. Det finnes mange overnattingsmuligheter, blant dem et stort antall campingplasser.</p></div>
</div><p>Lyngen er en av mange avsidesliggende norske kommuner uten flyplass, uten nevneverdig befolkningsantall eller infrastruktur. Men likevel med en internasjonal status så høy at mange ordførere ville gitt hele kommunebudsjettet for å nå samme antall spaltemeter i ledende livstilsmagasiner.</p><p>Om stedsnavnet ringer en bjelle, er kimingen med stor sannsynlighet koplet til høyalpin skikjøring – uten heisanlegg. Om du er av den hardføre typen kanskje også vinterklatring. For det er disse to aktivitetene som Lyngen så til de grader har blitt kjent for.</p><p>Nok til at de store mediehusene besøker den lille fjellkommunen hver vinter, med påfølgende artikler som lovpriser lyset, skikjøringen, utsikten, havet og tidvis været.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-33-552/5371980-1-nor-NO/11-33-55-crop1600.jpg" width="1400" height="932"  style="border: 0px;" alt="TINDER: Uansett hvilken vei og hvordan du tar deg til Lyngen utgjør spisse, alpine fjell inngangen."  />            
    
    
    
</div><p>Sommerstid er det stillere fra den smale og tinderike halvøyen som stikker opp nordover fra E6, mellom <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe/stisykling-i-tromsoe' target='_self'>Tromsø og Storfjord kommuner</a>. Mens Lofoten tyter over av bobilturister og cruisepassasjerer, er det lokalfergen til Olderdalen som står for anløpene til Lyngseidet, og bobilistene bidrar til kommunekassen via en pølse eller kanskje en lunsj på Statoilen på Lyngseidet.</p><p>Den inntektsgivende skisesongen varer lenge i Lyngen, men ikke evig, og mens vinterklatringen er storartet, er det løst fjell som dominerer i kontrast til Lofotens dønn faste granitt. Her er det ikke landskapsarkitektonisk prakt i form av nasjonale turistvegprosjekter eller en gang full dekning av halvøyen fra bilsetet.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-39-062/5372031-1-nor-NO/11-39-06-crop1600.jpg" width="1400" height="932"  style="border: 0px;" alt="SMALSTI OG BJØRKETRÆR: Og Andreas Holm, beskrevet av David Skirnisson som «irriterende god i alt»."  />            
    
    
    
</div><p>Patrik Jonsson er en som ser verdiene i Lyngens uoppgåtte form. Stigen Vertshus, som det het frem til Patrik og hans partner i dobbel forstand, Henrika Lønngren tok over driften, ligger med utsikt over Lyngseidet, noen meter under og sørover fra kafébalkongen.</p><p>Magic Mountain Lodge – nysatsingen krevde nytt navn, gad vite – har blitt noe av en institusjon for fjellfolk med sans for Lyngen, og resonnerer godt i Stavanger så vel som Zermatt.</p><p>Sist jeg så Patrik, var han svimmel etter et durabelig krasj under endurorittet Skibotn Stifestival. Den oransje Sweet-hjelmen mangler fortsatt skjermen, men dra-på-fjeset og den aktive syklingen ned fra Skihytta bærer ikke preg av frykt for nye smeller.</p><p>At turen opp til Skihytta og ned igjen er den første stien Patrik ønsker å vise, er ikke så rart. Den lille, røde hytta er plassert litt over trehundre høydemeter og bare et par kilometer fra Lyngseidet.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt_medium" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-40-14/5372055-1-nor-NO/11-40-14-crop1280.jpg" width="1300" height="1948"  style="border: 0px;" alt="IKKE SE NED: Stien fra Rottenvikfossen følger elven store deler av turen ned, også der elven går i gjel."  />            
    
    
    
</div><p>Stien når du med litt rolig sykling langs fylkesvegen, og den er syklebar oppover det meste av tiden. Stien, som de har bygget på, reparert og forsterket, går videre oppover fra hytta, og lyngsværingene har planer klare for å bygge videre på arbeidet de har startet. Tanken er en langstrakt sti oppunder Rørnestinden, et velkjent skifjell.</p><p>Men dagens eksisterende sti er seg selv nok. Skihytta er i tillegg et utmerket snupunkt, der den ligger med utsikt mot Storfjorden og Nordnesfjellet og en terrasse spesielt innbydende for de av oss som har vært smarte nok til å ta med en øl i varmen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-42-22/5372067-1-nor-NO/11-42-22-crop980.jpg" width="1400" height="934"  style="border: 0px;" alt="D3S_8643"  />            
    
    
    
</div><p>Til forskjell fra mange av stiene rundt om i distriktet, er det ikke flytsti på torvbunn med en og annen stein og rot kastet inn. Her er det ordentlige steinpartier, rotknot og tidvis bratt nok til å rettferdiggjøre utforsykkelaktig styrevinkel og vandring på stisykkelen.</p><p>Patrik og kompani seiler aggressivt av gårde, mens jeg, dårlig akklimatisert til terrenget etter noen år på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe' target='_self'>Tromsøs tilnærmede stuegulv til stier</a>, sakker akterut.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-38-03/5372023-1-nor-NO/11-38-03-crop1600.jpg" width="1400" height="932"  style="border: 0px;" alt="SNAUFJELL: Over tregrensen lever Lyngen opp til navnet sitt. Henriette Jordheim og Martin Farrell svever lavt på vei ned."  />            
    
    
    
</div><p>Heldigvis er jeg hedersgjest, og vertene venter pliktskyldige etter hvert krongleparti. Som aldri blir såknotete at moroa slutter. Stien bruker terrenget godt, og selv om det ikke er mange høydemeter, bruker vi tid på å komme oss ned, jeg blir overrasket av morsomme partier jeg ikke husket fra veien opp, og i bunnen har jeg lyst til å snu og gå for en runde til.</p><p>Lyngen ligger høyt på listen over kommuner med høye fraflyttingstall. Og om kommuneøkonomien skulle virke dunkel, er det ingenting mot scenarioene som kan skisseres i kontekst fra det nevnte Nordnesfjellet, på andre siden av Lyngenfjorden. Den bratte fjellsiden føles overhengende for forbi- og underpasserende på E6, men for beboere langs fjorden er det konsekvensene av et ras som virkelig overskygger.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-43-42/5372090-1-nor-NO/11-43-42-crop1600.jpg" width="1400" height="934"  style="border: 0px;" alt="D3S_8606"  />            
    
    
    
</div><p>Flodbølgen som vil kunne dannes, er regnet å kunne dekke det meste av Lyngseidet, med en oppskyllingshøyde på opptil 45 meter. Det kan selvfølgelig gå vesentlig lettere til verks, med lavere alvorsgrad, selv om media er mest glad i å beskrive det bildet som ligger nærmest filmen Bølgen. Uansett er det ikke tvil om at Nordnesfjellet er en aktpågivende faktor for Lyngen og stedsutviklingen der.</p><p>Ikke at det hindret David Skirnisson i å flytte til Lyngen. Den trøndersktalende, islandske expaten, med karakteristiske dreads og en matchende, rastafargekoordinert Intense, er en av de lokale ildsjelene som engasjert prater om Lyngen og omegns potensial som helårsdestinasjon.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-44-35/5372098-1-nor-NO/11-44-35-crop1600.jpg" width="1400" height="934"  style="border: 0px;" alt="DSC_2502"  />            
    
    
    
</div><p>Mens vi sakte beveger oss oppover langs Storelva mot Rottenvikfossen – et lite grasiøst navn som fossen virkelig ikke fortjener – kommer David med anekdoter og betraktninger om Lyngens fremtid, alle beskrivende hans dedikasjon mot hjemkommunen.</p><p>Enten temaet er det noe luftige forslaget om å bygge et hotell inn i Goalsevarri eller den lokale rikingen Ola O.K. Giævers heliskivisjon, er det ikke tvil om hvor David står.</p><p>Vi tar en avstikker opp mot Rottenvikfjellet, på en sti der det ikke er særlig hensiktsmessig å gjøre annet enn å trille sykkelen oppover - og prate om hvordan denne stien kan koples sammen mot Lyngseidet med litt pleie.</p><p>Stien er smal, med innslag av røtter, men i hovedsak bestående av fin jordbunn. Her og der har de lokale pokalene bygget litt, en dosering her, et steinbed der. Det er tydelig at nedturen vil bli artig.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-45-52/5372102-1-nor-NO/11-45-52-crop1600.jpg" width="1400" height="934"  style="border: 0px;" alt="D3S_8389"  />            
    
    
    
</div><p>Samtalen dreier seg inn på Lyngenlam, siden det blir flere og flere av ullkladdene langs stien. Disse er noe av en delikatesse takket være det gode beitet fra den mineralrike berggrunnen.</p><p>På vei ned skal jeg ønske dem alle til slakteren, siden jeg planter forhjulet mittgalt over en rot, etterfulgt av at jeg planter hånden min i etterlatenskapene fra et av disse brekende individene med tilsynelatende mageproblemer. Men stien er altså prima, og i bunnen tar vi til venstre oppover Storelva.</p><p>Lyngenløftet er navnet på stedsutviklingen Lyngseidet jobber med, som skal fremme næring, trivsel og bolyst. Arkitektgruppen Cubus fra Bergen gjør en stedsanalyse for Lyngseidet, med en omvandling i tankene for byrommene, der nærheten til sjøen fremmes, og brukermedvirkning fra befolkningen står sterkt.</p><p>Arbeidet i Lyngenløftet er et av tegnene på at Lyngen tar seg selv i kragen, og Magic Mountain Lodge har vært med i prosessen. Terrengsyklingen er ennå ikke et produkt i seg selv i Lyngen, men det er et av punktene som har havnet på tavlen som en mulig inntektskilde sommerstid.</p><p>Optimisme kan lett slås ned på som naivt, men samtidig; Trysil er ikke akkurat sentralt plassert heller.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-35-272/5372007-1-nor-NO/11-35-27-crop1600.jpg" width="1400" height="934"  style="border: 0px;" alt="LOKAL FORANKRING: Stiene i Lyngen er kommet i hovedsak takket være Davids ullkledde publikum."  />            
    
    
    
</div><p>Rottenvikfossen er flott, og kulpen den faller ned i, idyllisk nedenfor en gresslette med utsikt mot Kåfjordfjellene, innbyr sterkt til bading. Selvfølgelig er det ingen av oss som biter på. Vel har David på seg en singlet, men dette er Nord-Norge, og vannet i kulpen kommer fra en isbre.</p><p>Vi nøyer oss heller med å slippe på ned mot elven, og huier av gårde på den konstant svingende stien, til vi brekker ned den bratte grusbakken mot bilparkeringen ved Vardovollen.</p><p>Vel tilbake på Lyngseidet er det IPA og potetgull ifra baren, med utsikt mot Nordnesfjellet. Det virker å ha mistet noe av dunkelheten.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-34-40/5372003-1-nor-NO/11-34-40-crop1600.jpg" width="1400" height="932"  style="border: 0px;" alt="SOM FORVENTET: Steindalstinden er et av mange fjell du vil kunne se mye på i løpet av en sykkeltur i Lyngen."  />            
    
    
    
</div>


Over hele verden drømmer folk om stå på ski i Lyngen. Vi tok med stisykkelen for å forsøke oss i Nord-Norges alpine fjell på sommerføre.

Sykkelparadiset Lyngen

<p>Trulsrunden er en populær stisykkeltur for syklister i Oslo, og ligger i Østmarka. Her får du våre tips til hvordan du finner den og annen nyttig info, og ikke minst historien bak - hvorfor heter det egentlig Trulsrunden? </p><p><strong>Dette er stien</strong></p><p>Den fire kilometer lange Trulsrunden er en slags komprimert versjon av Østmarka. Den er populær blant entusiastene, men store deler av den er også overkommelig for nybegynnere som har litt erfaring med stisykling.</p><p>Deler av Trulsrunden har også i flere år vært en del av Terrengsykkelrittet. Partier av stien er utbedret/forsterket for å tåle mer trafikk og slitasje i forbindelse med dette, i samarbeid mellom rittarrangøren og NOTS.</p><p>I et mylder av stier i Østmarka, er Trulsrunden en etablert runde, som mange nå kjenner. Det gjør den lettvint å velge, og et populært valg for både de som bor i nærheten, og tilreisende. </p><p>Østmarka er også et av stedene hvor det blir tidligst fritt for snø på våren, og egner seg dermed godt for å komme i gang med sykkelsesongen. Noen vintere er det også så <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/sjekk-forholdene-i-oestmarka-naa' target='_self'>lite snø at sykling selv i januar er eksepsjonelt bra.</a> </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  height='405' width='590' frameborder='0' allowtransparency='true' scrolling='no' src='https://www.strava.com/segments/3718840/embed' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>Du finner stiperlen ved å sykle til parkeringsplassen nedenfor Østmarksetra, omtrent en kilometer fra T-banestasjonen på Ulsrud. I motsetning til en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-stisykling-i-pioneren-i-oestmarka-utenfor-oslo' target='_self'>annen populær runde, Pionéren</a>, er ikke Trulsrunden skiltet.</p><p><strong>For å lese komplett stibeskrivelse, se kart og finne GPS-spor m.m, kan du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-trulsrunden' target='_self'>sjekke vår stiguide.</a></strong></p><p><strong>Komme seg dit</strong></p><p>Skal du sykle Trulsrunden er det i all hovedsak fire måter å komme seg til Østmarksetra på. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kart-trulsrunden-oestmarka/7347244-1-nor-NO/kart-trulsrunden-oestmarka-crop980.jpg" width="980" height="624"  style="border: 0px;" alt="kart-trulsrunden-østmarka" title="UTGANGSPUNKT: Østmarksetra ved Ulsrudvann er utgangspunktet for Trulsrunden, men også mange andre fine stisykkelturer. Skjermdump: mtbmap.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTGANGSPUNKT: Østmarksetra ved Ulsrudvann er utgangspunktet for Trulsrunden, men også mange andre fine stisykkelturer. Skjermdump: mtbmap.no</div>            
    
