<p> </p><p>– På denne tida av året pleier det å ligge mye snø oppå fjellet, men nå var det fine barfrostforhold.</p><p> </p><p>Det sier Snorre Pedersen, som var på sykkeltur i Øyerfjellet i helga.</p><p> </p><p>Turen gikk over Hitfjell og Reinsfjell, terreng som vil være kjent for syklister som har vært med i Ultrabirken og sågar Hafjell Enduro.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0001/8595864-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0001-crop980.jpg" width="1062" height="708"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet" title="I GRENSELAND: Thor Nagell på fjelltur, like før vinteren kommer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I GRENSELAND: Thor Nagell på fjelltur, like før vinteren kommer.</div>            
    
    
    
</div><p>– Jeg sykla med piggdekk, men det hadde nok gått bra uten. Lufttrykket hadde mye å si. Vi kjørte veldig lavt lufttrykk og tok hensyn med linjevalgene, det var «ride light» for alle penga. Litt fokksnø i partier gjorde at det ble tungt selv med elsykler, men det var utrolig gøy!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0007/8595868-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0007-crop980.jpg" width="932" height="1397"  style="border: 0px;" alt="snorre pedersen stisykling øyerfjellet" title="ENTUSIAST: Snorre Pedersen sykler året rundt. Brede piggdekk hjelper på fremkommeligheten på krevende føre. Foto: Thor Nagell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENTUSIAST: Snorre Pedersen sykler året rundt. Brede piggdekk hjelper på fremkommeligheten på krevende føre. Foto: Thor Nagell</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Pedersen er også en av primus motorene bak <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbike-i-lillehammer' target='_self'>fatbikeløypene</a> ved Birkebeineren skistadion utenfor Lillehammer. Det er ikke nok snø til å tråkke opp løypene, men forberedelsene er i gang.</p><p> </p><p>– Vi driver og utbedrer bruer. Noen av dem var i smaleste laget å kjøre snøskuteren over. Så fort det kommer snø, begynner vi å preppe, sier Pedersen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0006/8595872-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0006-crop980.jpg" width="866" height="578"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet vintersykling" title="SISTE MULIGHET? Med minusgradene ventes det vinterlige forhold fremover.Foto: Thor Nagell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SISTE MULIGHET? Med minusgradene ventes det vinterlige forhold fremover.Foto: Thor Nagell</div>            
    
    
    
</div>


Snøen lar vente på seg flere steder - det gir magiske stisykkelforhold i fjellet. 

Vintersykling på Øyerfjellet

<p>Vinteren 2020 har begynt å gjøre sitt inntog i Norge. </p><p>Men mange steder er det syklister som tyner det siste ut av sesongen før de setter bort stisykkelen. <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-ringebu' target='_self'>Ringebu</a> i Gudbrandsdal har blitt en populær destinasjon for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> de siste årene, og ennå er det mulig å sykle sti. </p><p>Julia Hamre var ute i helgen og kunne melde om fine forhold. </p><p>– Piggdekk var overflødig, det var bare å skli nedover i fine forhold, sier Hamre. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-vintersykling-vinter-ringebu/8595504-1-nor-NO/stisykling-vintersykling-vinter-ringebu-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling ringebu vinter" title="FORNØYD: Julia Hamre på sykkeltur i vinterlige forhold. Foto: Privat." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FORNØYD: Julia Hamre på sykkeltur i vinterlige forhold. Foto: Privat.</div>            
    
    
    
</div><p>Hamre er en av entusiastene bak Værfast, som tilbyr <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/hva-er-shuttlebasert-sykling' target='_self'>shuttlebasert</a> sykling i dalen. Turen i helgen gikk med til rekognosering. </p><p>– Vi sjekket ut et nytt område som vi kanskje tenker å ta med gjester på til sommeren. Vi rundet av tilbudet etter høstferien, men har hatt fine forhold lenge etter det, sier hun. </p><p>Se video her: </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=65291047' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p>


Vinteren sniker seg innpå, men noen vet å utnytte tiden før snøen kommer. Sjekk videoen fra Ringebu.

– Piggdekk var overflødig

<p>Järvsö i Sverige har en av de beste sykkelparkene i Norden, og mange nordmenn valfarter dit for å drive med heisbasert sykling. </p><p>De to freeride- og slopestylesyklistene Martin Söderström og Emil Johansson er begge Red Bull-utøvere, og i en ny film fra energidrikk-selskapet sykler de løypene i den svenske bikeparken. </p><p>Se filmen her: </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/fQDLVZxV_bY' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Martin Söderström og Emil Johansson drar på i Järvsö Bike Park

Bikepark-sykling du neppe har sett maken til

<p>– Vi fikk ideen når vi satt og oppsummerte sesongen som har gått og leste brukerundersøkelsene våre. Det er så mye engasjement, og så mange som har kommentarer og spørsmål. Vi tar alle disse innspillene på alvor, og det er med og utformer den videre satsingen vår. Så vi fikk lyst til å fortelle hvordan sommeren har vært, og hva vi tenker framover. Det sier Olve Norderhaug i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a> Bike Arena.</p><p> </p><p>Førstkommende fredag, 20. november inviterer de til live-sending på Facebook-sidene sine.</p><p> </p><p>– Vi rigger til et lite studio her i Trysil, og jeg tipper sendingen sikkert vil vare 15-20 minutter. Vi åpner også for at seerne kan stille spørsmål underveis hvis det er noe de lurer på, sier Norderhaug.</p><p> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trysil-bike-arena-web-live/8588454-1-nor-NO/trysil-bike-arena-web-live-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="olve norderhaug trysil bike arena" title="PÅ NETT: Olve Norderhaug fra Trysil Bike Arena, her i samtale med Brage Vestavik, inviterer til live-sending på nett. Foto: Kristoffer H. Kippernes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PÅ NETT: Olve Norderhaug fra Trysil Bike Arena, her i samtale med Brage Vestavik, inviterer til live-sending på nett. Foto: Kristoffer H. Kippernes.</div>            
    
    
    
</div><p>Trysil-ambassadør <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelprofiler/brage-vestavik-jeg-tenkte-ikke-paa-at-mye-handlet-om-penger-og-plasseringer' target='_self'>Brage Vestavik</a> som tidligere i år åpnet det den <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/her-tester-de-brage-vestavik-sin-nye-sti-i-trysil' target='_self'>spektakulære B-Rage-løypa</a>, vil også dukke opp.</p><p> </p><p><em>– Blir det noen spennende nyheter?</em></p><p>– Absolutt, det kommer noe eksklusivt. Vi kommer til å lette litt på sløret om det vi kommer til å prioritere av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibygging</a> til kommende sesong, sier Norderhaug.</p>


Etter en hektisk og spesiell sykkelsesong, inviterer nå landets største destinasjon for tilrettelagt stisykling, Trysil, til live-sending om stisykling på nett.

Trysil Bike Arena inviterer til web-sending

<p>– Hvor var du da den første snøen falt? </p><p>Det er ikke et spørsmål med like mye slagkraft som hvor du var da Twin Towers falt. Slike ting som vi alle husker.  </p><p>Jeg har ikke hatt for vane å huske det første snøfallet. Kanskje har det vært fordi jeg ikke har gjort noe spesielt.  </p><p>  </p><p>Men det gjorde jeg sist høst, og jeg kommer til å aldri glemme den turen. </p><p>  </p><p>Som mange andre minnerike turer, så begynte denne med en plan, og den planen skulle gjennomføres åkke som.  </p><p>  </p><p>Planen var følgende: Kompis Tore er på jobbseminar på Gran. Undertegnede, altså Kristoffer tar toget til Gran, møter Kompis Tore og hans kollega Bjarte, for så å sykle gjennom Nordmarka hjem.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0001/8552863-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tur" title="TOGSPOR: De første sporene setter jeg med smeltende snø fra dekkene ombord på Gjøvikbanen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOGSPOR: De første sporene setter jeg med smeltende snø fra dekkene ombord på Gjøvikbanen.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Det høres vel fint ut?  </p><p>Vel, ingen av oss hadde regnet med at det skulle begynne å snø kvelden før.  </p><p>Men dette var en tur som det var satt av tid til, og planlagt. </p><p>  </p><p>Det er ikke mange jeg møter på Oslo S denne søndagsmorgenen. Jeg har aldri reist med Gjøvikbanen før, så det er en slags trøst i at jeg hvertfall har selskap i sykkelen. </p><p>  </p><p>Overraskende nok er de eneste andre passasjerene på toget også noen med sykler. To unge menn veksler fraser på det jeg tror er spansk, og jeg tillater meg å tenke at de sikkert er utvekslingsstudenter.  </p><p>  </p><p>Jeg tillater meg å tenke at de kanskje også skal på tur.  </p><p>  </p><p>De har full fjellreven-habitt, og store 60-liters sekker, den typen man går i fjellet med. De går av et par stopp før meg.  </p><p>  </p><p>Fremme på Gran er det enda færre folk på Oslo S, og jeg sykler Tore og Bjarte i møte. Dette skulle være det jeg kaller en grustur, og det er for tidlig til å legge om til piggdekk.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0002-2/8552871-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="GRAN: Bare Gran, og en sykkel klar for tur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRAN: Bare Gran, og en sykkel klar for tur.</div>            
    
    
    
</div><p>Ergo har jeg vanlige dekk med lave knaster, og på den blankpolerte asfalten har jeg like mye grep som Arbeiderpartiet har om arbeiderbevegelsen anno 2020. Hadde “Vingling for å holde balansen på sykkelen” vært en dans, hadde jeg vært en sterk kandidat til gull. Hele kjernemuskulaturapparatet er i sving, og jeg er bare inne i turens tiende minutt.  </p><p>Vi møtes midt i ingenting på en fylkesvei, og setter sammen retning mot Oslo. </p><p>«Jaja» </p><p>«Ja, det blir vel bra dette» </p><p>«Hehe» </p><p>«Ja, hehehe» </p><p>Det er for sent å angre nå, jeg har tatt toget helt til Gran, og jeg har ikke tenkt å ta toget hjem igjen.  </p><p>Tore sier noe om kanskje et rødvinsglass for meget til middagen kvelden før, men vi kveler all tvil ved å begynne å prate om veien vi skal sykle hjem.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0004/8552891-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="UNDERGANGEN: Gammel industri og togskinner møter dyr karbon og sykler." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UNDERGANGEN: Gammel industri og togskinner møter dyr karbon og sykler.</div>            
    
    
    
</div><p>Ruta har jeg for en sjelden gangs skyld plottet inn på GPS´en på styret. Siden det uansett kommer til å bli en lang tur, er det ikke noe poeng i å gamble og risikere at man sykler flere kilometer i feil retning.  </p><p>Forbi nedlagte nærbutikker følger vi asfalten, og tar oss opp i terrenget. Vi spør for sikkerhets skyld om veien i et kryss, men vi til respons får vi bare “skal dere sykle helt til Oslo?”  </p><p>Jeg er litt usikker på nøyaktig hvor det skjer, men et eller annet sted blir trafikkert vei til en sånn vei som ikke er trafikkert, den typen vei som er skiløype om vinteren.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0056/8552903-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0056-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tur" title="VEIVALG: Åpne veier, tette skoger. Der skiløypene vanligvis går, har ikke tråkkemaskinene ennå kjørt, og vi får en fin tur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VEIVALG: Åpne veier, tette skoger. Der skiløypene vanligvis går, har ikke tråkkemaskinene ennå kjørt, og vi får en fin tur.</div>            
    
    
    
</div><p>Den harde knitrelyden av gummi mot asfalt blir til en slags dempet fløyelslyd. Snø legger seg mellom dekkene og grusen. Snøfiller blir kastet mot både ansiktet og ryggen min, og når jeg slutter å trå dempes surrelyden fra navet av stillheten.  </p><p>Lyden minner om å skli i en langrennsløype, vi bare suser av gårde, men uten spor.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0011/8552887-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0011-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="FØRSTESPORET: Nå også et begrep for syklister, ikke bare skikjørere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØRSTESPORET: Nå også et begrep for syklister, ikke bare skikjørere.</div>            
    
    
    
</div><p>Så lenge det går rett fram, er det greit å bare suse av gårde. Når veien begynner å svinge og det går nedover, får jeg en påminnelse om hvordan det er å holde balansen på sykkelen. Hoftebevegelsene må hentes fram med muskelminnet igjen.  </p><p>Gjett hvem vi møter ved Gjerdingen, ved turens eneste stiparti?  </p><p> <br>De to spanjolene. Jeg nikker høflig, men klarer ikke å la være å tenke tre ting: </p><p>  </p><ol><li>Jæven, her går det sakte framover. </li></ol><ol><li>Med tanke på hvor de gikk av toget, og hvor de er nå, er stort sett det eneste logiske turmålet Oslo. </li></ol><ol><li>Det er fire mil fra der jeg møter dem til Oslo, og på denne tiden av året, er det mørkt om 2,5 time.  </li></ol><p>  </p><p>Jeg burde kanskje spurt om de A) har alt de trenger, subsidiært B) hva i all verden de driver med. Men siden de åpenbart ikke er i noen umiddelbar krise der de står, lar jeg spanjolene være. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0006/8552915-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0006-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="BALANSEKUNST: Tore manøvrerer grussykkelen på turens eneste stiparti." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BALANSEKUNST: Tore manøvrerer grussykkelen på turens eneste stiparti.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Hvem som har det beste eller verste redskapet til denne turen som skulle skje, uavhengig av vær, forblir en slags konkurranse vi ikke snakker om hele turen. Tore og Bjarte er på grussykler med bukkestyre, jeg er på en rittfulldemper.  </p><p>De har smale dekk og null demping, jeg har feite dekk og litt demping.  </p><p>Dekkene deres skjærer gjennom snøen, mine flyter oppå.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0032/8552895-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0032-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="PUST: Bjarte og en matpause og Katnosa." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PUST: Bjarte og en matpause og Katnosa.</div>            
    
    
    
</div><p>Lett er det ikke for noen av oss. Jeg bytter skjermmodus på GPS´en så jeg ikke har den begredelig lave snittfarten lysende mot meg. Det er en av tingene med å sykle på snøkledde veier man bare må akseptere.  </p><p>Ved Sandungen gård skjønner jeg at Bjarte kjenner det. Når vi endelig kommer fram til Kikut er colaen og skolebollen minst like godt som varmen fra peisen.  </p><p>Men hvor er alle de andre folka nå? Dette er en sånn dag hvor jeg tipper at hele Oslos befolkning enten faller i den leiren at det er for kaldt til å sykle, eller at det er for lite snø til å gå på ski.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0014/8552907-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0014-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="BRRRRR: Kaldt, men ikke verre enn at det går." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRRRRR: Kaldt, men ikke verre enn at det går.</div>            
    
    
    
</div><p>Så her får vi ha hele sulamitten, og Kikut, for oss selv.  </p><p>Bakken opp mot Bjørnholt er like seig vinter som sommer. Mens jeg knekker meg opp, ofrer jeg en tanke til spanjolene. Med den farten de holdt da vi møtte dem, må de fortsatt ha igjen mange timer av turen. </p><p>Mørket har begynt å sige på, nok til at jeg skrur på lykta mi, på lav styrke.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0013/8552883-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0013-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="LYS PÅ: I skumringen slår vi på lyktene. Ikke så mye fordi det finnes biler på veiene vi sykler, for det gjør det ikke. Men det passer seg sånn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LYS PÅ: I skumringen slår vi på lyktene. Ikke så mye fordi det finnes biler på veiene vi sykler, for det gjør det ikke. Men det passer seg sånn.</div>            
    
    
    
</div><p>I de siste bakkene ned mot Skjærsjøen og Ullevålsseter er jeg glad at vinglingen snart er over, for enn så rå naturopplevelse dette har vært, har jeg aldri brukt så mye krefter på å bare holde meg oppreist på sykkelen.  </p><p>Vi rekker til Sognsvann akkurat før det blir mørkt.</p><p>Jeg merker det ikke før lyden vekker meg. Lyden av dekk som i flere timer bare har laget en myk lyd mot snø, som brått treffer saltbefengt og sørpete asfalt.  </p><p>Jeg tenker at <em>dette</em> første snøfallet, det kommer jeg aldri til å glemme.  </p><p>  </p>


Har du hørt eventyret om de som skulle sykle uansett vær? Dette er en historie om å fullføre sykkelturen, selv om det har begynt å snø.  

