<p>«Maskinisten» ligger rett utenfor Bodø sentrum og er utgangspunkt for de fleste stiene i området. Denne turen er middels krevende og byr på morsom sykling. På vei opp går det meste av syklingen på grusvei så her er det bare å nyte oppturen og glede seg til nedkjøringen. Turen er kort og kan enkelt kombineres med andre turer i samme område.</p>


Stiguide til No. 6

<p>Med utgangspunkt i "Maskinisten" rett utenfor Bodø sentrum, har du tilgang til flere fantastiske stier. Terrenget her er nybegynnervennlig med enkle klatringer og transportetapper på grus, og relativt enkle stier. Utsikten er storslagen - spesielt over tregrensa. Her ser du ut over havet mot Landegode i Nord og Børrvasstindene mot sør. På klare dager ser du også Lofotveggen mot nord. </p>


Stiguide til Løpsfjellet

<p>Denne stituren starter på parkeringsplass i Erdalen på Stryn. Herfra sykler du inn i en fantastisk dal og terrenget er overraskende flatt til å være på Vestlandet. Likevel er du omgitt av majestetiske fjell og jo lengre inn du kommer jo mer teknisk blir syklingen. Dette er nok en tur for den litt mer erfarne syklisten, men nederst i dalen er det flyt for de aller fleste.<strong> </strong></p>


Stiguide til Erdalen

<p>Pål Grotnes og flere av kompisene i Gressvik IFs stisyklister brukte vinterferiehelgen til å sykle kystnære stier fra Trondalen i Gressvikmarka utenfor Fredrikstad. Søndag syklet de cirka tre mil rundt Blåsopp. </p><p>Han melder om strøkne, snøfrie forhold både på stiene og svabergene. </p><p>– Det kan vel være noen issvuller i skyggen noen steder, men ellers er det veldig bra. Det er bare å kjøre på, sier Grotnes.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gressvikmarka-blaasopp/9063241-1-nor-NO/gressvikmarka-blaasopp-crop980.jpg" width="980" height="1282"  style="border: 0px;" alt="Blåsopp stisykling februar" title="TREMILSTUR: Pål Grotnes og kompisene syklet cirka tre mil på søndagens skitur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TREMILSTUR: Pål Grotnes og kompisene syklet cirka tre mil på søndagens skitur.</div>            
    
    
    
</div><p>Det finnes flere steder der du kan <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/her-kan-du-sykle-paa-barmark-gjennom-vinteren-i-norge' target='_blank'>sykle på barmark hele året i Norge</a>. Her finner du også forslag til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/5-steder-du-kan-starte-stisykkelsesongen' target='_blank'>steder som ofte får tidlig vår</a>. Husk at det kan være is på skyggefulle steder. Da er <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_blank'>piggdekk</a> tingen. </p><p>Hvordan er forholdene der du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>sykler sti</a>? </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_400" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gressvikmarka-februar-stisykling/9063245-1-nor-NO/gressvikmarka-februar-stisykling-crop400.jpg" width="400" height="534"  style="border: 0px;" alt="VÅR I ANMARSJ: Selv om kalenderen fortsatt viser februar og vinterferie, er det vårlig i Fredrikstadmarka. Foto: Pål Grotnes" title="vårlig stisykling i Fredrikstadmarka" /><div class='alternativeImgTextNormal'>vårlig stisykling i Fredrikstadmarka</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gressvikmarka-feb-28-21-paal-grotnes/9063249-1-nor-NO/gressvikmarka-feb-28-21-paal-grotnes-crop980.jpg" width="980" height="477"  style="border: 0px;" alt="VÅR I LUFTA: Søndagens stitur i til Blåsopp ved Fredrikstad bød på vårfølelsen. Foto: Pål Grotnes" title="Vårlig stisykling i Fredrikstadmarka" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Vårlig stisykling i Fredrikstadmarka</div>            
    
    
    
</div>


Vinterferie, sa du? – Piggdekkene er tatt av. Nå er det bare å kjøre på, sier Pål Grotnes. I Fredrikstadmarka er det vår allerede.

Nå er det bart! 

<p>For å utløse de ni millionene fra Sparebanken Nord-Norges samfunnsfond Samfunnsløftet måtte det registreres 1800 turer på prosjektets QR-kodeboks innen 25.mars. </p><p>QR-boksen ble satt ut i januar og har forflyttet seg mellom lokale turmål. Samfunnsløftet har betalt 5000 kroner til Harstad Bike Park for hver tur som ble registrert, og i løpet av seks dager var altså utbetalingen på ni millioner kroner sikret. </p><p>–  Vi gikk inn de ni millionene på seks dager, sier Stian Evensen, som er prosjektleder for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-harstad/blir-harstad-bike-park-norges-heftigste-sykkelpark' target='_blank'>Harstad Bike Park</a>. </p><p>– Vi kunne gått for 10.000 kroner per tur, men tenkte det ville bli for lett. Jeg var ganske sikker på at vi skulle greie dette, men jeg hadde ikke trodd vi skulle ha det i boks på en uke, sier han. </p><p>Evensen forteller at prosjektet har vært et enormt bidrag til folkehelsa lokalt, og trekker fram at det ikke bare er syklister som har gått for sykkelparken. Det har vært skoleklasser, barnehager, pensjonistgrupper, og andre lag og foreninger, så vel som familier og kompisgjenger. </p><p>I skrivende stund er det registrert over 3300 turer, og QR-boksen står fortsatt ute i fire uker til. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harstad-bike-park-aurora-foto-tomas-rolland-2/9062059-1-nor-NO/harstad-bike-park-aurora-foto-tomas-rolland-crop980.jpg" width="980" height="772"  style="border: 0px;" alt="Harstad Bike Park oversikt" title="STORSTILT SYKKELPARK: Harstad Bike Park har allerede fått på plass flere deler av anlegget, inkludert et lydlagt pumtrackanlegg i verdensklasse. Foto: Tomas Rolland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>STORSTILT SYKKELPARK: Harstad Bike Park har allerede fått på plass flere deler av anlegget, inkludert et lydlagt pumtrackanlegg i verdensklasse. Foto: Tomas Rolland</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Lokalt eierskap til anlegget</strong><br>I tillegg til å være et bidrag til folkehelsa, er det lokale engasjementet for turprosjektet til Harstad Bike Park viktig for å gi anlegget en lokal forankring. </p><p>– En slik type prosjekt gjør at de som deltar føler at de har bidratt til å få inn de ni millionene, og gir dem et eierskap til anlegget som bygges, forklarer Evensen. </p><p>Ambisjonen er at Harstad Bike Park både skal være med å skape og øke interessen for sykling lokalt, men også til å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-harstad/harstad-et-midtpunkt-for-stisykling' target='_blank'>sette Harstad på kartet som en sykkeldestinasjon</a> og på den måten bidra til videre næringsutvikling. </p><p>I den sammenheng ser sykkelparken for seg både tilreisende sykkelturister, folk som er på ferie eller besøk i regionen og ønsker seg et aktivitetstilbud, så vel som utøvere som reiser til Harstad spesifikt for å bruke anlegget, for eksempel i forbindelse med trening eller konkurranser, sier Evensen. </p><p>Det blir for øvrig <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/naa-kan-du-konkurrere-om-plass-til-pumptrack-vm-i-harstad' target='_blank'>VM-kvalifisering til årets UCI-VM i pumptrack i Harstad Bike Park 3.juli</a> i år. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pumptrack-mesterskap-harstad-red-bull-2/9062043-1-nor-NO/pumptrack-mesterskap-harstad-red-bull-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Harstad Bike Park pumptrack-VM" title="VM-KVALIK: Til sommeren blir det VM-kvalik i verdens nordligste VM-sertifiserte pumptrack. Foto: Red Bull Content Pool" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VM-KVALIK: Til sommeren blir det VM-kvalik i verdens nordligste VM-sertifiserte pumptrack. Foto: Red Bull Content Pool</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Storstilt prosjekt i flere byggetrinn</strong><br>Sykkelparken i Harstad har allerede ferdigstilt første byggetrinn, der de bygget for over sju millioner kroner. I dette byggetrinnet ble det bygget et lyslagt nærmiljøanlegg med rundbaneløyper, ulike ferdighetselementer og hele tre <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack' target='_blank'>pumptracker</a>, derav en som holder internasjonale mål og er <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/harstad-sykkelpark-68-nord-pumptrack' target='_blank'>verdens nordligste VM-sertifiserte pumptrack</a>. </p><p>Nå skal Harstad Bike Park i gang med byggetrinn to, og anlegget utvides for ytterligere 23 millioner kroner i år inkludert de ni millionene fra Sparebanken Nord-Norge. Planene er ambisiøse: 10 kilometer tilrettelagte flytstier, ferdighetspark, freestyle park og egen barnepark skal bygges mellom mai og september i år. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harstad-bike-park-skills-park-velosolutions/9062047-1-nor-NO/harstad-bike-park-skills-park-velosolutions-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Ferdighetsløype Harstad Bike Park" title="SKILLSPARK: Ferdighetsløype blir en del av Harstad Bike Park. Foto: Velosolutions" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKILLSPARK: Ferdighetsløype blir en del av Harstad Bike Park. Foto: Velosolutions</div>            
    
    
    
</div><p><strong>For alle som liker å sykle</strong><br>Flytstiene som skal bygges i Harstad Bike Park i sommer blir av gradering fra grønn til svart, og alle stiene hver får sine startramper med felles utgangspunkt på toppen av Blåbærhaugen. Blant disse stiene blir det også en hopplinje som alene koster 4.5 millioner kroner. </p><p>Videre skal det bygges en freestyle park med hopp i alle størrelser, en skills park med ulike elementer for å øve opp sykkelferdigheter, og en egen barnepark på 5000 kvadratmeter. </p><p>I tilknytning til barneparken skal Harstad kommune anlegge en trafikkgård til bruk for å øke sikkerheten for barn og unge som sykler i trafikken. Denne er vedtatt separat og har et eget budsjett på 7.5 millioner kroner. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harastad-bike-park-flow-trails-velosolutions-2/9062051-1-nor-NO/harastad-bike-park-flow-trails-velosolutions-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Harstad Bike Park stisykling" title="FOR ALLE: Det skal bygges ti kilometer med tilrettelagte stier i Harstad Bike Park i år. Foto: Velosolutions" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOR ALLE: Det skal bygges ti kilometer med tilrettelagte stier i Harstad Bike Park i år. Foto: Velosolutions</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Solid prosjekt</strong><br>Det er det sveitsiske firmaet Velosolutions som har designet parken designet Harstad Bike Park i samarbeid med Harstad CK. Nå er <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/aa-selge-sykkelpark-har-vist-seg-aa-vaere-en-gullgruve' target='_blank'>finansieringen altså også på plass</a>. </p><p>I tillegg til de ni millionene fra Sparebanken Nord-Norge har Harstad sykkelpark budsjettert med spillemidler, momskompensasjon, egenkapital og dugnadsinnsats, slik at totalbudsjettet er på 23 millioner kroner. </p><p>Til sammenlikning bygget <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/trysil-dobler-sykkelsatsingen' target='_blank'>Trysil Bike Arena for 25 millioner kroner over fem år.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harstad-bike-park-freestyle-park-velosolutions-2/9062055-1-nor-NO/harstad-bike-park-freestyle-park-velosolutions-crop980.jpg" width="980" height="473"  style="border: 0px;" alt="Harstad Bike Park hopp" title="FREESTYLE PARK: Som en del av byggetrinn to i Harstad Bike Park skal det anlegges en egen freestyle park. Illustrasjon: Velosolutions" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FREESTYLE PARK: Som en del av byggetrinn to i Harstad Bike Park skal det anlegges en egen freestyle park. Illustrasjon: Velosolutions</div>            
    
    
    
</div>


Harstad Bike Park ble tildelt ni millioner kroner fra Sparebanken Nord-Norge, forutsatt at det ble registrert minst 1800 turer på prosjektets installasjon innen 25. mars. Det var i boks på ei uke. 

Tjente inn ni millioner kroner til Harstad Bike Park på under ei uke

<p>Det var mange hyggelige arrangement vi måtte se utgå i 2020, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/kommentarer/aarets-skuffelse' target='_self'>sykkelfestivalen Utflukt var et av dem.</a></p><p>Nå er det nytt år og nye muligheter, og det planlegges for at stisyklister nok en gang kan samles i Trysil for å sykle sti og sosialisere.</p><p>– Utflukt pleier å være høydepunktet i sesongen for mange i sykkelmiljøet, og jeg er sikker på at mange ivrer etter å møtes igjen i Trysil. Vi skal tilpasse de tradisjonelle programpunktene som quiz, standupshow og konserter, og lover en engasjerende og inkluderende sykkelhelg for alle, sier festivalsjefen Adam Tumidajewicz.</p><p>Det siste året har vist at man må planlegge for alle eventualiteter, og det gjør også Utflukt, som lover refundering av billettavgift om det skulle bli aktuelt.</p><p>– Vi kommer til å følge anbefalinger fra styresmakter og holder kontakt med kommuneoverlegen i Trysil. Dersom det skulle bli nødvendig å avlyse, har vi covid-garanti. Når billettsalget åpner om en måned, kan du kjøpe festivalpass og være sikker på at du får alt refundert om det blir krøll. Men jeg er optimist, forteller festivalsjefen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tips-til-sykling-i-trysil-crop980/8754032-1-nor-NO/tips-til-sykling-i-trysil-crop980-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="sykkelfestival utflukt trysil" title="INVITERER TIL STISYKLING: Utflukt i Trysil har blitt et populært høydepunt for stisyklister.Foto: Sjur Melsås" /><div class='alternativeImgTextNormal'>INVITERER TIL STISYKLING: Utflukt i Trysil har blitt et populært høydepunt for stisyklister.Foto: Sjur Melsås</div>            
    
    
    
</div><p>Der hvor stisykkelfestivalen tidligere før har sett stor økning i interesse og antall deltakere, er det foreløpig kun 300 plasser ledig.</p><p>Festivalen går av stabelen 17. til 20. juni 2021, og <a href='https://utflukt.terrengsykkel.no/nyheter/billettsalget-aapner-25.-februar' target='_self'>billettsalget åpner 25. februar</a>. På programmet kommer det til å være guida turer på stiene rundt i Trysil, kurs i teknikk, konkurranser i <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack' target='_self'>pumptrack</a>, show, quiz og mulighet for å teste nye sykler fra leverandører. Endelig program forventes klart i april.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=53421207' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>Da vil det også bli åpnet for å melde seg på kurs og turer med dyktige sykkel-guider.</p><p>– Det blir mye av den samme hyggelige stemningen som Utflukt er så kjent for, og forhåpentligvis har vi noen overraskelser å by på på programmet også, forteller Tumidajewicz.</p><p>– De som er heldige og sikrer seg et av de få festivalpassene nå kan bare begynne å glede seg!</p>


Stisykkelfestivalen Utflukt planlegger comeback i Trysil til sommeren, og nå slippes billettene.