    
    
</div><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='900' height='265' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=%C3%B8stmarksetra&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:265px;width:900px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:265px;width:900px;}</style></div><p><em>Sykle</em></p><p>Kanskje det mest åpenbare, og hvertfall mest miljøvennlige valget. Fra Oslo sentrum bruker du 30-40 minutter ut til Østmarksetra, avhengig av tempo. </p><p><em>T-bane</em></p><p>T-banen er praktisk hvis du skal sykle sti i Oslo, egentlig uansett hvor. Du kan for eksempel ta linje 1 til Frognerseteren og sykle i Nordmarka, og du kan ta linje 4 til Ammerud og sykle i Lillomarka. Skal du derimot sykle Pioneren, er det linje 3 i østgående retning som gjelder. Ulsrud er et fint sted å hoppe av, og sykle til Østmarksetra fra. Du kan også ta buss, men for alle praktiske formål er T-banen best. </p><p><em>Bil</em></p><p>I Oslo er kollektivtrafikken å foretrekke, spesielt rundt alt som heter rushtid. Skulle du av ulike grunner likevel velge bilen, er det en stor parkeringsplass ved Østmarksetra. I skrivende stund ikke avgiftsbelagt. </p><p><strong>Lengde:</strong> 4-7 kilometer avhengig av rutevalg</p><p><strong>Startsted:</strong> Østmarkssetra</p><p><strong>Tid:</strong> Avhengig av tempo, men en time i bra turtempo kan gjerne medregnes. </p><p><strong>Teknisk nivå:</strong> Middels-krevende</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-trulsrunden-1/7347222-1-nor-NO/stisykling-trulsrunden-1-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling-trulsrunden-1" title="FIN STI: Trond Vidar Storhaug Kjellén og Christian Korvald på et av mange fine stipartier i Trulsrunden. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIN STI: Trond Vidar Storhaug Kjellén og Christian Korvald på et av mange fine stipartier i Trulsrunden. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>
<strong>Slik fikk runden navnet sitt</strong> </h4><p>Mange lurer på hvorfor det heter akkurat Trulsrunden. Vi har intervjuet mannen som angivelig er opphavet til navnet; Truls Larsen.</p><p><strong>Det ryktes at det er du som har gitt navnet Trulsen og Truls-runden til den kjente stien i Østmarka. Hvordan oppsto dette?</strong> <br>– Jeg begynte å sykle midt på 1990-tallet som alternativ trening til langrenn. På den tida satset jeg aktivt på langrenn, og ble kjent med noen konkurrenter fra Kjelsås som syklet sti. Det virket skikkelig artig, men de var kjempegode og syklet veldig fort, så jeg skjønte at jeg måtte få kjøpt meg en ordentlig terrengsykkel og øve. Jeg fikk tak i en Klein Fervor, og etter at jeg fikk den begynte jeg å trene. Den gangen var det Nordmarka som gjaldt men jeg som bodde på Opsal tenkte at jeg måtte kunne prøve meg på noen av stiene i nærmiljøet. Jeg hadde løpt og gått bortimot alt rundt Østmarksetra, så jeg var godt kjent der, og begynte å lete etter stier jeg kunne sykle hvor det ikke bare var bæring.</p><p>Da fant jeg denne stien som går nord-sør langs åsen, og begynte å øve der slik at jeg skulle greie å henge med gutta fra Kjelsås. Det var egentlig den eneste ordentlige stisyklingen jeg gjorde. Den var passe utfordrende til at hvis jeg var heldig, så greide jeg å sykle hele uten å måtte sette foten nedpå. Jeg pleide å sykle den på starten av turen, syklet meg en lang runde inne i Østmarka på grusveier og traktorveier, før jeg syklet denne stien igjen på vei tilbake igjen. Da syklet jeg den motsatt vei og da skifter den karakter. Når du sykler den nordover, er den mest utfordrende for kondisen. Når du sykler den sørover så er det en del dropp og morsomme nedoversegmenter. </p><p>På den tida var det mye færre folk som brukte stiene i Østmarka. Mens det var full konflikt mellom gående og syklister i Nordmarka og spesielt rundt Sognsvann, var det største problemet for stisyklister i Østmarka at stiene der sto i fare for å gro igjen. Jeg prøvde jeg meg også på noen andre stier i området innimellom, men det ble gjerne for mye bæring. Nå er det selvsagt noe helt annet. Stiene er mye mer brukt, de er flatere og bredere og det er mange flere som sykler der.</p><p><strong>Hvordan ble den Trulsrunden?</strong> <br>– Etter at jeg begynte å sykle mye, fikk broren min, Mats (Larsen, som nå jobber i Syklistenes Landsforening Journ.anm.) etter hvert også lyst til å prøve å sykle, og dette var stien jeg tok han med på. Så reiste jeg til København for å studere noen år, og begynte å interessere meg mer for klatring. Men Mats fortsatte å sykle mens jeg studerte, og var en del av det satsende terrengsykkelmiljøet i IF Frøy. Han dro med seg de andre rytterne i klubben ut på denne stien, og de refererte vel til den internt som Truls-stien, for da jeg kom tilbake fra København, hadde det navnet blitt en greie. Det skjedde for så vidt helt uten at jeg hadde noe med det å gjøre. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som er Truls-runden. Stien går nord-sør langs en ås, men det er sikkert ti stier du kan ta for å komme tilbake til toppen av høydedraget opp fra Opsal.</p><p><strong>Sykler du denne stien nå?</strong> <br>– Da jeg kom tilbake fra København var jeg egentlig mer interessert i å klatre enn å sykle, og syklet veldig lite. De gangene jeg syklet var det utfor på Frognerseteren som fristet mest. Men de siste to-tre åra har jeg syklet mer sti igjen. Og nå som jeg har fatbike sykler jeg nesten like mye sti midtvinters som om sommeren. Særlig i fjor vinter, da det var så mye snø, var det helt magisk. Det er masse ivrige hundeluftere i Østmarka som går ut grytidlig og lager flotte singletrack stier for oss som sykler fatbike. Det er skikkelig moro. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Østmarka</h3>
<div class="factbox"><p>Skogpartiet utenfor Oslo som strekker seg fra Ellingsrud i nord til Enebakk i sør er en sentrumsnær indrefilet som har alt det en terrengsyklist kan begjære. Med dype daler og høye rygger, som strekker seg nord-sør er Østmarka veldig kupert. Men i forhold til for eksempel Nordmarka er det færre lange bakker i Østmarka. De fleste og beste skiløypene går i dalsøkkene, men for syklister er det ryggene som gjelder. De byr på svaberg, røtter og utsikt, mens overgangene mellom ryggene byr på tekniske utforkjøringer og klatringer.</p></div>
</div><p><strong>Savner du noe? Har vi glemt noe? Tips oss ved å sende en <a href='mailto:redaksjon@terrengsykkel.no' target='_self'>mail til redaksjonen.</a> </strong></p>


Her tar vi for oss stisykkel-runden i Østmarka som heter Trulsrunden. Hvordan finner du frem, hvordan kommer du deg dit. Og hvorfor heter det Trulsrunden? 

Dette er Trulsrunden i Østmarka

<p>Nesbyen forbindes gjerne av stisyklister med bratt og krevende terreng, og det er ikke uten grunn.</p><p>Her har det vært arrangert både norgescup og NM i utfor, og endurorittet i Nesbyen har blitt et fast innslag på rittkalenderen hver sesong.</p><p>Og det er først og fremst den shuttle-baserte syklingen som er verdt å sjekke ut når du først er i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen med sykkel</a>.</p><p>Du kan for all del tråkke deg til topps, men da får du ikke inn mange runder på én dag. Dette betyr imidlertid ikke at du må ha en utforsykkel for å sykle i Nesbyen, de aller fleste sykler for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> vil fungere bra. </p><p>De aller fleste stiene er å finne i solsiden, på østsiden av dalen. Du kjører opp til parkeringsplassen ved Trytetjern, og tar deg ut til utsiktspunktet. Her kan du enten dytte sykkelen videre helt til topps, eller ta fatt på utforkjøringen.</p><p>Her har du alt i fra smude parkløyper med hopp og doseringer, til rimelig krevende tekniske stier. Vi anbefaler å prøve den nyeste maskinbygde løypa.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-52-332/7151769-1-nor-NO/12-52-33-crop980.jpg" width="933" height="1400"  style="border: 0px;" alt="KJENT FOR ENDURO: Stiene i Nesbyen har flere ganger vært vertskap for norske endurosyklister. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p><em>Finne fram: </em></p><p>De fleste stiene finner du på <strong><a href='https://trailguide.net/' target='_self'>Trailguide</a></strong>, eller <strong><a href='https://mtbmap.no/#14/60.5733/9.1051' target='_self'>mtbmap.no</a></strong>. Les stibeskrivelser og vurdér ferdighetene. Er du ikke komfortabel med å sykle i bratt terreng, bør du definitivt prøve deg frem på de enkleste stiene først. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-48-48/7151748-1-nor-NO/12-48-48-crop1280.jpg" width="1280" height="878"  style="border: 0px;" alt="HER SYKLER DU I NESBYEN: Du finner fin stisykling på begge sidene av dalen i Nesbyen.Skjermbump: mtbmap.no"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Stisykling</strong></p><p>Nesbyen er heldigvis mer enn bare tekniske stier og parkløyper i bratt terreng. I de senere år har det også kommet på plass maskinbygde flytstier, samt at det finnes et nettverk av stier å utforske.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-53-44/7151773-1-nor-NO/12-53-44-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="OPP, OPP: Om du ikke bruker bilen for å komme deg opp til stiene, er det mest effektivt å ta asfalten, slik endurosyklistene gjør i ritt.  Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>Er du helt fersk på sykkel og bare vil ha nybegynner-vennlige stier, er det flytstien oppe ved Trytetjern du bør begynne med. Her finner du en lett og forholdsvis småkupert runde i fine omgivelser.Her kan hele familien sykle, og det er et rekreasjonsområde for å ta en pust i bakken:</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-26-04/7171824-1-nor-NO/10-26-04-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="TRYTETJERN: Her kan hele familien sykle"  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-27-204/7171828-1-nor-NO/10-27-20-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="OVERSIKTLIG: Ved starten av stien ved Trytetjern finner du kart over stien."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-28-464/7171832-1-nor-NO/10-28-46-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="ENKLE STIER: Ved Trytetjern er det stier som hele familien kan sykle."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/12-54-502/7151794-1-nor-NO/12-54-50-crop1280.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="KJENT: Påskestien i Nesbyen er et ettertraktet turmål. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>Foretrekker du mer naturlige stier, er alpinanlegget en liten kjøretur utenfor sentrum et bra utgangspunkt for turer i fjellet. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'><strong>Du finner turforslag her.</strong></a></p><p>I tillegg arrangeres den <strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/nesbyen-aapnet-festivalsesongen' target='_self'>tradisjonsrike Nesbyen Trail Camp</a></strong> hver vår, som kan være et fint utgangspunkt for å gjøre seg kjent. </p><p><strong>Pumptrack</strong></p><p>Enhver sykkeldestinasjon med respekt for seg selv bør ha en pumptrack, og Nesbyen er intet unntak. Her er det intet mindre enn to pumptracker. Du finner <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/pumptrack-nesbyen' target='_self'><strong>en midt i sentrum</strong></a>, og en rett øst for elva, hvor flere av stiene og løypene ender opp.</p><p><strong>Overnatting</strong></p><p>Skal du overnatte når du sykler på Nesbyen er det ikke veldig mange alternativer, men noen. Any Excuse to Ride tilbyr overnatting midt i sentrum med gode sykkelfasiliteter, og umiddelbar nærhet til stiene. Hagaled gjestegård og Thoen hotell finnes også, ellers er det campingplasser i området som blir alternativet.</p><p><strong><em>Se video fra da Stipatruljen besøkte Nesbyen: </em></strong></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14501613' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>Guiding/shuttling</strong></p><p>Om det er den bratte syklinga du oppsøker i Nesbyen, er shuttling det beste alternativet. Det er mulig å shuttle selv, ellers så tilbyr både Trailhead Nesbyen og Any Excuse to Ride shuttling og guiding i og rundt Nesbyen. </p><p><strong><em>Se Brage Vestavik sykle i Nesbyen her:</em></strong></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=16433157' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


Nesbyen i Hallingdal har blitt et mekka for stisykling på kort tid. I denne saken gir vi deg tips til stier og overnatting i Nesbyen.