Det første sporet 

<p><strong> </strong></p><p>Pionéren er en av de mest omtalte sykkelstiene i Norge.</p><p>I denne saken skal vi se nærmere på historien til denne stien, og du får vite det du trenger hvis du har tenkt å sykle den tilrettelagte stien i Østmarka. </p><p>For å rydde i begrepene først: Pionéren er altså navnet på en sti-runde i Østmarka. Stien ble bygd under navnet «Skullerudprosjektet», men navnet på denne sti-runden er altså Pionéren.</p><p>Pionéren er Oslomarkas første sammenhengende, tilrettelagte terrengsykkelsti, totalt 8km fra Rustadsaga til Skullerud. Natursykkelstien er et pilotprosjekt for bærekraftig og aktivt friluftsliv. Avlastning av blåmerket sti vil gi mindre stislitasje og færre brukerkonflikter.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/10-52-032/6738919-1-nor-NO/10-52-03-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="HÅNDVERK: Pionéren er i all hovedsak bygget for hånd med stedegnede materialer og masse. Foto: Kristoffer H. Kippernes"  />            
    
    
    
</div><p>Forprosjektet startet i 2014 med å planlegge rute, og noen dugnader med enkle tiltak. Rundt påsketider 2015 fikk Skullerudprosjektet tillatelsen til å gå i gang for fullt, og første spadetak ble tatt slutten av april 2015. Det er lagt ned over 3000 arbeidstimer i selve hovedprosjektet, samt en betydelig frivillig innsats i forprosjektet.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-31-01/6738758-1-nor-NO/09-31-01-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="ÅPNING: Pionéren ble offisielt åpnet i 2015. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p>Skullerudprosjektet ble drevet av NOTS (Norsk organisasjon for terrengsykling), med prosjektleder Bjørn Enoksen i spissen. Det er delvis finansiert av Sparebankstiftelsen DNB, og bygd på dugnad. Store deler av Pionéren brukes i Terrengsykkelrittet, og det var nettopp en del av kriteriene for tildelingen av sparebankmidler.</p><p>Pionéren består av flere stier og segmenter, men utgjør til sammen en runde. Den komplette runden ser du her (LINK), og på mtbmap.no finner du en oversikt over flere av segmentene.</p><p> <strong> </strong></p><p><strong>Terrengsykkels Stipatruljen har også besøkt Pionéren:</strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=14542611' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><a></a><h4><strong>Komme seg dit</strong></h4><p>Skal du sykle Pioneren er det i all hovedsak fire måter å komme seg til stien i Østmarka på. Felles for dem alle, er at de kan ta deg til Rustadsaga Sportsstue, som er utgangspunktet for Pioneren.</p><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='1024' height='237' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=Rustadsaga%20sportsstue&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href='https://www.pureblack.de'></a></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:237px;width:1024px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:237px;width:1024px;}</style></div><p><em>Sykle </em></p><p>Kanskje det mest åpenbare, og hvertfall mest miljøvennlige valget. Fra Oslo sentrum bruker du 30-40 minutter ut til Rustadsaga.</p><p><em>T-bane</em></p><p>T-banen er praktisk hvis du skal sykle sti i Oslo, egentlig uansett hvor. Du kan for eksempel ta linje 1 til Frognerseteren og sykle i Nordmarka, og du kan ta linje 4 til Ammerud og sykle i Lillomarka. Skal du derimot sykle Pioneren, er det linje 3 i østgående retning som gjelder. Bogerud og Skullerud er begge t-banestopp som er i nærheten av Rustadsaga.</p><p><em>Buss </em></p><p>Buss nr 70 går fra Jernbanetorget til Skullerud, herfra kan du sykle til Rustadsaga.</p><p><em>Bil</em></p><p>I Oslo er kollektivtrafikken å foretrekke, spesielt rundt alt som heter rushtid. Skulle du av ulike grunner likevel velge bilen, er det parkeringsplasser både ved Skullerudstua, Haraløkka og Skullerud Skole det går an å benytte. Fra alle disse er det en kort bit på grusvei til Rustadsaga.</p><p> </p><a></a><h4><strong>Hvordan finne stien</strong></h4><p>Bra jobba! Du har kommet deg til Rustadsaga Sportsstue. Dette er et godt utgangspunkt for å sykle Pioneren, men det er selvfølgelig andre måter å komme seg dit på.</p><p>Fra Rustadsaga følger du grusveien på sørsiden av Nøklevann noen hundre meter. I en venstresving vil du se et lite skilt i veikanten – her begynner stien Bukkene Bruse, som er en blåmerket sti med gul utheving på dette kartet:</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-27-01/6738742-1-nor-NO/09-27-01-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="SLIK FINNER DU PIONEREN: Ved det røde krysset på dette kartet begynner stien.Skjermdump: mtbmap.no"  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><p>Man kan sykle Pioneren på flere måter, men et eksempel kan være å <strong><a href='https://trailguide.net/1604' target='_self'>følge denne ruta på Trailguide.no:</a></strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-34-06/6738799-1-nor-NO/09-34-06-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="FØRSTE TEGN: Se etter dette skiltet når du sykler på grusen innover fra Rustadsaga. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p>  </p><a></a><h4><strong>Er Pionéren vanskelig?</strong></h4><p>Tja. Det kommer jo helt an på ferdighetsnivået ditt. Pioneren kan man si holder vanlig Østmarka-standard, det vil si at den er teknisk. Har du for eksempel bare syklet i anlegg som Trysil eller lignende, må du forvente at Pioneren er vesentlig mer krevende.</p><p>Det fine med Pionéren, er at du kan stykke den opp. Vil du for eksempel bare ha en innføring i hva det vil si å sykle sti, kan det første partiet som heter Bukkene Bruse være mer enn nok. Underlaget er stort sett jord med innslag av røtter og stein jevnt og trutt, og det er veldig få partier hvor du får helt jevne flytstier.</p><p>Du vil helt klart ha en best opplevelse med å sykle en fulldempet stisykkel, men det er selvfølgelig ikke noe i veien for å bruke en halvdemper.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/09-33-25/6738795-1-nor-NO/09-33-25-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="VANSKELIG? Om du har syklet litt i terrenget før, vil du klare å mestre store deler av Pionéren, men den har også krevende partier. Foto: Snorre Veggan."  />            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h4><strong>Kjekt å vite:</strong></h4><p><strong>Mat/drikke:</strong></p><p>Både Rustadsaga og Skullerudstua Sportsstuer er egnet sted for en bolle og/eller kaffe i forbindelse med turen. Her får du også kjøpt tursnacks.</p><p>Har du behov for å vaske sykkelen etter tur, finnes det bensinstasjon på Bøler med vaskestasjoner.</p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p><p><strong>Savner du noe? Har vi glemt noe? Tips oss ved å sende en </strong><strong><a href='mailto:redaksjon@terrengsykkel.no' target='_self'>mail til redaksjonen.</a></strong><strong> </strong></p><p><strong>Alle sakene vi har skrevet om </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-pioneren' target='_self'><strong>Pioneren finner du her</strong></a><strong>, og </strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dugnadsfinale-i-pioneren' target='_self'><strong>Skullerudprosjektet her.</strong></a></p><p><strong> </strong></p><p><strong> </strong></p>


Alt du trenger å vite om Pioneren, stien som ligger i Østmarka i Oslo. Her får du tips til hvordan du finner stien, hvordan du finner fram, og hvordan du planlegger turen både før- og etter. 

Alt du trenger å vite om Pioneren

<p>Trappene knirker.  </p><p>Det er ikke så rart, for her er det ikke gjort noe med trappene siden 1797.  </p><p>Jeg må bare skifte før jeg skal sykle med Maren Todal. Vi møtes ved det som kalles Borgstuggu, i en bygård av det helt spesielle slaget midt i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> sentrum.  </p><p>Her har hun og samboeren Jostein en drøm om å skape en opplevelse, og kanskje spesielt for syklister. </p><p>Men mer om det senere, først må vi sykle. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0003-2/8577957-1-nor-NO/stisykling-roeros-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="KUL-TUR: Stisyklingen i Røros kan du gjøre fra sentrum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KUL-TUR: Stisyklingen i Røros kan du gjøre fra sentrum.</div>            
    
    
    
</div><p>Det er noe som kalles å være ute i grevens tid, og det er jeg når jeg skal besøke Røros. Bilen har fått piggdekkene påmontert, og gradestokken har bare blitt mer og mer blå. Men hvitt er det ikke.  </p><p>Ennå.</p><p>De mest hardnakka syklistene påstår at «det er ikke noe som heter sesong». Vel. Jeg er ikke så hardnakka. Det kan godt være sesonger for min del, så lenge jeg kan sykle i de forskjellige sesongene. Men det er ofte overgangene som er best.</p><p>Og om høsten søker jeg alltid til fjells.  </p><p>Vi begynner turen vår ved utfartsstedet Skistuggu, og målet er Skardet, litt sørøst for sentrum. Bjørketrærne er lave, men står tette i landskapet rundt Røros.  </p><p>Selv om vinteren ikke har kommet, har både høsten kommet og vært her en god stund. Det som en gang var oransje blader på de lave bjørkene ligger som et teppe på stien. Det er antydning til barfrost.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-001324234/8577965-1-nor-NO/stisykling-roeros-001324234-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="FLYT: Høsten kan være en av de desidert beste årstidene å besøke Røros." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYT: Høsten kan være en av de desidert beste årstidene å besøke Røros.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Her er det ikke spisse topper som i Rondane eller røffe steinknauser som i Trollheimen. Fjellene rundt Røros er mer som kurver å regne. Vi har sakte, men sikkert jobbet oss oppover det slake landskapet fra Skistuggu mot toppen Skardet.</p><p>Nå står vi her på 1128 meter over havet og ser mot en by med verdensarv-status, svenske fjell, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/tipsene-du-trenger-til-stisykling-paa-roeros' target='_self'>sykkelstier</a>. Sistnevnte er det overalt, Maren peker mot fine turer i alle himmelretninger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0008-2/8577977-1-nor-NO/stisykling-roeros-0008-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="FJELLSTI: Toppene rundt Røros har raske stier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FJELLSTI: Toppene rundt Røros har raske stier.</div>            
    
    
    
</div><p>Det fjellene rundt Røros derimot har, er den typiske tre-delte opplevelsen fjellsykling kan gi; raskt, åpent terreng på steinete underlag.  </p><p>Vekslende jord og torv, med villnis og kratt som kryper nærme pedalene.  </p><p>Og den tette bjørkeskogen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0025324/8577973-1-nor-NO/stisykling-roeros-0025324-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="SKOGSLIV: Det er en helt spesiell opplevelse å sykle i den lave bjørkeskogen på Røros." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKOGSLIV: Det er en helt spesiell opplevelse å sykle i den lave bjørkeskogen på Røros.</div>            
    
    
    
</div><p>En av de første sykkelfilmene jeg så, hadde sykling fra Colorado. I Norge, må dette være så nærme man kommer den filmen, slår det meg mens jeg lystig følger stiens vei. Den mørke linja i det lyse landskapet skaper orden i skogens kaos. Det er ikke mange steder i Norge man finner sånn flyt, hvis man trekker fra alle de maskinbygde kreasjonene som har dukket opp de siste årene.   </p><p>Hjemme i Borgstuggu ved det som må være den største åpne peisen jeg har sett, byr Maren og samboer Jostein Valan på reinskav.  </p><p>Det er i denne bygården fra 1797 i en by på UNESCOS verdensarvliste at de vil lage en opplevelse for reisende, og kanskje spesielt syklister.  </p><p>Gården kjøpte de i februar i begynnelsen av 2020, og de har brukt tiden på å pusse opp både et hjem til seg selv, og det de vil kalle en slags lodge for syklister. Alt arbeid både utvendig og innvendig har blitt gjort i samråd med henholdsvis byantikvar og riksantikvar.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0019111/8577931-1-nor-NO/stisykling-roeros-0019111-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="borgstuggu røros stisykling" title="KNIRK: I dette huset er det nær sagt umulig å liste seg på tå - sjarmerende knirking er det fra både gulv og trapp." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KNIRK: I dette huset er det nær sagt umulig å liste seg på tå - sjarmerende knirking er det fra både gulv og trapp.</div>            
    
    
    
</div><p>– Det er ikke ulovlig å slå i en spiker for å henge opp noe her, men det er litt sånn at man tenker seg kanskje om både to og tre ganger om man faktisk må slå i en spiker, sier Jostein.  </p><p>Den gamle Proviantskrivergården på Røros ble fredet i 1940. Siden har den huset mange, men nå er det Maren og Jostein som har fått sette sitt preg på eiendommen.  </p><p>I delen som kalles Borgstuggu, var verkstedet det første som ble reist. OSB-platene som treffer de skeive konturene i laftverket får meg til å lure på om det alltid var ment å være sånn.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-002022/8577953-1-nor-NO/stisykling-roeros-002022-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="borgstuggu røros stisykling" title="GAMMELT OG NYTT: I den gamle bygningen møter nytt gammelt på smakfullt vis." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GAMMELT OG NYTT: I den gamle bygningen møter nytt gammelt på smakfullt vis.</div>            
    
    
    
</div><p>Nå vil de leie den ut på AirBnb og til syklister som vil ha noe litt annet.</p><p>– Dette stedet er for fint til å bare leie ut permanent, så vi vil heller leie den ut slik at flere kan komme og oppleve det, sier Maren.  </p><p>De har begge utdannet seg som sykkelguider, og har et håp at Borgstuggu på sikt kan gi dem muligheten til å også vise frem stiene.  </p><p>– Mye av drømmen vår har jo vært å kunne vise frem hva vi sykler selv her, og prøve å skape en opplevelse som vi selv ville satt pris på om vi besøkte et nytt sted, sier hun.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0013246/8577981-1-nor-NO/stisykling-roeros-0013246-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling Røros" title="DEN FØRSTE SNØEN: Å sykle midt i en overgang mellom høst og vinter kommer du ikke til å glemme." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DEN FØRSTE SNØEN: Å sykle midt i en overgang mellom høst og vinter kommer du ikke til å glemme.</div>            
    
    
    
</div><p>Å kalle en sti «Det aller helligste» setter en viss forventningsstemning. Men på menyen Jostein og Maren serverer til middagen, er det denne som frister mest bare ved å høre navnet.</p><p>Om ikke navnet var nok i seg selv, så er turen opp bare en bonus – dette må bli bra. Svinger er det ikke så mange av, det er mer retningsendringer, for stien er langstrakt og flere steder kan vi se den mange titalls meter framover, noe som ikke er like vanlig på stier lenger under tregrensa. </p><p>Lignende partier har jeg sett på enkelte stier, men en sånn vedvarende flytsti kan jeg ikke huske å ha syklet.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0024/8577969-1-nor-NO/stisykling-roeros-0024-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="HELLIGDOM: Noen stier lever opp til navnet. «Det aller helligste» gjør det." /><div class='alternativeImgTextNormal'>HELLIGDOM: Noen stier lever opp til navnet. «Det aller helligste» gjør det.</div>            
    
    
    
</div><p>Overgangen skjer nesten uten at vi merker det, før skylaget letter, og vi ser toppen vi var på i går dekket av et hvitt, tynt lag. I ly av en stor stein byr Maren på varm kaffe og pjalt.  </p><p>Så setter vi nedover. Skjønt, jeg hadde ikke trengt å gjøre det for å skjønne hvorfor denne stien har fått navnet sitt.  </p>


Røros har stier med helt spesiell flyt. Vi tok med stisykkelen til bergstaden for en seinhøstopplevelse utenom det vanlige.  

Det aller helligste på Røros

Bergtatt

<p>Det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>bygges og tilrettelegges</a> sti som aldri før i Norge. Flere av de store skidestinasjonene ligger i front med dette, og Hallingdal er den region hvor det satses på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling.</a> </p><p>På Geilo jobbes det blant annet med en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/her-bygger-de-ny-flytsti-paa-geilo' target='_self'>ny heisbasert flytsti</a> ved Vestlia Resort, som etter planen skal stå ferdig i 2021. </p><p> </p><p>– Det er rekordsen sesong for stibygging. Vanligvis pleier vi å avslutte i midten av oktober her oppe.  </p><p>Det sier Duane Butcher i Stiteknikk, firmaet som blant annet jobber med etableringen av en ny flytsti ved Vestlia Resort på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/tips-til-terrengsykling-paa-geilo' target='_self'>Geilo</a>.  </p><p>Selv om høysesongen for stibygging er over, holder fortsatt han og en kollega på med byggearbeid på Geilo.  </p><p>– Vi er vanligvis fem mann som holder på her. Men når finmassene fryser, får vi ikke gjort så mye med dem. Så nå er det det vi kaller rough cut-arbeid hvor vi jobber med maskin og graver basen for siten, og dumperkjøring og ryddearbeid. Grovarbeidet kan vi fint fortsette med selv om det er snø i luften. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygging-stisykling-vestlia-resort-geilo/8584312-1-nor-NO/stibygging-stisykling-vestlia-resort-geilo-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stibygging stisykling geilo vestlia resort" title="FROST: Lav temperatur, men fortsatt mulig å bygge sti på Geilo. Foto: Duane Butcher" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FROST: Lav temperatur, men fortsatt mulig å bygge sti på Geilo. Foto: Duane Butcher</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Hva har dette å si for framdriften?  </em></p><p>– Vi har kommet mye lenger enn planlagt. Man vet aldri med snøsmelting, men hvis vi får en relativt normal vår kan vi bli fortere ferdig med flytstien. Vi har gravd en måned lenger enn vi pleier. Men plutselig ligger snøen her til juni, så jeg vil være forsiktig med å love noe.  </p><p> </p><p><em>– Hvor lenge holder dere på? </em></p><p>– Vi graver etter værmeldingen. Vi har kommet oss helt ned til hotellet, men vi kan kanskje holde på ut neste uke. Da meldes det vær som er kaldt nok til å legge snø, og da setter nok alpinanlegget i gang.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flytsti-geilo-vestlia-resort/8584316-1-nor-NO/flytsti-geilo-vestlia-resort-crop980.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="flytsti geilo vestlia resort stisykling" title="PROGRESJON: En ekstra måned med byggetid har mye å si for fremdriften på denne stien på Geilo. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PROGRESJON: En ekstra måned med byggetid har mye å si for fremdriften på denne stien på Geilo. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Sen vinter gjør at stibyggerne på Geilo i Hallingdal bygget mer sti enn forventet. 

– Vi har gravd en måned lenger enn vi pleier 

<p>Midt i koronapandemien er det syklister som får gjennomført turer. Denne er litt utenom det spesielle. I en film fra Sony-ambassadør og fotograf Chris Burkard får du følge en gruppe syklister på en bikepacking-tur på tvers av <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser/europa/stisykling-paa-island' target='_self'>Island.</a> </p><p>913 kilometer i noe av det mest avsidesliggende og krevende terrenget man kan sykle gjennom. Med på turen er blant annet en av verdens beste kvinnelige terrengsyklister, Emily Batty og hennes mann Adam Morka, og Eric Batty</p><p><em>Se filmen A line in the sand her:</em></p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/ZpPabcMNLJ0' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Bli med på en bikepacking-tur på nesten 1000 kilometer på tvers av Island. 