Planlegger Utflukt i Trysil i sommer

Nå slippes billettene til Utflukt

<p>Trulsrunden er en populær stisykkeltur for syklister i Oslo, og ligger i Østmarka. Her får du våre tips til hvordan du finner den og annen nyttig info, og ikke minst historien bak - hvorfor heter det egentlig Trulsrunden? </p><p><strong>Dette er stien</strong></p><p>Den fire kilometer lange Trulsrunden er en slags komprimert versjon av Østmarka. Den er populær blant entusiastene, men store deler av den er også overkommelig for nybegynnere som har litt erfaring med stisykling.</p><p>Deler av Trulsrunden har også i flere år vært en del av Terrengsykkelrittet. Partier av stien er utbedret/forsterket for å tåle mer trafikk og slitasje i forbindelse med dette, i samarbeid mellom rittarrangøren og NOTS.</p><p>I et mylder av stier i Østmarka, er Trulsrunden en etablert runde, som mange nå kjenner. Det gjør den lettvint å velge, og et populært valg for både de som bor i nærheten, og tilreisende. </p><p>Østmarka er også et av stedene hvor det blir tidligst fritt for snø på våren, og egner seg dermed godt for å komme i gang med sykkelsesongen. Noen vintere er det også så <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/sjekk-forholdene-i-oestmarka-naa' target='_self'>lite snø at sykling selv i januar er eksepsjonelt bra.</a> </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  height='405' width='590' frameborder='0' allowtransparency='true' scrolling='no' src='https://www.strava.com/segments/3718840/embed' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>Du finner stiperlen ved å sykle til parkeringsplassen nedenfor Østmarksetra, omtrent en kilometer fra T-banestasjonen på Ulsrud. I motsetning til en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-pioneren' target='_self'>annen populær runde, Pionéren</a>, er ikke Trulsrunden skiltet.</p><p><strong>For å lese komplett stibeskrivelse, se kart og finne GPS-spor m.m, kan du <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/stiguide-til-trulsrunden' target='_self'>sjekke vår stiguide.</a></strong></p><p><strong>Komme seg dit</strong></p><p>Skal du sykle Trulsrunden er det i all hovedsak fire måter å komme seg til Østmarksetra på. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kart-trulsrunden-oestmarka/7347244-1-nor-NO/kart-trulsrunden-oestmarka-crop980.jpg" width="980" height="624"  style="border: 0px;" alt="kart-trulsrunden-østmarka" title="UTGANGSPUNKT: Østmarksetra ved Ulsrudvann er utgangspunktet for Trulsrunden, men også mange andre fine stisykkelturer. Skjermdump: mtbmap.no" /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTGANGSPUNKT: Østmarksetra ved Ulsrudvann er utgangspunktet for Trulsrunden, men også mange andre fine stisykkelturer. Skjermdump: mtbmap.no</div>            
    
    
    
</div><div class="mapouter"><div class="gmap_canvas"><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='900' height='265' id='gmap_canvas' src='https://maps.google.com/maps?q=%C3%B8stmarksetra&t=&z=13&ie=UTF8&iwloc=&output=embed' frameborder='0' scrolling='no' marginheight='0' marginwidth='0' class='embed-responsive-item '></iframe></div></div><style>.mapouter{position:relative;text-align:right;height:265px;width:900px;}.gmap_canvas {overflow:hidden;background:none!important;height:265px;width:900px;}</style></div><p><em>Sykle</em></p><p>Kanskje det mest åpenbare, og hvertfall mest miljøvennlige valget. Fra Oslo sentrum bruker du 30-40 minutter ut til Østmarksetra, avhengig av tempo. </p><p><em>T-bane</em></p><p>T-banen er praktisk hvis du skal sykle sti i Oslo, egentlig uansett hvor. Du kan for eksempel ta linje 1 til Frognerseteren og sykle i Nordmarka, og du kan ta linje 4 til Ammerud og sykle i Lillomarka. Skal du derimot sykle Pioneren, er det linje 3 i østgående retning som gjelder. Ulsrud er et fint sted å hoppe av, og sykle til Østmarksetra fra. Du kan også ta buss, men for alle praktiske formål er T-banen best. </p><p><em>Bil</em></p><p>I Oslo er kollektivtrafikken å foretrekke, spesielt rundt alt som heter rushtid. Skulle du av ulike grunner likevel velge bilen, er det en stor parkeringsplass ved Østmarksetra. I skrivende stund ikke avgiftsbelagt. </p><p><strong>Lengde:</strong> 4-7 kilometer avhengig av rutevalg</p><p><strong>Startsted:</strong> Østmarkssetra</p><p><strong>Tid:</strong> Avhengig av tempo, men en time i bra turtempo kan gjerne medregnes. </p><p><strong>Teknisk nivå:</strong> Middels-krevende</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1280" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-trulsrunden-1/7347222-1-nor-NO/stisykling-trulsrunden-1-crop1280.jpg" width="1280" height="853"  style="border: 0px;" alt="stisykling-trulsrunden-1" title="FIN STI: Trond Vidar Storhaug Kjellén og Christian Korvald på et av mange fine stipartier i Trulsrunden. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIN STI: Trond Vidar Storhaug Kjellén og Christian Korvald på et av mange fine stipartier i Trulsrunden. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><a></a><h4>
<strong>Slik fikk runden navnet sitt</strong> </h4><p>Mange lurer på hvorfor det heter akkurat Trulsrunden. Vi har intervjuet mannen som angivelig er opphavet til navnet; Truls Larsen.</p><p><strong>Det ryktes at det er du som har gitt navnet Trulsen og Truls-runden til den kjente stien i Østmarka. Hvordan oppsto dette?</strong> <br>– Jeg begynte å sykle midt på 1990-tallet som alternativ trening til langrenn. På den tida satset jeg aktivt på langrenn, og ble kjent med noen konkurrenter fra Kjelsås som syklet sti. Det virket skikkelig artig, men de var kjempegode og syklet veldig fort, så jeg skjønte at jeg måtte få kjøpt meg en ordentlig terrengsykkel og øve. Jeg fikk tak i en Klein Fervor, og etter at jeg fikk den begynte jeg å trene. Den gangen var det Nordmarka som gjaldt men jeg som bodde på Opsal tenkte at jeg måtte kunne prøve meg på noen av stiene i nærmiljøet. Jeg hadde løpt og gått bortimot alt rundt Østmarksetra, så jeg var godt kjent der, og begynte å lete etter stier jeg kunne sykle hvor det ikke bare var bæring.</p><p>Da fant jeg denne stien som går nord-sør langs åsen, og begynte å øve der slik at jeg skulle greie å henge med gutta fra Kjelsås. Det var egentlig den eneste ordentlige stisyklingen jeg gjorde. Den var passe utfordrende til at hvis jeg var heldig, så greide jeg å sykle hele uten å måtte sette foten nedpå. Jeg pleide å sykle den på starten av turen, syklet meg en lang runde inne i Østmarka på grusveier og traktorveier, før jeg syklet denne stien igjen på vei tilbake igjen. Da syklet jeg den motsatt vei og da skifter den karakter. Når du sykler den nordover, er den mest utfordrende for kondisen. Når du sykler den sørover så er det en del dropp og morsomme nedoversegmenter. </p><p>På den tida var det mye færre folk som brukte stiene i Østmarka. Mens det var full konflikt mellom gående og syklister i Nordmarka og spesielt rundt Sognsvann, var det største problemet for stisyklister i Østmarka at stiene der sto i fare for å gro igjen. Jeg prøvde jeg meg også på noen andre stier i området innimellom, men det ble gjerne for mye bæring. Nå er det selvsagt noe helt annet. Stiene er mye mer brukt, de er flatere og bredere og det er mange flere som sykler der.</p><p><strong>Hvordan ble den Trulsrunden?</strong> <br>– Etter at jeg begynte å sykle mye, fikk broren min, Mats (Larsen, som nå jobber i Syklistenes Landsforening Journ.anm.) etter hvert også lyst til å prøve å sykle, og dette var stien jeg tok han med på. Så reiste jeg til København for å studere noen år, og begynte å interessere meg mer for klatring. Men Mats fortsatte å sykle mens jeg studerte, og var en del av det satsende terrengsykkelmiljøet i IF Frøy. Han dro med seg de andre rytterne i klubben ut på denne stien, og de refererte vel til den internt som Truls-stien, for da jeg kom tilbake fra København, hadde det navnet blitt en greie. Det skjedde for så vidt helt uten at jeg hadde noe med det å gjøre. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som er Truls-runden. Stien går nord-sør langs en ås, men det er sikkert ti stier du kan ta for å komme tilbake til toppen av høydedraget opp fra Opsal.</p><p><strong>Sykler du denne stien nå?</strong> <br>– Da jeg kom tilbake fra København var jeg egentlig mer interessert i å klatre enn å sykle, og syklet veldig lite. De gangene jeg syklet var det utfor på Frognerseteren som fristet mest. Men de siste to-tre åra har jeg syklet mer sti igjen. Og nå som jeg har fatbike sykler jeg nesten like mye sti midtvinters som om sommeren. Særlig i fjor vinter, da det var så mye snø, var det helt magisk. Det er masse ivrige hundeluftere i Østmarka som går ut grytidlig og lager flotte singletrack stier for oss som sykler fatbike. Det er skikkelig moro. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Østmarka</h3>
<div class="factbox"><p>Skogpartiet utenfor Oslo som strekker seg fra Ellingsrud i nord til Enebakk i sør er en sentrumsnær indrefilet som har alt det en terrengsyklist kan begjære. Med dype daler og høye rygger, som strekker seg nord-sør er Østmarka veldig kupert. Men i forhold til for eksempel Nordmarka er det færre lange bakker i Østmarka. De fleste og beste skiløypene går i dalsøkkene, men for syklister er det ryggene som gjelder. De byr på svaberg, røtter og utsikt, mens overgangene mellom ryggene byr på tekniske utforkjøringer og klatringer.</p></div>
</div><p><strong>Savner du noe? Har vi glemt noe? Tips oss ved å sende en <a href='mailto:redaksjon@terrengsykkel.no' target='_self'>mail til redaksjonen.</a> </strong></p>


Her tar vi for oss stisykkel-runden i Østmarka som heter Trulsrunden. Hvordan finner du frem, hvordan kommer du deg dit. Og hvorfor heter det Trulsrunden? 