Tips til stisykling i Nesbyen

<p>En rimelig, men godt justert sykkel er gjerne bedre enn en dyr med dårlig oppsett, mener programleder og sykkelekspert Aslak Mørstad. I denne episoden skal vi sørge for at det ikke skjer, og at sykkelen din blir satt opp optimalt - uansett prisklasse. </p><p>I denne episoden av Terrengskolen går vi gjennom oppsett av bak- og fordemper, samt dekktrykk.</p><p><strong>Bakdemper</strong></p><p>Det vi starter med er å justere lufttrykket. Dette tilpasses etter ryttervekt og kjørestil, hvor hardt man kjører. En nybegynner kan gjerne kjøre litt mykere enn en som kjører veldig hardt. Alle sykler er forskjellige, så det er ikke gitt at alle stisykler skal ha 25% sag.</p><p>Spør butikk, leverandør, nettsider og finn ut hva de anbefaler. Google navnet på demperen din, så får du masse informasjon på fabrikkens nettsider.</p><p>Måle sag på demperen:</p><p>Stå inntil en vegg eller få noen til å holde sykkelen for deg. Gå forsiktig på sykkelen og så i utgangsposisjon - altså sånn du står når du sykler nedover. På bakdemper og fordemper er det en gummiring. Dytt denne helt opp til demperen og gå forsiktig av.</p><p>Noen dempere har prosentmåling på seg, andre må du ta det litt på øyemål, evt bruke en linjal for å regne deg fram. Nå har du funnet sag. </p><p>Om du vil justere, bruker du en demperpumpe.</p><ol>
<li><em>Vi begynner med å prøve ut et trykk på 150 psi. </em></li>
<li>Test hvor høyt strikken på demperen går, når du sitter på setet. Bak ønsker vi gjerne at sag skal være rundt 20%. </li>
<li>Test sykkelen når rett trykk er funnet og gjør finjusteringer ut fra hvordan du synes sykkelen fungerte. Dempertrykk kan være individuelt. Noen liker mer trykk, andre mindre.</li>
<li>Videre må du justere rebound. Dette er en justeringsskrue på demperen som gjerne har et plusstegn og et minustegn på seg, evt en hare og skilpadde. Denne bestemmer hvor raskt/treigt demperen går tilbake til "seg selv". For mer rebound, altså tregere retur - skru mot skilpadda eller + for å gi mer motstand og treigere retur, eller løsne opp (altså skru mot harepus / minus), for å gi raskere retur. Jo hardere du kjører, jo mer du hopper, jo treigere vil du ha den - inntil et visst punkt.</li>
</ol><p><strong>Fordemper</strong></p><p>Du bør kunne bruke nesten hele dempergaffelen når du sykler, men hvis du opplever at du "bånner" gaffelen på første stein du treffer - altså at demperen slås helt sammen, så må du øke trykket. </p><ol>
<li>Bruk strikken på gaffelen (fest evt. på en strips) for å måle hvor mye demperen synker sammen med din kroppsvekt på sykkelen. </li>
<li>På en rittsykkel er det vanlig å ta utgangspunkt i at det skal være cirka 20% sag. </li>
<li>De fleste dempere har et luftkammer, som sitter på venstre bein. </li>
<li>Skru på demperpumpen. Sjekk trykket.</li>
<li>Huskeregel for trykk er: Cirka samme psi som kilo kroppsvekt. Test alltid trykket på gaffelen etterpå og juster. </li>
<li>Trykk inn knappen for demperpumpen for å slippe ut luft til ønsket trykk, eller pump inn luft for å øke trykket. </li>
</ol><p>Det er greit å sette seg inn i hva fabrikanten sier. På noen dempergafler står det også hvor mye lufttrykk du skal ha. Ha det som utgangspunkt og prøv deg fram.</p><p><strong>Velg rett dekktrykk</strong></p><p>30-35% av kroppsvekt pleier å funke bra. Men det har mye å si <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/utforsykling-for-nybegynnere' target='_self'>hvilken kjørestil du har</a>. En som kjører hardt i steinrøyser trenger høyt trykk, mens en nybegynner kan ha litt mindre trykk for å få en bedre følelse. Når det er vått kan man også kjøre litt mindre trykk, da trenger du bedre grep.</p><p>Det er også en forskjell på dekktyper. Et stidekk vil trenge høyere trykk enn for eksempel et utfordekk. Det vil ønsker å få til er at sykkelen skal følge underlaget mest mulig. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=12131902' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>TERRENGSKOLEN</strong></p><p><em><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Terrengskolen</a> er FFTVs serie med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg temaer som teknikk for stisyklister, utstyr, vedlikehold og oppsett av sykkel. </em></p>


– En dyr sykkel trenger ikke nødvendigvis være bedre enn en billig sykkel, hvis du ikke har satt opp sykkelen din riktig. Her lærer du deg det du trenger å vite om sykkeltilpassing.


Dyr sykkel er bortkastet uten rett innstilling

<p>Stisykkelsesongen er i gang for fullt rundt om i landet. </p><p>Med stadig flere destinasjoner som satser på stisykling som reiselivsprodukt, begynner tilbudet å bli både stort og variert. </p><p>Både Hafjell Bike Park og Trysil Bike Arena har åpnet sine stier, og sist helg var det også klart for sti-åpninger i Hallingdal.</p><p>Der ble både den nye stien <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/naa-aapner-to-nye-stier-i-hallingdal' target='_self'>Flow Motion på Geilo og deler av den nye heisbaserte stien i Hemsedal åpnet.</a> </p><p>Skikjører og jibber Anders Backe var en av dem som fikk prøvd den nye stien i Hemsedal. </p><p>– Jeg kom direkte fra ski og film fra Folgefonna og perfekt at det klaffet inn med perfekt vær og åpning av den nye flyt-stien i Hemsedal på direkten. Det er jo en sti som gjør det morro fra topp til bånn og ser jo for meg at alle kan ha det kult her med tanke på hvordan man bruker stien og forholdene. Enten man ønsker kun å trille og komme seg ned til at man ønsker å “jibbe” , hoppe og leike hvor man virkelige bruker elementene fullt ut. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/201182645_850993742504653_2155097303168265896_n/17915969-1-nor-NO/201182645_850993742504653_2155097303168265896_n-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling flytsti hemsedal heis" title="DOSERINGER: Disse er det nok av i den nye flytstien. Foto: Kalle Hägglund" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DOSERINGER: Disse er det nok av i den nye flytstien. Foto: Kalle Hägglund</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/201734701_293894902482943_8931407204834133460_n/17915973-1-nor-NO/201734701_293894902482943_8931407204834133460_n-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling hemsedal flytsti heis" title="UTSIKT: Den nye stien i Hemsedal gir deg bra utsikt. I bakgrunnen skimtes heisen som tar deg til topps. Foto: Kalle Hägglund" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTSIKT: Den nye stien i Hemsedal gir deg bra utsikt. I bakgrunnen skimtes heisen som tar deg til topps. Foto: Kalle Hägglund</div>            
    
    
    
</div><p>Det var 6,5 av totalt 10,5 kilometer av stien i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hemsedal' target='_self'>Hemsedal</a> som åpnet denne helgen, resten av stien er ventet å bli ferdigstilt i løpet av sesongen. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64445189' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


Se bildene fra den nye stien. 

Anders Backe tester ny flytsti i Hemsedal

Her er stisyklingen i gang i Hemsedal!

På få år har Trysil blitt et velsmurt maskineri og turistmål for stisykling. Her får du gode tips til flott terrengsykling i Trysil.

Den komplette guiden til stisykling i Trysil

<p>Det er ikke lenger bare <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor' target='_self'>utforsyklister</a> som liker å drive med heisbasert sykling.  </p><p>Ettersom <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> har blitt stadig mer populært her til lands, har det blitt en aktivitet for hele familien. Mye av den tilrettelagte syklingen som nå tilbys fungerer slik at man tråkker selv for å oppnå moroa, men det er også mulig å sykle heisbasert. </p><p>Altså at man tar heisen opp for å sykle nedover og/eller bortover.</p><p>Tidligere var det gjerne slik at det kun var utforsykler som var egnet på heisbaserte destinasjoner, men med bygging av nye løyper i forskjellige vanskelighetsgrad, er ikke dette en nødvendighet lenger.  </p><p>Her er tips til noen destinasjoner du kan sjekke ut med stisykkel. Det finnes andre gondoler og heiser i Norge også hvor det er mulig å ta med sykkel, men her har vi tatt for oss de stedene hvor det er, eller vil komme et dedikert tilbud for heisbasert sykling.  </p><p> </p><a></a><h4>Hafjell </h4><p>Hafjell Bike Park eksisterte lenge før tilrettelegging og kommersiell satsing på sykling i Norge tok av. Her har det vært arrangert både verdenscuper, EM og VM i utforsykling for å nevne noe. Flere av verdens beste utforsyklister har skrytt av løypene i Hafjell. </p><p>Her kan du bryne deg på noen av de mest krevende løypene i Norge, men Hafjell har også de siste årene økt satsingen på enklere stier for barn og familier. Vil du prøve heisbasert sykling bør <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/hafjell' target='_blank'>definitivt Hafjell</a> stå høyt på lista.  </p><p>Et vel så viktig poeng, er at du får tilgang til mye bra høyfjellssykling ved å ta denne gondolen til topps.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/heisbasert-sykling-hafjell-bike-park/8365233-1-nor-NO/heisbasert-sykling-hafjell-bike-park-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="heisbasert sykling hafjell" title="STORT TILBUD: Hafjell Bike Park har mange løyper i forskjellige vanskelighetsgrader for syklister.Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STORT TILBUD: Hafjell Bike Park har mange løyper i forskjellige vanskelighetsgrader for syklister.Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4>Trysil </h4><p>Selv om det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_blank'>primære stisykkeltilbudet i Trysil</a> er dreid mot dem som kommer seg opp og fram for egen maskin, så går det også en stolheis der.  </p><p>Tar du stolheisen som ligger rett ovenfor Radisson-hotellet, havner du på toppen av stien Magic Moose.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/heisbasert-sykling-trysil-magic-moose/8365245-1-nor-NO/heisbasert-sykling-trysil-magic-moose-crop1600.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="magic moose trysil heis" title="DEN MAGISKE ELGEN: Magic Moose er en populært heisbasert sti i Trysil.Foto: Snorre Veggan" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DEN MAGISKE ELGEN: Magic Moose er en populært heisbasert sti i Trysil.Foto: Snorre Veggan</div>            
    
    
    
</div><p>Som i Hafjell kan også heistilbudet brukes for å få tilgang til fjell-terreng, så her kan du være kreativ med hvordan du legger opp sykkelturen.  </p><p>I Trysil er det også et bredt utleie-tilbud, og muligheter for å sykle med guide/instruktør.  </p><p> </p><a></a><h4>Drammen </h4><p>Et anlegg som ikke har fått like mye oppmerksomhet de overnevnte, er Drammen Bike Park. I Drammen skisenter er det et <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-drammen/komplett-guide-til-drammen-bike-park' target='_blank'>godt tilbud for syklister, med flere løyper og sykkelutleie</a>.  </p><p>En kjempefordel med det heisbaserte sykkeltilbudet i Drammen, er at du også kan utnytte det til å komme deg innover i marka og sykle flere av de beste stiene i området.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/drammen-bike-park/8365241-1-nor-NO/drammen-bike-park-crop1600.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="drammen-bike-park" title="OSLO-NÆRT: En liten kjøretur unna hovedstaden finner du Drammen Bike Park. Foto: Svenn Fjeldheim" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OSLO-NÆRT: En liten kjøretur unna hovedstaden finner du Drammen Bike Park. Foto: Svenn Fjeldheim</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Kjerringåsen </h4><p>Det Kjerringåsen ikke har i størrelse, tar det igjen i entusiasme.  </p><p>I Kjerringåsen alpinsenter rett nord for Sarpsborg finner du et <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/kjerringaasen/slik-ble-kjerringaasen-sykkelpark-til' target='_blank'>heisbasert tilbud</a> for syklister i stor grad tuftet på dugnadsvilje og stor entusiasme for sykling.  </p><p>Selv om Østfold ikke byr på de største fjelltoppene, kan du få syklet heisbasert også her. Og; som et av få anlegg kan du få både <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/kjerringaasen/fine-sykkelforhold-i-kjerringaasen' target='_blank'>syklet og stått på ski samme dag</a> hvis forholdene tillater det.  </p><p> </p><a></a><h4>Hemsedal </h4><p>Det har ikke vært flagget veldig høyt tidligere, selv om tilbudet har eksistert i flere år. Det må vi bare anta endrer seg når Hemsedal i 2021 åpner <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hemsedal/her-er-hemsedals-nye-vanvittige-sykkelloeype' target='_blank'>et av de mest ambisiøse stiprosjektene</a> på lenge.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flytsti-hemsedal-stisykling-terrengsykling-dosering-2/8365237-1-nor-NO/flytsti-hemsedal-stisykling-terrengsykling-dosering-crop1600.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="heisbasert sykling hemsedal" title="ÅPNER I 2021: Denne nye stien skal stå ferdig sommeren 2021 i Hemsedal. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ÅPNER I 2021: Denne nye stien skal stå ferdig sommeren 2021 i Hemsedal. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4>Geilo </h4><p>I serien «tilbud som vil komme», så åpner også Geilo en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/her-bygger-de-ny-flytsti-paa-geilo' target='_blank'>ny heisbasert flytsti</a>, i 2021. I mellomtiden er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo' target='_self'>nok av andre stier</a> å prøve seg på. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/heisbasert-sykling-geilo/17896586-1-nor-NO/heisbasert-sykling-geilo-crop980.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="heisbasert sykling geilo" title="DOSERINGER: Snart åpner denne fete, heisbaserte stien på Geilo. Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DOSERINGER: Snart åpner denne fete, heisbaserte stien på Geilo. Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Er du mest glad i utforbakkene, og vil ta heis med sykkelen opp for å spare krefter? Her finner du en oversikt over heisbaserte sykkeltilbud i Norge.  