Island på tvers med sykkel

<p>I begynnelsen av november publiserte NINA (<em>Norsk institutt for naturforskning, journ.anm</em>) sin nyeste studie relatert til slitasje på stier, og da spesielt rundt terrengsykling. </p><p>Dette er den andre studien instituttet publiserer om slitasje fra terrengsykling, den første ble publisert i 2016. Den gang ble det konkludert med at det var <a href='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.terrengsykkel.no%2Fstisykling%2Fsykling-sliter-ikke-mer-paa-naturen-enn-andre-aktiviteter&data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190979103%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&sdata=zix94wtjzqxbhEg5UEzciRUJ2FpJpMBDfshgvXwzvXE%3D&reserved=0' target='_blank'>vanskelig å knytte stislitasje til enkelte brukergrupper.</a> </p><p>Den nye studien har blitt gjort under <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/ny-studie-konkluderer-med-at-stisykling-foerer-til-mer-slitasje-i-vaatt-terreng-ved-oekt-bruk' target='_blank'>mer kontrollerte forhold.</a>  </p><p>Det er Miljødirektoratet som har bestilt studien som NINA nå har utført, i forbindelse med en mulig oppmykning av regelverket om sykling.  </p><p>– Regjeringens <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/nots/det-stoerste-vi-har-oppnaadd' target='_blank'>Friluftsmelding fra 2016</a>, og den oppfølgende Handlingsplanen for friluftsliv fra 2018, legger opp til å endre regelverket for sykling i verneområder. Som utgangspunkt ønsker man at sykling i hovedsak skal bli tillatt på eksisterende veier, kjørespor og stier innenfor nasjonalparker og landskapsvernområder. Man sier imidlertid at forvaltningsmyndigheten skal kunne regulere sykling i verneområder dersom bruken kan komme i konflikt med verneformålet. Det er derfor viktig for forvaltningen med konkret kunnskap om forholdet mellom ulik bruk og påfølgende effekter. </p><p>Det sier Marianne Evju, seniorforsker ved NINA til Terrengsykkel.  </p><p><em>– Tidligere har oppfatningen av konklusjonen deres på en måte vært at folk er folk, og at et større antall sliter mer, enten de kommer til fots eller på sykkel. Stemmer ikke det? </em></p><p>– I vår forrige studie undersøkte vi stier som var mye og lite brukt av enten syklister eller til riding. Vi fikk hjelp av aktive stisyklister til å identifisere relevante stier, der vi målte stislitasje (bredde og dybde) og undersøkte effekten av bruksmengde (mye mot lite). De samme stiene var også brukt av fotturister, men uten at vi visste hvor mye. Da – som nå – fant vi at mye bruk ga mye slitasje under noen naturforhold, spesielt der det var vått (økende stibredde) og der det var bratt (økende stidybde). Dessverre hadde vi ikke kontroll med antall brukere – verken av syklister eller av andre brukergrupper. Vi konkluderte med at «vi har et klart inntrykk av at det er den samlede ferdselen som er avgjørende for slitasje på vegetasjonen langs stiene». Noen har oppfattet at det betyr at folk på sykkel ikke sliter mer enn folk til fots, men det ga dessverre ikke denne studien grunnlag for å si, sier Evju.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/sti-forskning-slitasje/8583659-1-nor-NO/sti-forskning-slitasje-crop980.jpg" width="1279" height="848"  style="border: 0px;" alt="nina forskning sti slitasje" title="OBSERVERING: Ved å sette observasjonspunkter langs stien har forskerne målt sti-slitasjen.Foto: NINA" /><div class='alternativeImgTextNormal'>OBSERVERING: Ved å sette observasjonspunkter langs stien har forskerne målt sti-slitasjen.Foto: NINA</div>            
    
    
    
</div><p><em>– Hva er annerledes med det dere har funnet denne gangen? </em></p><p>– I denne nye feltstudien har vi hatt kontroll med bruksmengde og brukstype. Et hovedpoeng nå var nettopp å kunne sammenlikne hvilken effekt de to ulike brukergruppene har hatt på stiene. Det vil si: vi har oppfordret til sykling på to av stiene og gåing på de to andre. Vi målte slitasje på de samme stedene på stiene flere ganger gjennom sommeren 2019, samtidig som vi talte passeringer – av syklister og totalt. Deretter så vi på endringer i slitasje i forhold til hvor mange som har passert totalt og hvor mange syklister som har passert.  </p><p>– Vi hadde mer enn 9000 passeringer totalt, og mye mer sykling på de to «sykkelstiene» enn på de to «gåstiene». Vi fant at stibredden i gjennomsnitt økte lite gjennom sesongen, men det var stor variasjon fra sted til sted som kan forklares med vegetasjon og jordsmonn: Økt bruk ga bredere stier i hovedsak i fuktig terreng. Effekten av økende bruk på stibredde generelt – og på stibredde i fuktig terreng spesielt – var større når en stor andel av brukerne var syklister, sier Evju.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nina-forskning-sti-slitasje-rapport/8583655-1-nor-NO/nina-forskning-sti-slitasje-rapport-crop980.jpg" width="803" height="536"  style="border: 0px;" alt="nina forskning sti slitasje" title="STIER: Forskerne i NINA så på stier utenfor Bergen og på Nordseter ved Lillehammer i studien." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STIER: Forskerne i NINA så på stier utenfor Bergen og på Nordseter ved Lillehammer i studien.</div>            
    
    
    
</div><p><em>Dette sier <a href='https://www.terrengsykkel.no/kommentarer/syklister-vil-ha-baerekraftige-stier' target='_blank'>Norsk organisasjon for terrengsykling om studien.</a>  </em></p><p><em>– Hva kan være grunnen til at sykling sliter mer? </em></p><p>– Ettersom stiene blir bredere med mer sykling, kan det bety at syklister i større grad sykler utenom våte partier. Men det kan også bety at stikjernen blir mer gjørmete og våt når det er mange syklister på en sti, som gjør at også folk til fots går utenom stien. Akkurat hva som er mekanismene bak dette, har vi ikke undersøkt.  </p><p>  </p><p><em>– Dere er særlig opptatt av slitasje når det er vått, kan vi si at en syklist sliter lite på stien så lenge det er tørt?  </em></p><p>– Ja, vi finner lite slitasjeeffekter på tørre stipartier med økende bruk generelt og økende sykling spesielt. Enkelte partier langs en sti vil alltid være fuktig – uavhengig av vær – for eksempel myr og myrkanter. Slike partier vil alltid være utsatt for slitasje. Andre partier vil kanskje være utsatt bare i perioder med mye regn.   </p><p>  </p><p><em>– Hva slags tiltak anbefaler dere som følge av det dere har funnet ut?  </em></p><p>– Våre resultater kan være nyttige for å vurdere behov for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_blank'>tiltak på stier</a>, for eksempel omlegging rundt våte partier eller forsterking for eksempel med klopper. Det som er viktig, er at tiltakene gjennomføres på en slik måte at de aksepteres av – og er trygge for – alle brukerne av området.     </p><p>   </p><p><em>– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra ulike brukergrupper? </em></p><p>– Vi har hatt et godt samarbeid med både sykkelmiljøer og turlag lokalt underveis i prosjektet. Vi har vært helt avhengige av det samarbeidet for å få studien gjennomført på en god måte. Selv om mange har klare meninger, ofte svært sprikende, om hva vi ville komme til å finne, har folk flest – både syklister og fotfolk – vært veldig positive til studien.  </p><p>  </p><p><em>– Hva mener NINA om <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisykling</a> i norsk natur? </em></p><p>– Stisykling er en lovlig aktivitet i norsk natur, som gir gode både fysiske, mentale og sosiale opplevelser og ikke minst naturopplevelser. NINA sin rolle i dette prosjektet er å gi miljøforvaltningen kunnskap om hvorvidt det er forskjell i slitasjeeffekter mellom syklister og gående på sti. Så er det opp til politikere og forvaltningen å vurdere avveininger mellom ulike hensyn, som folkehelse, naturverdier og slitasje, og da særlig i naturvernområder, som er bakgrunnen for dette prosjektet.   </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Dette er Norsk institutt for naturforskning (NINA)</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>
<strong>Hva:</strong> Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.    </li>
<li>
<strong>Etablert:</strong><strong> </strong>1.9.1988 av Staten ved Miljøverndepartementet  </li>
<li>
<strong>Oppgaver: </strong> <br>- Forskning og utredning  <br>- Miljøovervåking  <br>- Rådgiving og evaluering  <br>- Dialog og formidling  </li>
</ul>
<ul>
<li>
<strong>Oppdragsgivere:</strong> Forskningsrådet, EU, offentlig forvaltning og næringsliv.   </li>
<li>
<strong>Ansatte:</strong> NINA har 265 ansatte, både naturforskere og samfunnsforskere. Administrerende direktør er Norunn S. Myklebust.  </li>
</ul>
</div>
</div>


Miljødirektoratet har bestilt en rapport fra Norsk institutt for naturforskning som skal gi kunnskap om forskjell i slitasjeeffekter mellom syklister og gående på sti.  

Slik forsket de på sti-slitasje

<p>– Man får jo kjørt fletta av seg, sier Hedda Berntsen etter turen med Aslak Mørstad.</p><p>Den tidligere skicrosseren gjør seg klar for nedkjøringen på Hauketo sammen med terrengsykkel-PT Aslak Mørstad, men svaberget er vått og glatt. Det kunne egentlig ikke vært mye mer utfordrende for en nybegynner. At nybegynneren da er usikker på hva som møter henne, er forståelig.</p><p>Heldigvis er Hedda også nysgjerrig, lærevillig og tøff, så da ligger det meste til rette for en innholdsrik time med Aslak Mørstad. </p><p><strong>Når du setter utfor som nybegynner gjelder det å:</strong> </p><ul>
<li>Se framover</li>
<li>Finn linjer</li>
<li>Pass på hvordan du står på sykkelen. Når du går nedover skal du stå i pedalene.</li>
<li>Senk gjerne setet noen centimeter når det er bratt nedover, så vil du enklere kunne stå over sykkelen. </li>
</ul><p>Og hvor mye skal man svinge? </p><p>Når vi skal nedover, med mye fart, og har tyngdekraft, kan du begynne å jobbe med g-krefter for å svinge, fremfor å ratte. På glatt føre er det ekstra viktig å tenke langt fremover og planlegge linja si, så man ikke må svinge i de glatteste partiene.</p><p>Mange nybegynnere vil velge å svinge unna steiner og røtter som dukker opp i stien, men det Aslak anbefaler er å stå på sykkelen, stole på dempingen og la den flyte over, følge terrenget. </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Se alle episodene av Terrengskolen her.</a></p><p><strong>TERRENGSKOLEN</strong></p><p><em>Terrengskolen er FFTVs serie med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg temaer som teknikk for stisyklister, utstyr, vedlikehold og oppsett av sykkel. </em></p>


Hedda har omsider kommet seg til toppen og gjør seg klar for nedturen. Det er glatt, vått og den ferske nybegynneren er proppet av spørsmål.

Utforsykling for nybegynnere

<p>Så står du der med <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykler' target='_self'>drømmesykkelen</a>, og da er det vel bare å peise rett ut på første og beste sti? </p><p>Det kan du. Men når du har svidd av en god slump penger drar du jo også ut på tur med en viss forventning om at det skal føles bra.  </p><p>Følger du minst to av disse punktene under, vil sjansen øke for at første tur blir litt mer trivelig.  </p><p> </p><p><strong>1 Legg på rammebeskyttelse </strong></p><p>Å legge på rammebeskyttelse er smart av minst to grunner. For det første beskytter det sammen din mot steinsprut og sammenstøt. I beste fall kan rammebeskyttelse hindre at du skraper opp ei dyr og fin karbonramme, som det koster mye å få reparert.  </p><p>For det andre øker det annenhåndsverdien på sykkelen din. Du skal ikke undervurdere den psykologiske effekten av å kunne presentere en tilnærmet ripefri bruktsykkel når den skal selges. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ny-sykkel-sjekk-dette-0002/8576464-1-nor-NO/ny-sykkel-sjekk-dette-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="invisiframe rammebeskyttelse" title="NESTEN IKKE SYNLIG: Det finnes mange typer rammebeskyttelse. Både tykk og tynn, i farge eller transparent. Denne sykkelen har fått pålagt Invisframe, som er en transparent film som nesten ikke er synlig. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NESTEN IKKE SYNLIG: Det finnes mange typer rammebeskyttelse. Både tykk og tynn, i farge eller transparent. Denne sykkelen har fått pålagt Invisframe, som er en transparent film som nesten ikke er synlig. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Nøkkelen er å legge på rammebeskyttelsen før du tar i bruk sykkelen. Du kan banne på at hvis du «bare skal ut å trille en liten tur» før du gjør dette, så får du garantert ei lita ripe i lakken, og da er skaden allerede gjort.  </p><p>Det finnes flere tilbydere av dette, og typene er mange. Man kan kjøpe Invisiframe, som er et produkt hvor man legger en film på nesten hele rammen, eller bare kjøpe enkle flak med rammebeskyttelse som du limer på strategiske steder.  </p><p><em>Pris: fra et par hundrelapper og opp til ca 1000-2000 kroner, alt etter hvor nøye du går til verks.  </em></p><p><em> </em></p><p><strong>2 Få på krank-sokker </strong></p><p>Dette er i samme gata som punktet over. Krank-sokker er små endestykker i plast som du trer på krankarmene før du skrur i pedalene.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/krank-sokk-sykkel/8576476-1-nor-NO/krank-sokk-sykkel-crop980.jpg" width="800" height="600"  style="border: 0px;" alt="krank beskyttelse" title="BILLIG: Slike krank-sokker koster som regel rundt en hundrelapp, og beskytter krankarmene dine fra skrammer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BILLIG: Slike krank-sokker koster som regel rundt en hundrelapp, og beskytter krankarmene dine fra skrammer.</div>            
    
    
    
</div><p>Når krankarmene dine slår nedi (og det vil de gjøre, garantert) stein og røtter, vil disse beskytte krankarmene mot skader. Dette er så godt som hundre prosent kosmetisk, men av samme årsak som nevnt over, kan det være verdifullt ved et videresalg.  </p><p><em>Pris: En hundrelapp eller to, alt etter hvilken modell.  </em></p><p><strong>3 Ta deg tid til å justere dempere </strong></p><p>Når du har investert en god slump penger i en ny og flott sykkel, vil det som regel ligge en rimelig høy forventning til grunn når du tar den med ut på første tur. Hvis ikke du selv eller forhandleren har satt opp demperne for deg, bør du sette av tid til å gjøre det. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ny-sykkel-sjekk-dette-0007/8576468-1-nor-NO/ny-sykkel-sjekk-dette-0007-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="justere dempere stisykkel" title="RIKTIG TRYKK: Har du for mye luft i demperne dine, vil du bare sprette rundt på stien. Ta deg tid til å grov-justere innstillingene før din første tur, så blir det langt hyggeligere. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RIKTIG TRYKK: Har du for mye luft i demperne dine, vil du bare sprette rundt på stien. Ta deg tid til å grov-justere innstillingene før din første tur, så blir det langt hyggeligere. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>For å sette opp demperne, må man treffe noe som heter riktig sag-punkt. Dette vil som regel ligge på mellom 20-25% av den totale vandringen, alt etter hvilken sykkel du har. Flere produsenter har tabeller med anbefalt lufttrykk som du kan ta som utgangspunkt, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/dyr-sykkel-er-bortkastet-uten-rett-innstilling' target='_blank'>før du eventuelt prøver deg fram.</a>  </p><p> </p><p><em>Pris: Ingenting, annet enn en demperpumpe, men det følger ofte med sykler. Har du ikke én, er det bare å gå til anskaffelse!</em> </p><p> </p><p><strong>4 Justere dekktrykk </strong></p><p>Har du kjøpt ny sykkel er det også stor sjans for at du har satt opp dekkene slangeløst. Det innebærer som regel at du pumper i mye luft for å få dekkene til å sitte. Eventuelt har butikken gjort dette for deg, og kanskje glemt å slippe ut den ekstra, unødvendige luften? </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/ny-sykkel-sjekk-dette-0001/8576472-1-nor-NO/ny-sykkel-sjekk-dette-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="justere dekktrykk stisykkel" title="MÅL TRYKKET: Du MÅ ikke ha en dekktrykkmåler, men praktisk er det. Uansett bør du sette opp dekkene til omtrentlig anbefalt trykk så du ikke punkterer på grunn av for lite luft, eller spretter rundt på grunn av for mye luft. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MÅL TRYKKET: Du MÅ ikke ha en dekktrykkmåler, men praktisk er det. Uansett bør du sette opp dekkene til omtrentlig anbefalt trykk så du ikke punkterer på grunn av for lite luft, eller spretter rundt på grunn av for mye luft. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>For mye luft vil bare gjøre at dekkene spretter ukontrollert ut på stien. Det er ikke en god følelse å ha, og det kan like gjerne fikses før du tråkker av gårde. Å justere lufttrykket tar minimalt med tid, og øker sjansen for en bedre første tur betraktelig.  </p><p>Hvor mye luft du skal ha i dekkene vil selvfølgelig variere, <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/reparasjon/slik-fyller-du-luft-i-dekkene-paa-sykkelen-din' target='_blank'>men det har vi sett nærmere på her.</a>  </p><p> </p><p><em>Pris: Gratis! </em></p>


Før du tar i bruk den nye stisykkelen din, er det minst fire ting du bør gjøre. Det beste av alt, to ting er gratis! 

4 ting du må gjøre før du tar i bruk en ny sykkel 

<p>For mange kan det å sykle på vinteren være noe som sitter langt inne.  </p><p>Men har du gode, varme klær <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-holder-du-hendene-varme-naar-du-sykler' target='_blank'>så du holder varmen</a> og kanskje et sett gode piggdekk og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkellykter/slik-velger-du-sykkellykt' target='_blank'>en sykkellykt</a>, er det potensielt mange fine opplevelser som venter.   </p><p>  </p><p><strong>Barfrostsykling </strong></p><p>Du må bare komme deg ut. Det er nå, rett før den første snøen faller at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/stisykling-paa-barfrost-i-skogene-rundt-roeros' target='_blank'>forholdene kan være helt magiske</a>.  </p><p>Barfrosten er et av de beste forholdene som finnes for stisykling. Men det fordrer at du treffer med nettopp forholdene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-barfrost-tips/8553334-1-nor-NO/stisykling-barfrost-tips-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling vinter" title="FINE FORHOLD: Knallharde stier gir godt grep og raskt føre. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE FORHOLD: Knallharde stier gir godt grep og raskt føre. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><em>Hva vi snakker om når vi snakker om barfrost: </em></p><p>En nedbørsfattig høst, hvor det så blir grisekaldt. Dette gir knallharde stier og tørrlagte røtter og steiner. Har du aldri opplevd at dekk kan høres ut som borrelås mot underlaget, vil det antakelig skje når forholdene er slik.   </p><p>Gode barfrostforhold gjør at du kan utsette skiftet til piggdekk, kanskje med flere uker om du har flaks.  </p><p> </p><p><em>Hva vi ikke snakker om når vi snakker om barfrost:  </em></p><p>En søkkvåt høst hvor det umiddelbart fryser på etter siste regnfall, og alle stiene blir glatte som bowlingbaner.  </p><p>  </p><p><strong>Puddersykling </strong></p><p>Disse forholdene er kanskje litt vanskeligere å treffe, men ta utgangspunkt i forholdene over, og så legg til 10-30 centimeter med fjærlett nysnø.  </p><p>Hvis du noen gang har drevet med løssnøkjøring på ski, så er det den samme vanvittige lykkefølelsen.  </p><p>Er snøen lett nok, kan du bruke vanlig terrengsykkel, men hvis den er tung kan du også bruke fatbike og slippe ut all luften av dekkene. <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbikefeber/sykler-fatbike-paa-0-psi' target='_blank'>Slippe ut all luften? Ja, du leste riktig.</a>  </p><p>  </p><p><strong>Sykling i fatbikeløyper </strong></p><p>Flere steder i landet preppes det fatbikeløyper. Dette foregår enten manuelt eller med snøskuter, men uansett er resultatet knallharde, fine løyper.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_blank'>En fatbike</a> vil være det beste verktøyet, men om du tar hensyn til forholdene og drar ut når snøen har blitt fast nok, kan en vanlig terrengsykkel også fungere.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lillehammer-fatbike/8553338-1-nor-NO/stisykling-lillehammer-fatbike-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="vintersykling lillehammer" title="LAGET FOR DET: Ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer er det en egen fornøyelsespark for syklister som kommer og går med årstidene. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LAGET FOR DET: Ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer er det en egen fornøyelsespark for syklister som kommer og går med årstidene. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Det preppes løyper på jevn basis både på <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbike-i-lillehammer' target='_blank'>Lillehammer</a> og i <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/pandemien-foerer-ikke-til-at-vi-sykler-noe-mer-eller-mindre' target='_blank'>Alta</a>, og flere andre steder.  </p><p>Men husk – har du ikke fatbike, så unngå å ødelegge nypreppede spor før de har fryst på!  </p><p> </p><p>  </p><p> <br><strong>Sykle på grusveier </strong></p><p>Dette kan du gjøre både før og etter snøen har falt. Å sykle landevei på trafikkerte veier kan være noe herk sommerstid, og det blir ikke noe mindre verre når snøen faller.  </p><p>Allerede illsinte bilister får enda mer irritasjon, av typen «må de sykle om vinteren også?»  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusveier-1/8553342-1-nor-NO/vintersykling-grusveier-1-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="GRUSVEI: Ikke alle veier i marka brukes som skiløyper, og hvis de blir brøytet kan det være fine muligheter for sykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRUSVEI: Ikke alle veier i marka brukes som skiløyper, og hvis de blir brøytet kan det være fine muligheter for sykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Dette løser du ved å finne din nærmeste grusvei eller landevei. Dette er både glimrende trening og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/det-foerste-sporet' target='_self'>kan gi flotte naturopplevelser.</a>  </p><p>Kanskje kan du finne en alternativ rute for å sprite opp jobbsyklinga? Husk uansett at når du sykler langs veien er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkellykter' target='_blank'>viktig å være synlig</a> for annen eventuell trafikk.  </p>


Den første snøen har falt mange steder allerede. Det betyr muligheter for nye sykkelopplevelser. Har du ikke prøvd vintersykling før er det på høy tid.  