Dette er Trulsrunden i Østmarka

<p>Vinterhalvåret er ikke bare lett å forholde seg til som syklist.</p><p>Store variasjoner i værforhold og snømengder kan gjøre det til et styr å skulle kle seg og bytte til <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_self'>piggdekk</a> etter behov.  </p><p>Ikke alle finner seg til rette med å skulle kle på seg flere lag med dyre klesplagg og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/lei-av-aa-fryse-paa-taerne-naar-du-sykler-her-er-noen-av-sesongens-vintersko-for-sykling' target='_self'>store, klumpete sko</a> bare for å tråkke litt i en time.  </p><p>Men det finnes steder hvor du kan fortsette med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> som du gjorde i høst.</p><p>Flere steder langs den norske kysten er det et slik klima at terrenget holder seg snø- og isfritt <em>nesten</em> hele vinteren gjennom. Og vi sier nesten, fordi det kan selvfølgelig komme snø alle steder, så noen garanti kan vi ikke stille. </p><p>Lite snø og is, og gjerne temperaturer over 0 grader gjør at du kan droppe både piggdekk og klumpete vinterhansker.  </p><p>Her er våre forslag, til noen klassiker-steder hvor sesongen aldri slutter, eller begynner tidligere enn andre steder. </p><p>Hva med å utforske din nærmeste kyst-sti?</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480667/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-fredrikstad-2-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">KLASSIKER: Gressvik utenfor Fredrikstad er et sted syklister på Østlandet valfarter til om vinteren. Tekniske stier og svaberg nok til å underholdes en hel dag, og husk vafler på Sprinklet!</div></p><a></a><h3>Fredrikstad</h3><p>Gressvikmarka utenfor <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-fredrikstad' target='_self'>Fredrikstad</a> er for mange på det sentrale Østlandet et overkommelig reisemål. Et par timer kjøring sør for Oslo ligger et lite sti-eldorado.  </p><p>Gressvik er et populært turmål for stisyklister mens snøen ennå ligger i markene rundt Oslo, men du kan også reise hit gjennom vinteren og sannsynligvis finne gode forhold.  </p><p><strong>Slik finner du fram: </strong>Plott inn Trondalen på gps-en. Rett ved en fotballstadion er det flere parkeringsplasser, og her finner du også et ferdighetssenter med pumptrack og hopp. Herfra kan du ta deg ut i marka, og følge tidvis merkede stier, eller bare prøve deg fram.  </p><a></a><h3>Arendal </h3><p>Tungvekteren utenfor <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-arendal' target='_self'>Arendal</a> sentrum er det man nesten kan kalle et lite sti-mekka. Tungvekteren var et av de aller første tilrettelagte stisykkel-tilbudene i Norge, og har blitt jevnlig oppgradert og utvidet med årene.  </p><p>Her kan du fint holde på en hel dag uten å gå lei, på stier av varierende vanskelighetsgrad og med flere elementer som hopp, doseringer og trebroer.  </p><p><strong>Slik finner du fram: </strong>Sett kursen mot Arendal, og plott inn Dråbelia på GPS´en. Her er det en parkeringsplass hvor stinettet begynner.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480791/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-nøtterøy-3-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">AVBREKK: Hvis vinteren er grå og trist der du bor, hva med å pakke sykkelen og planlegge en helgetur? Flere steder er det mulig å sykle bare stier, slik som her på Nøtterøy.</div></p><a></a><h3>Nøtterøy  </h3><p>Hva med en tur mot Verdens ende i vinter? I området mellom Tønsberg og Tjøme ligger skoger med fullt av stier i. På <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-noetteroey-og-tjoeme' target='_self'>Nøtterøy</a> som mange andre steder helt ute ved kysten er det ikke snakk om episke utforkjøringer på flere minutter, men snarere et variert og underholdende terreng.  </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Du kan ta utgangspunkt i forslag på Trailguide og mtbmap.no. Hvis du ikke vil bruke tid på å rote med GPS i skogen, pleier kveldsturer fra butikken Flytsti å være populære. Her får du både turkamerater og turtips.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480905/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-arendal-4-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">BLANT DE FØRSTE: Tungvekteren utenfor Arendal var en av de aller første tilrettelagte stiene i Norge, og nå flere år senere står den seg godt. Dugnader fra lokale syklister gjør at stinettet holder seg godt.</div></p><a></a><h3>Verdal </h3><p>I mange år har trøndere valfartet til den lille halvøya Trones utenfor Verdal i det som tidligere var nord-Trøndelag. Området er ikke stort, og det er heller ikke mange høydemeter å snakke om, men når stisykkelabstinensene tvinger seg fram, kan Trones være beroligende.  </p><p>Stiene går i umiddelbar nærhet av en golfbane og populære turstier for gående, så husk stivettreglene og opptre høflig!  </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Du kan fint parkere i sentrum, og sykle turstien ut mot Trones. Da får du også varmet opp.</p><p><div class='cloudinaryInline'><img src='https://image-cdn.friflyt.no/fri-flyt-as/image/upload/t-1200/v1606480953/2020-friflyt/stisykling-året-rundt-fredrikstad-5-crop980.jpg' alt=''/></div><div class="alternativeImgTextNormal">Nesten bart: Flere steder i landet er det fullt mulig å sykle sti midtvinters, uten pigg eller fatbike.</div></p><a></a><h3>Kristiansand </h3><p>Bymarkene rundt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-kristiansand' target='_self'>Kristiansand</a> er innholdsrike. Om du ikke bor i nærheten og har lett tilgang, er det mer enn nok stier her til å holde på i flere dager. Mens andre deler av landet snør ned, kan det ofte være bart i Kristiansand. </p><p><strong>Slik finner du fram:</strong> Stiguider på Trailguide, mtbmap.no og terrengsykkel.no gir deg tips til hvor du kan sykle. Stalltips; sjekk åpningstidene til det som skal være et av landets koseligste heisbaserte anlegg, Kristiansand sykkelpark i Tveit skisenter.</p><p><em> </em></p>


Vil du helst slippe både å montere piggdekk og sykle på snø og is i vinter? Fortvil ikke, det finnes steder du kan dra – og da er det kystnære strøk som gjelder.  

Her kan du sykle på barmark gjennom vinteren i Norge

<p>NOTS (Norsk organisasjon for terrengsykling) er interesseorganisasjonen for terrengsyklister i Norge, og på hjemmesiden oppsummerer nå styreleder Lars Thomte året 2020, og hva som skal skje fremover. </p><p>Der kommer det fram at vernearbeid vil bli en prioritering for organsiasjonen. Helt siden opprinnelsen til NOTS har det både internt og eksternt vært en diskusjon om hva organisasjonen bør prioritere - alt i fra <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibygging</a>, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/nots/skal-nots-jobbe-for-aa-rekruttere-til-terrengsykling' target='_self'>verving av syklister</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/terrengskolen/de-10-stivettreglene' target='_self'>holdningsskapende arbeid</a>. </p><p>I intervjuet på NOTS´ sider sier Thomte at arbeidet med vernesaker blir viktig i tiden fremover. </p><p>– Å håndtere dette, er noe av det viktigste vi i NOTS kan gjøre for våre medlemmer. Derfor skal vi øke både kompetansen og kapasiteten vår innenfor vernearbeid. Vi jobber for å etablere en egen gruppe i NOTS for å fange opp og følge opp vernesaker i større grad enn før. NOTS Oslo spurte nylig sine medlemmer om hva de ønsket at organisasjonen vår bør ha som førsteprioritet, og dette havnet på toppen – altså jobben med å bevare retten til å sykle i terrenget/marka, sier <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/nots/disse-skal-styre-nots' target='_self'>Thomte</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/lars-thomte-nots-2019-foto-kristoffer-kippernes-crop660/9059622-1-nor-NO/lars-thomte-nots-2019-foto-kristoffer-kippernes-crop660-crop980.jpg" width="660" height="672"  style="border: 0px;" alt="lars thomte nots" title="NOTS-LEDER: Lars Thomte i NOTS ser fram mot årsmøtet 18. mars. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NOTS-LEDER: Lars Thomte i NOTS ser fram mot årsmøtet 18. mars. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Terrengsykkel har vært i kontakt med Thomte, som sier at det vil være mer å fortelle om dette arbeidet i anledning årsmøtet til NOTS som skal holdes digitalt på Teams 18. mars 2021. </p><p>Han <a href='https://www.nots.no/litt-som-a-sykle-ut-kjede/' target='_self'>sier at der vil også medlemstallet bli et tema</a> - det må økes. </p><p>– Gitt at det er titusenvis av nordmenn som sykler i skog og mark på et eller annet nivå, bør potensialet for å øke medlemsmassen være der. Og vi vet mange er opptatt av ferdselrettigheter. Som medlem i NOTS, gir man sitt bidrag til at denne oppgaven blir ivaretatt av folk som brenner for å gi syklister tilgang til gode stier. Det er et budskap vi tror vi vil få gjennomslag for, sier Thomte. </p>


Flere syklister og andre brukere av naturen kan øke potensialet for konflikter. Nå vil NOTS (norsk organisasjon for terrengsykling) etablere en egen gruppe for vernearbeid. 

NOTS vil prioritere vernearbeid

<p>Når Njå Bike Park stenger 1. mars, mister terrengsykkelmiljøet på Jæren samlingsstedet som er både treningsanlegg og lekegrind for hele regionen. </p><p>Stisykkelanlegget i Njåskogen på Jæren er bygget på tusenvis av dugnadstimer og lokalt engasjement over ti år. Nå må Njå Bike Park stenge fra og med 1. mars og alt av løyper og bygde elementer fjernes fordi <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/over-og-ut-for-njaa-bike-park' target='_blank'>Bryne CK ikke fikk forlenget avtalen med grunneierne</a>. </p><p>Teknikk-guru og stisykkelentusiast Aslak Mørstad synes det er synd at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tre-meter-wallride-paa-jaeren' target='_blank'>Njå Bike Park</a> på stenge, og trekker fram at slike stisykkelanlegg er spesielt viktige for terrengsyklistene i den delen av landet. </p><p>– Det er ekstremt lite naturlige stier som egner seg til å sykle på Vestlandet, så det er jo veldig kjipt for stisykkelmiljøet der borte at parken må stenge, sier Mørstad.</p><p>Han har selv vært i Njå Bike Park og syklet sammen med Gunn-Rita Dahle Flesjå, som <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/bygger-ol-loeype-paa-rekordtid' target='_blank'>hadde sitt eget unike treningsanlegg som en del av parken</a>, kjent under navnet «Rio-løypa». </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  id='videoplayer' src='https://www.fftv.no/v.ihtml/player.html?showDescriptions=0&source=site&photo%5fid=13690923&autoPlay=0' width='1000' height='563' frameborder='0' border='0' scrolling='no' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' allowfullscreen='1' allow='autoplay; fullscreen' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p><strong>Miljøbyggende</strong><br>Mørstad poengterer at anlegg som det i Njåskogen spiller en viktig rolle for å skape miljø og samhold lokalt.  </p><p>– Sykkelparker er fryktelig viktige for miljøet. De blir et samlingssted, både for de som vil satse på konkurranser og de som vil leke, og jeg vet at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stisykling-tar-av-paa-jaeren' target='_blank'>terrengsykkelmiljøet hadde begynt å blomstre</a> bra der borte i det siste, sier han. </p><p>– Her på Østlandet er slike terrengsykkelparker et fint tillegg til alle de stiene som allerede er i skogen, men der borte er det lite naturlige stier i terrenget. Det er jo derfor det er så mange av syklistene der som satser på landeveien, sier Mørstad. </p><p><strong>Avgjørende for satsende utøvere</strong><br>Mørstad trekker fram at rundbaneløyper blir stadig mer tekniske og inneholder stadig flere bygde elementer. Det var nettopp derfor lokale ildsjeler anla den såkalte Rio-løypa i Njå Bike Park: for å gi Gunn-Rita Dahle Flesjå en replika av løypa med de elementene og utfordringene hun ville møte i traséen som ble brukt i OL i Rio de Janeiro i 2016. </p><p>Den type bruk har ikke blitt mindre viktig siden terrengdronningas siste OL, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/viderefoerer-arven' target='_blank'>derfor betyr slike anlegg mye for de som vil satse</a> på terrengsykling som idrett. </p><p>– Sykkelparker er veldig bra for teknikkutvikling. Når rundbaneløypene på racingnivå har flere og flere bygde elementer, må du hoppe litt og kjøre noen rock gardens før du stiller til start så du vet hva du går til, sier Mørstad. </p>


Teknikktrener Aslak Mørstad frykter konsekvensene når det gryende terrengsykkelmiljøet på Jæren mister samlingsstedet Njå Bike Park. 

Njå Bike Park må stenge: – Det er jo veldig kjipt for sykkelmiljøet 

<p>Syklistene har bygget opp anlegget, som går under navnet Njå Bike Park, med dugnadsarbeid der de har lagt stein for stein og flere hundre tusen kroner i løpet av de siste ti åra. Uten ny leieavtale med skogeierne er det slutt på all bruk av anlegget fra og med 1.mars. </p><p>Etter 28. februar er det slutt på sykling i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tre-meter-wallride-paa-jaeren' target='_blank'>Njå Bike Park</a>. Alle løypene som dugandsgjengen i Bryne CK og andre ildsjeler har anlagt i Njåskogen - bygde elementer, klopper, bruer og annen tilrettelegging - må nå rives og området settes tilbake til sin naturlige tilstand. </p><p>Det innebærer også at hele den såkalte<a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/gunn-rita-aapnet-rio-loeypa' target='_blank'> «Rio-løypa»</a>, området som ble bygget for å gi Gunn-Rita Dahle Flesjå en replika av den løypa hun skulle konkurrere i under OL i 2016 hvor hun kunne trene inn mot lekene i Rio de Janeiro, <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/gunn-ritas-treningsloeype-til-ol-staar-i-fare-for-aa-bli-revet' target='_blank'>må fjernes</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gunn-rita-rio-loeypa/9057665-1-nor-NO/gunn-rita-rio-loeypa-crop980.jpg" width="980" height="649"  style="border: 0px;" alt="Fra åpningen av Rio-Løypa" title="FEST: Gunn-Rita Dahle Flesjå feiret åpningen av Rio-Løypa. Foto: Bjørn Kjetil Ånesen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FEST: Gunn-Rita Dahle Flesjå feiret åpningen av Rio-Løypa. Foto: Bjørn Kjetil Ånesen</div>            
    
    
    