Her kan du sykle heisbasert i Norge 

<p>Skistua</p>


Skistua til Storheia - Bymarkas høyeste punkt(fjell)

<p>Stisykling har gått fra å være en entusiast-aktivitet til å bli noe alle kan drive med. Stadig flere oppdager gleden ved stisykling, og det er noe hele familien kan drive med. </p><p>Parallellt med dette, har det også blitt satset på stisykling hos mange destinasjoner rundt om i landet de siste årene. For deg som syklist betyr dette at det er et godt tilbud hvis du vil vurdere en sykkelferie i hjemlandet, og kanskje gjerne for hele familien. </p><p>Her får du noen tips, men det finnes også mange flere steder å drive med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>. </p><a></a><h3><strong><em>1: Nesbyen</em></strong></h3><p>Snaue to timers kjøring fra Oslo ligger <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a>. Her finner du stisykling på ulike steder i bygda, både grønne stier som barn kan sykle helt fint uten store ferdigheter, og svart-merkede naturlige stier for de mest vågale.</p><p>De snilleste stiene finner du ved Trytetjern rett utenfor sentrum, og oppe ved skisenteret, ca 15 minutters kjøretur unna.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-06-53/7171975-1-nor-NO/14-06-53-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="TRYTETJERN: Her kan du sykle på fin, tilrettelagt sti. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p>Om du heller vil oppsøke den mer gravitasjonsbaserte syklingen i Nesbyen, er det best å gjøre det Nesbyen har blitt kjent for: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/hva-er-shuttlebasert-sykling' target='_self'>shuttling</a>.</p><p>Trailhead Nesbyen og Any Excuse to ride tilbyr shuttling, altså å bli kjørt med bil til toppen, på begge sidene av dalen. Fra toppunktene får du tilgang til flere av stiene som har blitt brukt i enduroritt her opp gjennom årene.</p><p><strong>Les også: </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen' target='_self'><strong>Tips til stisykling i Nesbyen</strong></a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-08-39/7171979-1-nor-NO/14-08-39-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="FIN FERIETUR: Ove Grøndal sykler ved Trytetjern. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p>Du kan også sjekke den nyeste stien <strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/er-den-ravinde-i-nesbyen-norges-raaeste-sti-for-stisykling' target='_self'>«Den Ravinde» som vi har skrevet om her.</a></strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=56009374' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><p><strong>Priser/tilgjengelighet: </strong>Shuttling koster 400 kr per person for én dag, forutsatt et minimumsantall på 5 syklister. Maks antall syklister er 24, og ca 6 timer shuttling per dag.</p><p><strong>Overnatting: </strong>Any Excuse to Ride, Hagaled gjestegård, Thoen hotell eller campingplasser i bygda.</p><p><strong>Andre ting å gjøre: </strong>Fjellturer, pumptrack</p><p> </p><p> </p><a></a><h3><strong><em>2: Hemsedal </em></strong></h3><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hemsedal' target='_self'>Hemsedal</a> er nok et sted i Hallingdal hvor det skal satses på sykling.</p><p>Første lille del er i boks allerede; Tottelia Rides. Med godt overblikk over både dalen og sentrum kan du sykle en rundløype som nettopp er ferdig bygd.</p><p>Her er det også laget til benker for å sette seg ned å ta en pause.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-09-42/7171983-1-nor-NO/14-09-42-crop1280.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="NYBYGD STI I HEMSEDAL: Tottelia Rides er et fint utgangspunkt for sykling i Hemsedal. Foto: Kristoffer H. Kippernes."  />            
    
    
    
</div><p>Hemsedal tilbyr også heisbasert sykling, men da av den litt mer tekniske sorten. I Hemsedal er det flere steder hvor du kan få leid sykkel, både MOH sport, Totten Sport og Skistar Lodge.</p><p><strong>Priser/tilgjengelighet:</strong> Tottelia Rides er gratis. Hollvin Express koster 95 kroner for en enkelttur, og dagspass er tilgjengelig.</p><p><strong>Overnatting: </strong>Flere hoteller, blant annet Skogstad hotell i sentrum.</p><p><strong>Andre ting å gjøre:</strong> Klatrepark, fjellturer, fiske, etc.</p><p><em> </em></p><p><em> </em></p><a></a><h3><strong><em>3: Trysil </em></strong></h3><p>Trenger du et sikkerstikk på familiesuksess på sykkel er det vanskelig å komme utenom <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a>.</p><p>Sykkelbygda fremfor alle i Norge har et enormt tilbud til barnefamilier.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/15-05-533/7172004-1-nor-NO/15-05-53-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="POPULÆRT: Stiene i Gullia har blitt en publikumsfavoritt. Foto: Snorre Veggan"  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>Gullia har vi skrevet mangt og mye om, og har du ikke fått en introduksjon kan du gjerne <strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/den-komplette-guiden-til-stisykling-i-trysil' target='_self'>lese denne saken</a></strong>. Stibyggerne i Trysil jobber kontinuerlig med bygging av nye stier.</p><p>Et tips for å sykle i Trysil, og da spesielt Gullia, er at det kan være stor pågang av barnefamilier spesielt i ferien. Sørg for å ta med en liten matbit, og sett av godt med tid.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=28024734' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div> </p><p>I Trysil kan du også få leid sykkel, men beregn at det kan være stor etterspørsel i fellesferier. De enkleste stiene i Trysil er av en slik vanskelighetsgrad at du fint kan sykle med den sykkelen du har. Men les skilt og plakater nøye – da vil du få en pekepinn på om du bør ha en stisykkel.</p><p><strong>Les også: </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/den-komplette-guiden-til-stisykling-i-trysil' target='_self'><strong>Den komplette guiden til stisykling i Trysil</strong></a></p><p> </p><p><strong>Priser/tilgjengelighet:</strong> Gullia er gratis. Det koster heller ingenting å sykle i Magic Moose men det anbefales å ta heisen opp. </p><p><strong>Overnatting:</strong> Radisson Blu like ved Gullia er et godt egnet overnattingssted for sykkelferie.</p><p><strong>Andre ting å gjøre: </strong>Klatrepark, golfbane, bowling, fiske etc.</p><p> </p><a></a><h3>4: Geilo</h3><p>Geilo i Hallingdal har for alvor meldt seg på i kampen om å trekke syklende turister også. </p><p>Det er allerede bygget flere stier med utgangspunkt i Vestlia Resort. Her har du flere sløyfer som du kan sykle hver for seg, eller kombinere. Ved inngangen til dette stinettverket finner du også en ferdighetsarena med hopp og små kuler.</p><p>I tillegg ligger en av de råeste pumptrackene i Norge her, denne bør du prøve! </p><p>Bak Vestlia Resort vil det også i løpet av 2021 komme en lang, heisbasert flytsti. Denne har flere doseringer, små hopp og andre linjer, å ventes å bli veldig populær. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-geilo-vestlia-resort-terrengsykling-hallingdal-0024-crop1280/17807482-1-nor-NO/stisykling-geilo-vestlia-resort-terrengsykling-hallingdal-0024-crop1280-crop980.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling geilo tips" title="FLYT: Denne stien skal stå ferdig i løpet av 2021 på Geilo. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYT: Denne stien skal stå ferdig i løpet av 2021 på Geilo. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Priser/tilgjengelighet: </strong>De tilrettelagte stiene ved Vestlia Resort er gratis å bruke - det heisbaserte tilbudet trenger du heiskort for å bruke. </p><p><strong>Overnatting: </strong>Vestlia Resort gir deg umiddelbar nærhet til de tilrettelagte stiene, men på Geilo er det mange overnattingsalternativer, flere av dem i sentrum. </p><p><strong>Andre ting å gjøre: </strong>Geilo er populært for flere aktiviteter, men her er det for eksempel gode muligheter for å kombinere sykkelferien med en fottur i fjellet. </p><p><strong>Trenger du flere tips? Du kan lese om flere destinasjoner som driver med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>. I TV-serien <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/tilbake-i-trondheim' target='_self'>Stipatruljen har vi besøkt flere destinasjoner</a>, f.eks Hafjell Bike Park:</strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=55372398' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><p><strong>Har du andre gode tips, eller vet du om flere steder det er fint å ta med familien på sykkeltur? <a href='https://www.terrengsykkelforumet.no/' target='_self'>Diskutér på forumet! </a></strong></p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p>


Skal du bruke sommeren til ferie med sykkel og familie? Da bør du vurdere disse fire komplette sykkeldestinasjonene.; Trysil; Nesbyen, Geilo og Hemsedal. Her kan både nybegynnere, familien og ekspertene kose seg på sykkelferie i Norge. 

Fire steder du bør dra på sykkelferie med familien hvis du vil prøve stisykling

<p>Trysil har hatt en enorm vekst i satsing på sykkel de siste årene, men er kanskje fremfor alt kjent som vinterdestinasjon. </p><p>Der står Skistar sentralt i drift av tilbudet, og nå får de ny destinasjonsleder. </p><p>Det er Gudrun Sanaker Lohne som nå får jobben. Hun kommer fra Destinasjon Trysil, hvor hun har vært sentral i arbeidet med å satse på sykkel som turismeprodukt. </p><p>– Fra mine år i Destinasjon Trysil har jeg sett betydningen SkiStar har for Trysil og jeg ser også hvor viktig Trysil er for SkiStar. Å få jobbe med å utvikle mulighetene som ligger i dette videre gleder jeg meg veldig til å gå i gang med, sier Gudrun Sanaker Lohne i en pressemelding fra Skistar. </p><p>– SkiStars overordnede strategier med å utvikle skiopplevelsen for våre gjester, den nylige vedtatte bærekraftstrategien med ambisiøse mål og helårssatsingen har jeg tro på. Det er mye verdifull kompetanse i Skistar Trysil som jeg gleder meg til å jobbe sammen med for å realisere dette, avslutter Lohne.</p>


Kommer fra lederstilling i Destinasjon Trysil, hvor hun har jobbet med Trysil Bike Arena. 

Gudrun Sanaker Lohne blir ny destinasjonsleder i Skistar Trysil 

<p>Med sommerferien godt underveis for mange, ligger det an til nok en hjemme-sommer her i Norge med den pågående pandemien. </p><p>For ivrige stisyklister trenger ikke det å være det verste - stisykkeltilbudet i Norge blir stadig bedre.</p><p>En av regionene som satser hardt på stisykkelturisme er Hallingdal, og til helgen åpner det to nye heisbaserte flytstier både på Geilo og i Hemsedal. </p><a></a><h4><strong>Blir et komplett stisenter</strong></h4><p>På Geilo er det den splitter nye og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/her-bygger-de-ny-flytsti-paa-geilo' target='_self'>heisbaserte stien Flow Motion</a> som skal åpne lørdag 3. juli. Stien kan nås med heis fra Vestlia Resort, og er oppgitt å være fire kilometer lang, og teppelagt med fete doseringer. </p><p>Tilbudet fra- og rundt Vestlia Resort vil da ha noe for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/tips-til-terrengsykling-paa-geilo' target='_self'>syklister på alle ferdighetsnivå</a>, med enkle sti-runder, pumptrack og heisbasert sykling. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-geilo-vestlia-resort-terrengsykling-hallingdal-0024-2/17910412-1-nor-NO/stisykling-geilo-vestlia-resort-terrengsykling-hallingdal-0024-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling geilo tips tur guide" title="HEISBASERT SYKLING: Geilo får en real oppsving i tilbudet til ivrige stisyklister til helgen. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEISBASERT SYKLING: Geilo får en real oppsving i tilbudet til ivrige stisyklister til helgen. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4><strong>Signatursti</strong></h4><p>I Hemsedal er det deler av den mye omtalte heisbaserte stien på 10 kilometer som åpner fredag 2. juli. Omtrent 6,5 kilometer av stien skal åpne, helt ned til Tinden-heisen. </p><p>De resterende delene av stien er planlagt ferdigstilt til høstferien 2021. </p><p><em>Terrengsykkel fikk en eksklusiv prøvetur ned deler av stien i 2020, se film fra det her:</em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=64445189' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p> </p><a></a><h4><strong>Håper på god effekt</strong></h4><p>Både sykkeldestinasjoner som Hafjell Bike Park og Trysil opplevde god effekt av "hjemmeferie" i fjor. Lars Wraae Jensen som er daglig leder i Tråkk´n´Roll som koordinerer mye av utviklingen i Norge håper på den samme responsen i Hallingdal denne sommeren. </p><p>– Vi har store forventninger med enda en "norsk" sommer. Vi vet at norske gjester vil være i aktivitet, og gjerne noe om involverer sykling. Vi er fortsatt i en utviklingsfase, men i år begynner prikkene på kartet å få en viss standard, sier han. </p><p>I Hallingdal planlegges det flere flytstier ferdigstilt denne sesongen, og Høgevarde er i gang med sin satsing i hundre millioners-klassen.  </p><p>– Det begynner å bli mange steder nå. Med den siste stien <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/ny-sti-i-nesbyen-tyttebaertroekket' target='_self'>Tyttebærtrøkket</a> så begynner Trytetjern ved <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a> å bli et komplett stisenter, og Vestlia på Geilo er veldig komplett. Der vil vi også få pusset opp to heisbaserte stier i løpet av sesongen, sier Wraae Jensen. </p>


Stisyklistene kan glede seg til sommeren og sommerferien, til helgen åpner det nye stier både på Geilo og i Hemsedal.