Vintersykling og fire ting du må oppleve  

<p>Stisykling har blitt mer populært de siste årene, og flere ganger har det vært debatt om slitasje på stier som følge av denne aktiviteten.  </p><p>Mye har skjedd på kort tid, stadig flere steder jobber både frivillige og kommersielle aktører med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_blank'>stibygging- og utbedring</a>. Men det jobbes også fra et vitenskapelig ståsted.  </p><p>Norsk institutt for naturforskning (NINA) har jobbet med dette i flere år, og NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet forsket på om det er noen sammenheng mellom stisykling og slitasje på stier.  </p><p>– Det konklusjonen vår viser, er at når bruken øker, så blir stiene bredere, og dette er i veldig stor grad knyttet til våte partier. Videre er det sånn at når en stor andel brukere er syklister, så blir stiene enda bredere, sier Marianne Evju, seniorforsker ved NINA.  </p><p> </p><p>Evju presiser at det er bredden som har økt i disse partiene som er målt, og at det ikke har vært en like tydelig tendens på dybde.  </p><p> </p><p>En studie som NINA publiserte i 2016, konkluderte den gang med at det var <a href='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.terrengsykkel.no%2Fstisykling%2Fsykling-sliter-ikke-mer-paa-naturen-enn-andre-aktiviteter&data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190979103%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&sdata=zix94wtjzqxbhEg5UEzciRUJ2FpJpMBDfshgvXwzvXE%3D&reserved=0' target='_blank' title='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.terrengsykkel.no%2Fstisykling%2Fsykling-sliter-ikke-mer-paa-naturen-enn-andre-aktiviteter&amp;data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190979103%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&amp;sdata=zix94wtjzqxbhEg5UEzciRUJ2FpJpMBDfshgvXwzvXE%3D&amp;reserved=0'>vanskelig å knytte stislitasje til enkelte brukergrupper.</a> Evju forklarer at de nå har hatt bedre kontroll på bruken i studien. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/marianne-evju-nina/8575136-1-nor-NO/marianne-evju-nina-crop400.jpg" width="350" height="350"  style="border: 0px;" alt="marianne evju nina" title="Marianne Evju, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Marianne Evju, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning</div>            
    
    
    
</div><p>– Den gang valgte vi stier som var mye og lite brukt til sykling, men vi hadde liten kontroll på annen ferdsel på stiene. Denne gangen har vi telt ulike brukergrupper, og vi har valgt stier som det ikke er mye trafikk fra beitedyr på.  </p><p> </p><p>NINA har <a href='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.terrengsykkel.no%2Fsykkelritt%2Fsliter-stisyklister-mer-paa-stier-enn-turgaaere&data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190989098%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&sdata=LZw%2F9DF1Q08nitNOgYRTnDqRiuZMa%2FlUk6iCf4bm%2FpE%3D&reserved=0' target='_blank'>gått aktivt ut for å rekruttere brukere</a> til stiene de har mål slitasjen på.  </p><p> </p><p>I studien ble det brukt totalt fire stier, to på vestlandet, og to på østlandet.  </p><p> </p><p>– Vi har valgt stier som dekker en variasjon i forhold. De har forskjellig helling, jord og vegetasjon, som vi mener er representative for mye av variasjonen i Norges land, sier Evju.  </p><p>Du kan lese <a href='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.nina.no%2FAktuelt%2FNyhetsartikkel%2FArticleId%2F5115%2FSykling-sliter-p-229-v-229-tt-terreng&data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190989098%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&sdata=G%2BnzP3Upz0T%2FqJOts3NemU7uTooHAHd5821nlfPa3Qw%3D&reserved=0' target='_blank' title='https://eur01.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fwww.nina.no%2FAktuelt%2FNyhetsartikkel%2FArticleId%2F5115%2FSykling-sliter-p-229-v-229-tt-terreng&amp;data=04%7C01%7CMarianne.Evju%40nina.no%7Cf67c74b1ca4541cae27b08d8849e6956%7C6cef373021314901831055b3abf02c73%7C0%7C0%7C637405163190989098%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C1000&amp;sdata=G%2BnzP3Upz0T%2FqJOts3NemU7uTooHAHd5821nlfPa3Qw%3D&amp;reserved=0'>hele studien, og NINA´s egen sammenfatning her.</a>  </p><div class="factboxwrap">
<h3>Dette er norsk institutt for naturforskning (NINA)</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>
<strong>Hva:</strong> Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.   </li>
<li>
<strong>Etablert:</strong> 1.9.1988 av Staten ved Miljøverndepartementet </li>
<li>
<strong>Oppgaver:</strong><strong> </strong><br>- Forskning og utredning <br>- Miljøovervåking <br>- Rådgiving og evaluering <br>- Dialog og formidling </li>
</ul>
<ul>
<li>
<strong>Oppdragsgivere: </strong>Forskningsrådet, EU, offentlig forvaltning og næringsliv.  </li>
<li>
<strong>Ansatte:</strong> NINA har 265 ansatte, både naturforskere og samfunnsforskere. Administrerende direktør er Norunn S. Myklebust. </li>
</ul>
<p> </p>
</div>
</div>


Norsk institutt for naturforskning har ferdigstilt en studie hvor de har sett på slitasjen av stisykling, og nå er konklusjonen her. 

Ny studie konkluderer med at stisykling fører til mer slitasje i vått terreng ved økt bruk.  

<p>– Det er fortsatt bra med folk som vil sykle heisbasert og løypene tåler mye vann, så det er gode forhold rett og slett, sier Petter Wilhelmsen, som er en av ildsjelene bak Kjerringåsen sykkelpark.</p><p>Sist vinter holdt Kjerringåsen sykkelpark åpent <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/fine-sykkelforhold-i-kjerringaasen' target='_blank'>nesten hver eneste helg gjennom hele vinteren</a>, noen helger med tilbud om både ski og sykkel på hver sin side av bakken. Nå legger Kjerringåsen opp til å fortsette suksessen også denne vinteren, avhengig av snømengder og værforhold. </p><p>– Vi har tenkt å holde åpent og kjøre heisen for syklistene hver lørdag framover så lenge vær og føre tillater det. Avgjørelsen om åpning blir tatt i begynnelsen av uka, basert på en vurdering av værutsiktene og føreforholdene i bakken, sier Annika Eriksmoen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/camp-kjerringaasen-2020-annika/8572668-1-nor-NO/camp-kjerringaasen-2020-annika-crop980.jpg" width="980" height="1165"  style="border: 0px;" alt="Kjerringåsen hoder åpent i vinter" title="På lørdag blir det nye sjanser til å sykle heisbasert i Kjerringåsen sykkelpark. Annika Eriksmoen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>På lørdag blir det nye sjanser til å sykle heisbasert i Kjerringåsen sykkelpark. Annika Eriksmoen</div>            
    
    
    
</div><p>Informasjon om heisen og anleggets åpningstider legges ut på Facebook-siden til Kjerringåsen sykkelpark i forkant av hver helg. På lørdag går heisen fra klokka 10 til klokka 16. Kjerringåsen har også tilbud om åtte utleiesykler med tilhørende beskyttelsesutstyr.</p><p>Med få unntak har anlegget vært åpent for heisbasert sykling helt siden skolestart, og initiativtakerne ser at <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/disse-vant-utforrittet-kampen-om-gubben-i-kjerringaasen' target='_blank'>tilbudet blir godt mottatt</a>. </p><p>– Det varierer litt fra helg til helg hvor mange som kommer, men det er moro å se at flere av syklistene kommer tilbake helg etter helg, sier Eriksmoen. </p><p>Både Eriksmoen og Wilhelmsen har vært tilknyttet dugnadsgjengen i Kjerringåsen siden<a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/slik-ble-kjerringaasen-sykkelpark-til' target='_blank'> første spadetak for anlegget i 2013</a>. </p><p>Husk koronavett. Fra torsdag innførte myndighetene <a href='https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JJJgAP/erna-solberg-dette-er-de-nye-tiltakene' target='_blank'>nye retningslinjer for å unngå smittespredning</a>. Selv om trening og aktivitet ikke stenges ned, frarådes unødvendige fritidsreiser også innenlands, og folk bes være varsomme og begrense kontakt med andre.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/camp-kjerringaasen-2020/8572672-1-nor-NO/camp-kjerringaasen-2020-crop980.jpg" width="980" height="1271"  style="border: 0px;" alt="Kjerringåsen sykkelpark" title="Kjerringåsen sykkelpark har over ti ulike løyper for heisbasert sykling. Foto: Annika Eriksmoen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Kjerringåsen sykkelpark har over ti ulike løyper for heisbasert sykling. Foto: Annika Eriksmoen</div>            
    
    
    
</div>


Lørdag kjøres sykkelheisen i Kjerringåsen sykkelpark utenfor Sarpsborg hele dagen. Slik blir det hver helg framover, så lenge forholdene tillater. 

Her kan du fortsatt sykle heisbasert 

<p>Det er i bakkene opp fra Fagernes det skjer. </p><p>Det første løvet treffer bakken. September har begynt å sette sitt preg på fargene, men høsten i egen person har jeg ikke sett før jeg begynner på bilturen til Beitostølen. </p><p>Det meste har vært utenfor normalen siden mars. Selv har jeg ikke reist mye rundt for å sykle. Selv normale ting som å ta en kaffe, en øl eller en softis i sommervarmen har utgått. Men på Beitostølen møter vi noen som har holdt hjulene i gang.</p><p>– Sommeren har vært helt vill. Jeg har syklet hver dag fem uker i strekk, sier Kasper Madsen.</p><p>Han har fått merke at  hele Norge plutselig skulle feriere hjemme, og det har norske bedrifter som driver med naturopplevelser også fått kjenne på. </p><p>Madsen har hatt en fordobling i antallet kunder som vil komme for å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>sykle stier</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-2/8367220-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-2" title="MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum.</div>            
    
    
    
</div><p>Kasper Madsen er en slags terrengsyklende sveitserkniv. Dansken har bodd på Beitostølen i fem år. Han bygger sti, han utdanner norske sykkelguider, han driver sitt eget sykkelguide-firma, han er prosjektleder for utbyggingen av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-beitostoelen' target='_self'>stiene på Beitostølen</a>.</p><p>Ja, og så er han syklist tvers gjennom, selvfølgelig. </p><p>Det er vanskelig å ha en samtale om sykling i Norge uten <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil som referanse</a>. Når Kasper snakker om Trysil-modellen, så betyr det å utvikle enkle stier først. Beitostølen er så smått i gang, forteller han når vi sykler Fylkesvei 51 ut av sentrum.</p><p>Med et budsjett på fem millioner tildelt i 2017 har det blitt utviklet fire kilometer grønn sti, to kilometer heisbasert blå sti, og ryddet flere naturlige stier. Jobben med å sette Beitostølen på stisykkelkartet begynte med en enkel sti på platået bak alpinbakkene som vi ser fra veien.</p><p>Akkurat i dag står heisen, så vi sykler den lille transporten på asfalt som må til for å komme opp og rundt. </p><p>Vi tar til høyre inn på en grusvei ved parkeringsplassen på Garli. Garlirunden har ikke mange høydemeter, men er fint bygget innover myra og fjellandskapet. Finansiert av midler fra Øystre Slidre kommune og flere stiftelser, har denne runden blitt det grønne alternativet for de som vil prøve seg på noe smalere enn grusvei. </p><p>Runden er et eksempel på at man ikke trenger store høydeforskjellen for å ha det morsomt. Svinger, doseringer og små kuler snor seg over det myrlendte terrenget, med innlagte lommer hvor man kan ta en pause.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-3/8367224-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-3" title="MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi sykler bort til toppen av heisen hvor vi får utsikt ned mot sentrum, og ser begynnelsen på en blå-gradert sti. Med doseringer og hopp slynger den seg helt ned til bunnen av heisen, som du i sommermånedene kan ta opp igjen. </p><p>Det var fjellene som lokket Kasper til Beitostølen. Ikke fjellene som i Jotunheimens topper, men som i høyfjellsstiene som finnes på og rundt Beitostølen. Kasper har brukt mye tid på å kartlegge hva som finnes, og hvor det kan være bra å sykle. Vår tur for å oppleve området går til klassikeren han pleier å vise frem, som går fra Slettefjell, ryggen man ser fra Beitostølen sentrum i vest. Å sykle den fra Beitostølen vil bety en solid dagstur, så vi gjør det litt enklere ved hjelp av bil.</p><p>Vi kjører på svingete veier over til nabodalen og Ryfoss, hvor vi setter igjen den ene bilen. En klatring som på 14 kilo stisykkel ville vært skikkelig seig, sparer vi oss for med å kjøre den ene bilen til topps. Vinden blåser så hardt at det er vanskelig å stå oppreist, men heldigvis har vi den i ryggen. En mikroskopisk klatring tar vi unna før vi står ved toppvarden. </p><p>Slettefjell er det som for mange er selve drømmen med terrengsykling, og hvorfor vi driver med det: En smal linje som bukter seg i terrenget, i perfekt helningsgrad, med storslagen utsikt i alle retninger.</p><p>Kontrasten til de maskinbygde stiene ved Beitostølen sentrum er stor, her gjelder det å følge med. Deler av stien er gamle hestetråkk, og steiner står opp i alle retninger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-4/8367228-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-4" title="ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene.</div>            
    
    
    
</div><p>I medvinden hører jeg bare lyden av baknavet som surrer, og min egen og Kaspers utrop hver gang det kommer små svinger og kuler hvor man føler seg litt ekstra tøff på sykkelen. </p><p>Å komme ut til en støl er den perfekte pausen når både bremsene er varme og armene slitne. </p><p>En transportetappe på grus er bare kjærkommen så kroppen får hvile litt, før vi svinger av på en ny sti. Denne gangen endrer stien karakter, og kratt og tynne bjørker er byttet ut med mose og furutrær. </p><p>Det er dette Kasper liker å vise kundene sine:</p><p>– Det var dette som trakk meg hit - rå opplevelser i fjellet. Grønne og maskinbygde stier skal vi absolutt ha, men jeg tror også at vi må ha et tilbud for de som har erfaring og vil prøve noe nytt, og kanskje litt krevende, sier han når vi tar en pause på et utsiktpunkt mot Ryfoss. I alle himmelretninger peker han ut det han kaller «epics», altså turer som gjerne tar mange timer, og gir mellom 1000 og 1500 høydemeter med utforsykling. </p><p>Vi krysser en vei for tredje gang denne dagen, og denne gangen er det asfalt før vi tar inn på et nettverk av turstier over Ryfoss. Jeg føler jeg har syklet på tre forskjellige steder denne dagen; det golde fjellandskapet med vinden i ryggen, de bratte skråningene ned mot Ryfoss på moselagte stier, og nå denne furuskogen over Ryfoss som bare legger til enda en dimensjon. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-0/8549615-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-0-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling beitostølen" title="Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Løse barnåler og kongler gjør at vi begge må være litt ekstra på vakt når farten øker i den siste utforkjøringen. Rundt 1000 høydemeter med utforkjøring høres kanskje ut som bare moro, men jeg er sliten i både armer og bein etter den vanvittige turen. </p><p>Vi er begge helt utslitt, men Kasper vet hva som må til. </p><p>– Nå er det vel på sin plass med en softis? </p><p>Jeg sier ja, selv om det er høst.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-5/8367232-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-5" title="INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til." /><div class='alternativeImgTextNormal'>INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>3 stier du må prøve på Beitostølen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Garlirunden - </strong>Er du helt fersk på stisykling, eller bare ønsker å tråkke en ukomplisert tur er Garlirunden et fint alternativ. Den er forholdsvis flat, men har nok elementer i seg til at hele familien kan underholdes i en time. Denne finner du ved å følge gang- og sykkelveien nordover fra sentrum, og til høyre etter noen hundre meter, her begynner stirunden som er i underkant av fire kilometer.</p>
<p><strong>Enduroløypa - </strong>Beitostølen var vertskap for en runde i den nå nedlagte 80/20-serien, og en av etappene som ble brukt går fra knausene bak alpinsenteret og helt ned til sentrum. Dette er en naturlig sti som er ryddet, men den er fortsatt noe krevende. Den kombineres gjerne med en tur opp til Garli og over Knausen. </p>
<p><strong>Slettefjell - </strong>Er du erfaren stisyklist og vil ha en skikkelig tur med variert terreng, bør Slettefjell settes på lista. Denne gjøres enklest med guide og bilshuttling opp til Slettefjell, før man tar løs på en nesten to mil lang stitur med nesten tusen høydemeter nedoversykling som ender på Ryfoss. Her kombineres førsteklasses høyfjellssykling og fine furuskogsstier. En tur som gjerne forutsetter bilkjøring, men med store naturopplevelser. </p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Beitostølen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>HISTORIKK: </strong> Da Beitostølen-høvdingen Steinar Hovi (1939-2013) etablerte skiskole på Beitostølen i 1965, ville han skape en alpelandsby, inspirert fra årene som skiinstruktør i Østerrike og Skottland.  Selv om Beitostølen er et typisk vintersportssted, har tanken for Beitostølen Resort har vært at her skal alle kunne trives uansett årstid. </p>
<p>I dag er det omtrent 2000 hytter på Beitostølen. Men du må ikke kjøpe hytte eller tomt, for rundt halvparten av hyttene og åtti prosent av leilighetene på Beitostølen er i utleie.  I dag framstår fjellandsbyen Beitostølen trolig som det mest urbane stedet i Valdres, med helårsarbeidsplasser og gode sports- og matbutikker som har utvalg som du ikke får overalt ellers.   </p>
<p><strong>AKTIVITET: </strong> Samtidig som stisyklinga er bra, er fotturer den mest opplagte aktiviteten på Beitostølen om høsten. De fleste tilreisende kommer for å gå Besseggen, mens Bitihorn er et populært og nærmere fjellturmål for dagstur.   Det er også fine turstier med utgangspunkt i Beitostølen sentrum, basert på gamle ku- og geitetråkk. Med utgangspunkt i skiheisen er det flott fjellterreng videre innover.   </p>
<p>Høyden over havet, kombinert med nærheten til Jotunheimen gir snøsikre forhold og snøen pleier normalt å ligge fra november til april. De siste årene har Beitostølen tonet ned konkurransen med Trysil og Geilo om å ha tidlig-snø. Men siden 2015 har de lagret snø under flis for en fem-kilometerssløyfe som er åpen for alle, mot treningsavgift. 20. november går Beitosprinten.  For langrenn kan det være vel så fine forhold på Valdresflya (1300 moh.), et kvarters kjøretid fra Beitostølen. Her kjøres det løyper så fort det er forhold til det. Skiheisene på Beitostølen og i Raudalen pleier normalt å gå rundt juletider.</p>
<p><strong>REISE: </strong> Hit kommer du enklest med bil eller buss. Beitostølen ligger omtrent 3,5 timer med bil fra Oslo (230 km). Følg E16 via Hønefoss til Fagernes. Deretter Rv 51 fra Fagernes til Beitostølen. Fra Bergen via E16 gjennom Lærdalstunnelen. Ta av fra E16 ved Ryfoss og følg skilting til Beitostølen. Fra Oslo kan du ta bussen Valdresekspressen, mens Øst-Vest-Xpressen går fra Bergen-Lærdal-Fagernes med korrespondanse til Beitostølen. </p>
<p><strong>OVERNATTING: </strong> Beitostølen Booking administrerer hotell- og hytteutleia på Beitostølen. Noen ligger helt inntil skibakken, andre i hyttefelt, og noen mer skjermet til. Den største utleiehytta eies av Ole Einar Bjørndalen, med 24 sengeplasser. Radisson SAS er hotell-alternativet på Beitostølen, med badebasseng og spa-avdeling.   </p>
<p><strong>SPISE: </strong> Lodge 900, Cafeen, Heimatt (gourmet), Peppe’s Pizza, Chen´s Bejing House, Steak House, og Stølen Bakeri. Både Spar og Kiwi er søndagsåpne matbutikker. </p>
</div>
</div>


I Valdres kan du sykle både høyfjellsstier og maskinbygd moro på én og samme dag. Vi dro til Beitostølen da høstfargene traff Norge. 