</div><p>Det var ved årsskiftet, da Bryne CK skulle fornye avtalen med skogeierlaget, at problemet dukket opp. Bryne CK har tidligere betalt en årlig leie for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_blank'>å bruke området</a>. Da fikk sykkelklubben sjokk: Jæren Skoglag ville sette opp leieavgiften på området som Njå Bike Park disponerer fra 22.000 kroner i året i 2020 til mellom 60.000 og 100.000 kroner i 2021. </p><p>– Vi hadde forventet at leien ville øke noe når kontrakten vår går ut i slutten av februar, men ikke at den skulle gå opp med tre-fire ganger det beløpet vi betalte i 2020, sier Håvard Erga, som er leder i Bryne CK. </p><p>Sykkelklubben forsøkte da å forhandle med skogeierlaget, uten hell. Det er styret i skogeierlaget som bestemte at leien måtte kraftig opp dersom syklistene skulle få fortsette å bruke området. </p><p>– De (skogeierlaget) sendte oss et forslag som de senere trakk tilbake, og har nå gitt beskjed om at de ikke vil ha en avtale. Dermed er det dessverre kjørt nå, og vi har prøvd alt. Jeg tror egentlig ikke at de har vært interessert i å gi oss muligheten. De ville ha slutt på syklingen, sier Erga til Terrengsykkel. </p><p>Det bekreftet skogeierlaget. Da Terrengsykkel snakket med skogeierlaget tidligere vinter, uttalte skogsjefen, som også sitter i styret i Jæren Skoglag, at syklistene <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/gunn-ritas-treningsloeype-til-ol-staar-i-fare-for-aa-bli-revet' target='_blank'>ødelegger verdier for millioner av kroner</a>. </p><p>– Den avtalen var ikke inngått med tanke på at de skulle sykle over hele skogen. Syklistene gir fullstendig beng i stier og skilting. Det er provokativt. De sykler overalt og akkurat der de vil, og forholder seg ikke til avtalen i det hele tatt. De ødelegger tømmer for millionverdier, sa David Njå til Terrengsykkel. </p><p>Etter at dialogen mellom Bryne CK og skogeierlaget strandet, satte klubben sin lit til at kommunen kunne bidra til å forhandle fram en løsning. Kommunen er en av medeierne i skogeierlaget, men sitter ikke i styret i skogeierlaget. Men heller ikke kommunen kom til noen løsning med skogeierlaget, og dermed må anlegget stenges fra og med 1. mars. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/njaa-bike-park1/9057669-1-nor-NO/njaa-bike-park1-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Njå Bike Park må rives" title="TI ÅRS ARBEID: Stiene i Njå Bike Park er bygget på dugnad over ti år, nå må alt rives. Foto: Terrengavdelingen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TI ÅRS ARBEID: Stiene i Njå Bike Park er bygget på dugnad over ti år, nå må alt rives. Foto: Terrengavdelingen</div>            
    
    
    
</div>


Etter ukevis med forhandlinger mellom stibyggerne Njå Bike Park og Jæren skogeierlag, nektet skogeierne å la syklistene fortsette å bruke stisykkelanlegget i Njåskogen. 

Over og ut for Njå Bike Park

<p>Det er i bakkene opp fra Fagernes det skjer. </p><p>Det første løvet treffer bakken. September har begynt å sette sitt preg på fargene, men høsten i egen person har jeg ikke sett før jeg begynner på bilturen til Beitostølen. </p><p>Det meste har vært utenfor normalen siden mars. Selv har jeg ikke reist mye rundt for å sykle. Selv normale ting som å ta en kaffe, en øl eller en softis i sommervarmen har utgått. Men på Beitostølen møter vi noen som har holdt hjulene i gang.</p><p>– Sommeren har vært helt vill. Jeg har syklet hver dag fem uker i strekk, sier Kasper Madsen.</p><p>Han har fått merke at  hele Norge plutselig skulle feriere hjemme, og det har norske bedrifter som driver med naturopplevelser også fått kjenne på. </p><p>Madsen har hatt en fordobling i antallet kunder som vil komme for å <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>sykle stier</a>.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-2/8367220-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-2-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-2" title="MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MER SVING, TAKK: På fjellet over Beitostølen sentrum er arbeidet i gang med å bygge tilrettelagte stier for å favne et bredt publikum.</div>            
    
    
    
</div><p>Kasper Madsen er en slags terrengsyklende sveitserkniv. Dansken har bodd på Beitostølen i fem år. Han bygger sti, han utdanner norske sykkelguider, han driver sitt eget sykkelguide-firma, han er prosjektleder for utbyggingen av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-beitostoelen' target='_self'>stiene på Beitostølen</a>.</p><p>Ja, og så er han syklist tvers gjennom, selvfølgelig. </p><p>Det er vanskelig å ha en samtale om sykling i Norge uten <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil som referanse</a>. Når Kasper snakker om Trysil-modellen, så betyr det å utvikle enkle stier først. Beitostølen er så smått i gang, forteller han når vi sykler Fylkesvei 51 ut av sentrum.</p><p>Med et budsjett på fem millioner tildelt i 2017 har det blitt utviklet fire kilometer grønn sti, to kilometer heisbasert blå sti, og ryddet flere naturlige stier. Jobben med å sette Beitostølen på stisykkelkartet begynte med en enkel sti på platået bak alpinbakkene som vi ser fra veien.</p><p>Akkurat i dag står heisen, så vi sykler den lille transporten på asfalt som må til for å komme opp og rundt. </p><p>Vi tar til høyre inn på en grusvei ved parkeringsplassen på Garli. Garlirunden har ikke mange høydemeter, men er fint bygget innover myra og fjellandskapet. Finansiert av midler fra Øystre Slidre kommune og flere stiftelser, har denne runden blitt det grønne alternativet for de som vil prøve seg på noe smalere enn grusvei. </p><p>Runden er et eksempel på at man ikke trenger store høydeforskjellen for å ha det morsomt. Svinger, doseringer og små kuler snor seg over det myrlendte terrenget, med innlagte lommer hvor man kan ta en pause.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-3/8367224-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-3-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-3" title="MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MIKSTERRENG: Kombinasjonen av høyfjellssykling og furuskog kan være uslåelig. Kasper Madsen finner flyten ned mot Ryfoss.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi sykler bort til toppen av heisen hvor vi får utsikt ned mot sentrum, og ser begynnelsen på en blå-gradert sti. Med doseringer og hopp slynger den seg helt ned til bunnen av heisen, som du i sommermånedene kan ta opp igjen. </p><p>Det var fjellene som lokket Kasper til Beitostølen. Ikke fjellene som i Jotunheimens topper, men som i høyfjellsstiene som finnes på og rundt Beitostølen. Kasper har brukt mye tid på å kartlegge hva som finnes, og hvor det kan være bra å sykle. Vår tur for å oppleve området går til klassikeren han pleier å vise frem, som går fra Slettefjell, ryggen man ser fra Beitostølen sentrum i vest. Å sykle den fra Beitostølen vil bety en solid dagstur, så vi gjør det litt enklere ved hjelp av bil.</p><p>Vi kjører på svingete veier over til nabodalen og Ryfoss, hvor vi setter igjen den ene bilen. En klatring som på 14 kilo stisykkel ville vært skikkelig seig, sparer vi oss for med å kjøre den ene bilen til topps. Vinden blåser så hardt at det er vanskelig å stå oppreist, men heldigvis har vi den i ryggen. En mikroskopisk klatring tar vi unna før vi står ved toppvarden. </p><p>Slettefjell er det som for mange er selve drømmen med terrengsykling, og hvorfor vi driver med det: En smal linje som bukter seg i terrenget, i perfekt helningsgrad, med storslagen utsikt i alle retninger.</p><p>Kontrasten til de maskinbygde stiene ved Beitostølen sentrum er stor, her gjelder det å følge med. Deler av stien er gamle hestetråkk, og steiner står opp i alle retninger.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-4/8367228-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-4-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-4" title="ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>ALTMULIGMANNEN: Det er vanskelig å nevnte Beitostølen og terrengsykling uten å nevne Kasper Madsen i samme slengen. Han jobber som guide med å vise fram stiene.</div>            
    
    
    
</div><p>I medvinden hører jeg bare lyden av baknavet som surrer, og min egen og Kaspers utrop hver gang det kommer små svinger og kuler hvor man føler seg litt ekstra tøff på sykkelen. </p><p>Å komme ut til en støl er den perfekte pausen når både bremsene er varme og armene slitne. </p><p>En transportetappe på grus er bare kjærkommen så kroppen får hvile litt, før vi svinger av på en ny sti. Denne gangen endrer stien karakter, og kratt og tynne bjørker er byttet ut med mose og furutrær. </p><p>Det er dette Kasper liker å vise kundene sine:</p><p>– Det var dette som trakk meg hit - rå opplevelser i fjellet. Grønne og maskinbygde stier skal vi absolutt ha, men jeg tror også at vi må ha et tilbud for de som har erfaring og vil prøve noe nytt, og kanskje litt krevende, sier han når vi tar en pause på et utsiktpunkt mot Ryfoss. I alle himmelretninger peker han ut det han kaller «epics», altså turer som gjerne tar mange timer, og gir mellom 1000 og 1500 høydemeter med utforsykling. </p><p>Vi krysser en vei for tredje gang denne dagen, og denne gangen er det asfalt før vi tar inn på et nettverk av turstier over Ryfoss. Jeg føler jeg har syklet på tre forskjellige steder denne dagen; det golde fjellandskapet med vinden i ryggen, de bratte skråningene ned mot Ryfoss på moselagte stier, og nå denne furuskogen over Ryfoss som bare legger til enda en dimensjon. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-0/8549615-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-0-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="stisykling beitostølen" title="Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Løse barnåler og kongler gjør at vi begge må være litt ekstra på vakt når farten øker i den siste utforkjøringen. Rundt 1000 høydemeter med utforkjøring høres kanskje ut som bare moro, men jeg er sliten i både armer og bein etter den vanvittige turen. </p><p>Vi er begge helt utslitt, men Kasper vet hva som må til. </p><p>– Nå er det vel på sin plass med en softis? </p><p>Jeg sier ja, selv om det er høst.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-beitostoelen-valdres-5/8367232-1-nor-NO/stisykling-beitostoelen-valdres-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Stisykling-Beitostølen-Valdres-5" title="INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til." /><div class='alternativeImgTextNormal'>INSTAVENNLIG: «Insta-ridge» kalles ryggen - den er like bra å sykle som det ser ut til.</div>            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>3 stier du må prøve på Beitostølen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>Garlirunden - </strong>Er du helt fersk på stisykling, eller bare ønsker å tråkke en ukomplisert tur er Garlirunden et fint alternativ. Den er forholdsvis flat, men har nok elementer i seg til at hele familien kan underholdes i en time. Denne finner du ved å følge gang- og sykkelveien nordover fra sentrum, og til høyre etter noen hundre meter, her begynner stirunden som er i underkant av fire kilometer.</p>
<p><strong>Enduroløypa - </strong>Beitostølen var vertskap for en runde i den nå nedlagte 80/20-serien, og en av etappene som ble brukt går fra knausene bak alpinsenteret og helt ned til sentrum. Dette er en naturlig sti som er ryddet, men den er fortsatt noe krevende. Den kombineres gjerne med en tur opp til Garli og over Knausen. </p>
<p><strong>Slettefjell - </strong>Er du erfaren stisyklist og vil ha en skikkelig tur med variert terreng, bør Slettefjell settes på lista. Denne gjøres enklest med guide og bilshuttling opp til Slettefjell, før man tar løs på en nesten to mil lang stitur med nesten tusen høydemeter nedoversykling som ender på Ryfoss. Her kombineres førsteklasses høyfjellssykling og fine furuskogsstier. En tur som gjerne forutsetter bilkjøring, men med store naturopplevelser. </p>
</div>
</div><div class="factboxwrap">
<h3>Beitostølen</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>HISTORIKK: </strong> Da Beitostølen-høvdingen Steinar Hovi (1939-2013) etablerte skiskole på Beitostølen i 1965, ville han skape en alpelandsby, inspirert fra årene som skiinstruktør i Østerrike og Skottland.  Selv om Beitostølen er et typisk vintersportssted, har tanken for Beitostølen Resort har vært at her skal alle kunne trives uansett årstid. </p>
<p>I dag er det omtrent 2000 hytter på Beitostølen. Men du må ikke kjøpe hytte eller tomt, for rundt halvparten av hyttene og åtti prosent av leilighetene på Beitostølen er i utleie.  I dag framstår fjellandsbyen Beitostølen trolig som det mest urbane stedet i Valdres, med helårsarbeidsplasser og gode sports- og matbutikker som har utvalg som du ikke får overalt ellers.   </p>
<p><strong>AKTIVITET: </strong> Samtidig som stisyklinga er bra, er fotturer den mest opplagte aktiviteten på Beitostølen om høsten. De fleste tilreisende kommer for å gå Besseggen, mens Bitihorn er et populært og nærmere fjellturmål for dagstur.   Det er også fine turstier med utgangspunkt i Beitostølen sentrum, basert på gamle ku- og geitetråkk. Med utgangspunkt i skiheisen er det flott fjellterreng videre innover.   </p>
<p>Høyden over havet, kombinert med nærheten til Jotunheimen gir snøsikre forhold og snøen pleier normalt å ligge fra november til april. De siste årene har Beitostølen tonet ned konkurransen med Trysil og Geilo om å ha tidlig-snø. Men siden 2015 har de lagret snø under flis for en fem-kilometerssløyfe som er åpen for alle, mot treningsavgift. 20. november går Beitosprinten.  For langrenn kan det være vel så fine forhold på Valdresflya (1300 moh.), et kvarters kjøretid fra Beitostølen. Her kjøres det løyper så fort det er forhold til det. Skiheisene på Beitostølen og i Raudalen pleier normalt å gå rundt juletider.</p>
<p><strong>REISE: </strong> Hit kommer du enklest med bil eller buss. Beitostølen ligger omtrent 3,5 timer med bil fra Oslo (230 km). Følg E16 via Hønefoss til Fagernes. Deretter Rv 51 fra Fagernes til Beitostølen. Fra Bergen via E16 gjennom Lærdalstunnelen. Ta av fra E16 ved Ryfoss og følg skilting til Beitostølen. Fra Oslo kan du ta bussen Valdresekspressen, mens Øst-Vest-Xpressen går fra Bergen-Lærdal-Fagernes med korrespondanse til Beitostølen. </p>
<p><strong>OVERNATTING: </strong> Beitostølen Booking administrerer hotell- og hytteutleia på Beitostølen. Noen ligger helt inntil skibakken, andre i hyttefelt, og noen mer skjermet til. Den største utleiehytta eies av Ole Einar Bjørndalen, med 24 sengeplasser. Radisson SAS er hotell-alternativet på Beitostølen, med badebasseng og spa-avdeling.   </p>
<p><strong>SPISE: </strong> Lodge 900, Cafeen, Heimatt (gourmet), Peppe’s Pizza, Chen´s Bejing House, Steak House, og Stølen Bakeri. Både Spar og Kiwi er søndagsåpne matbutikker. </p>
</div>
</div>


I Valdres kan du sykle både høyfjellsstier og maskinbygd moro på én og samme dag. Vi dro til Beitostølen da høstfargene traff Norge. 