Nå åpner to nye stier i Hallingdal

<p>Alt vi gjør digitaliseres, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> er intet unntak. De færreste navigerer med kart og kompass når de er på tur med terrengsykkelen, men stadig flere bruker digitale tjenester.</p><p>Der det ikke er skiltet aktuelle sykkelturer og ruter, kan disse applikasjonene være nyttige for å få en litt bedre tur.</p><p>Det finnes mange måter å navigere på sykkeltur, dette er <em>noen</em> av de mest populære og brukte for å finne nye stier: </p><p><strong>Trailguide</strong></p><p>Norsk-utviklet tjeneste som ligger på <a href='https://trailguide.net/' target='_self'>trailguide.net</a>. Det er ikke en applikasjon per se, men den kan legge stil som snarvei på smart-telefonen så man får rask tilgang.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-stier-trailguide/8375612-1-nor-NO/finne-stier-trailguide-crop980.jpg" width="1600" height="619"  style="border: 0px;" alt="finne sykkelsti trailguide" title="BESKRIVELSE: Med Trailguide kan du klikke deg inn på enkeltturer for mer informasjon. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BESKRIVELSE: Med Trailguide kan du klikke deg inn på enkeltturer for mer informasjon. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Her kan du finne turforslag med bilder og utfyllende info om stier og turer som kan sykles. Brukere kan selv legge til nye turer.</p><p>Trailguide er kostnadsfritt å bruke.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=69627580' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>Mtbmap</strong></p><p><a href='https://mtbmap.no/#6/63.400/10.390' target='_self'>Mtbmap.no</a> er også en tjeneste som i stor grad baserer seg på brukerne.</p><p>Her vil du ikke finne turforslag eller mye utfyllende info om stier, utover det som forklares med fargegradering eller annen informasjon som grensesnittet tillater.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-sykkelstier-mtbmap-no-1/8375509-1-nor-NO/finne-sykkelstier-mtbmap-no-1-crop1600.jpg" width="1600" height="683"  style="border: 0px;" alt="mtbmap.no finne sykkelsti" title="DETALJER: Røros er bare et av mange områder i Norge som er flittig kartlagt på mtbmap.no. Her får du både oversikt, og kan se ned på enkeltstier som har fått tildelt navn og vanskelighetsgrad. Foto:Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DETALJER: Røros er bare et av mange områder i Norge som er flittig kartlagt på mtbmap.no. Her får du både oversikt, og kan se ned på enkeltstier som har fått tildelt navn og vanskelighetsgrad. Foto:Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Mtbmap.no er kostnadsfritt å bruke.</p><p><strong>Terrengsykkel.no</strong></p><p>Helt siden terrengsykkel.no ble startet, har en sentral del vært stisykling i Norge. </p><p>Dette har blant annet materialisert seg i at alle turene fra boken <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>Stisykling i Norge er digitalisert</a>. Det finne også flere brukergenererte guider, og forumet er en plattform for utveksling av turtips, selv om det ikke er organisert i noen form. </p><p><strong>Trailforks</strong></p><p><a href='https://www.trailforks.com/' target='_self'>Trailforks</a> er en internasjonal tjeneste og applikasjon. Du kan både ha den som app og bruke den i din foretrukne nettleser.</p><p>Trailforks gir deg oversikt <em>både </em>over stier og turer, og er som de to overnevnte også brukergenerert.</p><p>Trailforks har frem til nylig vært gratis, men det er nå lansert en «Pro»-variant som koster 36 euro i året. Etterhvert som reklame rulles ut i appen, vil du som Pro-bruker slippe dette.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hva-er-trailforks-terrengsykkel/8375476-1-nor-NO/hva-er-trailforks-terrengsykkel-crop1600.jpg" width="1550" height="578"  style="border: 0px;" alt="hva er trailforks" title="BÅDE OG: Trailforks kan brukes til å få informasjon om både enkeltstier og komplette sykkelturer. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BÅDE OG: Trailforks kan brukes til å få informasjon om både enkeltstier og komplette sykkelturer. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Strava</strong></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava' target='_self'>Strava</a> er for de fleste kjent som en ren treningsapplikasjon, for å monitorere form-utvikling, følge med på andres bravurer, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/hva-er-en-kom-qom-paa-strava' target='_self'>jakte tider på enkelte segmenter</a>.</p><p>Selv om <a href='https://www.strava.com/' target='_self'>Strava</a> ikke er en stifinner-app per se, kan du også til en viss grad bruke applikasjonen til å finne nye stier. Heatmap-funksjonen i r<a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/slik-planlegger-du-sykkeltur-paa-strava' target='_self'>uteplanleggeren</a> hos Strava gjør at du kan se hvilke stier og/eller segmenter som er mye syklet i et område.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-sti-strava-heatmap/8375616-1-nor-NO/finne-sti-strava-heatmap-crop980.jpg" width="1560" height="847"  style="border: 0px;" alt="strava heatmap sykling" title="HEATMAP: Hvis du huker av for &quot;show global heatmap&quot;, vil du se hvor andre har syklet mye. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEATMAP: Hvis du huker av for &quot;show global heatmap&quot;, vil du se hvor andre har syklet mye. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Det finnes selvfølgelig unntak, men hvis et segment er mye syklet kan det ofte begrunnes i at segmentet er morsomt eller bra å sykle.</p><p>Ulempen, som <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/10-ting-du-maa-vite-om-strava' target='_self'>vi har vært inne på i denne artikkelen</a>, er at du ikke får vesentlig informasjon utover det faktum at mange har syklet i et gitt område.</p><p>Strava kan brukes både gratis og i en betalt versjon(som man må ha for å bruke ruteplanleggeren).</p>


Begynner du å gå lei av stiene i nærområdet ditt, eller bare vil sjekke ut et nytt sted å drive med stisykling, finnes det mange digitale hjelpemidler og karttjenester. Her er en guide til noen, som Trailguide, Strava, Trailforks og mer. 

Slik finner du nye sykkelstier

<p>Skal du sjekke ut stisyklingen i området rundt Hafjell, kan Pellestova hotell ved foten av selve Hafjelltoppen være et bra sted å starte.</p><p>Stedet ligger høyt (986 moh.) og herfra går det stier i alle himmelretninger.</p><p>Stinettet henger blant annet sammen med Rondanestien mot Ringebu i nord, og Hedmarksvidda i øst og Sjusjøen i sør.</p><p>Pellestova har både overnatting, servering og utleie av sykler.</p><p><strong>Toppturmuligheter</strong></p><p>Fjelltraktene rundt Hafjell og Reinsvann byr på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>god variasjon for terrengsyklisten</a>, og mange av stiene går opp mot de lokale toppene, på mellom tusen og elleve hundre meters høyde.</p><p>Selv om høyden ikke vil imponere de fjellvante, er utsikten likevel slående. Fra toppene ser du både Jotunheimen, Rondane, Synnfjell, Norefjell, Skeikampen og Hedmarksvidda.</p><p>Litt avhengig av form og erfaring kan alle disse toppene sykles opp til.</p><p>Hovedstiene er brukt av hundretusener av turgåere opp gjennom årene og kan være flere meter brede.</p><p>Men du kan også sykle kilometervis på idylliske mindre brukte stier gjennom lyngen, som bare er rundt en halvmeter i bredden.</p><p>Mange av stiene går på tørre rygger, men på litt lengre turer vil du også møte korte strekk som er våte og gjørmete. På menyen ellers er det klopper, fast jordbunn, og selvfølgelig stein i diverse størrelser.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0026/17901948-1-nor-NO/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0026-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling hafjell tips guide sykling" title="PUST I BAKKEN: Slike smale stier er en hver stisyklists drøm. Men man må jobbe for belønningen. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PUST I BAKKEN: Slike smale stier er en hver stisyklists drøm. Men man må jobbe for belønningen. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>UltraBirken</strong></p><p>Stiene rundt Hafjell er mye brukt i UltraBirken-trasèen, og er for mange av deltakerne høydepunktet under dette krevende rittet.</p><p>Sportssjef i <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/birken' target='_self'>Birken</a>, Sølvi Amundsen Aas forklarer hvorfor de velger å legge deler av rittet hit:</p><p>– Vi starter UltraBirken på Pellestova for raskest mulig å komme til de flotte stiene over og mellom fjellene i området.Med en start høyt oppe er det viktig å få spredning i feltet før man kommer inn på de smale stiene.</p><p>Det er det gode muligheter for, ut fra Pellestova og i Hafjellområdet. Fjellene i området Pellestova, Øyer, Nordseter og Sjusjøen er attraktive og byr på mange kombinasjonsmuligheter, flotte panoramaer, spennende stier og tekniske utfordringer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0016/17901952-1-nor-NO/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0016-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling hafjell tips guide sykling gps tur" title="VIDSYN: Fine stier og om mulig enda finere utsikt. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VIDSYN: Fine stier og om mulig enda finere utsikt. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Manengens favorittområde</strong></p><p>Lars Ragnar Manengen fra Øyer bør være et kjent sykkelnavn for mange.</p><p>Han er norgesmester i terrengsykling tre ganger og har også <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/birken/lars-ragnar-manengens-samling-med-birkensykler' target='_self'>vunnet Birken</a> og Terrengsykkelrittet.</p><p>Hafjell og omegn er hans hjemmebane, her tar han også med grupper på guidede stiturer.</p><p>– På fjellet her har du milevis med stier, mange av dem kan du ha helt for deg selv. Stiene rundt Hafjell har jo blitt fine for alle nivåer etter at det ble kloppet en del, da ble det også mere flyt som gir mere moro. Det at du kan avslutte dagen på fjellet med å cruise ned <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/hafjell' target='_self'>Hafjell bikepark</a>, 800 høydemeter med bygget sti er jo også litt kult.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0023/17901956-1-nor-NO/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0023-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling hafjell tur tips gps guide" title="TEKNISK: Terrenget rundt Hafjell er midt i blinken for krevende terrengsykkelritt som Ultrabirken, men også for dem som vil på en skikkelig stitur. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TEKNISK: Terrenget rundt Hafjell er midt i blinken for krevende terrengsykkelritt som Ultrabirken, men også for dem som vil på en skikkelig stitur. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Nestleder Guro Håvardsrud i NOTS sitt lokallag på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lillehammer' target='_self'>Lillehammer</a> sykler også masse i området.</p><p>Hun unngår i størst mulig grad grusveiene.</p><p>– Å sykle på toppene rundt Reinsvann gir frihetsfølelse og smilende stemning. Vidsyn, flyt og teknikk i god miks!</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0007/17901960-1-nor-NO/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0007-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling hafjell guide tips sykling gps tur" title="SKJØNN FORENING: Som skiltet sier; her både går og sykler folk. Husk å følg stivettreglene! Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKJØNN FORENING: Som skiltet sier; her både går og sykler folk. Husk å følg stivettreglene! Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p>Mulighetene er som du sikkert skjønner, mange. Her er noen aktuelle stier og turforslag:</p><p><strong>Bli kjent-tur rundt Hafjell</strong></p><p><em>Distanse: 6,4 km</em><br><em>Andel sti: 90 %</em></p><p>Har du lite tid, eller har med noen sykkelinteresserte barn fra 10 – 11 års alder som du vil gi en smakebit av syklingen rundt Hafjell, kan du velge stien over Hafjelltoppen, bort til Nysætra og Høgåsstien tilbake mot utgangspunktet.</p><p>Da tar du inn på merket sti rett bak Pellestova, her er det en kilometer lett/ middels teknisk sykling, til toppen. Her er det super utsikt nordover i Gudbrandsdalen.</p><p>Fin sykling videre nord og ned fra toppen før man kommer til Nysætra. Her tar man inn på smal og ganske smooth sti over Høgåsen og sørover tilbake til Pellestova.</p><p>Rute: <a href='https://ridewithgps.com/routes/36099379' target='_self'>https://ridewithgps.com/routes/36099379</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0031/17901980-1-nor-NO/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0031-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling hafjell tips tur guide gps" title="FLERE TOPPER: Med det karakteristiske landskapet er det mulig å legge inn flere topper på én tur. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLERE TOPPER: Med det karakteristiske landskapet er det mulig å legge inn flere topper på én tur. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>To gromtopper – Øvet</strong></p><p><em>Distanse: 17 km</em><br><em>Andel sti: 65 %</em></p><p>Det er toppturene som regnes som gullet av den lokale stisyklingen, og det er kurant å få med seg flere topper på en tur, uten å bli utslitt.</p><p>Denne runden gir 11 kilometer nesten på sammenhengende sti, og går over Reinsfjell og Hitfjell.</p><p>Utfordringer på denne turen er stedvis noe krevende klatring, og en litt røff nedkjøring på slutten fra Reinsfjell. Også et kort bratt parti på vei opp mot Hitfjell.</p><p>Over toppunktene er det strøkne stier, flatt og lettsyklet.</p><p>Desserten på denne runden er nedkjøringen fra Hitfjell, som gir to og en halv kilometer med god sikt og mye flytsti. Her kan det sykles ganske fort – men det bør skje på tidspunkter da folk flest ikke er ute og går tur.</p><p>Rute: <a href='https://ridewithgps.com/routes/36034756' target='_self'>https://ridewithgps.com/routes/36034756</a></p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0003/17902593-1-nor-NO/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling hafjell tur terrengsykling" title="SOSIALT: Mange kjenner kanskje stiene her i Ultrabirken-sammenheng, men de er vel så gode for sykkelturer med vennegjengen. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOSIALT: Mange kjenner kanskje stiene her i Ultrabirken-sammenheng, men de er vel så gode for sykkelturer med vennegjengen. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Toppturbonanza – Entusiast </strong> </p><p><em>Distanse: 30 km</em><br><em>Andel sti: 85 %</em></p><p>Har du en del timer å avse, kan du samle mange av toppene rundt Reinsvann på en tur.</p><p>Fra Pellestova går turen over Slåseterfjell, Nevelfjell, Nyseterhøgda, Mellsjøhøgda, Snultraåsen, Kriksfjell og Reinsfjell. Det er totalt 650 høydemeter stigning, og mesteparten av klatringen skjer på sti.</p><p>Utfordringene er flere, og den tøffeste kommer først. Det er småbratt, seigt og til dels ganske steinete og teknisk opp og over Slåseterfjell til Nevelfjell. Også småbratt opp til Mellsjøhøgda, og teknisk men underholdende sykling ned til Snultraåsen og Snultra seter.</p><p>Stien opp til Kriksfjell er vakker – men også såpass bratt at de fleste vil puste tungt her, og kanskje trille sykkelen et stykke.</p><p>Fra toppen kort og bratt nedkjøring til Reinastien. Opp østsiden av Reinsfjell må man også regne med å trille et stykke.</p><p>Høydepunktene er foruten flott utsikt fra de relativt beskjedne toppene, de underholdende nedkjøringene.</p><p>Den lengste er den den tre kilometer lange utforkjøringen fra Nevelfjell (1089 moh) til Nevelåsen. I starten er stien smal, men blir etter hvert ganske bred, nærmest en kjerrevei.</p><p>Fra toppen finnes det flere nesten parallelle stiløp, velger du det nordligste og smaleste, får du den med minst stein.</p><p>Også veldig fin sykling på den umerkede smale stien over Nyseterhøgda, og den raske stien fra Kriksbekken nedover mot Indre Reina.</p><p>Rute: <a href='https://ridewithgps.com/routes/36035084' target='_self'>https://ridewithgps.com/routes/36035084</a></p><p> </p><p><strong>Utstyr</strong></p><p>Det er i hovedsak stier med middels <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-leser-du-vanskelighetsgradene-paa-stier' target='_self'>vanskelighetsgrad</a> man finner rundt Hafjell, med enkelte krevende partier innimellom.</p><p>Både hardtail, <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykler/rittsykkel' target='_self'>rittfulldemper</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykler/stisykkel' target='_self'>stisykkel</a> kan brukes.</p><p> </p><p><strong>Finne fram</strong></p><p>Det er godt med skilting i området, og det er satt opp egne stisykkel-skilt som viser hvor man tar av fra grusveiene for å komme opp til de forskjellige toppene.</p><p>Det er også laget et eget sykkelkart i målestokk 1: 50 000 som inkluderer flere sti-strekninger.</p><p>Det selges i lokale sportsbutikker og i turistinfoen på Lillehammer.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0010/17901916-1-nor-NO/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0010-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="hafjell stisykling sykling guide tips gps" title="GREIT Å FINNE FRAM: Området er godt skiltet, både for syklende og gående. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GREIT Å FINNE FRAM: Området er godt skiltet, både for syklende og gående. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Hensyn</strong></p><p>Hafjellområdet har flere tusen hytter, og mange tilreisende på fine sommerdager.</p><p>Det betyr at du sjelden har stiene for deg selv, særlig opp mot Reinsfjell og Hitfjell kan det være mange turgåere.</p><p>Følg <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_self'>stivettreglene</a>, vis hensyn og senk farten når du passerer dem.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0021/17901920-1-nor-NO/stisykling-hafjell-pellestova-guide-tips-gps-sykling-0021-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="hafjell stisykling guide tips sykling gps tur" title="RUSHTRAFIKK: Du må regne med å møte på noen av våre firbeinte venner på turen. Husk å senk farten og vis hensyn uansett - men spesielt når du møter dyr. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RUSHTRAFIKK: Du må regne med å møte på noen av våre firbeinte venner på turen. Husk å senk farten og vis hensyn uansett - men spesielt når du møter dyr. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Sykkelverksted</strong></p><p>Sport1 Hafjell, Sport1 Lillehammer, og Hafjell bike park</p><p><strong>Sykkelleie</strong></p><p>Alpinanlegget i Hafjell leier ut stisykler både med og uten batteri,  Pellestova leier ut hardtails og elektriske terrengsykler.</p><p> </p><p><strong>Hafjell bike park</strong></p><p>Hafjell bike park har etablert seg som et av de <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/hafjell/heisbasert-sykling-i-hafjell' target='_self'>ledende steder for heisbasert sykling i Norge</a>.</p><p>Her finner du 18 forskjellige løyper på til sammen 25 kilometer, fra nybegynner til ekspertnivå. Du finner også sykkelskole og en stor pumptrack ved toppen av anlegget.</p><p>Gondolen i anlegget tar deg fra dalbunnen opp til Mosetertoppen (780 moh.), som er et av flere aktuelle utgangspunkt for stiutforsking i området.</p><p> <div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=55372398' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>Lokal overnatting</strong></p><p>Pellekroa, Ilsetra, Hornsjø, Nermo hotell, Scandic Hafjell, Alpin aparments Solsiden, Hafjell hotell.</p><p> </p><p><strong>Lokale serveringssteder</strong></p><p>Skavlen restaurant, Pellekroa, Hornsjø hotell, Gaiastova restaurant, Vidsyn restaurant, Øyer pizza.</p><p> </p><p><strong>Noen aktuelle nettsider</strong></p><p>Hafjell.no, visitlillehammer.com</p><p> </p><p><strong>Webkamera</strong></p><p>Er det snøfritt?</p><p>På <a href='https://pellestova.no/vaer-og-fore-2/' target='_self'>pellestova.no/vaer-og-fore-2/</a> kan du sjekke temperatur og eventuell snøsmelting, kameraet viser bilder tatt i flere retninger fra Pellestova.</p><p> </p><p><strong>Sesong</strong></p><p>Sykkelsesong med snøfrie og rimelig tørre stier varierer, men vil i hovedsak være fra rundt midten av juni til midten av oktober.</p><p> </p><p><strong>Reise dit</strong></p><p>Hundersetra ligger 13 km fra Øyer sentrum, 29 km fra Lillehammer, 210 km fra Oslo.</p><p>Buss fra Lillehammer til Øyer (ca. 20 min.) flere ganger daglig.</p>