Stisykling på Beitostølen

Nytt beite

<p>Syklisten Remy Metallier har gjort seg bemerket med flere edits på YouTube den siste tiden. På egen kanal har han publisert filmer med både <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/remy-metailler' target='_self'>høy fart</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/det-er-nesten-fritt-fall' target='_self'>bratt terreng</a> som hovedingredienser. </p><p>I en av sine siste filmer blir han med skistjernen Mike Douglas på tur. Douglas har vært helt instrumental for utviklingen av frikjøring på ski, og har vært profesjonell skikjører i over 30 år. Han er også ivrig stisyklist, og i Whistler ligger favorittstien hans Business Time, som de to sykler sammen: </p><p>Se filmen her: </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/7EqlSbkCC2s' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Mike Douglas har vært med på å definere skikjøring slik vi kjenner det i dag, men er også ivrig stisyklist - Remy Metallier blir med han på favorittstien i Whistler.

På tur med en av verdens beste skikjørere

<p>Høsten kan være en kompleks tid. Det kan være knallfine barfrostforhold og faste, fine stier. Eller så kan himmelens sluser åpne seg, og det er så vått at bare tanken på å krysse dørstokken setter en stopper for turen.</p><p>Så hvor skal man dra i krevende værforhold? For deksempel hvis værmeldinga deler landet i to, og det er vått i sør og tørt i nord?</p><p> </p><p>Høsten kan være tiden for å sjekke ut stisyklinga til fjells.  </p><p>På <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oppdal' target='_blank'>Oppdal</a> kan du både gjøre turer i Trollheimen og sjekke ut flere stier som har vært brukt i enduroritt med storslagen utsikt.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim' target='_blank'>Bymarka i Trondheim</a> er en klassiker, og med det nyeste tilskuddet <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/her-bygges-nilsbyen-terrengsykkelpark-paa-byaasen-i-trondheim' target='_blank'>Nilsbyen Terrengsykkelpark</a> er det noe for alle ferdighetsnivåer å finne der.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/_e5i4477-2/8370353-1-nor-NO/_e5i4477-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling nilsbyen trondheim" title="BRED TILBUD: Bymarka i Trondheim har et stort nettverk av stier, og Nils Resell setter pris på det ekstra tilbudet i Nilsbyen Terrengsykkelpark. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRED TILBUD: Bymarka i Trondheim har et stort nettverk av stier, og Nils Resell setter pris på det ekstra tilbudet i Nilsbyen Terrengsykkelpark. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Vi glemmer aldri turen vi hadde på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/stisykling-paa-barfrost-i-skogene-rundt-roeros' target='_blank'>Røros på denne tiden av året</a>, selv om vi fikk med oss årets første snøfall. Det var egentlig bare en bonus. </p><p>Ingen trenger egentlig å mase mer om den flotte naturen i Nord-Norge, og i byer som <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/alta-har-alt-du-vil-ha-som-stisyklist' target='_blank'>Alta</a>, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-tromsoe' target='_blank'>Tromsø</a> og Bodø er det førsteklasses stisykling.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-tromsoe-yttersia-0008-crop1280/8370357-1-nor-NO/stisykling-tromsoe-yttersia-0008-crop1280-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="stisykling tips tromsø" title="GODE UTSIKTER: Værmeldinga de kommende dagene for Tromsø ser lys ut. Det er det bare å utnytte. Foto: Sjur Melsås" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODE UTSIKTER: Værmeldinga de kommende dagene for Tromsø ser lys ut. Det er det bare å utnytte. Foto: Sjur Melsås</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vaermelding-sykkel-hoest/8370341-1-nor-NO/vaermelding-sykkel-hoest-crop980.jpg" width="1053" height="702"  style="border: 0px;" alt="værmelding sykkel høst" title="DYSTERT: Ingenting å hoppe i taket for, for halve landet. Foto: Skjermdump, yr.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DYSTERT: Ingenting å hoppe i taket for, for halve landet. Foto: Skjermdump, yr.no</div>            
    
    
    
</div><p>Men hva med oss som er forlatt til værmeldingens dystre utsikter, tenker noen kanskje nå.  </p><p>Vel, for det første er det viktig å ta med seg <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_blank'>stivettregel nummer seks</a> (men også nummer fem og sju) i denne tiden.  </p><p>Velg stiene du sykler med omhu. Bor du i Oslo er da <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-pioneren' target='_blank'>Pioneren for eksempel et godt valg</a>. Den er tilrettelagt og styrket for å tåle mer slitasje.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pioneren-oestmarka-0029/8370345-1-nor-NO/pioneren-oestmarka-0029-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling pioneren tips" title="STYRKET: Pioneren i Østmarka er tilrettelagt og styrket for å tåle mer slitasje. Store deler av stien går over svaberg, som her hvor Tonje Sameien setter sving. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STYRKET: Pioneren i Østmarka er tilrettelagt og styrket for å tåle mer slitasje. Store deler av stien går over svaberg, som her hvor Tonje Sameien setter sving. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Hvis stiene dine hjemme ikke har godt av mye trafikk akkurat nå, kan dette være en strålende anledning til å sjekke ut den mer destinasjonsbaserte syklinga.  </p><p>Her er stiene laget nettopp for å tåle trafikk, og høsten kan være en fin tid å terpe på doserings- og hoppeteknikk.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_blank'>Trysil kjenner de aller fleste til</a>, og er et trygt valg. </p><p>Men det er også mye på gang i Hallingdal, og både <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_blank'>Nesbyen</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-geilo/tips-til-terrengsykling-paa-geilo' target='_blank'>Geilo</a> har tilbud med tilrettelagte stier. Vi skrev for eksempel nettopp om <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/sjekk-denne-nye-flytstien-i-nesbyen' target='_blank'>denne nye stien i Nesbyen</a>, som bare er ett av mange tilbud der.  </p><p>Så, hvor går din tur? </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/storetoppstien-nesbyen-sentrum-stisykling-tips-0003/8370349-1-nor-NO/storetoppstien-nesbyen-sentrum-stisykling-tips-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling tips nesbyen" title="RYKENDE FERSK: Storetoppstien i Nesbyen stod nettopp ferdig, og er et av mange alternativer i det som av mange anses å være en av de feteste sykkeldestinasjonene i Norge. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RYKENDE FERSK: Storetoppstien i Nesbyen stod nettopp ferdig, og er et av mange alternativer i det som av mange anses å være en av de feteste sykkeldestinasjonene i Norge. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Dårlig vær i sør, bra vær i nord, eller omvendt. Det er høst og vått mange steder, og du vil sykle. Så hvor er det best å sykle? Vi har tipsene til stisyklistene. 

Hva gjør du som stisyklist når værmeldinga deler Norge i to? 

<p>– Vi har felles interesse av å gjøre dette, og av å  samarbeide, sier Simen Filseth i NOTS Drammen og Omegn.  </p><p>  </p><p>Interesseorganisasjonen for terrengsyklister har sammen med Drammensmarkas venner utbedret et stiparti på 2,5 kilometer, som går parallelt med en grusvei mot Tverken i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-drammen' target='_self'>Drammensmarka</a>. Til sammen seks partier har blitt kloppet og utbedret.  </p><p> </p><p>Drammen har mye bra <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>, og flere av stiene i området ble brukt under årets DrammEnduro – ett av sesongens få enduroritt.  </p><p>  </p><p> – Dette arbeidet startet i 2013, så nå tok vi et magadrag og fikk gjort ferdig den siste biten. Det har vært en diskusjon om vi skulle legge om stien eller kloppe, men dette er en godt etablert rute, så vi landet på å kloppe flere av de permanent våte områdene, sier Filseth.  </p><p>Drammen kommune har betalt 50 prosent av materialkostnaden og stått for utkjøring av materialene til prosjektet.  </p>


Interesseorganisasjonene har sammen utbedret flere partier i populært område for stisyklister i Drammensmarka. 

NOTS og Drammensmarkas venner samarbeider om sti-vedlikehold

<p>Stisyklister i Oslo har et uendelig antall stier å velge i.</p><p>Omgitt av både Østmarka, Lillomarka, Nordmarka og Bærumsmarka kan man velge fra <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo' target='_self'>øverste hylle i Oslomarka</a>. </p><p>Alle de forskjellige markene har sine særegenheter, men felles for dem er at de stiller et visst krav til teknikk på sykkelen.  </p><p>Har du nettopp begynt med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a>, kan det være greit å ta stegene gradvis. Vi har omtalt det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tips-til-steder-aa-sykle-for-nybegynnere' target='_self'>nøyere i denne saken</a>, men et greit råd er å oppsøke områder uten alt for mye bratte partier.   </p><p> </p><p> </p><p><strong>Sandermosen </strong></p><p>Ved Sandermosen togstasjon i Maridalen finner du flere stier i aksen nord/sør som egner seg å begynne med.   </p><p>Stiene som går på vestsiden av asfaltveien ved Sandermosåsen er tilnærmet flate, og her kan du finne flyten.</p><p>Ha i bakhodet at dette er et populært område for folk som skal trene opp hunder, så utvis godt stivett. </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-sandermosen-oslo/8360448-1-nor-NO/stisykling-sandermosen-oslo-crop1280.jpg" width="1280" height="947"  style="border: 0px;" alt="stisykling nybegynner oslo" title="FLATT OG FINT: Området rundt Sandermosen har flere stier som ikke er for bratte, og som egner seg godt til å komme i gang med stisykling. Skjermdump: Mtbmap.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLATT OG FINT: Området rundt Sandermosen har flere stier som ikke er for bratte, og som egner seg godt til å komme i gang med stisykling. Skjermdump: Mtbmap.no</div>            
    
    
    




</div><p>Trekker du østover, er stiene på den andre siden av toglinjen fine. Både Dorullstien og Jernbanestien har fine partier. I våte perioder er de ikke like godt egnet, men sykkelklubben Rye har planer om dugnader for å utbedre partier av disse stiene.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lillomarka-barlinda-sen-0012/8360478-1-nor-NO/stisykling-lillomarka-barlinda-sen-0012-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling tips nybegynner" title="POPULÆRT: Barlindåsen er et populært turmål for stisyklister. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>POPULÆRT: Barlindåsen er et populært turmål for stisyklister. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p>Når du etter hvert får opp selvtilliten, er det kort vei til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-lillomarka-fra-kjelsaas' target='_self'>stisykkelklassikeren Barlindåsen</a>. Her får du fin utsikt over Maridalen, en kjempefin utforkjøring, og mulighet til å linke opp en haug med stier.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lillomarka-barlinda-sen-0004/8360482-1-nor-NO/stisykling-lillomarka-barlinda-sen-0004-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling oslo nybegynner" title="Flere av stiene i området mellom Sandermosen og Kjelsås er enkle og fine. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Flere av stiene i området mellom Sandermosen og Kjelsås er enkle og fine. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p><strong>Kjelsås </strong></p><p>Kjelsås, eller nærmere bestemt Langsetløkka kan være et fint sted å begynne stisykkelkarrieren.</p><p>Innenfor et kort område finner du flere stier som går på kryss og tvers, og her kan du egentlig holde på uten å ha noen ambisjoner annet enn å leke.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-kjelsa-s-langsetloekka-oslo/8360456-1-nor-NO/stisykling-kjelsa-s-langsetloekka-oslo-crop1600.jpg" width="1415" height="1219"  style="border: 0px;" alt="stisykling nybegynner lillomarka oslo" title="FLERE VALG: Fra Langsetløkka på Kjelsås får kan du prøve forskjellige stier, og hvis du vil ha mer utfordring er det et fint utgangspunkt for lengre turer i marka. Skjermdump: Mtbmap.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLERE VALG: Fra Langsetløkka på Kjelsås får kan du prøve forskjellige stier, og hvis du vil ha mer utfordring er det et fint utgangspunkt for lengre turer i marka. Skjermdump: Mtbmap.no</div>            
    
    
    




</div><p>Sykkelklubben Rye har ledet arbeidet med å lage en arena som fungerer til både ritt og trening, og her vil du finne stor variasjon, og noen opparbeidede partier med hopp og doseringer.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/norgesmesterskap-rundbane-2020-0036/8360486-1-nor-NO/norgesmesterskap-rundbane-2020-0036-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling nybegynner oslo" title="ROTETE: Terrenget fra Kjelsås har en fin blanding av både enkle og vanskeligere stier. Ikke et dumt sted å stifte ditt første bekjentskap med røtter mot dekkene. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ROTETE: Terrenget fra Kjelsås har en fin blanding av både enkle og vanskeligere stier. Ikke et dumt sted å stifte ditt første bekjentskap med røtter mot dekkene. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p>Når du etter hvert har blitt tryggere på sykkelen, kan du enkelt oppsøke flere stier ved å bare trekke nordover inn i marka.  </p><p> </p><p><strong>Pioneren </strong></p><p>Er du klar for å ta et steg videre og prøve deg på en teknisk men tilrettelagt sti, vil <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-pioneren' target='_self'>Pioneren i Østmarka</a> være et naturlig valg.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-nybegynner-pioneren-oslo/8360494-1-nor-NO/stisykling-nybegynner-pioneren-oslo-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling pioneren oslo østmarka" title="TILRETTELAGT: Pioneren i Østmarka utenfor Oslo er unik på mange måter. Her fra åpningen av stien hvor mange syklister møtte opp for å prøve den. Foto: Snorre Veggan" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TILRETTELAGT: Pioneren i Østmarka utenfor Oslo er unik på mange måter. Her fra åpningen av stien hvor mange syklister møtte opp for å prøve den. Foto: Snorre Veggan</div>            
    
    
    




</div><p>Dette er definitivt et lite hopp opp i vanskelighetsgrad, men stien er til dels skiltet, og dermed er det noe enklere å finne fram. Du kan velge å bare sykle deler av Pioneren hvis du synes den blir for lang.  </p><p>Pioneren er et prosjekt utført av NOTS, hvor formålet var å utbedre og tilrettelegge eksisterende stier for å både minske slitasje og brukerkonflikter i marka. </p>

Bor du i hovedstaden har du kanskje landets beste stinettverk innen kort avstand. Men hvor er det best å begynne å sykle hvis man er nybegynner på terrengsykkelen? Her får du våre beste tips for nybegynnere på sykkel i Oslomarka.  

Tre fine steder å sykle for nybegynnere i Oslo 

<p>Konnerud</p>


Strømsåsen Konnerudmarka

<p>Valgfritt startpunkt mellom Underlia/Neperudjordet, Sykehuset eller Stiboltkrysset</p>


Carlos sin runde

<p>Vanntårn 300m oppafor Rundvannet</p>


Varden rundt

<p>Kile Vestre eller Torsnes kirke i Holm</p>


Torsnes: Heiefjella Stonecutter trails

<p>Programleder Aslak Mørstad møter den meritterte snowboarderen på parkeringsplassen ved Sognsvann. <a href='https://www.aftenposten.no/100Sport/snowboard/Andreas-Ygre-Wiig-karet-til-tiarets-snowboardkjorer-612655_1.snd' target='_self'>Andreas Wiig</a> har drevet med terrengsykling noen år og kan ansees som dyktig i faget. Men, tross alt er han ikke bedre enn vår Aslak Mørstad.</p><p>Vi har satt opp et møte med de to – for å plukke teknikken deres fra hverandre og se om de har noe å lære av hverandre. Over en tung kneik får Wiig virkelig utfordret seg, men med tips om å stå høyt over styret, og tråkke hardt, på lett gir, kommer han seg til slutt over røttene som stod mellom ham og bakketoppen. </p><p>– Jeg er god på rygging, men det er ikke det det handler om her, ler Wiig, når han redder inn et fall fra en kant. </p><p>Tipset fra Aslak lyder å skyve sykkelen foran seg og beholde momentum framover. </p><p>Men også Aslak får slitt seg ut på gjentatte forsøk på å bestige klatringene Wiig har valgt å utfordre ham i. Flere forsøk ender i baktung posisjon, og at sykkelen vipper baklengs ned fra stien. </p><p>– Det er digg å prøve et par ganger, og så få det til! Jeg hørte på legenden, og da gikk det i mål, smiler Wiig. </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Se alle episodene av Terrengskolen her.</a></p><p><strong>TERRENGSKOLEN</strong></p><p><em>Terrengskolen er FFTVs serie med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg temaer som teknikk for stisyklister, utstyr, vedlikehold og oppsett av sykkel. </em></p>


Mulig du har mer til felles med snowboardstjerna Andreas Wiig enn du trodde. Han er nemlig også en ivrig terrengsyklist. 