Stisykling på Beitostølen

Nytt beite

<p>Alt vi gjør digitaliseres, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> er intet unntak. De færreste navigerer med kart og kompass når de er på tur med terrengsykkelen, men stadig flere bruker digitale tjenester.</p><p>Der det ikke er skiltet aktuelle sykkelturer og ruter, kan disse applikasjonene være nyttige for å få en litt bedre tur.</p><p>Det finnes mange måter å navigere på sykkeltur, dette er <em>noen</em> av de mest populære og brukte for å finne nye stier: </p><p><strong>Trailguide</strong></p><p>Norsk-utviklet tjeneste som ligger på <a href='https://trailguide.net/' target='_self'>trailguide.net</a>. Det er ikke en applikasjon per se, men den kan legge stil som snarvei på smart-telefonen så man får rask tilgang.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-stier-trailguide/8375612-1-nor-NO/finne-stier-trailguide-crop980.jpg" width="1600" height="619"  style="border: 0px;" alt="finne sykkelsti trailguide" title="BESKRIVELSE: Med Trailguide kan du klikke deg inn på enkeltturer for mer informasjon. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BESKRIVELSE: Med Trailguide kan du klikke deg inn på enkeltturer for mer informasjon. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Her kan du finne turforslag med bilder og utfyllende info om stier og turer som kan sykles. Brukere kan selv legge til nye turer.</p><p>Trailguide er kostnadsfritt å bruke.</p><p> </p><p><strong>Mtbmap</strong></p><p><a href='https://mtbmap.no/#6/63.400/10.390' target='_self'>Mtbmap.no</a> er også en tjeneste som i stor grad baserer seg på brukerne.</p><p>Her vil du ikke finne turforslag eller mye utfyllende info om stier, utover det som forklares med fargegradering eller annen informasjon som grensesnittet tillater.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-sykkelstier-mtbmap-no-1/8375509-1-nor-NO/finne-sykkelstier-mtbmap-no-1-crop1600.jpg" width="1600" height="683"  style="border: 0px;" alt="mtbmap.no finne sykkelsti" title="DETALJER: Røros er bare et av mange områder i Norge som er flittig kartlagt på mtbmap.no. Her får du både oversikt, og kan se ned på enkeltstier som har fått tildelt navn og vanskelighetsgrad. Foto:Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DETALJER: Røros er bare et av mange områder i Norge som er flittig kartlagt på mtbmap.no. Her får du både oversikt, og kan se ned på enkeltstier som har fått tildelt navn og vanskelighetsgrad. Foto:Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Mtbmap.no er kostnadsfritt å bruke.</p><p><strong>Terrengsykkel.no</strong></p><p>Helt siden terrengsykkel.no ble startet, har en sentral del vært stisykling i Norge. </p><p>Dette har blant annet materialisert seg i at alle turene fra boken <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>Stisykling i Norge er digitalisert</a>. Det finne også flere brukergenererte guider, og forumet er en plattform for utveksling av turtips, selv om det ikke er organisert i noen form. </p><p><strong>Trailforks</strong></p><p><a href='https://www.trailforks.com/' target='_self'>Trailforks</a> er en internasjonal tjeneste og applikasjon. Du kan både ha den som app og bruke den i din foretrukne nettleser.</p><p>Trailforks gir deg oversikt <em>både </em>over stier og turer, og er som de to overnevnte også brukergenerert.</p><p>Trailforks har frem til nylig vært gratis, men det er nå lansert en «Pro»-variant som koster 36 euro i året. Etterhvert som reklame rulles ut i appen, vil du som Pro-bruker slippe dette.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/hva-er-trailforks-terrengsykkel/8375476-1-nor-NO/hva-er-trailforks-terrengsykkel-crop1600.jpg" width="1550" height="578"  style="border: 0px;" alt="hva er trailforks" title="BÅDE OG: Trailforks kan brukes til å få informasjon om både enkeltstier og komplette sykkelturer. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>BÅDE OG: Trailforks kan brukes til å få informasjon om både enkeltstier og komplette sykkelturer. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong>Strava</strong></p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava' target='_self'>Strava</a> er for de fleste kjent som en ren treningsapplikasjon, for å monitorere form-utvikling, følge med på andres bravurer, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/hva-er-en-kom-qom-paa-strava' target='_self'>jakte tider på enkelte segmenter</a>.</p><p>Selv om <a href='https://www.strava.com/' target='_self'>Strava</a> ikke er en stifinner-app per se, kan du også til en viss grad bruke applikasjonen til å finne nye stier. Heatmap-funksjonen i r<a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/slik-planlegger-du-sykkeltur-paa-strava' target='_self'>uteplanleggeren</a> hos Strava gjør at du kan se hvilke stier og/eller segmenter som er mye syklet i et område.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/finne-sti-strava-heatmap/8375616-1-nor-NO/finne-sti-strava-heatmap-crop980.jpg" width="1560" height="847"  style="border: 0px;" alt="strava heatmap sykling" title="HEATMAP: Hvis du huker av for &quot;show global heatmap&quot;, vil du se hvor andre har syklet mye. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEATMAP: Hvis du huker av for &quot;show global heatmap&quot;, vil du se hvor andre har syklet mye. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>Det finnes selvfølgelig unntak, men hvis et segment er mye syklet kan det ofte begrunnes i at segmentet er morsomt eller bra å sykle.</p><p>Ulempen, som <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava/10-ting-du-maa-vite-om-strava' target='_self'>vi har vært inne på i denne artikkelen</a>, er at du ikke får vesentlig informasjon utover det faktum at mange har syklet i et gitt område.</p><p>Strava kan brukes både gratis og i en betalt versjon(som man må ha for å bruke ruteplanleggeren).</p>


Begynner du å gå lei av stiene i nærområdet ditt, eller bare vil sjekke ut et nytt sted å drive med stisykling, finnes det mange digitale hjelpemidler og karttjenester. Her er en guide til noen, som Trailguide, Strava, Trailforks og mer. 

Slik finner du nye sykkelstier

<p>På et islagt vann i Østmarka står de svært erfarne sykkelekspertene Aslak Mørstad og Øyvind Aas i den lave vintersola og diskuterer hva som skiller sykling på tørre sommerstier med snø og isdekte vinterstier.  </p><p>Gradstokken hjemme hos Aslak var nærmere 20 minus da han sto opp og de færreste tenker på sykling når vinteren ankommer med hvit drakt.  </p><p>– Det bør folk nemlig gjøre, mener Aslak. Sykling på vinteren kan være minst like gøy som på sommeren. Både Aslak Mørstad og Øyvind Aas er menn i sin beste alder, og kan se tilbake på sykkelkarrierer godt tilbake på 80-tallet. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-sti-aslak-moerstad-aas-foto-christian-nerdrum-jan-2021-0971/8742674-1-nor-NO/vintersykling-sti-aslak-moerstad-aas-foto-christian-nerdrum-jan-2021-0971-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Vintersykling sti" title="NYE MULIGHETER: Stier som var rufsete og kjipe på sommeren, kan plutselig bli favoritten når snøen kommer og jevner den ut. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>NYE MULIGHETER: Stier som var rufsete og kjipe på sommeren, kan plutselig bli favoritten når snøen kommer og jevner den ut. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p>Ingen vinter har sluppet unna deres bunnløse entusiasme for sykling. </p><p>– Du får en helt annen flyt og fart. Snøen har lagt seg på stiene, og når de tråkkes ned av turgåere, så blir en rufsete sommerstien plutselig helt jevn. Egentlig er dette tiden du burde introdusere nybegynnere for terrengsykling.  </p><p>Alt er bare som et fint, deilig teppe, sier Aslak.  </p><p>Men det handler også om å velge rett dag. Drar du ut for tidlig etter snøvær, risikerer du at stiene du hadde planlagt å sykle ikke er gått opp enda.  </p><p>– Vi stisyklister er avhengige av hundeluftere og turgåere. Gjerne er det i nærheten av tettbebygde strøk du finner de beste stiene på vinterstid. Spesielt om du sykler relativ tett opp mot forrige snøvær, sier Øyvind Aas.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0919/8742678-1-nor-NO/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0919-crop980.jpg" width="980" height="613"  style="border: 0px;" alt="Sykling på islagt vann piggdekk" title="ISLAGT VANN: Sykle over islagte vann, er heller ikke noe de fleste av oss får gjort på sommeren. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ISLAGT VANN: Sykle over islagte vann, er heller ikke noe de fleste av oss får gjort på sommeren. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p>Aas og Mørstad forteller også at de gjerne kan sykle helt andre steder enn  på sommeren. Nettverket av stier kan kobles sammen av vinterstier som ofte tar deg over islagte vann og videre inn i skogen. Siden farten vanligvis er høyere enn på sommeren, er det også lettere å dra på lengre turer enn før.  </p><p>– Men, hva trenger du for å drive med <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/de-beste-tipsene-til-vintersykling' target='_self'>stisykling på vinteren</a> av ting du ikke har fra før av, spør Aas sykkelmakkeren.  </p><p>– Hvis du allerede har en sykkel, så bør du skaffe deg piggdekk. Det er det viktigste og egentlig det eneste du MÅ ha. <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_self'>Piggdekk</a> må du ha så snart stiene er dekket med ymse varianter av vann i form av snø og is.  </p><p>Snø er greit å sykle på uten pigger, men hvis det er<a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/sykler-paa-islagte-bekker-med-piggdekk' target='_self'> is rett under</a>, så kommer du fort i trøbbel, svarer Aslak.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-sti-aslak-moerstad-aas-foto-christian-nerdrum-jan-2021-1007/8742682-1-nor-NO/vintersykling-sti-aslak-moerstad-aas-foto-christian-nerdrum-jan-2021-1007-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Piggdekk på sti stisykling vinter bilde: Christian Nerdrum" title="PIGGER: Piggdekk på sykkelen er et must når du ikke har oversikt over snø og isforholdene der du skal sykle. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PIGGER: Piggdekk på sykkelen er et must når du ikke har oversikt over snø og isforholdene der du skal sykle. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr' target='_self'>Klær som funker til stisykling</a> på vinteren har du antakelig allerede. Langrennsbukser funker fint.  </p><p>På føttene har Aslak og Øyvind valgt to ulike løsninger. Mens Øyvind har dedikerte vintersko med cleats, har Aslak bare gått opp en størrelse på sommerskoene for å få plass til et ekstra sett med sokker.  </p><p>– Hvis du liker å sykle på flate pedaler, er kanskje det allerede beste bare å bruke vinterskoene dine.  </p><p>Felles for de to er at de har på seg en relativt tynn primaloft-jakke som lett kan legges i sekken hvis det blir for varmt. De har også en tynn lue eller bøff på undersiden av hjelmen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-1083/8742686-1-nor-NO/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-1083-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Det gjelder å kle seg smart , også når du skal sykle." title="KLE DEG SMART: Den største utfordringen når det kommer til sykling på vinteren er å kle seg rett. Føtter og fingre blir fort kalde, mens kroppen gjerne blir for varm. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLE DEG SMART: Den største utfordringen når det kommer til sykling på vinteren er å kle seg rett. Føtter og fingre blir fort kalde, mens kroppen gjerne blir for varm. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>For å <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-holder-du-hendene-varme-naar-du-sykler' target='_self'>holde hendene varme</a>, bruker Aslak noen enkle fleecehansker, mens Aas har utstyrt sykkelen sin med noen voldsomme muffer i neopren.  </p><p>– Det er som å komme hjem, når man putter hendene inni her. Da går det nesten ikke an å fryse på fingrene.  </p>


Vinteren er den beste tiden å sykle på sti, er det mange som mener. Se filmen med sykkelekspertene som forklarer hvorfor sykkelen ikke bør parkeres når snøen faller og minusgradene kommer snikende.  