Hafjell er foreløpig best kjent som alpindestinasjon, men stadig flere stisyklister har funnet veien hit i sommersesongen. Her finner man et stort utvalg fjellstier med appell både til den relativt ferske, men også den erfarne stisyklisten.

Stisykling og topptur på Hafjell 

<p>Kontrakten med det australske selskapet World Trail om utbyggingen av Gulsvikfjellet Stisykkelarena i og rundt Høgevarde Fjellpark ble undertegnet i 2019, og prosjektet til 107 millioner kroner skulle egentlig startet i fjor. </p><p>Men koronapandemien gjorde at stibyggerne fra World Trail verken fikk reise ut av Australia eller inn i Norge før i forrige uke. Denne uka ble gravemaskinene endelig fyrt opp, og nå skal det bygges over en mil med sti i Høgevarde i løpet av de neste månedene.</p><p>– Vi har jobbet med å få inn de australske stibyggerne nesten helt siden koronaen kom i fjor. Det har vært en lang runde med visum, arbeidstillatelser, unntak for innreiseforbud i Norge og utreiseforbud i Australia, avklaring av karantene og karantenebosted. Men nå har vi åtte karer klare til å ta fatt på jobben fra denne uka, sier prosjektansvarlig Harald Haaland i Gulsvikfjellet stisykkelarena. </p><p>Det er det australske selskapet World Trail som er ansvarlig for utbyggingen av det som er <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hoegevarde/107-millioner-kroner-til-stisykling-paa-hoegevarde' target='_blank'>ett av Europas mest omfattende stiutviklingsprosjekter.</a> </p><p><em>– Hvorfor kunne dere ikke startet opp i fjor med stibyggere fra Norge? </em></p><p>– Med all respekt for norske stibyggere, så er det vel ingen av dem som har erfaring med så store utbyggingsprosjekter som vårt. Når vi skal investere så mye, må vi være trygge på at de som skal lede utbyggingen er i stand til å håndtere prosjektet på best mulig måte, og derfor ønsket vi å jobbe med noen som vi vet har den erfaringen, sier Haaland. </p><p>Han kjenner ikke til noe tilsvarende eller like omfattende stiutviklingsprosjekt i Europa. Til sammenlikning <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/trysil-dobler-sykkelsatsingen' target='_blank'>satser Trysil drøyt 50 millioner kroner</a> på sine sykkelprosjekter i Trysil Bike Arena. </p><p>Totalt vil det være rundt 15 personer involvert i stibyggingen og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hoegevarde' target='_blank'>utviklingsprosjektet på Høgevarde</a> denne sesongen. Det er to arbeidslag fra Australia og ett fra Norge, samt to-tre personer som har ansvaret for administrasjon, logistikk og koordinering. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/world-trails-glen-jacobs/17904911-1-nor-NO/world-trails-glen-jacobs-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="LANGVEISFAREN: Australske Glenn Jacobs har hovedansvaret for World Trails stiutbyggingsprosjekt i Høgevarde. Foto: Hans Christian Gulsvik" title="Høgevarde stibygging" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Høgevarde stibygging</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Unik tilnærming til stibygging</h4><p>World Trail, som har utviklet masterplanen for stiutbyggingen i Gulsvikfjellet Stisykkelarena, har en lang og imponerende stibygger-CV. Selskapet har blant annet bygget løyper til OL i Sydney i 2000 og rundbane-VM i Cairns i 2017, samt stisykkelanlegget Blue Derby på Tasmania som har vært brukt til Enduro World Series to ganger. </p><p>– Begge gangene Enduro Word Series har arrangert konkurranser i Blue Derby, har den runden blitt kåret til Trail of the Year av utøverne, sier Haaland. </p><p>– Vi ønsket ikke å bygge enda ett stisykkelanlegg med mer av det som finnes fra før, og som blant annet Trysil har lykkes godt med. Vi valgte å bruke World Trail fordi de har en litt annen tilnærming til stiutvikling og bygger en type stier som ikke finnes i Skandinavia i dag, sier Haaland. </p><p>Hans oppfatning er at stiene til World Trail er mer fleksible i forhold til å tilfredsstille <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisyklister på flere nivåer</a> enn stiene i andre norske anlegg. </p><p>– Mange av de typiske blågraderte flytstiene i norske anlegg er tilpasset syklister på akkurat det ferdighetsnivået. Men det vi opplevde da vi var på befaring i de australske anleggene til World Trail, er at de i mye større grad baker inn elementer som gjør den interessant for et bredere spekter av syklister, sier Haaland, og forklarer: </p><p>– Stiene til World Trail har flere sidehits og tekniske utfordringer som man kan prøve seg på i takt med at man utvikler nye ferdigheter, slik at de samme stiene skal egne seg for barn og familier men samtidig også utfordre de mer erfarne syklistene.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/world-trails-simon-buzzacott-hoegevarde/17904915-1-nor-NO/world-trails-simon-buzzacott-hoegevarde-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="LEK OG MORO: Simon Buzzacott fra World Trail viser hvordan selv de enkleste stier og elementer kan gi utfrdringer til også de mer erfarme syklistene. Foto: Hans Christian Gulsvik" title="Høgevarde stibygging" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Høgevarde stibygging</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>Ferdigstiller over en mil stier i år</h4><p>I løpet av inneværende sesong skal det etter planen bygges 10.8 kilometer tilrettelagte løyper, fordelt på tre ulike stier i Høgevarde Fjellpark. </p><p>Den ene er en blågradert flytsti, og den andre er en rødgradert sti med en del innebygde hopp og ulike tekniske elementer. Begge stiene vil gå fra toppen av Fjellheisen og blir henholdsvis 2.5 og 2 kilometer lange. </p><p>Den tredje stien blir starten på flaggskipløypa i Gulsvikfjellet Stisykkelarena, en sti med hovedsakelig blå gradering på totalt 16-17 kilometer og over 800 meter høydeforskjell. </p><p>– Den såkalte Hero-stien vår blir spektakulær og ekstremt variert. Når hele denne stien er ferdig, kan du sykle <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-hoegevarde/hoegevarde-1459m-kroederen-132m' target='_blank'>fra Vardefjell på 1000 meter over havet helt ned til Riksveg 7</a>, og ende turen med å ta deg en dukkert i Krøderen, sier Haaland. </p><p>Det som skal bygges i år, er den midtre delen av Hero-stien. Denne seksjonen starter ved Lavvoen i skianlegget og går nedover mot dalbunnen. Der årets prosjekt vil ende, er det mulig å komme til med bil, slik at man kan shuttle tilbake til start. </p><a></a><h4>Europas mest omfattende masterplan</h4><p>Masterplanen for Gulsvikfjellet Stisykkelarena skisserer totalt rundt 100 kilometer sti tilrettelagt for sykling. Dette fordeler seg på maskin- og håndbygde stier i og rundt Høgevarde Fjellpark i Flå kommune, samt tilrettelegging av flere stier innover Norefjellsplatået mot Sigdal og Krødsherad kommuner. </p><p><em>– Hvor lang tid vil det ta å ferdigstille hele masterplanen? </em></p><p>– Det vil avhenge av finansiering, og at vi får de nødvendige tillatelser til å bygge ut i områder utenfor Høgevarde Fjellpark. Slik det er nå, er rundt 80 prosent av tiltakene i masterplanen innafor det grunneierne i Høgevarde AS kontrollerer. Holder vi framdriften vi har lagt opp til, vil det ta mellom fem og åtte år. </p><a></a><h4>Finansieres bit for bit</h4><p>Første fase av stiutbyggingen på til sammen 107 millioner kroner er nå fullfinansiert. Denne fasen har et budsjett på 19 millioner kroner, og skal altså i all hovedsak ferdigstilles i løpet av inneværende sesong. </p><p>De resterende 80-90 millionene som kreves for å realisere hele masterplanen, er noe utbyggeren jobber med å få på plass etter hvert som faser og delprosjekter ferdigstilles. </p>


Utreisetillatelser, innreisetillatelser, arbeidstillatelser og byggetillatelser. Endelig er stiutbyggingen til 107 millioner kroner på Høgevarde i gang, over et år på overtid.  