På sykkeltur med en snowboardstjerne

<p>– Nå er jeg lei av å sykle blindt, så nå er det på tide å komme seg tilbake til vante trakter, sier programleder, sykkelekspert og trønder Henrik Hollingsæter Kippernes. I denne episoden av Stipatruljen har han reist hjem til kjente trakter i Trondheim, hvor han hekter opp med tidligere proffsyklist Ola Kjøren. </p><p>Med adresse i Byåsen, er det naturlig å ta med seg den avdankede terrengsyklisten med på en mimrerunde i Bymarka. </p><p><em>Saken fortsetter under bildet</em></p><div>



    




    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-53-06/6191025-1-nor-NO/14-53-06-crop1600.jpg" width="2048" height="1152"  style="border: 0px;" alt="HJEM, KJÆRE TRONDHJEM: Henrik Kippernes er hjemme på gamle trakter med sykkelkompis Ola Kjøren. I sesongens siste episode av Stipatruljen skal vi bli med på Geitfjellet i Trondheim."  />            
    
    
    




</div><p>– Geitfjellet er jo representativt for hva slags sykling som finnes her, sier Henrik. </p><p>– Absolutt. Da kan vi ta stien helt til toppen og ned igjen til Helkanseter, og videre på bærstiene ned mot golfbanen butikksentret på Byåsen. Det er en klassiker med mye flyt og litt knot, svarer Kjøren. </p><p>Kort, langt, grovt eller fint. Bymarka i Trondheim skal ifølge kjennere ha noe for enhver smak. </p><p><em>Filmene er laget av Magnus Roaldset Furset</em></p><div class="factboxwrap">
<h3>STIPATRULJEN</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Episode 1: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oppdal/alltid-perfekt-i-oppdal' target='_self'>Oppdal (Alltid perfekt i Oppdal)</a></strong></p>
<p><strong>Episode 2: <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/skandinavias-stoerste' target='_self'>Åre (Skandinavias største)</a></strong></p>
<p><strong>Episode 3: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-stranda/vinterparadiset-stranda' target='_self'>Stranda (Vinterparadiset Stranda)</a></strong></p>
<p><strong>Episode 4: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-ringebu/foersteklasses-i-ringebu' target='_self'>Venabygdsfjell / Ringebu</a></strong></p>
<p><em><strong>Episode 5: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/tilbake-i-trondheim' target='_self'>Trondheim og Bymarka (med Ola Kjøren)</a></strong></em></p>
</div>
</div>

STIPATRULJEN (S3E5): Trondheim er en av landets aller beste sykkelbyer, og her skal vi få se hvorfor. 

Tilbake i Trondheim

<p>Røros i Trøndelag har flytstier det ikke finnes maken til mange andre steder i Norge. Her får du de beste tipsene til hvor du kan ta med terrengsykkelen hvis du skal besøke den historiske bergstaden Røros.  </p><p>Det er ikke mange steder på UNESCOs verdensarvliste som også byr på bra stisykling.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> i Trøndelag har mange muligheter.  </p><p> </p><p><strong>Hva kjennetegner stisyklingen i Røros?  </strong></p><p>Generelt er stiene på Røros av den typen stisyklister gjerne vil kalle flytsti - altså stier med kompakt underlag uten alt for mange tekniske innslag av røtter og steiner. Variasjon og unntak vil det selvfølgelig være.  </p><p>Selv om Røros er i det man vil kalle fjellandskap på cirka 600 meter over havet, er det ikke mye bratt terreng. De aller fleste klatringene og utforkjøringene er derfor ganske snille.  </p><p>Syklingen foregår enten i skog, og da gjerne bjørkeskog, eller på snaufjellet.  </p><p> </p><p>Oppsummert kan man derfor si at Røros er spesielt godt egnet for dem som vil komme i gang med stisykling, eller er ute etter forholdsvis enkelt terreng. Det betyr på ingen måte at det er kjedelig for erfarne syklister.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0008/8551605-1-nor-NO/stisykling-roeros-0008-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="FJELLET: Snaufjellet rundt Røros har mange gode turalternativ for stisyklister.Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FJELLET: Snaufjellet rundt Røros har mange gode turalternativ for stisyklister.Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p><strong>Overnatting</strong></p><p>Røros er en turistby, så her skorter det ikke på steder å overnatte. Flere av disse alternativene er gjerne i ærverdige og til dels historiske bygg, så ikke ta det helt for gitt at du får ta med sykkelen inn på rommet eller at det finnes dedikert sykkeloppbevaring.  </p><p>På AirBnB kan du også finne Borgstuggu, som er et privat alternativ til dels tilrettelagt for syklister med sykkelvask.  </p><p> </p><p><strong>Mekking</strong></p><p>Intersport i sentrum har sykkelverksted. Nevnte Borgstuggu har også verksted som kan hjelpe deg.  </p><p> </p><p><strong>Områder og stier</strong></p><p>Når det kommer til stisykling, er det området <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/stisykling-paa-barfrost-i-skogene-rundt-roeros' target='_self'>Mølmannsdalen</a> like utenfor sentrum som gjerne har fått mest oppmerksomhet og som mange har hørt om.  </p><p>Det er ikke uten grunn, her kan du sykle i et helt spesielt landskap, omgitt av åpen skog og små vann. Den visuelle opplevelsen topper seg når du kan sykle på en par meter bred sti med vann på hver side.  </p><p><em>(Mølmannsdalen er et verneområde, så her oppfordrer vi til å følge <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_self'>stivettreglene</a> spesielt nøye) </em></p><p>Mølmannsdalen er en fin opplevelse, men Røros har også mye mer å by på.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0003/8551592-1-nor-NO/stisykling-roeros-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros tips" title="FORLOKKENDE SKOG: Det er mellom disse bjørketrærne mye av magien skjer på Røros.Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FORLOKKENDE SKOG: Det er mellom disse bjørketrærne mye av magien skjer på Røros.Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p>Området <em>Vola</em> på oversiden av sentrum har et fint lite nettverk om du ikke har mye tid til rådighet.  </p><p>Vil du søke mer opp i høyden, kan en topptur til <em>Skardet</em> på cirka 1100 meter over havet være en fin opplevelse. Dette er et populært turmål for både gående og syklister.  </p><p> </p><p><strong>Finne fram </strong></p><p>Røros er et av stedene i Norge som er best kartlagt på mtbmap.no. Trailguide har også alternativer.  </p><p>Vil du sykle med guide er <a href='https://mailto:maren_todal@yahoo.no' target='_self'>Maren Todal</a> og Jostein Valan som eier Borgstuggu sertifiserte sykkelguider og kjenner områdene rundt Røros godt.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-0014/8551596-1-nor-NO/stisykling-roeros-0014-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling røros" title="SMAL STI: Slike stier er det mange av på Røros. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMAL STI: Slike stier er det mange av på Røros. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kart-stisykling-roeros/8551627-1-nor-NO/kart-stisykling-roeros-crop980.jpg" width="1315" height="877"  style="border: 0px;" alt="kart stisykling røros" title="RIKT KART: Syklister har kartlagt mange av stiene rundt Røros og deres egnethet for stisykling." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RIKT KART: Syklister har kartlagt mange av stiene rundt Røros og deres egnethet for stisykling.</div>            
    
    
    




</div>

Mulighetene for stisykling på Røros er gode både for nybegynnere og erfarne. Et stort nettverk av stier gir gode muligheter for sykling, her får du tips til ditt besøk. 

Tipsene du trenger til stisykling på Røros

<p>Sogndal er et mekka for friluftsentusiaster hvor du kan velge fra øverste hylle i ulike utendørsaktiviteter.</p><p>Stisykling har på kort tid blitt populært i Sogndal, både for besøkende og fastboende.</p><p>Vi har samlet en rekke turtips og råd du bør ta med deg hvis du skal besøke denne lille perlen i Sognefjorden med sykkel.</p><p>I Sogndal og området rundt kan du finne nesten alt du har lyst på, uavhengig av hvilket nivå du er på som syklist. Hvis du er helt fersk på sykkelen, kan Sogndal være en bra plass å starte. Området er veldig nybegynnervennlig og byr på mye moro for deg som kanskje har nok med å holde kontroll på senkepinne, giring og lockout på demperne. Her finner du deilig flytsti og teknisk terreng, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/soevnloes-i-sogndal' target='_self'>slik vi blant annet har beskrevet i en stor reportasje i Terrengsykkel.</a>  </p><p>Hvis du er av typen som liker mer luft under hjulene, kan du finne det også. Entusiaster i Sogndal har bygd en sti som byr spesielt på dette. Stien ligger i Kraftgata på Kaupanger, som du kan lese mer om lengre ned. </p><p>Hvis du ønsker å avslutte dagen med noen runder på <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/er-dette-norges-raaeste-pumptrack' target='_blank'>kanskje Norges råeste pumptrack</a>, samt legge inn litt terping på hoppteknikk, så er det tilrettelagt for det også. </p><p>I tillegg til morsom sykling som passer for de fleste nivå, så kan du også velge turer som gir deg fin utsikt. </p><p> </p><p><strong>Miljø</strong> </p><p>Selv om Sogndal er et av de beste stedene å sykle i Norge, har det ikke blitt sånn helt uten humper i veien. Det har gjentatte ganger vært <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/frykter-sykkelforbud-i-sogn' target='_blank'>skrevet om konflikter rundt stisykling</a> i Sogndal, dette har spesielt dreid seg om området Kaupanger. Det gikk faktisk så langt at Sogn Terrengsykel gikk ut å sa at de ikke ønsket kommersielle aktiviteter og markedsføring av terrengsykkeldestinasjonen, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/inviterer-til-kick-off-paa-ansvarlig-utvikling' target='_blank'>før de har et mer bærekraftig terrengsykkeltilbud i bånn.</a> Derfor bør du som gjest i Sogndal ha dette i bakhodet når du besøker, og holde deg oppdatert på siste lokale nytt. Det har blitt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/inviterer-til-seminar-om-hvordan-unngaa-konflikter-i-utmark' target='_blank'>lagt ned mange timer i konfliktreduserende arbeid</a> og du havner i dårlig lys om du ikke skulle vise litt respekt og ta hensyn du også.</p><p>For å redusere slitasje og som konfliktreduserende tiltak, har Sogn Terrengsykkel utarbeidet en lokal etiketteplakat - i samarbeid med Vestlandsforskning, som er hengt opp på synlige steder på Kaupanger. Kaupanger er for øvrig området du kjører gjennom påvei til Sogndal, dersom du ankommer med fergen fra Lærdal. Området er et bra utgangspunkt for stier i alle retninger.</p><p>Du bør også være ekstra påpasselig dersom du besøker området i perioden (mars-juni) og under hjortejakta i oktober. </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lokal-etikette-sogndal/8021998-1-nor-NO/lokal-etikette-sogndal-crop980.jpg" width="980" height="1932"  style="border: 0px;" alt="Lokal stietikette Sogndal" title="LOKAL ETIKETTE: Les deg opp på den lokale etiketten og følg den. Så kan vi fortsette å komme tilbake til Sogndal i laang tid framover." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LOKAL ETIKETTE: Les deg opp på den lokale etiketten og følg den. Så kan vi fortsette å komme tilbake til Sogndal i laang tid framover.</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p><strong>Trøbbel med sykkelen? </strong></p><p>Hvis det mekaniske uhellet skulle være ute, kan du få hjelp på Intersport Sogndal, som ligger i høyre fløy på Amfi senteret i Sogndal sentrum. Det er det som er så deilig med små plasser – det trengs ikke mer forklaring – you can’t miss it! </p><p> </p><p><strong>Overnatting </strong></p><p>Av overnattingsmuligheter kan du velge mellom flere, men de mest stisykkelvennlige er nok <a href='https://www.sogndallodge.no/no/overnatting' target='_blank'>Sogndal Lodge</a> og Air bnb. </p><p> </p><p><strong>Stier du kan sykle i Sogndal </strong></p><p>For å finne fram til fine stier å sykle i Sogndal, kan du for eksempel benytte deg av “spør å grave”-metoden. Ta en tur innom den lokale sportsbutikken, spør syklister du møter på tur og skaff deg informasjon. Du kan også benytte deg av <a href='https://trailguide.net/' target='_blank'>trailguide</a> som har kart, beskrivelse og GPS-spor av flere av stiene i området.</p><p>For å hjelpe deg litt ekstra på veien, så gir vi deg også tre tips til fine stier du kan starte med.</p><p> </p><p><strong>Dalåker </strong></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/stiguide-til-dalaaker' target='_blank'>Dalåker har flere stivarianter enn det ser ut som</a>. Her kan du sykle så mange runder du bare orker. NB: Shuttling er ikke tillatt!  </p><p>Parker på Coop Prix/Europris på Kaupanger. Snu deg mot nordøst og se oppover skråningen. For de som ikke har innvendig kompass - se på skråningen som ligger på andre siden av hovedveien. Her har du utallige nedkjøringer, hvor du ikke trenger å legge inn et eneste (nesten) pedaltråkk påvei ned.  </p><p>  </p><p><strong>Kaupangerholten og flyplass-stien </strong></p><p>Området ligger like ved Haukåsen - Sogndal Lufthavn. Står du på parkeringen hos Europris/Coop Prix, er det altså skråningen som ligger bak deg - altså i motsatt retning av Dalåker. Her kan du bruke en hel dag. Selv om shuttling også bør begrenses her, så kan du likevel kjøre noen turer opp til “myra” - parkeringsplassen som ligger på høyresiden av veien når du kjører opp til flyplassen. Du kommer til parkeringen like etter at veien flater ut, og det er begrenset med plass til biler her.</p><p>Et godt tips er å parkere her, tråkke asfaltveien videre innover til du kommer til en sti på venstre side av veien. Sykle inn her og vipps - så er det bare å utforske rundt på Kaupangerholten! Her kan du legge ned noen timer, før du følger sti tilbake til bilen, evt om du har havnet nede ved asfaltveien igjen og må tråkke litt opp. Etter noen runder på Kaupangerholten kan du teste <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/stiguide-til-flyplasstien' target='_blank'>flyplass-stien</a> og dobbeltsporet. </p><p>Når du sykler flyplass-stien må du bemerke deg følgende: Rett etter en relativt stenete utforkjøring, kommer du ned på en myr. Her går du – i god lokal stivettånd, av sykkelen og dytter sykkelen over. Ingen unntak. Verken ved den tørreste dagen i verdenshistorien, eller den våteste.</p><p>Dobbeltsporet ligger redd med parkeringen ved myra. Det går en sti fra enden av parkeringsplassen, langs asfaltveien nedover mot Kaupanger. Ta denne og sykle cirka 100 meter. Så kommer du til dobbeltsporet som er et gammelt traktorspor som har blitt til en liten berg-og-dalbane av en sti. Mange velger å sykle flere runder her.</p><p>Fra bunnen av dobbeltsporet, kan du følge grusveien innover og velge og vrake i stier som tar deg ned til Coop Prix igjen. </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/flyplass/8022002-1-nor-NO/flyplass-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="stisykling i sogndal, flyplassen" title="FLYT: Flyplasstien har mye til felles med stiene på motsatt side av Kaupanger" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FLYT: Flyplasstien har mye til felles med stiene på motsatt side av Kaupanger</div>            
    
    
    




</div><p><strong>Molden i Luster </strong></p><p>Fjelltoppen i Luster huset faktisk <a href='https://www.terrengsykkel.no/enduro/luster-enduro-staar-klar' target='_blank'>Luster Enduro</a> i 2015 og ligger en liten kjøretur unna Sogndal. Her parkerer du på Mollandsmarki men planlegg gjerne hvor du ønsker å sykle ned. Du kan nemlig velge om du vil sykle samme rute ned som du gikk opp, eller om du ønsker å sykle en annen vei, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-sogndal/stiguide-til-molden' target='_blank'>ned til Marifjøra.</a> Da kan det være greit å ha en bil plassert her også.</p><p>Første del av stien fra parkeringen går på rødmerket tursti, men du må regne med å dytte litt. Utsikten på toppen og nedkjøringen er verdt alt slitet. Velger du stien ned mot Marifjøra får du åpent landskap med fantastisk utsikt før du kommer til et parti med superflyt i åpent skogsterreng. Videre blir det skikkelig bratt og dersom det er vått er denne delen veldig krevende. </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/molden/8022006-1-nor-NO/molden-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="stisykling på molden i luster sogndal" title="VERDT SLITET: Fra toppen av Molden får du fantastisk utsikt mot Hurrungane. Andreas Køhn og Knut Myking er heldige med været." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VERDT SLITET: Fra toppen av Molden får du fantastisk utsikt mot Hurrungane. Andreas Køhn og Knut Myking er heldige med været.</div>            
    
    
    




</div><p>Et besøk til Sogndal kan enkelt kombineres med en aldri så liten rundtur. Ta en titt i vår oversikt over <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykkelferie-i-norge' target='_blank'>stisykling i Norge</a> for områder i nærheten som også byr på bra sykling.  </p>

Friluftshovedstaden på Vestlandet er et attraktivt reisemål for syklister. Sogndal har et aktivt sykkelmiljø som ikke bare sørger for fine stier å sykle på, men også at du faktisk får lov å sykle der. Her får du tipsene og rådene du trenger for et bra opphold.

Stisykling i Sogndal 

Sagnomsuste Sogndal har alt. Derfor bør du ta turen

<p>– Blunker jeg ikke? Det er kanskje ikke tid til sånt, sier programleder og sykkelekspert Aslak Mørstad, når han får se seg selv sykle ned en røff nedkjøring på Hauketo med et kamera pekende invaderende tett på hans skjeggete fjes. Fokuset er intenst og blikket jobber ustanselig for å kartlegge stien foran ham. </p><p>Mørstad har en notorisk tendens til å vinne utforprisen i Terrengsykkelrittet i Østmarka hver vår og vet hvordan man bruker blikket til å oppnå best mulig fart og flyt.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=10119063' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>– Løft blikket, se framover. Det er framover det skjer. Det som er under forhjulet ditt, det er du ferdig med. Om du får blikket fram, så får du planlagt linjevalg, du får planlagt bremsinger, giringer. Du får mye større flyt, og du kan også velge bort ting (i terrenget) som ikke egentlig er så veldig viktige. Bry deg om de store detaljene. Da får du flyt, råder Mørstad. </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Se alle episodene av Terrengskolen her.</a></p><p><strong>TERRENGSKOLEN</strong></p><p><em>Terrengskolen er FFTVs serie med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg temaer som teknikk for stisyklister, utstyr, vedlikehold og oppsett av sykkel.</em></p>


For å sykle enda fortere, med mer flyt og høyere sikkerhet, må du jobbe med blikket. Blikket er tema i denne episoden av Terrengskolen.