Derfor bør du sykle sti på vinteren 

<p><strong>De fleste som har en preferanse </strong>for terrengsykling i Norge har fått med seg at Narvik har en del ting gående for seg.</p><p>Eksponering i de største publikasjonene i verden - og da snakker vi om New York Times, ikke Mountain Bike Action, filmsekvenser med frikjøringsstjerner, spaltemeter i bladet du holder i hånden, lovord fra Sture Pettersen, på alle nivåer har den lille byen med stor selvtillit blitt hyllet for sine tilbud til terrengsyklister.</p><p>Vel fortjent også. </p><p>Allikevel er det ikke sånn at stisyklistene i Harstad, nabobyen som deler flyplassen og som ligger bare en kaffekopp i bil unna, flokker til byen for å sykle.   </p><p>– Der, der, der, der, der, der, der, der, der og der. </p><p>Når Anders Røkenes står på Storhornet og peker ut gode stier for meg, tegnes bildet ganske klart hvorfor de heller holder seg hjemme.</p><p>Mer om det senere. </p><p><strong> </strong></p><p><strong>Jeg ankommer byen nordfra,</strong> med ferge over en idyllisk stille Vågsfjorden og en passe nasjonalromantisk biltur over Andørja og Rolla.</p><p>Som de fleste andre nordnorske byer settes naturstemningen allerede på veien inn, og det er strengt tatt ikke nødvendig å nevne det, men allikevel. Stikkord bratt, fjell, fjord, Peder Balke. </p><p>Men når jeg så er i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-harstad' target='_self'>Harstad</a> har landskapet roet seg, fjellene er blitt til åser, fjorden er breddet seg ut til sjø, og selv om det er mulig å se spisse tinder, er de trukket ganske langt unna. Med ski- og klatreinstinktet raskt tilgjengelig er det lett å bli litt skuffet. Men vi skal ikke bevege oss i det vertikale. Vi skal sykle.</p><p>– Vi skal sykle i hele dag, så det greit å jukse litt. Men vi shuttler <em>ikke </em>til vanlig, altså. </p><p>Anders er min guide for de neste dagene, og har med trykk på «ikke» og et overbevisende blikk åpenbart ikke tenkt å la Harstad avbildes som en latmannsby når det kommer til tolkningen av stisykling. Men høydemetrene til toppen av Høgberget, som kan kalles et byfjell eller i alle fall en byås, spanderes av konen hans, Tonje Mari og bilen deres.</p><p>Med et større fokus i hverdagen på stressmestring i kontorlandskap og overlevelse i småbarnsfamilie enn kondisjonstrening og melkesyretoleranse, tar jeg gladelig imot. </p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-10-542/6063519-1-nor-NO/11-10-54-crop1600.jpg" width="1834" height="1226"  style="border: 0px;" alt="MOAB: William Salminen flyr lavt over Harstads eneste svaparti mens han kontemplerer dets ironiske kallenavn"  />            
    
    
    
</div><p><strong>Vel på toppen møter</strong> vi William og Finn Roar, som skal vise frem sine byggverk og favoritter rundt Harstad. Men først skal vi ned en naturlig sti fra Samaåsen, på det som skal vise seg å være et godt frempek til hva byen har å by på. Svinger og krøn hoies gjennom, til vi er nede på veien ved Bergsvågen, og jeg kan gi dagens første anerkjennende nikk til harstadværingene og lokalstiene deres. </p><p>– Mæ, fire, kanskje fem andre. Men da tar æ i litt. </p><p>William liker å krydre stisyklingen med stunts, og har vært en av en liten gjeng som har bygget nettopp det i stiene ned fra Harstadåsen. Som er den neste åsen på listen. Noen av plankedoseringene bærer preg av at det er en stund siden byggingen begynte, men er samtidig bra lagt i terrenget.</p><p>Mer solid er den to meter høye droppen han dundrer utfor litt nedenfor, og de doserte jordsvingene og smådroppene er morsomme innslag på ellers sedate jordstier. William vil skifte til helhjelm og utforsykkel, men med unntak av nevnte dropp, som gir en tre-fire høydemeters luftferd, og en noenlunde stor kicker mot bunnen av løypa, er resten fint gjørbart med moderne stisykler. </p><p><strong> </strong></p><p><strong>En kikk på turkartene</strong> for nordnorske byer kan ofte være forlokkende og skape forventninger om episke turer i midnattssol på flytsti i høyalpint terreng, der kartene er fullt av rødbrune, stiplete linjer. Men ofte innebærer stiene steinur, knot, bannskap i overdrevet bratt bjørkeskog eller flotte stier som plutselig ender i tilsynelatende endeløse myrer.</p><p>Så der jeg sjekker ut Norgeskart på telefonen for å holde stedsansen i sjakk, holder jeg av erfaring forhåpningene litt tilbake. Anders og co. har enn så lenge ikke tutet for høyt i eget horn, og innsalget av Harstad før jeg dro var nøkternt. Joda, vi skal vel finne på noe. Vi har vel et og annet å vise frem. </p><p>Stien fra Musvatnet til Svartdalsåsener mer overbevisende enn innsalget. Smal, svingende og undulerende.</p><p>Masse flyt, men også en og annen kronglete steinpassasje opp eller ned. Vi tar en sving bakover, for å få med noen ekstra høydemeter ren flytsti, og durer på nedover mot Harstad sentrum. Halvveis ned tar vi inn under noen lave grantrær på det som i beste hensikt kan kalles en hemmelig sti, der Finn Roar har formet ut små, doserte svinger og bygget dropp i bratt barskog.</p><p>– Det der kalle vi Moab. </p><p>Vi flyr lavt over det William mener er Harstads eneste svaberg og druser videre på flytsti, og før vi kommer ut på asfalten har vi hoppet over et sauegjerde via en bred plankekicker med tilsvarende bred plankelanding.</p><p>På 400 og noen høydemeter har vi vært gjennom naturlige flytstier med barnålsunderlag eller myk jord, håndlaget sti, bratt knotsti, med utsikt over Vågsfjorden, tette grankroner som så vidt slipper sollyset gjennom og åpen, elegant bjørkeskog.</p><p>Hadde vi kommet oss over tregrensen hadde vi nærmest oppsummert nordnorsk stisykling på en tur. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-13-37/6063523-1-nor-NO/11-13-37-crop980.jpg" width="1834" height="1224"  style="border: 0px;" alt="SPEILBILDE: Stien til Storhornet er spekket med variert landskap. Som innsjøen Anders og Finn Roar speiler seg i på vei ned."  />            
    
    
    
</div><p><strong>Med tre åser og noen</strong> hundre høydemeter i beina kjennes det på tide med mat, og Anders byr på fersk fiskemiddag hjemme hos seg rett ved Bergsvågen der vi startet dagen. Men først, som et ledd i Anders’ presentasjonsplan for mangfoldet i Harstadstiene, drar vi innom Blåbærhaugen, der Harstad Cykleklubb har bygget en kompakt rundbane innenfor en halv kvadratkilometer.</p><p>Doseringer, serpentinersvinger og fokus på å bruke de tilgjengelige 50 høydemetrene mest mulig gjør den lille runden morsom. Desto morsommere er det at familien til Anders dukker opp for å bli med som guider, spesielt når barna, Frida på 8 år og Amund på 10 år, leder an. </p><p>Etter litt ligging i gresset for å gi beina et håp om å klare seg gjennom kveldens kommende topptur, ruller vi rolig nedover til The Røkeneses og inntar fisk, øl og horisontalen i lydende rekkefølge.</p><p>Fem-seks aktive timer ute i solen pleier å være god grunn til å holde kveldsroen, men fem kilometer bak huset til Anders ligger Storhornet, kanskje Harstads indrefilet for stisyklister. Så med et vell av akking og stønning kommer vi oss opp og av gårde. </p><p>Starten på stien gir seg selv, og er lett å spore på kartet, ettersom det er den eneste sammenhengende vei opp til det 510 meter høye fjellet.</p><p>Vi sykler og triller gjennom bjørkeskogen, banner til sauene som har lagt igjen sine signaturer midt på den velformede blåstien, kommer på at det er sauene som i stor grad har bygget stien, banner allikevel, og beveger oss rolig videre.</p><p>Havtåken har beveget seg nærmere og nærmere etter hvert som solen har mistet styrken sin, og i et lite søkk før det siste partiet til toppen blir vi slukt av den grå grøten. </p><p><strong> </strong></p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-14-36/6063527-1-nor-NO/11-14-36-crop980.jpg" width="1834" height="1222"  style="border: 0px;" alt="HAVTÅKA: Solskinnsdager kan fort bli nullsiktdager nær sjøen. Da er det fint med bynære toppturfjell, som Storhornet."  />            
    
    
    
</div><p>Desto bedre blir det når vi så når fortoppen, og kommer opp av tåka til den lave kveldssolen, med utsikten over Harstad, Vågsfjorden, Rolla og videre. Etter hvert ser vi Grytøya i nord også, og vi sykler sjarmøretappen over en passe smal rygg mot toppen.</p><p>Herfra ser vi flere fjell og åser enn jeg kan få oversikt over, og når Anders og Finn Roar begynner med peking og oppramsing av hvilke fjell, daler, åser og platåer de har forsert med sykkel, alle innenfor et par mils omkrets, står det klart for meg at Harstad må seile opp som en av Nord- Norges selvfølgelige midtpunkt for sykling. </p><p>Ikke bare stisykling, ikke bare terrengsykling, men sykling som sådan. Anders har brukt store deler av dagen til å fortelle om Harstad Cykleklubbs satsing, med en endurogruppe i startgropa, cyclocross-ritt, solide landeveis- og rundbanegrupper og et ønske om å holde sykkelmiljøet samlet under én entusiastisk paraplyorganisasjon. </p><p>Og vi har ikke begynt nedkjøringen en gang.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-15-332/6063531-1-nor-NO/11-15-33-crop980.jpg" width="1838" height="1228"  style="border: 0px;" alt="FLYTSTIER: Saueholdet på Blåfjellet har resultert i hundrevis av lengde- og høydemeter med smale, undulerende stier."  />            
    
    
    
</div><p>Morgenen etter forteller stølheten meg at det er best å ta en rolig start, kanskje med litt kaffe og lesing av boken jeg begynte på under fergeturen. Anders tenker annerledes, og henter meg 0830. </p><p>Dagens dont er Blåfjellet, og skal guides av Ole Morten Tunes. Når han dukker opp med en gramjaget rittfulldemper, med dønn stiv setepinne, aner lårene mine uråd. Og vondt skal de få, dog mer av trilling oppover som av sykling. Og selv om gårsdagen bød på nok til å vise variasjonen i turer rundt Harstad, er jeg glad for å få med meg denne turen, som går gjennom frodige blomsterenger og landskap som minner mer om dalføra sørpå enn Nord-Norge.</p><p>Utsikten kunne kanskje røpet hvor vi var, men havtåka har kommet for å bli, og dagen vil forgå i grå dis. Fint nok. </p><p>Tåken gir stien litt fuktighet, og på vei ned, når vi har passert torvunderlaget over tregrensen, suser vi nedover på det som ikke har en godt fungerende oversettelse til norsk. Hero dirt, når dekkene bare griper samme hvor dust og overmodig du er, kommer godt med der jeg forsøker å holde følge. Anders er bitt av endurobasillen, og fikk seg laurbær under sommerens enduroritt i Bodø.</p><p>Jeg sliter med å holde følge med ham, som igjen sliter med å holde følge med Ole Morten, som viser at lokalkunnskap trumfer heve-/senkepinne.</p><p>Smale sauetråkk og tunnelsyn dominerer den siste halvtimen av turen, og vel nede forsøker jeg å fortelle de lokale entusiastene hvor imponert jeg er. </p><p>Jeg bor i Tromsø, men ønsker meg hytte i Harstad. </p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/11-17-432/6063535-1-nor-NO/11-17-43-crop980.jpg" width="1842" height="1220"  style="border: 0px;" alt="NÆRMILJØ: Harstadåsen, et godt steinkast fra sentrum, er full av stier. William Salminen benytter seg av tilbudet."  />            
    
    
    
</div><div class="factboxwrap">
<h3>HARSTAD</h3>
<div class="factbox">
<p>Harstad ligger helt sørvest i Troms, eller Troms og Finnmark om du vil. Kystbyen nås enklest for langtreisende via Evenes lufthavn, flyplassen Harstad deler med Narvik. Ellers er tog en scenisk mulighet via Kiruna og Narvik, og Hurtigruten ankommer daglig. Med fjell og fjord i umiddelbar nærhet, finnes nok av turmuligheter uten sykkel, og Grytøya, en kort fergetur nordover, har de nærmeste alpine fjellene.</p>
<p>Harstad kan også være en naturlig stopp på en sykkelferie i regionen, med Tromsø i nord, og Senja, Narvik og Lofoten rundt. Det er lett å finne overnatting og bespisning, fra lavbudsjetts camping til alt-inkludert på privat lodge. Som i resten av landsdelen er det ikke garantert bare stier før godt ut i juni, og sesongen strekker seg til oktober/november før snøen legger seg for godt igjen.</p>
<p>Midnattssolen holder seg oppe fra 22. mai til 18. juli.</p>
</div>
</div>


Med naboer som Lofoten og Narvik, kan det være lett å overse Harstad for den som reiser nordover med sykkelen. Men om du fester blikket ditt her, kan du oppdage noen av Nord-Norges aller beste stier for sykling.

Harstad – et midtpunkt for stisykling

<p>Vintersykkelsesongen er for lengst i gang flere steder i landet. Noen steder har det vært mye kulde, slik at isen legger seg.</p><p>Erik Ramstad så videoen på terrengsykkel.no om <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/sykler-paa-islagte-bekker-med-piggdekk' target='_self'>stisykling på islagte bekker,</a> og ble inspirert under helgens tur.</p><p>– Det hender jo vi sneier innom et islagt vann, men sykling på islagte bekker har vi ikke tenkt på. Lørdag var vi fire syklister som dro ut noen timer i Nesoddmarka. Etter hvert passerte vi en frossen bekk, og jeg kom på videoen fra Terrengsykkel, og tenkte at dette må prøves, sier han.</p><p>Sammen med Kim Andre Hansen, Fredrik Meltzer og Ivar Simensen fant han flere bekker underveis. Selv syklet han på Wrathchild-piggdekk fra 45NRTH, mens en av kameratene uten pigger klarte seg bra etter forholdene. </p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=66801478' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>– Resten av turen kom vi over flere bekker som måtte testes ut. Så langt er det ikke lange strekninger som er sykkelbare, det er mye nedfall som henger over bekkene. Men på slutten av turen fant vi et langt dike på et jorde. Her var det fritt frem og mulig å gi gass.</p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=66801549' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p>Sykling på islagte bekker har gitt mersmak. </p><p>– Nå er det bare å sette seg ned med kartet for å plukke ut flere steder som skal sjekkes på neste tur, sier Ramstad.</p><p><em>NB! Flere steder både i Oslo-området og andre deler av landet meldes det om både utrygg is og mennesker som har falt gjennom isen. Gjør grundige vurderinger før du selv oppsøker islagte vann og bekker.</em></p>


Kulda gir mulighet for nye varianter av stisykling, det fikk en gjeng sykkelvenner på Nesodden erfare i helga.