Nå starter byggingen av Gulsvikfjellet Stisykkelarena på Høgevarde 

Starter utbyggingen på Høgevarde til 100 millioner

<p>Er det Fréjus?  </p><p>Alicante?  </p><p>Det kunne godt vært det. Kombinasjonen av et steinete underlag, stier som er så tørre at de blir glatte.  </p><p>Varm vind som slår inn fra havet.  </p><p>Men det er verken den franske rivieraen eller spanske solkysten. Det er Kråkerøy. Og det er nesten det samme.  </p><p>Turen får en litt trå start. Øystein er kjentmann, med Jørgen og meg på hjul. Jeg får ikke helt hva meg hva som skjer, men skjønner at pedalen til Øystein slår nedi en stein. </p><p>Plutselig har han 90 graders vinkel på stien, men klarer på mirakuløst vis å hente seg inn igjen så han ikke får kroppskontakt med underlaget. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623144799/2021-fri flyt /stisykling-kråkerøy-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SUPERFLYT: Furutrærne legger lokk på supre flytstier. Sola slår gjennom når Jørgen Sæther og Øystein Haugen setter fart.</div></p><p>Øystein er heldigvis like hel – bakhjulet hans er det verre med. Tre eiker er røsket ut. Eikenøkkelen på et <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/sykkelverktoey' target='_self'>miniverktøy</a> får gjøre jobben med å rette det opp litt. Vi er åtte minutter inne i turen, så her får det bare briste eller bære. Vi kan ikke snu.  </p><p>Vi har startet ved Kråkerøy Kirke, og tatt oss opp til turens første utgangspunkt. Kirketårnet ruver foran oss, og lenger borte får vi dagens første glimt av havet. Tørre barnålsstier tar oss i retning Langøya, turens første odde.  </p><p>Vi treffer flere langs stien. De fleste er nysgjerrige og vil gjerne vite hvordan det er å sykle her ute.  </p><p>– Helt nydelig, svarer vi nesten i kor.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623145008/2021-fri flyt /stisykling-kråkerøy-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">IKKE KØDD: Vi gjorde som skiltet tilsa.</div></p><p>Ute på Langøy begynner de første hyttetakene å skimmes mellom trærne. Det minner nesten om en kolonihage, de svarte takene ser ut som maurtuer i terrenget. Kråkerøy er hyttekommune, og om sommeren er dette skjærgårdsidyll på sitt beste.  </p><p>Men vi er verken her for å bade eller cruise skjærgårds-jeep.  </p><p>Øystein har vært her flere ganger før med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykkel</a>, og tar på seg jobben med å guide. Utgangspunktet for turen vår er Kyststien, en merket tursti som går rundt hele Kråkerøy. Og ikke nok med det, den er en del av et større nettverk av stier som strekker seg helt fra svenskegrensa og mot Moss.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623145070/2021-fri flyt /stisykling-kråkerøy-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">SMÅKUPERT: Det nær-meste vi kom store høydeforskjeller på turen, var kanskje bryggene langs svabergene. Vi falt ikke for fristelsen å prøve badetemperaturen, men storkoste oss på svabergene.</div></p><p>Turen går bokstavelig talt i vannkanten flere steder, og etter å ha lekt oss på myke barnålsstier på Langøy treffer vi de første svabergpartiene.  </p><p>Lyden av klissete sykkeldekkgummi mot tørr stein er umiskjennelig, og vi begynner alle tre og teste grepet.  </p><p>Uten at jeg helt får med meg hvordan, sykler vi omtrent tvers over tunet til ei hytte. På trammen sitter et eldre ektepar og gjør det som virker fornuftig i det varme været – ingenting.  </p><p>Vi hilser – de gliser.</p><blockquote><p>«Vi er åtte minutter inne i turen, så her får det bare briste eller bære. Vi kan ikke snu.»</p></blockquote><p>Det er en sånn tur hvor jeg blir litt ekstra glad for at vi har allemannsretten i Norge. Det er lett å tenke at hadde vi ikke hatt den, hadde jeg neppe fått oppleve det jeg gjør nå. Det er ikke hver dag jeg er på sykkeltur og mesteparten av stien går i strandsonen.  </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623145094/2021-fri flyt /stisykling-kråkerøy-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">OVERSIKTLIG: Kombinasjonen av merkede stier, utplasserte kart, og en litt lokalkjent sykkelkompis gjorde det lett å finne fram på Kråkerøy.</div></p><p>Svabergene utgjør små lekeplasser underveis. Vi legger skogen bak oss, og svabergene åpner seg. Her er det ingen linje, ingen sti, bare lek.  </p><p>Spredt utover holmene sitter familier på piknik, barna leker i vannkanten. Vi finner kurver og hopp på svabergene, og får kjenne litt på tyngdekraften selv. En familie på tur stopper og viser stor interesse for aktiviteten.  </p><p>Ved Sandbukta finner vi le for vinden og litt ekstra varme i sola for termoskaffe og lunsj.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623145108/2021-fri flyt /stisykling-kråkerøy-6-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">GAMMELT, JA: Et lite historisk innslag. Lunderamsa er en gravrøys fra bronsealderen.</div></p><p>Turen er like mye en opplevelse som en sykkeltur. Det er ingen takt, ingen rytme, bare spennende. Klopp, grus, stein, rot, hyttetun, stakittgjerde, bro, furuskog.  </p><p>Jeg er glad vi har det forslåtte bakhjulet til Øystein å følge. Stien er vekselvis så morsom og så vakker at jeg skulle slitt med å få med meg de blå merkene og skiltene som står med jevne mellomrom.  </p><p>Det er mange små avstikkere, men vi kommer stadig tilbake til den merkede turstien. Høydedragene er ikke voldsomme, men vi kommer høyt nok opp til at vi får morsomme partier uten tråkking ned igjen til neste holme. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623145117/2021-fri flyt /stisykling-kråkerøy-7-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KLAR FOR SOMMER: Kråkerøy er et sommerparadis, vi besøkte like før høysesongen begynte.</div></p><p>Vi runder turens sørligste sløyfe, og tar en runde oppom Lunderamsa og en gravrøys fra bronsealderen. Her kan man leve og dø.</p><p>Tilbake ved bilen er vi alle skjønt enige om at det må bli en is.</p><p>Slik feirer vi, at sommeren er her. </p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1623145282/2021-fri flyt /stisykling-kråkerøy-8-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BEGYNNELSER: Vi startet turen ved Kråkerøy kirke, her fikk vi også litt overblikk på en kolle ut mot det som ventet: skjærgårdssykling.</div></p><div class="factboxwrap">
<h3>KYSTSTIEN</h3>
<div class="factbox">
<p>På vår tur til Kråkerøy rundt tok vi utgangspunkt i kyststien. Kyststien er et samarbeid mellom kommuner og regioner i Bohuslän i Sverige og Viken i Norge under prosjektet Tilgjengelig Friluftsliv.  </p>
<p>Stien går gjennom flere kulturminneområder, vakre friluftsområder og ikke minst verneområder. Det betyr at man skal ferdes med varsomhet. Det er satt opp skilting og infotavler langs ruta. I Kråkerøy-skjærgården naturreservat er sykling forbudt.  </p>
<p>Stien er en flerbrukssti og på fine solværsdager vil du garantert møte andre folk, så stivettreglene bør følges og god folkeskikk er en selvfølge.  </p>
<p>Du finner kyststier oppover langs hele østfold-kysten, og kan knytte flere av disse sammen. Sjekk gjerne terrengsykkel.no fra en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/syklet-fra-fredrikstad-til-nesodden-paa-sti' target='_self'>stibasert sykkeltur fra Fredrikstad til Nesodden</a>. </p>
<p><strong>Slik finner du den:</strong> Kråkerøy ligger sørvest for Fredrikstad sentrum. Du kan starte og avslutte turen i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-fredrikstad' target='_self'>Fredrikstad</a>.  </p>
<p><strong>Parkering: </strong>Det er begrenset med parkeringsplasser ute langs stien, da mye er reservert til hytteeiere og deres besøkende. Vi fant en parkeringsplass i nærheten av Kråkerøy kirke og startet der, men det er ikke lenger fra Fredrikstad sentrum enn at du kan ta 10 minutter på asfalt derfra som fin oppvarming.  </p>
<p><strong>Slik finner du fram:</strong> Du kan bruke både mtbmap.no og Trailguide underveis. Du kan også lese om stien og se kart på oslofjorden.com for å orientere deg. </p>
<p>Vi endte opp med en tur på rundt 30 kilometer og 500 høydemeter, men du står helt fritt til å velge distanse selv. Det er lett å orientere seg tilbake til hovedveien på Kråkerøy, hvor du kan sykle asfalten tilbake til start hvis du går tom for krefter.  </p>
<p><strong>Vanskelighetsgrad: </strong>Vanskelighetsgraden på turen varierer. Det er tidvis superflyt og enkelt terreng, med noen litt vanskeligere partier innimellom. Svabergene er både enkle og utrolig morsomme å sykle på. Har du syklet en del sti før, vil du klare deg helt fint.  </p>
<p>Tips til flere kystnære turer finner du på <a href='https://www.terrengsykkel.no/' target='_self'>terrengsykkel.no</a></p>
</div>
</div>


Hvorfor reise til rivieraen når du kan dra til svaberget? Vi tok med stisykkelen til Kråkerøy for litt skjærgårdsidyll. Bli med på stisykkeltur langs Kyststien. 

Stisykling langs Kyststien på Kråkerøy

Reisefeber? 

<p><strong>FREDAG KL 14.03. PILESTREDET, OSLO</strong></p><p>Vinden røsker i trærne ved Slottsparken. Løv fyker forbi. Noen treffer meg til og med i ansiktet. Hardt, men på en litt sånn god måte. At naturen sier «Hei, her er jeg.»</p><p>Beklager at jeg er sent ute! Jeg må bare skifte og flytte bilen. Håper det er ledig parkering her noe sted.</p><p>Jeg skal plukke opp Trond Vidar, som ufrivillig befinner seg midt i en klassisk Oslo-problemstilling. Vi har all verdens tid, men samtidig travelt. Vi skal av gårde. Og må bare flytte en bil. Midt i Oslo sentrum, en fredag ettermiddag.</p><p>Vi er ikke de eneste i Oslo som har det travelt en fredag ettermiddag. Jeg lener meg mot bilen mens vinden slår meg i ansiktet med flere løv mens Trond Vidar skifter klær og flytter bil.</p><p>Det er meldt flomvarsel på hele Østlandet. «ikke reis med mindre det er helt nødvendig» lyste det på skjermen fra rikskringkasteren. Akkurat dét måtte bare ignoreres denne fredagen. Jeg klarer ikke slippe. Jeg har det ikke travelt, men vil av gårde.</p><p>Har egentlig ikke tid, men vil av gårde. Jeg prøver å puste. Det funker dårlig, selv med hjelp av vinden. Stresset har jerngrep om meg. Det vil ikke slippe.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-49-13/6504492-1-nor-NO/08-49-13-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="VÅTT: Værmeldingen var ikke lovende før besøket vårt på Canvas Hotel. Det skulle imidlertid endre seg drastisk."  />            
    
    
    
</div><p><strong>FREDAG KL 15.45. E18 VED LYSAKER.</strong></p><p>Jeg har gjort dette før. Jeg veit så inderlig godt at det ikke funker. Skal du ha håp om å komme deg ut av hovedstaden tidlig på en fredag, må du dra før lunsj. Hvis ikke er det dødfødt. Og nå er vi dødfødte, der vi sitter og stanger i kø. Kø, i fire felt. Jeg kan kjenne blodårene i panna dunke. Det ene prosjektet fikk jeg ikke landet før helgen.</p><p>Det andre gikk sånn passe til helvete. Det siste fikk jeg ikke en gang begynt med. Jeg visste at det egentlig ikke var tid til denne turen, men nå er jeg glad jeg er på vei. For jeg blir sånn hyperfølsom. Kjenner på rattet, mest fordi jeg er svett i håndflatene. Å dra fra kontoret vel vitende om alt som ikke er i land river i meg.</p><p>Jeg prøver å bare se på skiltene på bilen foran meg, på de røde bremselysene som asynkront går av og på i køen, på Tesla-eierne som fiser forbi i kollektivfeltet. Trond Vidar fikler med telefonen, gjør seg ferdig med de siste oppgavene før han kan slippe seg ned, han også.</p><p><strong>FREDAG KL 17.50. MARCHÉ, E18</strong></p><p>Faen, de har jo ikke noe til å ta med. Det hadde vært så godt med noe skikkelig mat. Det blir ikke det. Det blir tortillawraps, sjokolade, kaffe, Farris, boller. Når vi løper ut av Shell hamrer regnet. Hardt.</p><p><strong>FREDAG KL 18.45.</strong></p><p>Svinge av her? Jeg veit ikke hvorfor det føles feil. Kanskje er det fordi jeg ikke klarer å gi slipp. Avkjøringen bare føles feil. Jeg veit ikke hvorfor, Google sier jo dette er rett vei. Kanskje har det noe å gjøre med at adressen jeg plotta inn i Google var til ei myr i Nissedal. Hvordan skal egentlig en vei til ei myr se ut? Eller oppleves?</p><p><strong>FREDAG KL 19.17.</strong></p><p>Det skulle jo bli dårlig vær. Farevarsel, rød gradering, det skal jo regne. Vi dodget regnværet hele veien fra Oslo, og nå. Nå, kommer det. Vindusviskerne går på full spiker, jeg tenker at jeg burde bytta dem. Burde gjort det, også. Rakk ikke dét, heller. Dunkinga i panna gir ikke slipp, og håndflatene er fortsatt svette.</p><p>Jeg skifter kroppsvekta litt i bilsetet. Trond Vidar sier jeg må slappe av – vi er på rett vei. Jeg aner ikke hvorfor, men det bare føles ikke sånn. Jeg hadde ikke trodd det skulle være sånn.</p><p>Asfalten blir bare smalere og smalere, vi har for lengst lagt en plan om at her, ja nettopp her skal vi sykle neste år. Kanskje pakke opp syklene og ta toget hit. Og sykle hjem til Oslo. Men er vi på rett vei?</p><p><strong>FREDAG KL 19.40.</strong></p><p>En grusvei? Allerede? Det står jo at vi har igjen mange kilometer å kjøre. Var det ikke bra nok å kjøre asfalt? Vinden er verre her enn</p><p>i Slottsparken. Vi svinger av på en grusvei, og jeg veit ikke hvorfor det føles feil. Gjennom et gårdstun – dette kan da ikke stemme? Varebilen min er ikke et terrenggående kjøretøy, men hadde det ikke vært for tilliten til bilen, og til Trond Vidar, hadde jeg kanskje snudd. Det var kanskje feil å dra. Jeg burde jobbet denne helga, også. Hva skjer når jeg slipper taket og stikker sånn?</p><p><strong>FREDAG KL 19.57, SKARKEMYRA, NISSEDAL</strong></p><p>Det er jo fullt av biler her. Ok, greit, Trond Vidar hadde rett. Og Google. Men jeg stolte mer på Trond Vidar. På en liten grusplass står det parkert 6-7 biler. Det er vanskelig å få på seg linser når man nesten gråter, men jeg prøver. Laptopen må ligge igjen. Det må gå bra.</p><p>Så kommer det en bil til inn på parkeringsplassen, en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>henger full av sykler</a>. Vi hilser kort. Det er disse vi skal tilbringe helgen med. Men en girhendel har løsnet. Den ene 4mm unbrakoskruen jeg har hatt baki bagasjerommet i verktøykassa i tre år kommer endelig til nytte.</p><p>Den passer ikke helt, men godt nok. Leggene mine skriker når jeg tråkker opp den stupbratte grusbakken. Trond Vidar er lett som en fjær.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-58-13/6504508-1-nor-NO/08-58-13-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="INTRO: Hengebrua du krysser for å komme inn til teltleiren som er Canvas Hotel, kan få det til å krible i magen hos de fleste."  />            
    