Aslak blunker aldri

<p>Selv om brattkjøring er et begrep som kanskje er mer etablert i skimiljøet enn på sykkel, så finnes det syklister som får et ekstra kick ut av å sykle bratte linjer. </p><p>Remy Metallier er en slik, og nå er han ute med et klipp av en ny linje i Squamish. </p><p>Det er ikke første gang Metallier imponerer med klipp på YouTube, <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/remy-metailler" target="_self">denne filmen</a> er også rimelig imponerende. </p><p><em>Her kan du se filmen: </em></p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/3h8I3qqh4kg' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Hvor bratte stier tør du sykle? Remy Metallier har gjort underholdning av å sykle stupbratte linjer, denne gangen er det i Squamish i Canada. 

– Det er nesten fritt fall

<p>Det er Årets Ildsjelpris fra Rennebu idrettsråd som tildeles Gaupeseth Eide.</p><p> </p><p>I flere år har han jobbet med utbedring og tilrettelegging av stier, og dette har kommet både syklende og gående turfolk til gode. </p><p> </p><p>– Det er ekstra gjevt at det er den uorganiserte biten av friluftslivet som får litt heder og ære, sier Gaupeseth Eide til Terrengsykkel.</p><p> </p><p>– De store tradisjonelle aktivitene som fotball, langrenn, landeveissykling har ofte sine ildsjeler de også, men i år var det noe utenom.</p><p> </p><p>Har du syklet sti i Rennebu og <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oppdal" target="_self">Oppdal</a> er det sannsynlig at du har kunnet nyte av Joakims dugnadarbeid og <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging" target="_self">stibygging</a>. Han kartlegger stier og utbedrer dem der det trengs, både med steinsetting og klopping der det er behov.</p><p> </p><p>­– Jeg legger ned fysisk innsats på stiene for å kunne oppnå en så bærekraftig og vedlikeholdsfri standard som mulig. Målet er å gjøre stiene noenlunde sykkelbar selv etter perioder med regnvær. Nøkkelen er å bruke godt med tid under kartleggingen av en ny sti, slik at man kan korte ned maks på håndarbeidet.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygger-joakim-gaupeseth-eide/8397076-1-nor-NO/stibygger-joakim-gaupeseth-eide-crop980.jpg" width="1175" height="575"  style="border: 0px;" alt="stibygger joakim gaupeseth eide" title="SOMMER OG VINTER: Stibyggeren er ute og jobber så lenge det finnes forhold for det. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SOMMER OG VINTER: Stibyggeren er ute og jobber så lenge det finnes forhold for det. Foto: Privat</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p>Stibyggeren, som til daglig jobber i sportsbutikken VPG, har drevet en sykkelfestival i Rennebu siden 2011 som kalles Sykkeldelisk Samling, og bruker ledige stunder på fritiden til å utbedre stiene i nærområdet.</p><p> </p><p><em>– Hva er drivkraften for å holde på?</em></p><p>– Salig blanding, spiren er nok å ha det morsomt selv, og så etterhvert ser man hvordan ting blir tatt mer i bruk, så lenge det er tilrettelagt litt. I områdene her har jeg sett både litt mer kanalisering av ferdsel og økt trafikk. Jeg er vokst opp på gård og har vel et forhold til god yrkesstolthet. Jeg klarer ikke legge fra meg noe som jeg ikke fornøyd med, så jeg vil at det stiene skal være bra og ha høy standard, sier Gaupeseth Eide.  </p><p> </p><p>Stiene det er snakk om ligger mellom Oppdal og Berkåk, og konkret er det snakk om stier som <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oppdal/stiguide-til-hostostradaen" target="_self">Hostostradaen</a>, Ramshøpiken, og stien til Trollhøtta. Gaupeseth Eide har også jobbet med Gullstien på Oppdal.</p><p> </p><p><em>(Om noen skulle la seg friste til å prøve stiene - Joakim presiserer at nå i storvilt-jakta er greit å avklare sykling i området rundt Hostostradaen med jaktlagslederen Anders Mjøen – tlf. 45886015)</em></p>

Joakim Gaupeseth Eide får anerkjennelse for arbeidet med å tilrettelegge stier i Rennebu kommune i Trøndelag.

Ildsjel-pris til stibygger i Rennebu i Trøndelag

<p>I den andre episoden av Stipatruljen tar programleder Henrik Kippernes et sykkelstopp i Alvdal.</p><p>Her blir han guidet av entusiast og gründer av Urørt ski- og sykkeleventyr Audun Lutnæs og møter tilfeldigvis utforveteran Emil Carlson.</p><p>Syklingen i Alvdal byr på av flotte barnålsstier, steinete høyfjellsti og cruising i landskap dekt med reinslav. Noe som er ganske unikt og spennende for de fleste som er vant til storbysykling.</p><p><strong>LES OGSÅ: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/paa-sporet-av-den-gode-teknikken' target='_self'>På sporet av den gode teknikken</a></strong></p><p><strong>LES OGSÅ: <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkelsko/test-av-rimelige-klikkpedalsko' target='_self'>Test av rimelige klikkpedalsko</a></strong></p><p><em>Saken fortsetter under bildet</em></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-23-593/6731833-1-nor-NO/13-23-59-crop1600.jpg" width="1600" height="1200"  style="border: 0px;" alt="HØYFJELLSCRUISE: Stiene i Alvdal er i hovedsak naturlige i form av barnålsstier, steinete høyfjellsti og cruising i landskap dekt med reinslav. Bilde: Magnus Roaldset Furset"  />            
    
    
    
</div><p><em>(Henrik Kippernes svarer på noen spørsmål i forbindelse med filmen)</em></p><p><strong>Hvilke ringvirkninger ser du av Audun Lutnæs sitt engasjement i Alvdal foreløpig? </strong></p><p>Audun er en drivenes kar med like drivenes fru, deres omgjengelighet, gjestfrihet og iver tror jeg de kan få til store ting. I tillegg samkjører de med gjengen fra <strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-ringebu/foersteklasses-i-ringebu' target='_self'>Værfast på Ringebu</a></strong> og dekker derfor et enormt område i fjellheimen.</p><p><strong>Hvor mye er stiene tilrettelagt? </strong></p><p>Stiene i Alvdal er tilrettelagt i den grad at de er ryddet, ellers er det naturlig sti. Audun er dyktig til å prioritere å finne gode løsninger der terrenget er vått og sårbart, vi avsluttet for eksempel den ene turen ned en gammel kjerrevei og sti som de hadde funnet frem og ryddet.</p><p><strong>Hva skjer når man er ferdig med sykkelturen?</strong></p><p>Kvebergsøya Gard var virkelig en opplevelse. Idyllisk beliggenhet ved foten av Rondane, hyggelig vertskap og fantastisk mat. Jeg tror det er akkurat slike ting som gjør at Audun og <strong><a href='https://urortskiogsykkel.no/' target='_self'>Urørt</a></strong> skiller seg ut. Knytte sammen sykling med mat og kulturopplevelse.</p><p><strong>Også fikk dere med dere en gammel sirkushest, som han selv kaller seg (Emil Carlson)</strong></p><p>Gammel sirkushest med ungdommelig mot og trøkk i labba, Emil må være noe av det bedre innen turkamerat emne. Makan til kjernekar skal man lete lenge etter!</p><div class="factboxwrap">
<h3>STIPATRULJEN</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>EPISODE 1: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-noetteroey-og-tjoeme/finner-flyten-paa-noetteroey' target='_self'>Nøtterøy / Tønsberg</a></strong></p>
<p><em><strong>EPISODE 2: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-alvdal/alvdal-var-et-hoeydepunkt' target='_self'>Alvdal</a></strong></em></p>
<p><strong>EPISODE 3: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nordfjord/baerekraftig-sykkelsatsing-i-gloppen' target='_self'>Gloppen</a></strong></p>
<p><strong>EPISODE 4: <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/hafjell-bike-park-kan-med-enkle-grep-ta-tilbake-tronen' target='_self'>Hafjell</a></strong></p>
<p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/tilbake-i-trondheim' target='_self'><strong>ALT AV STIPATRULJEN</strong></a></p>
</div>
</div>


STIPATRULJEN (S4E2) - Alvdal overrasket stort, en plass jeg alltid har kjørt forbi og undret om det kan finnes god sykling. 

Alvdal var et høydepunkt!

<p><a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen" target="_blank">Nesbyen</a> har de siste årene fått en betydelig oppgradering i sti-tilbudet.  </p><p>Det har ikke manglet på avanserte stier og løyper, derfor fikk Nesbyen utvidet repertoaret betydelig når en grønn-gradert sti rundt Trytetjern åpnet for en stund tilbake. </p><p>Trytetjern ligger på et platå på øst-siden av dalen, og dette platået er et bra utgangspunkt for mye av den shuttle-baserte <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling" target="_blank">stisyklingen</a> som Nesbyen har blitt kjent for. Vi har tidligere skrevet om <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/er-dette-norges-raaeste-sti" target="_blank">«Den Ravinde»</a> som har blitt populær.  </p><p>Nå utvides tilbudet ved Trytetjern. Stibyggerfirmaet Trailhead Nesbyen har laget en blå-gradert sti som nå går i motsatt retning av den grønne. Den nye stien er 1,5 kilometer lang, og vil få noen mer høydemeter, og vesentlig flere doseringer og kuler/hopp enn Trytetrøkket. Den nye stien åpner fredag 9. oktober kl 17.00</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nesbyen-stisykling-tips-trytetjern-0002/8378294-1-nor-NO/nesbyen-stisykling-tips-trytetjern-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling trytetjern nesbyen" title="KLATRING: Blåbærtrøkket har litt mer høydemeter, så du vil få mer nedoverbasert sykling også. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLATRING: Blåbærtrøkket har litt mer høydemeter, så du vil få mer nedoverbasert sykling også. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p>Prosjektleder i Nesbyen kommune, Marie Valdresbråten, håper den nye stien vil bety at enda flere barn og ferske syklistene vil rulle ut på stiene i Nesbyen. </p><p>– Nesbyen har lenge vært et naturlig valg for litt mer erfarne stisyklister, men de siste par årene har det blitt jobbet målrettet for å utvikle et mer familievennlige tilbud. Ved Trytetjern skal vi nå supplere den eksisterende grønne stirunden med en blå og en rød sti, som vil gi en mer morsom og variert sykkelopplevelse – og enda en grunn til å besøke Nesbyen med terrengsykkel. Vi tror mange lokale og tilreisende familier har sett frem til denne utvidelsen, sier Valdresbråten </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stikart-nesbyen-trytetjern/8378290-1-nor-NO/stikart-nesbyen-trytetjern-crop980.jpg" width="1108" height="668"  style="border: 0px;" alt="stikart nesbyen stisykling" title="MER PÅ VEI: I tillegg til Trytetrøkket og Blåbærtrøkket som nå står ferdig, er en tredje, rødgradert sti også på vei i Nesbyen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MER PÅ VEI: I tillegg til Trytetrøkket og Blåbærtrøkket som nå står ferdig, er en tredje, rødgradert sti også på vei i Nesbyen.</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p>I tillegg er det også en rød-gradert sti på gang, som etter planen skal stå ferdig til våren 2021.  </p><p>Dermed begynner tilbudet rundt Trytetjern og i <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/tips-til-stisykling-i-nesbyen" target="_blank">Nesbyen forøvrig</a> å bli ganske så komplett.  </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nesbyen-stisykling-tips-trytetjern-0004/8378298-1-nor-NO/nesbyen-stisykling-tips-trytetjern-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling trytetjern nesbyen" title="DOSERINGER: Doseringer i beste Nesbyen-stil er selvfølgelig på plass. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DOSERINGER: Doseringer i beste Nesbyen-stil er selvfølgelig på plass. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p>Alt dette kommer i tillegg til <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/sjekk-denne-nye-flytstien-i-nesbyen" target="_blank">Storetoppstien som nettopp åpnet.</a> Storetoppstien som er <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-leser-du-vanskelighetsgradene-paa-stier" target="_blank">gradert blå</a>, for øvrig være den nederste delen av prestisjestien som skal gå fra Nesfjella til sentrum, som aller tidligst vil være ferdig i løpet av 2021.   </p>

Trailhead Nesbyen utvider sti-tilbudet ved Trytetjern til høsten. En nybygget sti med navnet Blåbærtrøkket står ferdig, og mer er på vei. Dermed kan syklistene velge i enda flere sykkelstier i høst.  

Ny sykkelsti ved Trytetjern i Nesbyen 

<p><em>Se filmen lenger ned i saken.</em></p><p>Som en konsekvens av stisyklingens stadige oppsving med økt slitasje på naturen, og interessekonflikter med turgåere ble Norsk Organisasjon for Terrengsykling (<a href='https://www.nots.no/' target='_self'>NOTS</a>) etablert i 2004.</p><p>For å ivareta terrengsyklistenes interesser så de behov for å øke bevisstheten til folk på flere områder, for uten regler har frie beviselig mennesker en tendens til å ta seg mer til rette enn vi egentlig har godt av.</p><p>Et knippe regler ble nedskrevet for å minne oss om at vi ikke er alene der ute, og at naturen er sårbar. En god investering velvilje innen andre interessenter enn syklistene selv. NOTS har også stort engasjement innen bygging av stier og opplæring av hvordan en skal lage stier så bærekraftige som mulig. </p><p><strong>Les også:</strong> <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/framdrift-for-nina-prosjektet-2019' target='_self'>Sammenlikner slitasje fra turgåere og syklister</a></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/10-33-04/6729790-1-nor-NO/10-33-04-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="UNNA VEI! Vi får håpe færrest mulig turgåere har vært tvunget ut i lyngen på denne måten. Bilde: Christian Nerdrum"  />            
    
    
    
</div><p>Programleder og sykkelekspert Aslak Mørstad møter NOTS-representant Mads Pettersen i Østmarka for å få en oppfrisker i Stivettreglene til NOTS, og gjennom sine utallige timer i skogen forteller Aslak hva han mener det syndes mest på når det kommer til stisykling. </p><p><strong> </strong></p><div class="factboxwrap">
<h3>STIVETTREGLENE</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>1. Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.</strong></p>
<p><strong>2. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.</strong></p>
<p><strong>3. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.</strong></p>
<p><strong>4. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.</strong></p>
<p><strong>5. Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.</strong></p>
<p><strong>6. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.</strong></p>
<p><strong>7. Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.</strong></p>
<p><strong>8. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.</strong></p>
<p><strong>9. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.</strong></p>
<p><strong>10. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.</strong></p>
<p><em>PS: Det finnes egne <a href='https://www.nots.no/stivettreglene/' target='_self'>regler for syklister på snø</a>. </em></p>
</div>
</div><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen' target='_self'>Se alle episodene av Terrengskolen her</a></strong></p><p><strong><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/v.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=52803385' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></strong></p><p><strong>TERRENGSKOLEN</strong></p><p><em>Terrengskolen er FFTVs serie med sykkelekspert Aslak Mørstad som programleder. Serien tar for seg temaer som teknikk for stisyklister, utstyr, vedlikehold og oppsett av sykkel. </em></p>


Hvis du ikke var klar over det, så er det altså utviklet stivettregler som skal minne oss på at det fins flere brukere der ute, og at naturen er sårbar. De fleste av oss har sikkert godt av en liten påminner om hvordan en som syklist bør opptre på stien. Her kommer den! 

De 10 stivettreglene

På få år har Trysil blitt et velsmurt maskineri og turistmål for stisykling. Her får du gode tips til terrengsykling i Trysil.

Den komplette guiden til sykling i Trysil

<p>Det finnes flere steder i Norge hvor kommersielle aktører bygger sykkelanlegg- og stier som et ledd i satsing på sykkel som reiselivsprodukt.</p><p> </p><p>Nilsbyen Terrengsykkelpark skiller seg i så måte litt ut, siden det er sykkelklubben TVK som står bak prosjektet.</p><p> </p><p><a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim" target="_self">Trondheim</a> er allerede en by med et bredt tilbud av naturlig opparbeidede stier. Formålet har vært å skape en arena for rekruttering til sykling. Prosjektet er realisert med en <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/bevilgning-paa-4-7-millioner-sikrer-videre-fremdrift-i-nilsbyen-terrengsykkelpark" target="_self">rekke midler fra støttespillere som kommune, stiftelser etc.</a></p><p> </p><p><strong>Her finner du Nilsbyen Terrengsykkelpark</strong></p><p>Som navnet tilsier, ligger anlegget i Nilsbyen, som for mange trøndere er en kjent stadion for langrenn.</p><p> </p><p>Det er litt begrenset med parkeringsplasser i direkte tilknytning til anlegget. På dager med mye trafikk anbefales det å parkere ved Granåsen, en drøy kilometer lengre sør hvor det er rikelig med parkeringsplasser.</p><p> </p><p>Stiene finner du ved å ta deg til stadion, og her er det skiltet. Løypene går mellom langrennsløypene. Husk at dette er et flerbruksanlegg, så vis hensyns til andre brukere.</p><p> </p><p>Stiene er laget etter <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/slik-leser-du-vanskelighetsgradene-paa-stier" target="_self">forskjellige vanskelighetsgrader</a>, og er du helt ny på terrengsykkelen og aldri har drevet med <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling" target="_self">stisykling</a> før, kan det være lurt å utforske stiene gradvis.</p><p> </p><p>Prosjektet er under bygging. Det vil komme stadig flere stier, men dette kan du sykle allerede nå:</p><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='855' height='383' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=nilsbyen%20skiskytterstadion&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div><a href="https://torrent9-site.org">now torrent</a></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:383px;width:855px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:383px;width:855px;}</style></div><p><strong>Olalia</strong></p><p>Dette er den enkleste løypa, som stod først ferdig. Den er oppkalt etter ildsjelen Ola Resell, og er gradert «lyseblå», det vil si at den er forholdsvis enkel, men med tekniske innslag.</p><p> </p><p>Her kan du et par steder velge alternative linjer hvis du vil avansere i gradene.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nilsbyen-terrengsykkelpark-1/8375862-1-nor-NO/nilsbyen-terrengsykkelpark-1-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="nilsbyen sykkel terrengsykkel" title="KLATRING: Nils Resell tar seg opp en av klatringene i Olalia. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLATRING: Nils Resell tar seg opp en av klatringene i Olalia. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p> </p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nilsbyen-terrengsykkel/8375870-1-nor-NO/nilsbyen-terrengsykkel-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="nilsbyen" title="ALTERNATIV: Olalia har noen alternative linjer hvis du vil utfordre teknikken. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALTERNATIV: Olalia har noen alternative linjer hvis du vil utfordre teknikken. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    




</div><p><strong>Stivoli</strong></p><p>Dette er begynnelsen på utvidelsen av anlegget, og 500 meter av denne sløyfa står ferdig. Den kan da knyttes sammen med grustransport til toppen igjen, og/eller linkes sammen med Olalia.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nilsbyen-stivoli-sykling/8375893-1-nor-NO/nilsbyen-stivoli-sykling-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="nilsbyen sykling" title="STIVOLI: Erlend Wassdahl Meirik tester stien Stivoli i Nilsbyen Terrengsykkelpark. Foto: Tore Meirik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STIVOLI: Erlend Wassdahl Meirik tester stien Stivoli i Nilsbyen Terrengsykkelpark. Foto: Tore Meirik</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p>Stien er definert som «mørkeblå».</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kart-nilsbyen-terrengsykkelpark/8375866-1-nor-NO/kart-nilsbyen-terrengsykkelpark-crop1600.jpg" width="708" height="509"  style="border: 0px;" alt="kart nilsbyen terrengsykkelpark" title="FERDIG NÅ: Nilsbyen Terrengsykkelpark har planer for utvidelse, men dette er stiene som er tilgjengelige i skrivende stund. Foto: Skjermdump, prosjektside." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FERDIG NÅ: Nilsbyen Terrengsykkelpark har planer for utvidelse, men dette er stiene som er tilgjengelige i skrivende stund. Foto: Skjermdump, prosjektside.</div>            
    
    
    




</div><p><strong>Ormen</strong></p><p>En kort, men enkel grønngrader sti som ligger mellom selve skistadion og parkeringsplassen.</p><p> </p><p><strong>Dropzone</strong></p><p>Som mange andre sykkelanlegg, har også Nilsbyen en ferdighetsarena med drop og rockgarden.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/nilsbyen-terrengsykkelpark-hopp/8375858-1-nor-NO/nilsbyen-terrengsykkelpark-hopp-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="nilsbyen terrengsykkelpark hopp dropp" title="DROPP-SONE: Erlend Wassdahl Meirik tester dropp i Nilsbyen TerrengsykkelparkFoto: Tore Meirik" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DROPP-SONE: Erlend Wassdahl Meirik tester dropp i Nilsbyen TerrengsykkelparkFoto: Tore Meirik</div>            
    
    
    




</div><p>Her snakker vi vanskelighetsgradene blå-rød-svart, og muligheter for å utvikle ferdighetene.</p><p> </p><p><em>Du kan også lese mer om <a href="https://www.nilsbyen.no/" target="_self">prosjektet på nettsidene</a>.</em></p>

Nilsbyen Terrengsykkelpark i Bymarka i Trondheim har blitt et populært midtpunkt for stisykling, både for aktive og tursyklister. Her får informasjonen du trenger før ditt besøk. 