Ble inspirert av sykling på islagte bekker

<p>De svært rutinerte syklistene Aslak Mørstad og Øyvind Aas leverte nylig en inspirasjons-video på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/derfor-boer-du-sykle-sti-paa-vinteren' target='_self'>hvorfor stisykler ikke skal settes bort på vinteren</a>, men tvert imot gjøres klar med piggdekk og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/sykkellykter-for-aa-faa-deg-gjennom-en-moerk-vinter' target='_self'>lys</a>.   </p><p>I denne filmen koker Mørstad og Aas opp fem fine tips til alle som ønsker å sykle på vinteren. Det handler om i all hovedsak om å tilpasse seg kulde, glatt underlag og valg av stier. Sikkerhet er også et viktig aspekt.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-sti-foto-christian-nerdrum-jan-2021-1043/8743232-1-nor-NO/vintersykling-sti-foto-christian-nerdrum-jan-2021-1043-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="stisykling på vinteren" title="FIN FLYT: Uten at du visste det, så kan det ha vært sykling som var din favoritthobby vinterstid. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FIN FLYT: Uten at du visste det, så kan det ha vært sykling som var din favoritthobby vinterstid. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>SKAFF DEG PIGGDEKK </h2><p>Sykling på vinterføre bør skje på <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_self'>piggdekk</a> (med mindre det er tidlig på vinteren og det er barfrost på bakken)    </p><p>Ifølge Aas finnes det det bare tre skikkelige piggdekk på markedet:</p><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkeldekk/test-av-schwalbe-ice-spiker-pro-evo-liteskin-tle-27-5x2-6' target='_self'>Schwalbe Ice Spiker Pro</a> (kommer både i 29 og 27,5) </strong></p><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkeldekk/test-av-suomi-piikkisika-29er-piggdekk' target='_self'>Suomi Piikkisika</a>  </strong></p><p><strong><a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkeldekk/test-av-45nrth-wrathchild' target='_self'>45 North Wrath Child</a> (kommer i 27.5 og 29) </strong></p><p>Pass på at dekkene passer i rammen din. Noen er relativt brede, så er rammen for smal, så spiser de opp rammen på sykkelen din.  </p><p>– Gode piggdekk er dritbra. De sitter som rakker´n på is. Du kan frese bortover et islagt vann og ha litt svinggrep. Spesielt når det er litt myk, vårlig is.  </p><p>Men det koster litt. Omtrent 1000 kroner per. dekk. Riktignok, så holder de også i ti år. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0947/8743236-1-nor-NO/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0947-crop1600.jpg" width="1600" height="1068"  style="border: 0px;" alt="Piggdekk er et must" title="PIGGER: Piggdekk er et must, men det er bare tre typer som duger. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>PIGGER: Piggdekk er et must, men det er bare tre typer som duger. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h2>VINTERBEKLEDING TIL STISYKLING</h2><p>– Alle som bor i Norge har noe som kan brukes. Du finner det som trengs i skapet stort sett. Klær du bruker til langrenn funker bra, så ikke gå ikke gå og kjøp det, sier Aslak Mørstad.  </p><p>Begge ekspertene stiller i primaloftjakke og hevder det er et spesielt praktisk plagg når det er kaldt. Den er lett og fin å putte i sekken når du blir varm.  </p><p>– Men bena er kritisk, sier Aas.  </p><p>Her har de valgt helt ulike løsninger, der Mørstad bruker sommersko i ett nummer for stort for å få plass til en ullsåle og et ekstra sett med sokker.  </p><p>Aas sverger til isolerte sko til vintersykling. For de som har planer om å sykle en del, og som foretrekker å bruke klikk-pedaler, så kan det være en god investering.  </p><p>Hvis klikk-pedaler ikke er viktig for deg, så er den beste løsningen flate pedaler og vintersko. (Er du på jakt etter <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelklaer' target='_self'>nye sykkelklær</a>, så kan du ta en titt her.)</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0919-2/8743240-1-nor-NO/aslak-moerstad-oeyvind-aas-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-0919-crop980.jpg" width="980" height="613"  style="border: 0px;" alt="Utfordringen med vintersykling er at det kan være kaldt." title="KLE DEG SMART: Utfordringen med vintersykling er at det kan være kaldt. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KLE DEG SMART: Utfordringen med vintersykling er at det kan være kaldt. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><p> </p><a></a><h2>SLIK FINNER DU STIENE </h2><p>– Det er ikke over alt det er fint å vintersykle, men det første og beste rådet er å sykle på stier i nærheten av der folk bor, sier Mørstad. </p><p>– Det er hundelufterne som gjør grovjobben, så de er vi glade i, fortsetter han.  </p><p>Aas legger til at det aldri er ideelle forhold rett etter et snøfall. Det gjelder å ha litt tålmodighet og velge dagene sine med omhu.  </p><p>– Det tar gjerne en tre, fire dager før stiene er klare for sykling, sier Aas.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_full_bredt" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/oeyvind-aas-aslak-moerstad-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-1106/8743244-1-nor-NO/oeyvind-aas-aslak-moerstad-oestmarka-vintersykling-foto-christian-nerdrum-1106-crop1600.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="Stier går seg ikke selv. Aas og Mørstad gir tips om hvor det er bra å sykle." title="MEN HVOR? Stier går seg ikke selv. Øyvind Aas og Aslak Mørstad gir tips om hvor det er bra å sykle sti på vinteren. Bilde: Christian Nerdrum" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MEN HVOR? Stier går seg ikke selv. Øyvind Aas og Aslak Mørstad gir tips om hvor det er bra å sykle sti på vinteren. Bilde: Christian Nerdrum</div>            
    
    
    
</div><a></a><h2>VARM DRIKKE TIL SYKKELTUREN</h2><p>– Bli du kald er det både en oppmuntring og god oppvarming i en varm kopp toddy, kaffe eller kakao. Det finnes termoflasker som du kan feste på sykkelen. Eller så bruker du bare den gode, gamle termosen, sier Aas.  </p><p> </p><a></a><h2>SIKKERHET </h2><p>Du kan ikke stole på at isen på vannene er sikker. Har du en dårlig følelse, så la vær.  </p><p>Ha et backup med litt ekstra klær i sekken, i tilfelle det skulle skje noe.  </p><p>Fullad batteriet på mobiltelefonen. </p><p>Pass på å lufte eller kle av deg, slik at du unngår å bli svett. Vær heller litt kald i motbakkene og snurp igjen i utforkjøringene.  </p><p> </p><p>Arkivklipp av <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/sykler-paa-islagte-bekker-med-piggdekk' target='_self'>syklingen på is er med </a><a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/sykler-paa-islagte-bekker-med-piggdekk' target='_self'>Geir Kjosavik</a>. </p>


Dette er piggdekkene som fungerer, klærne du bør bruke, stiene du skal lete etter og sikkerhetshensynet du må ta - når du vil sykle sti på vinteren. 

Alt du trenger å vite for å sykle sti på vinteren

<p>For mange kan det å sykle på vinteren være noe som sitter langt inne.  </p><p>Men har du gode, varme klær <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-holder-du-hendene-varme-naar-du-sykler' target='_blank'>så du holder varmen</a> og kanskje et sett gode piggdekk og <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkellykter/slik-velger-du-sykkellykt' target='_blank'>en sykkellykt</a>, er det potensielt mange fine opplevelser som venter.   </p><p>  </p><p><strong>Barfrostsykling </strong></p><p>Du må bare komme deg ut. Det er nå, rett før den første snøen faller at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/stisykling-paa-barfrost-i-skogene-rundt-roeros' target='_blank'>forholdene kan være helt magiske</a>.  </p><p>Barfrosten er et av de beste forholdene som finnes for stisykling. Men det fordrer at du treffer med nettopp forholdene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-barfrost-tips/8553334-1-nor-NO/stisykling-barfrost-tips-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="stisykling vinter" title="FINE FORHOLD: Knallharde stier gir godt grep og raskt føre. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINE FORHOLD: Knallharde stier gir godt grep og raskt føre. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p><em>Hva vi snakker om når vi snakker om barfrost: </em></p><p>En nedbørsfattig høst, hvor det så blir grisekaldt. Dette gir knallharde stier og tørrlagte røtter og steiner. Har du aldri opplevd at dekk kan høres ut som borrelås mot underlaget, vil det antakelig skje når forholdene er slik.   </p><p>Gode barfrostforhold gjør at du kan utsette skiftet til piggdekk, kanskje med flere uker om du har flaks.  </p><p> </p><p><em>Hva vi ikke snakker om når vi snakker om barfrost:  </em></p><p>En søkkvåt høst hvor det umiddelbart fryser på etter siste regnfall, og alle stiene blir glatte som bowlingbaner.  </p><p>  </p><p><strong>Puddersykling </strong></p><p>Disse forholdene er kanskje litt vanskeligere å treffe, men ta utgangspunkt i forholdene over, og så legg til 10-30 centimeter med fjærlett nysnø.  </p><p>Hvis du noen gang har drevet med løssnøkjøring på ski, så er det den samme vanvittige lykkefølelsen.  </p><p>Er snøen lett nok, kan du bruke vanlig terrengsykkel, men hvis den er tung kan du også bruke fatbike og slippe ut all luften av dekkene. <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbikefeber/sykler-fatbike-paa-0-psi' target='_blank'>Slippe ut all luften? Ja, du leste riktig.</a>  </p><p>  </p><p><strong>Sykling i fatbikeløyper </strong></p><p>Flere steder i landet preppes det fatbikeløyper. Dette foregår enten manuelt eller med snøskuter, men uansett er resultatet knallharde, fine løyper.  </p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_blank'>En fatbike</a> vil være det beste verktøyet, men om du tar hensyn til forholdene og drar ut når snøen har blitt fast nok, kan en vanlig terrengsykkel også fungere.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-lillehammer-fatbike/8553338-1-nor-NO/stisykling-lillehammer-fatbike-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="vintersykling lillehammer" title="LAGET FOR DET: Ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer er det en egen fornøyelsespark for syklister som kommer og går med årstidene. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LAGET FOR DET: Ved Birkebeineren skistadion på Lillehammer er det en egen fornøyelsespark for syklister som kommer og går med årstidene. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Det preppes løyper på jevn basis både på <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbike-i-lillehammer' target='_blank'>Lillehammer</a> og i <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/pandemien-foerer-ikke-til-at-vi-sykler-noe-mer-eller-mindre' target='_blank'>Alta</a>, og flere andre steder.  </p><p>Men husk – har du ikke fatbike, så unngå å ødelegge nypreppede spor før de har fryst på!  </p><p> </p><p>  </p><p> <br><strong>Sykle på grusveier </strong></p><p>Dette kan du gjøre både før og etter snøen har falt. Å sykle landevei på trafikkerte veier kan være noe herk sommerstid, og det blir ikke noe mindre verre når snøen faller.  </p><p>Allerede illsinte bilister får enda mer irritasjon, av typen «må de sykle om vinteren også?»  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusveier-1/8553342-1-nor-NO/vintersykling-grusveier-1-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="GRUSVEI: Ikke alle veier i marka brukes som skiløyper, og hvis de blir brøytet kan det være fine muligheter for sykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRUSVEI: Ikke alle veier i marka brukes som skiløyper, og hvis de blir brøytet kan det være fine muligheter for sykling. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Dette løser du ved å finne din nærmeste grusvei eller landevei. Dette er både glimrende trening og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/det-foerste-sporet' target='_self'>kan gi flotte naturopplevelser.</a>  </p><p>Kanskje kan du finne en alternativ rute for å sprite opp jobbsyklinga? Husk uansett at når du sykler langs veien er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkellykter' target='_blank'>viktig å være synlig</a> for annen eventuell trafikk.  </p>


Den første snøen har falt mange steder allerede. Det betyr muligheter for nye sykkelopplevelser. Har du ikke prøvd vintersykling før er det på høy tid.  