    
    
</div><p><strong>NISSEDALSHEIENE, FREDAG KL 20.15.</strong></p><p>Thomas ga beskjed på parkeringsplassen – litt av greia her er at du skal oppleve mestringsfølelse. Akkurat nå har jeg ikke så mye av det. Vi fulgte skiltingen, akkurat som han sa, over en hengebro som gjorde at det kriblet nok i magen til at jeg fikk noe annet å tenke på en jobb.</p><p>Men nå står vi på et svaberg, og jeg skjønner ikke helt hvor vi skal. Vi venter litt på de andre. De har vært her før, sier dem. Flere har vært her mange ganger. De vet hvor vi skal. Joda, der er leiren. Nede ved vannet ligger yurtene.</p><p><strong>FREDAG, 20.37, CANVAS HOTEL, NISSEDAL.</strong></p><p>Så det er sånn det føles å ligge på en seng av hestehår. Jeg har lurt på det helt siden jeg leste om Canvas første gang. Hadde jeg hatt på meg et pulsbelte i dag, ville det vist 197 på Lysaker, og 67 nå. Jeg måtte bare prøve sengen. Men vi går bort til kjøkkenet, og loungen.</p><p>Thomas møter oss igjen. Han viser oss tappetårnet, og hvordan vi bare kan ordne oss en øl selv når det passer. Det er en tillitsgreie. Vi skriver opp to øl. Setter oss rundt den enorme grillen som utgjør middagsbordet, og hilser. Noen har ikke vært her før. De fleste, mange ganger.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-43-493/6504463-1-nor-NO/08-43-49-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="SELVBETJENING: Afterbiken kan du sette i gang selv etter turen."  />            
    
    
    
</div><p><strong>KLOKKEN 21.30.</strong></p><p>Desmond kommer inn fra kjøkkenet. Den tidligere safariguiden holder det åpne kjøkkenet åpent – vi skal få kveite. Og vi skal grille maten selv. Kveite og rotgrønnsaker. Det går på rundgang, vi hjelper hverandre. Et glass vin til maten? Ja takk. Thomas vet hvilken som er best.</p><p>Selv om «vi har ikke dårlig vin». Jeg tviler, når jeg får smake den beste. Vi småløper tilbake til yurten i regnet med hodelykt «Her kan jeg sovne», sier Trond Vidar. Og sovner.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-44-502/6504467-1-nor-NO/08-44-50-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="DIY: Maten blir servert rundt langbord med store griller i midten. Her kan du selv tilberede dagens rett."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-46-13/6504488-1-nor-NO/08-46-13-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="MESTER: Kokken Desmond vet hva slitne syklister trenger etter en lang dag på sykkelsetet."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-25-17/6504592-1-nor-NO/09-25-17-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="GUIDE: Thomas B. Svendsen tar gjestene gjennom morgendagens program for sykling, før desserten inntas."  />            
    
    
    
</div><p><strong>LØRDAG MORGEN, CANVAS HOTEL, 08.21.</strong></p><p>Vi kunne fått servert kaffe på senga om vi ønsket, men vi tusler bort til matteltet i morgendisen. Vanndråpene ligger som lyslenker på bremseslanger og girvaiere. I natt hørtes det ut som flomvarsel var riktig anslått av meteorologene. Skyene har sprukket opp, og jeg ser det blå. Det kan bli bra dette.</p><p>Vi begynner dagen slik vi avsluttet den – vi samles rundt bordet. Hjelper hverandre. Sender pannekakerøre, frisk frukt. Nå er jeg endelig her, og vet ikke helt med det beste av meg hvordan jeg skal nyte det.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-39-45/6504451-1-nor-NO/08-39-45-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="MORGENSTUND: Hver morgen begynner med felles lunsj rundt langbordet på Canvas Hotel."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-59-11/6504512-1-nor-NO/08-59-11-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="OPP OG STÅ: Gradvis våkner leiren til liv i morgensola."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-00-16/6504516-1-nor-NO/09-00-16-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="DUGG: Fuktigheten kom og gikk under oppholdet."  />            
    
    
    
</div><p><strong>LØRDAG, KLOKKEN 10.17.</strong></p><p>Det har gått usedvanlig rolig. Men det var kanskje rolig tempo jeg trengte. Om det ikke er flom akkurat nå, så var det det i natt, og vi tråkker oss gjennom restene i solsteiken. Men det er svaberg vi sykler på, og svabergene er immune mot vannet.</p><p>Ikke sykle på svaet der det er grønt, sier Thomas. Jeg har aldri vært spesielt trassig, men klarer ikke dy meg. Det slipper. Ikke litt, ikke gradvis, men tvert. Greit. Skal ikke sykle der det er grønt. All verdens gummiblandinger har ingen ting å stille opp med mot dette.</p><p>Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forestilt meg, men ikke at det skulle være så bra. Det er bedre. Sva, sti, sva, sti. Jeg har bare sett glansbildene på Instagram av svabergene. Hvorfor det ikke er flere bilder av disse sinnsvakt bra flytstiene er uforståelig for meg.</p><p>Barnålsskogen som klorer seg fast til de store formasjonene av granitt. Svampete barnålsdekke som snor seg opp, ned, over. En og annen rot som får meg på alerten. Og så klopp. Alltid en liten klopp. Det er så sykt varmt. Jeg kledde meg for storm. Så fikk jeg sommer.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-51-36/6504496-1-nor-NO/08-51-36-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="DROPP: Trond Vidar slipper seg ut et parti med teknisk flytsti."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-54-36/6504500-1-nor-NO/08-54-36-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="JA, SVA: Selv om det er store svaberg som er mest karakteristisk for området, er det et stort nettverk av stier med stor variasjon."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-27-092/6504596-1-nor-NO/09-27-09-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="OVER TOPPEN: En og annen gang kommer du deg over tretoppene og får utsikt over landskapet."  />            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>LØRDAG KL 11.15. TOPPEN AV STOLVASSNUTEN.</strong></p><p>Det føles godt å endelig <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-finner-du-nye-sykkelstier' target='_self'>få overblikk</a>. Jeg er liksom vant med det. Og liker det best. Thomas peker ut hva som ligger hvor. Jeg ser utfor stupet, ut over heiene. Skyene slåss mot sola i alle himmelretninger. Et passende sted å knekke en Snickers i to, som jeg deler med Trond Vidar.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-40-382/6504455-1-nor-NO/08-40-38-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="LYKKE: 5 minutter til å hente igjen pusten og absorbere alle inntrykkene."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-56-172/6504504-1-nor-NO/08-56-17-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="NEDTUR: Guiden vår Thomas B. Svendsen leder an gruppa ned svabergene etter en vel fortjent pause."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-04-35/6504520-1-nor-NO/09-04-35-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="SPLÆSJ: Trond Vidar holder linja i vått terreng."  />            
    
    
    
</div><p><strong>LØRDAG KL 13.47. CANVAS.</strong></p><p>Vi må ut igjen. Vi har reist så langt for dette. Og hei, det ble ikke flom. Eller hvert fall ikke veldig mye. Vi lager lunsj til hverandre rundt det store bordet, før det er på med et tørt skift, og ut igjen. At skoene er gjennomvåte gjør ingenting.</p><p>Vi tråkker ut av campen, opp de <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stisykling-langs-kyststien-paa-kraakeroey' target='_self'>første svabergene</a>, til en ny utforkjøring. Sola har stekt svabergene tørre og varme, grepet har bare blitt bedre.</p><p>Og så kjenner jeg det. Det slipper.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/08-41-47/6504459-1-nor-NO/08-41-47-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="VELCRO: Seige gummiknaster mot tørt svaberg gir det velkjente borrelåsgrepet. Trond Vidar utnytter det maksimalt."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-23-203/6504588-1-nor-NO/09-23-20-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="RASKE STIER: I de dype skogene finner Trond Vidar flyten."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-06-372/6504524-1-nor-NO/09-06-37-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="ENKELT: Skitne bein vaskes etter endt tur på plattingen."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-09-262/6504548-1-nor-NO/09-09-26-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="FUKTIG: Et tørt skift ligger klart og vi drar ut på ny tur etter våte sokker er hengt opp."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-10-364/6504552-1-nor-NO/09-10-36-crop1600.jpg" width="2400" height="1600"  style="border: 0px;" alt="KALDDUSJ: Om det ikke kommer nok fuktighet ovenfra, er det bare å stupe fra brygga utenfor yurten du bor i."  />            
    
    
    
</div><p><strong><em>Under oppholdet vårt på Canvas syklet vi med en større gruppe gjester. Dette er noen av deres beretninger:  </em></strong></p><p>Søren Hegndal-Andersen (41)</p><p><em>– Det ble meldt et forfall, så da fikk jeg muligheten til å dra hit. Jeg hørte om dette stedet for mange år siden, og har tenkt på det siden. Det er et helt unikt terreng. Egentlig veldig enkelt, men utfordrende på sin egen måte. Man finner ikke noe lignende der jeg bor, rundt Oslo. Totalopplevelsen er helt rå. Man kan kanskje ikke kalle det teltliv, men «glamping» med all denne sinnsykt gode maten er spesielt. Det er så sinnsykt deilig å ha alt på ett sted. Jeg har ikke sett noe lignende. Jeg ble veldig overrasket over grepet på svaene. Det tok tid å bli vant, men på slutten begynte jeg å bli overmodig. Det å sykle rett opp sånne fjell var spesielt.</em></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-14-45/6504560-1-nor-NO/09-14-45-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="RÅTT: Totalopplevelsen er det Søren Hegndal-Andersen husker best fra Canvas."  />            
    
    
    
</div><p>Lotte L. Nordal (26)</p><p><em>– Jeg har tenkt på det flere ganger, det har blitt snakket varmt om dette stedet. Jeg var litt spent på nivået på syklingen, etter å ha sett Norrøna sin film herfra. Det så ganske heftig ut. Men det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Jeg har syklet mye jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare. Det er utrolig hva man får til på sykkelen. Og guidene hjalp oss hele veien. Stemningen på dette stedet er spesiell. Man kommer tett på naturen, det er koselige folk som jobber her, de er liksom med i opplevelsen. Man hilser på kokken når man kommer, og blir servert kaffe på sengen. Man kommer i veldig ro, og kobler av.</em></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/09-17-143/6504568-1-nor-NO/09-17-14-crop980.jpg" width="3000" height="2000"  style="border: 0px;" alt="MESTRINGSFØLELSE: Lotte L. Nordal fikk terpet på teknikken under oppholdet på Canvas Hotel."  />            
    
    
    
</div>


Glamping og rå stisykling langt inne i Telemarks skoger. Vi sjekka inn på Canvas Hotel i 48 timer, og fant både roen og bra stisykling.

48 timer på Canvas Hotel

<p>Nesbyen i Hallingdal har i en årrekke nå fått et stadig større tilbud til stisyklister. </p><p>Det som begynte med naturlige stier som ble ryddet fram, har etterhvert utviklet seg til et av landets beste reisemål for dem som liker utforkjøringer og shuttlebasert sykling. </p><p>Men de siste årene har det også blitt bygget stadig flere stier med færre høydemeter og litt lavere vanskelighetsgrad. </p><p>Dette har i stor grad vært sentrert rundt Trytetjern, øst for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a> sentrum. </p><p>Nå står enda en ny sti ferdig - som heter Tyttebærtrøkket. Denne tar utgangspunkt i samme sted som <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/ny-sykkelsti-ved-trytetjern-i-nesbyen' target='_self'>Blåbærtrøkket</a> og Trytetrøkket. </p><p>Den nye stien har vanskelighetsgrad rød - der de to andre nevnte stiene er henholdsvis blå og grønn. Dermed bør det være litt av hvert å velge i fra Trytetjern. </p><p>Se film fra stien her: </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/dHA1uLoWs-k' title='YouTube video player' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><div class="factboxwrap">
<h3>Trytetrøkket</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Lengde:</strong> 1,4 km</p>
<p><strong>Høydeforskjell:</strong> +39/-41 m</p>
<p><strong>Vanskelighetsgrad:</strong> Rød/krevende</p>
<p><strong>Beliggenhet:</strong> Trytetjern, Nesbyen</p>
<p><strong>Adkomst:</strong> Parker ved Trytetjern. Inngang til stien er via TryteTrøkket. Stien starter lengst inne. </p>
<p> </p>
</div>
</div><p>Her kan du finne flere tips til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen' target='_self'>stisykling i Nesbyen</a>. </p>


Stisyklingstilbudet utvides stadig i Nesbyen i Hallingdal - nå står enda en ny sti ferdig. Tyttebærtrøkket er navnet, og den utvider sti-tilbudet ved Trytetjern. 

Stisykkeltur i Kongsvinger - Holtberget

Holtbergmasta

Slik kommer du dit

Endepunkt

Terreng

Rutebeskrivelse

Tips

Abonner

Om terrengsykkel.no

Kontakt