Dette er Nilsbyen Terrengsykkelpark

<p>Alt vi gjør digitaliseres, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> er intet unntak. De færreste navigerer med kart og kompass når de er på tur med terrengsykkelen, men stadig flere bruker digitale tjenester.</p><p> </p><p>Der det ikke er skiltet aktuelle sykkelturer og ruter, kan disse applikasjonene være nyttige for å få en litt bedre tur.</p><p> </p><p>Det finnes mange måter å navigere på sykkeltur, dette er <em>noen</em> av de mest populære og brukte for å finne nye stier: </p><p> </p><p> </p><p><strong>Trailguide</strong></p><p>Norsk-utviklet tjeneste som ligger på <a href='https://trailguide.net/' target='_self'>trailguide.net</a>. Det er ikke en applikasjon per se, men den kan legge stil som snarvei på smart-telefonen så man får rask tilgang.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-stier-trailguide/8375612-1-nor-NO/finne-stier-trailguide-crop980.jpg" width="1600" height="619"  style="border: 0px;" alt="finne sykkelsti trailguide" title="BESKRIVELSE: Med Trailguide kan du klikke deg inn på enkeltturer for mer informasjon. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BESKRIVELSE: Med Trailguide kan du klikke deg inn på enkeltturer for mer informasjon. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    




</div><p>Her kan du finne turforslag med bilder og utfyllende info om stier og turer som kan sykles. Brukere kan selv legge til nye turer.</p><p> </p><p>Trailguide er kostnadsfritt å bruke.</p><p> </p><p><strong>Mtbmap</strong></p><p><a href='https://mtbmap.no/#6/63.400/10.390' target='_self'>Mtbmap.no</a> er også en tjeneste som i stor grad baserer seg på brukerne.</p><p>Her vil du ikke finne turforslag eller mye utfyllende info om stier, utover det som forklares med fargegradering eller annen informasjon som grensesnittet tillater.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-sykkelstier-mtbmap-no-1/8375509-1-nor-NO/finne-sykkelstier-mtbmap-no-1-crop1600.jpg" width="1600" height="683"  style="border: 0px;" alt="mtbmap.no finne sykkelsti" title="DETALJER: Røros er bare et av mange områder i Norge som er flittig kartlagt på mtbmap.no. Her får du både oversikt, og kan se ned på enkeltstier som har fått tildelt navn og vanskelighetsgrad. Foto:Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DETALJER: Røros er bare et av mange områder i Norge som er flittig kartlagt på mtbmap.no. Her får du både oversikt, og kan se ned på enkeltstier som har fått tildelt navn og vanskelighetsgrad. Foto:Skjermdump</div>            
    
    
    




</div><p>Mtbmap.no er kostnadsfritt å bruke.</p><p><strong>Terrengsykkel.no</strong></p><p>Helt siden terrengsykkel.no ble startet, har en sentral del vært stisykling i Norge. </p><p>Dette har blant annet materialisert seg i at alle turene fra boken <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>Stisykling i Norge er digitalisert</a>. Det finne også flere brukergenererte guider, og forumet er en plattform for utveksling av turtips, selv om det ikke er organisert i noen form. </p><p><strong>Trailforks</strong></p><p><a href='https://www.trailforks.com/' target='_self'>Trailforks</a> er en internasjonal tjeneste og applikasjon. Du kan både ha den som app og bruke den i din foretrukne nettleser.</p><p> </p><p>Trailforks gir deg oversikt <em>både </em>over stier og turer, og er som de to overnevnte også brukergenerert.</p><p> </p><p>Trailforks har frem til nylig vært gratis, men det er nå lansert en «Pro»-variant som koster 36 euro i året. Etterhvert som reklame rulles ut i appen, vil du som Pro-bruker slippe dette.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hva-er-trailforks-terrengsykkel/8375476-1-nor-NO/hva-er-trailforks-terrengsykkel-crop1600.jpg" width="1550" height="578"  style="border: 0px;" alt="hva er trailforks" title="BÅDE OG: Trailforks kan brukes til å få informasjon om både enkeltstier og komplette sykkelturer. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BÅDE OG: Trailforks kan brukes til å få informasjon om både enkeltstier og komplette sykkelturer. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    




</div><p> </p><p><strong>Strava</strong></p><p>Strava er for de fleste kjent som en ren treningsapplikasjon, for å monitorere form-utvikling, følge med på andres bravurer, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/hva-er-en-kom-qom-paa-strava' target='_self'>jakte tider på enkelte segmenter</a>.</p><p>Selv om <a href='https://www.strava.com/' target='_self'>Strava</a> ikke er en stifinner-app per se, kan du også til en viss grad bruke applikasjonen til å finne nye stier. Heatmap-funksjonen i ruteplanleggeren hos Strava gjør at du kan se hvilke stier og/eller segmenter som er mye syklet i et område.</p><div>



        




    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-sti-strava-heatmap/8375616-1-nor-NO/finne-sti-strava-heatmap-crop980.jpg" width="1560" height="847"  style="border: 0px;" alt="strava heatmap sykling" title="HEATMAP: Hvis du huker av for &quot;show global heatmap&quot;, vil du se hvor andre har syklet mye. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEATMAP: Hvis du huker av for &quot;show global heatmap&quot;, vil du se hvor andre har syklet mye. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    




</div><p>Det finnes selvfølgelig unntak, men hvis et segment er mye syklet kan det ofte begrunnes i at segmentet er morsomt eller bra å sykle.</p><p> </p><p>Ulempen, som <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/10-ting-du-maa-vite-om-strava' target='_self'>vi har vært inne på i denne artikkelen</a>, er at du ikke får vesentlig informasjon utover det faktum at mange har syklet i et gitt område.</p><p> </p><p>Strava kan brukes både gratis og i en betalt versjon(som man må ha for å bruke ruteplanleggeren).</p>

Begynner du å gå lei av stiene i nærområdet ditt, eller bare vil sjekke ut et nytt sted å drive med stisykling, finnes det mange digitale hjelpemidler og karttjenester. Her er en guide til noen, som Trailguide, Strava, Trailforks og mer. 

Slik finner du nye sykkelstier

<p>Bike Magazine har vært en hjørnestein ikke bare i amerikansk, men også internasjonal sykling. </p><p>I følge <a href="https://www.adventure-journal.com/2020/10/bike-powder-snowboarder-and-surfer-magazines-shut-down/" target="_self">Adventure Journal er det nå slutt</a>. Steve Casimiro som har skrevet artikkelen var i sin tid med å starte Bike Magazine. </p><p>Foreløpig er det ingen offisielle meldinger fra redaksjonen på nettstedet bikemag.com. Men i sosiale medier strømmer hyllestene inn fra både medarbeidere og abonnenter. </p><p>Dette gjelder ikke bare for Bike Magazine, men også skimagasinet Powder og magasinene Snowboarder og Surfer, som alle bærer lang tradisjon. </p><p>Adventure Journal opplyser at de ansatte har blitt satt i permisjon foreløpig. Artikkelen sier foreløpig ikke noe om hva som vil skje videre. </p><p>I følge American Media har Bike Magazine 4 utgaver i året, med et publikum på 284.000 (tall fra 2017), og nettstedet bikemag.com har rundt 350.000 unike brukere i måneden (per 2019). </p>


Nettstedet Adventure Journal meldte lørdag at Bike Magazine og flere andre titler under American Media legges ned. 

Bike Magazine legges ned

<p>Trondheim er et av de beste stedene for stisykling i Norge.  </p><p>Et stort utvalg av sykkelstier i forskjellig vanskelighetsgrad med umiddelbar nærhet til byen, og et aktivt stisykkelmiljø bidrar til dette.  </p><p>Stisyklingen i Trondheim kan i all hovedsak deles i to områder; Bymarka og Estenstadmarka.  </p><p> </p><p><strong>Muligheter </strong></p><p>Bymarka ligger på vestsiden av byen, og du kan se flere av områdene fra midt i sentrum. Et kjent landemerke er radar-kuplene på Gråkallen. Populære utfartssteder er Byåsen butikksenter og Skistua. Begge disse stedene nås med buss fra sentrum hvis du vil spare litt krefter. En fin sti-opplevelse er å avslutte en lang stitur i Bymarka med utforkjøring helt ned til bydelen Ila, hvor stien bokstavelig talt slutter i et boligfelt.  </p><p>Estenstadmarka ligger på østsiden av sentrum. Et populært utfartssted er parkeringsplassen ved Bekken, ikke langt unna NTNU på Dragvoll. Estenstadmarka har litt annen topografi enn Bymarka, og mange vil nok karakterisere den som litt mer bratt og kupert. Et ikke helt uvanlig ferdselsmønster er å ta seg oppover på grusveier og kjerreveier, for så å nyte utforkjøringene på sti.  </p><p><em>Få flere tips til turer under videoen </em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=35922538' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>Miljø </strong></p><p>Trondheim har et ganske stort og aktivt stisykkelmiljø. Byen er en studentby, og mange velger å ta studiene i Trondheim på grunn av friluftsmulighetene. Det er både sykkelklubber og et aktivt lokallag i NOTS her. Sistnevnte har fra tid til annen stidugnader og annen aktivitet. Miljøet har også bidratt til at Trondheim er betydelig kartlagt på kart-tjenester som mtbmap.no og Trailguide.  </p><p> <br>Det har også blitt <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/trondheim-stisykkelfestival-utvider" target="_blank">arrangert stisykkelfestival</a> i Trondheim.  </p><p> </p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Tre stier du må prøve i Trondheim: </h4><p> </p><p><strong>Geitfjellet </strong></p><p>Geitfjellet er en klassiker i Trondheim. Denne toppen kan besøkes ved å gjøre flere forskjellige tur-varianter, men vi har <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/stiguide-til-geitfjellet" target="_blank">hvertfall forslag til én måte</a> Uansett hvilken variant du velger, er det to viktige ting å få med seg; 1) Geitfjellet er et populært utfartssted for mange brukere i marka. Det betyr at det er lurt å ikke dra på typiske travle tidspunkter som helgedager på dagtid, og uansett tidspunkt vise respekt og hensyn for andre brukere. Dette er ikke stier for å knive om personlige rekorder eller tøffe seg. 2) Tar du først turen til Geitfjellet, er det siste stykket til toppen verdt turen. Det vil være i overkant teknisk for de fleste, men det går fint an å sette fra seg sykkelen for å spasere de siste meterne til toppen for å få en kjempeutsikt over byen.  </p><p> </p><p><strong>Liaåsen </strong></p><p>Estenstadmarka består av mange små åser, og stirunden fra parkeringsplassen på <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/stiguide-til-bekken-liaaasen" target="_blank">Bekken til Liaåsen</a> kan være en fin variant. Som i Bymarka er også Estenstamarka populært å besøke på utfartsdager. Vis derfor spesielt hensyn når du møter andre i marka.  </p><p> </p><p><strong>Nilsbyen Terrengsykkelpark </strong></p><p>Vil du komme i gang med stisykling i Trondheim vil nye Nilsbyen Terrengsykkelpark vært et bra sted å starte. <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/fikk-200-000-kroner-til-terrengsykkelpark-i-trondheim" target="_blank">Arbeidet med terrengsykkelparken er i gang</a> og første del vil stå ferdig sommeren 2020. Den første stien vil være en veldig lett variant, som er bygd i samme stil som en del av stiene i andre sykkelanlegg som er mer kjent. På sikt skal det også bygges flere stier i annen vanskelighetsgrad. Nilsbyen Terrengsykkelpark ligger på Nilsbyen langrennsstadion på Byåsen, og du finner veien ved å Google “Nilsbyen Terrengsykkelpark”.  </p><p> </p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Stivett i Trondheim </h4><p>Trondheim er en av Norges største byer, med mange innbyggere. Det betyr at mange bruker marka, og at stiene deles med dem. Derfor anbefales det selvfølgelig å følge <a href="https://www.nots.no/stivettreglene/" target="_blank">stivettreglene til NOTS.</a> Trondheim får som regel mye snø i løpet av vinteren, som betyr snøsmelting og våte stier på våren. Velg derfor stier med omhu om du drar ut i våte perioder. Sjekk fjerne Facebook-gruppa til det lokale NOTS-laget for oppdateringer. </p><p> </p><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Her får du mekket på sykkelen din </h4><p>Trondheim har et godt utvalg av sykkelbutikker. Hank Sport på Solsiden har ivrige entusiaster med god ekspertise, men du kan også få hjelp hos både Sykkelbua Bakklandet, Sport Support og Trondheim Sykkelservice. </p>


Trondheim er ikke bare et av de beste stedene for stisykling i Trøndelag, men kanskje i hele Norge. Her får du tips til stisykling i Trondheim, med stier både i Bymarka og Estenstadmarka.   

Stisykling i Trondheim

I Trondheim er det kort vei til marka. Les hvorfor dette er en av de beste byene i Norge for stisykling

<p><strong> </strong></p><p>– Stien er bygget med doseringer og noen innlagte elementer. Den er ikke så vanskelig å sykle, kanskje litt over nybegynnernivå. Den kan delvis sykles opp, men nedover går det så det griner, forteller stibyggersjef Fred Syversen om den nye stien «Napen» til terrengsykkel.no. </p><div class="factboxwrap">
<h3>STIPATRULJEN</h3>
<div class="factbox">
<p>E2E3: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser/europa/heisbasert-stisykling-i-lenzerheide" target="_self">Sveits</a> - del 2</p>
<p>S2E2: <a href="https://www.terrengsykkel.no/sykkelreiser/europa/heisbasert-stisykling-i-lenzerheide" target="_self">Sveits</a> - del 1</p>
<p>S2E1: <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-molde/stitesting-i-smellvakre-molde" target="_self">Molde</a></p>
<p>S1E6: <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/pioneren-i-oestmarka" target="_self">Østmarka, Oslo</a></p>
<p>S1E5: <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-aal/landets-raaeste-sykkeldestinasjon" target="_self">Nesbyen</a></p>
<p>S1E4: <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/se-paa-stiene-i-trysil-naa/se-paa-trysil-naa" target="_self">Trysil</a></p>
<p>S1E3: <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-skeikampen/luftige-skeikampen" target="_self">Skeikampen</a></p>
<p>S1E2: <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dramatikk-i-frognerseteren" target="_self">Frognerseteren</a></p>
<p>S1E1: <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-aal/vaar-egen-stipatrulje" target="_self">Ål i Hallingdal</a></p>
</div>
</div><p>Nylig var Stipatruljen og Henrik Ulleland på plass for å teste den nye flytstien som de har brukt to å på å lage. Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftinga Sogn &amp; Fjordane har gitt økonomisk støtte til prosjektet. </p><p>– Det begynte med at vi syns det var kjedelig å sykle asfalt ned fra Himalayastien. Men så fikk høre at det fantes et dyretråkk nedover fjellsiden fra der Himalayastien slutter. Den fant vi etter en del fram og tilbake, men den var veldig gjengrodd og i ganske rufsete stand med mye stein, forklarer Syversen som har vært inne med et iherdig mannskap som har bygget både for hånd og maskin. Nå er det altså klart for en sammensatt som byr på både fart og flyt. </p><p><strong>Les også: <a href="https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/tilbake-i-trondheim" target="_self">Se alle innslagene av Stipatruljen</a></strong></p>


STPATRULJEN (S2E4): Stipatruljen har vært på Stryn og syklet den helt nye «Napen» med skilegenden Fred Syversen. 

På nybygde stier i Nordfjord

<p>Denne stirunden starter fra Nesbyen sentrum og er middels krevende. SS4 er en kjent sti i Nesbyen og byr på highspeed. Turen er kort og kan enkelt kombineres med andre turer i området.</p>


Stiguide til SS4

<p>Denne stituren er en kjempeflott, middels krevende topptur. Turen starter på skytebane ved Skotten/Bryn stadion på Fræna i Møre og Romsdal. Stien er fin stort sett over alt, men litt eksponert noen steder. Turen kan kjøres fra flere sider av fjellet. Denne beskrivelsen begynner fra nordsiden.</p>


Stisykkeltur i Kongsvinger - Holtberget

Holtbergmasta

Startpunkt

Slik kommer du dit

Endepunkt

Terreng

Rutebeskrivelse

Tips

Abonner

Om terrengsykkel.no

Kontakt