Vintersykling og fire ting du må oppleve  

<p>Håkons Hall på Lillehammer er for de aller fleste nordmenn kjent som et OL-anlegg, og for de fleste syklister i Norge er det kjent som målgang for Birkebeinerrittet.</p><p>Nå er ivrige dugnadskrefter i Lillehammer sykkelklubb i sving for å få etablert en sykkelpark.</p><p>– Vi har over tid bygd ei bra rundbaneløype med utgangspunkt i Birkebeineren Skistadion. Der har vi hatt både NM og UCI-ritt, og den brukes til treninger. Men den ligger litt unna byen, og vi har hatt et ønske om et nærmiljøanlegg.</p><p>Det sier Erling Høyem, som er daglig leder i Lillehammer sykkelklubb. Kleivbakken sykkelpark vil ligge like ved Håkons Hall i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lillehammer' target='_self'>Lillehammer</a>, og skal i følge Høyem være for alle. </p><p>– Tanken er at det kan brukes til organisert trening for klubber, NTG ligger jo like ved. Men det som kanskje er viktigst, er den uorganiserte aktiviteten. Dette skal være en samlingsplass for barn og ungdom, og like mye for dem som ikke er medlem i en klubb, sier Høyem.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/kleivbakken-sykkelpark-lillehammer-loeype/8740847-1-nor-NO/kleivbakken-sykkelpark-lillehammer-loeype-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="kleivbakken sykkelpark lillehammer" title="SYKKELLØYPE: Nå får Lillehammer et bynært anlegg for terrengsykling. Arbeidet ble startet høsten 2020. Foto: Lillehammer sykkelklubb" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SYKKELLØYPE: Nå får Lillehammer et bynært anlegg for terrengsykling. Arbeidet ble startet høsten 2020. Foto: Lillehammer sykkelklubb</div>            
    
    
    
</div><p>Sykkelparken skal bygges på kommunal grunn, og klubben har så langt fått 700 000 av budsjetterte 1,9 millioner, fra Sparebankstiftelsen. Nå jobber de med å få finansiering til det resterende.</p><p>Arbeidet er allerede påbegynt, med en terrengløype. Videre skal det bygges en asfaltert <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack' target='_self'>pumptrack</a> i regi av doseringsguruen Snorre Pedersen (tidligere løypebygger i <a href='https://www.terrengsykkel.no/utfor/hafjell/heisbasert-sykling-i-hafjell' target='_self'>Hafjell Bike Park</a>, journ.anm), og en ferdighetsarena.</p><p>Terrengløypa er planlagt ferdig til våren 2021, mens Høyem håper at resten også kan bli ferdigstilt til høsten.</p>


Kleivbakken sykkelpark ved Håkons Hall skal bli en sykkelarena for alle, og skal etter planen stå ferdig i løpet av 2021.

Bygger sykkelpark på Lillehammer

<p>Det er lite sannsynlig at sommeren 2021 blir helt som i gamle dager, men i år er mange av de tradisjonelle festivalene tilbake på kalenderen. Selv om den omfattende vaksineringen skulle gå helt knirkefritt regner arrangørene med å måtte gjennomføre med koronatiltak og <strong>forbehold om maks antall deltakere i henhold til de til en hver tid gjeldende nasjonale og lokal restriksjonene som måtte gjelde</strong>. </p><p>Uansett, Terrengsykkel har sett på tilbudet av sykkelfestivaler i 2021 så langt, her er oversikten. </p><p><strong>MAI</strong></p><p><strong>Nesbyen Trail Camp</strong><br><strong>Hvem:</strong> Sti- og sykkelentusiaster, <br><strong>Hva:</strong> Sykkelfestival med shuttling, turer og sykkelpub, utstyrsdemo, filmkonkurranse, musikk, mat og sosialt<br><strong>Hvor:</strong> Nesbyen<br><strong>Når:</strong> 30.april - 2.mai, 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://www.trailheadnesbyen.no/nesbyen-trail-camp' target='_self'>https://www.trailheadnesbyen.no/nesbyen-trail-camp</a></p><p>Nesbyen Trail Camp er en klassiker på sykkelfestivalfronten, og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/topp-stemning-paa-trail-camp' target='_blank'>for mange en fast tradisjon som sesongåpning</a>. Festivalen arrangeres i år for tiende gang. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/klart-for-nesbyen-trail-camp-thomas-b-svendsen/8737857-1-nor-NO/klart-for-nesbyen-trail-camp-thomas-b-svendsen-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Nesbyen Trail Camp" title="HEFTIG: Nesbyen Trail Camp er kjent for tidlig vår og heftige stier. Foto: Thomas B. Svendsen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HEFTIG: Nesbyen Trail Camp er kjent for tidlig vår og heftige stier. Foto: Thomas B. Svendsen</div>            
    
    
    
</div><p>   </p><p><strong>JUNI</strong></p><p><strong>Strynefestivalen</strong><br><strong>Hvem:</strong> Stisyklister, adventure- og friluftsfolk, musikk- og kulturinteresserte.<br><strong>Hva:</strong> Multisportfestival med kurs, guidede turer og sosialt, samt musikk, film og mat<br><strong>Hvor:</strong> Folven Camping, Stryn<br><strong>Når:</strong> 10.-13. juni, 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://www.strynefestivalen.no/' target='_self'>www.strynefestivalen.no</a></p><p><strong>Utflukt</strong><br>Hvem: Stisyklister, både nybegynnere og erfarne<br>Hva: Stisykkelfestival med kurs, guidede turer, afterbike og utstyrsdemo, samt musikk, film og sosialt <br>Hvor: Trysil<br>Når: 17.-20. juni, 2021<br>Info: <a href='https://utflukt.terrengsykkel.no/' target='_self'>https://utflukt.terrengsykkel.no</a> <br>NB: Maks 300 deltakere</p><p>I 2018 var det over <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/nesten-1100-paa-utflukt' target='_blank'>1100 syklister på Utflukt i Trysil</a>. Festivaler med så mange deltakere er usannsynlig i 2021, men arrangørene står bedre rustet til å tilrettelegge når de planlegger for koronasommer nummer to. For Utflukt i Trysil betyr det blant annet maks 300 deltakere. Billettsalget starter 25. februar. </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  id='videoplayer' src='https://www.fftv.no/v.ihtml/player.html?showDescriptions=0&source=site&photo%5fid=28002777&autoPlay=0' width='1000' height='563' frameborder='0' border='0' scrolling='no' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' allowfullscreen='1' allow='autoplay; fullscreen' class='embed-responsive-item '></iframe></div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/terrengsykkelfestivalen-utflukt-sjur-melsaas/8737861-1-nor-NO/terrengsykkelfestivalen-utflukt-sjur-melsaas-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Utflukt stisykkelfestival i Trysil" title="TRYSIL: Utflukt stisykkelfestival i Trysil er tilbake i 2021. Billettsalget starter 25. februar. Foto: Sjur Melsås" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRYSIL: Utflukt stisykkelfestival i Trysil er tilbake i 2021. Billettsalget starter 25. februar. Foto: Sjur Melsås</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Huckfest Bike Festival</strong><br><strong>Hvem:</strong> Syklister og el-syklister, musikk- og kulturinteresserte.<br><strong>Hva:</strong> Sykkelfestival med kurs, guidede turer, oppvisninger, konkurranser og afterbike, samt konserter, film og mat<br><strong>Hvor:</strong> Ål i Hallingdal<br><strong>Når:</strong> 24.-27. juni, 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://www.huckfest.no/' target='_self'>http://www.huckfest.no/</a></p><p><strong>Terrengsykkelcamp for barn, Trysil</strong><br><strong>Hvem:</strong> Barn og ungdom fra 10-17 år<br><strong>Hva: </strong>Stisykkelcamp med kurs og turer, sykkelteknikk, mestring og lek i terreng, samt andre aktiviteter i Trysil  <br><strong>Hvor:</strong> Trysil<br><strong>Når:</strong> 20.-25. juni, 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://www.terrengsykkelcamp.no/' target='_self'>https://www.terrengsykkelcamp.no</a></p><p>Sykkelcampen har dyktige instruktører fra øverste nivå og et variert opplegg av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykkel-til-alle-doegnets-tider' target='_blank'>trening og turer med fokus på lek og trivsel</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/terrengsykkelcamp-2021-destinasjon-trysil/8737865-1-nor-NO/terrengsykkelcamp-2021-destinasjon-trysil-crop980.jpg" width="980" height="550"  style="border: 0px;" alt="Terrengsykkelcamp for ungdom i Trysil" title="SKILLS AND THRILLS: På terrengsykkelcampen for ungdom i Trysil lærer du både wallrides og andre knep. Foto: Destinasjon Trysil" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKILLS AND THRILLS: På terrengsykkelcampen for ungdom i Trysil lærer du både wallrides og andre knep. Foto: Destinasjon Trysil</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Merida sykkelskole, Skeikampen</strong> <br><strong>Hvem:</strong> Barn og ungdom fra 11 til 17 år <br><strong>Hva:</strong> Terrengsykkelcamp med ferdighetstrening (stisykling, svingteknikk, doseringer, hopp og dropp), grunnleggende sykkeltrening/treningsplanlegging, vedlikehold og mekking.  <br><strong>Hvor:</strong> Thon Hotell, Skeikampen<br><strong>Når:</strong> 27.juni til 2. juli<br><strong>Info:</strong> <a href='https://visitskeikampen.no/arrangementer/merida-terrengsykkelskole-barn' target='_self'>https://visitskeikampen.no/arrangementer/merida-terrengsykkelskole-barn</a></p><p>Hva med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stisykling-langs-e6' target='_blank'>sykkelferie langs E6</a>? Her finner du tips og råd fra nord til sør. </p><p><strong>Ekstremsportveko </strong><br><strong>Hvem:</strong> Stisyklister, adventure- og friluftsfolk, musikk- og kulturinteresserte.<br><strong>Hva:</strong> Multisportfestival med konkurranser, kurs, guidede turer og sosialt, samt konserter, film og mat<br><strong>Hvor:</strong> Voss<br><strong>Når:</strong> 27. juni - 4. juli, 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://www.ekstremsportveko.com/' target='_self'>https://www.ekstremsportveko.com</a></p><p><strong>JULI</strong></p><p><strong>Livestock</strong><br><strong>Hvem: </strong>Syklister og el-syklister, musikk- og kulturinteresserte.<br><strong>Hva:</strong> Stisykkelfestival med shuttling, kurs, guidede turer og sykkelpub, samt musikkfestival <br><strong>Hvor:</strong> Alvdal<br><strong>Når:</strong> 9.-11. juli 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://livestockfestivalen.no/' target='_self'>https://livestockfestivalen.no</a> <br><strong>NB:</strong> Kun 50 deltakere!  </p><p>Området rundt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/den-kortreise-droemmeturen' target='_blank'>Alvdal og Tynset et eldorado for stisyklister,</a> med massevis av flytstier over og under tregrensa.  </p><p>Stipatruljen har også vært i Alvdal </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  id='videoplayer' src='https://www.fftv.no/v.ihtml/player.html?showDescriptions=0&source=site&photo%5fid=53138346&autoPlay=0' width='1000' height='562' frameborder='0' border='0' scrolling='no' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' allowfullscreen='1' allow='autoplay; fullscreen' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p><strong>Kalvstock</strong><br><strong>Hvem:</strong> Barn opp til 10-12 år<br><strong>Hva:</strong> Stisykkel- og aktivitetsfestival, samt musikk og kultur<br><strong>Hvor:</strong> Alvdal, i forbindelse med Livestock festivalen<br><strong>Når:</strong> 10. juli, 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://livestockfestivalen.no/' target='_self'>https://livestockfestivalen.no</a></p><p>Et lite steinkast øst for Alvdal ligger <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/rendalen-faar-ufortjent-lite-oppmerksomhet' target='_blank'>Rendalen, så nær som urørt av syklister og turister</a>, men full av stier og natur. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/livestock-sykkelfestival-i-alvdal/8737869-1-nor-NO/livestock-sykkelfestival-i-alvdal-crop980.jpg" width="980" height="550"  style="border: 0px;" alt="Livestock i Alvdal" title="LIVESTOCK: Sykkelfestivalen i Alvdal byr på mye flyt over og under tregrensa. Foto: Livestock" /><div class='alternativeImgTextNormal'>LIVESTOCK: Sykkelfestivalen i Alvdal byr på mye flyt over og under tregrensa. Foto: Livestock</div>            
    
    
    
</div><p><strong>AUGUST</strong></p><p><strong>Sykkel</strong><strong>VIKU</strong><br><strong>Hvem:</strong> Syklister og el-syklister, musikk- og kulturinteresserte.<br><strong>Hva:</strong> Sykkelfestival med kurs, shuttling, guidede turer, konkurranser og afterbike, samt konserter, film og mat<br><strong>Hvor:</strong> Ringebu<br><strong>Når:</strong> 5.- 8. august, 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://sykkelviku.no/' target='_self'>https://sykkelviku.no/</a></p><p>– Vi gjennomførte SykkelVIKU 2020 med Covid-19 restriksjoner inkludert begrensninger i antall deltakere, og det fungerte fint. Derfor tør vi å si at vi skal få det til også i 2021, sier Julia Hamre, som er en av ildsjelene bak <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/vi-koeddet-litt-om-at-regnet-faktisk-ga-litt-koselig-teltfoelelse-inni-jakkehetta' target='_blank'>festivalen</a>.</p><p>Slik gikk det da Stipatruljen besøkte Ringebu og Venabygdsfjellet </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  id='videoplayer' src='https://www.fftv.no/v.ihtml/player.html?showDescriptions=0&source=site&photo%5fid=35486722&autoPlay=0' width='1000' height='562' frameborder='0' border='0' scrolling='no' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' allowfullscreen='1' allow='autoplay; fullscreen' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p><strong>Livestock Sykkelfilmfestival</strong><br><strong>Hvem:</strong> Syklister og el-syklister, filminteresserte. <br><strong>Hva:</strong> Stisykkelfestival med shuttling, kurs, guidede turer og sykkelpub, samt filmfestival på kveldstid <br><strong>Hvor:</strong> Alvdal<br><strong>Når:</strong> 27.-29. august 2021<br><strong>Info:</strong> <a href='https://urortskiogsykkel.no/opplevelse/livestock-sykkelfilmfestival/' target='_self'>https://urortskiogsykkel.no/opplevelse/livestock-sykkelfilmfestival/</a> <br><strong>NB: </strong>Kun 50 deltakere!</p><p>Festivalen ble <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-alvdal/ny-sykkelfilmfestival-i-alvdal' target='_blank'>arrangert første gang i september 2020</a>, og solgte ut rubbel og bit av billetter og turer. </p><p>Har vi glemt noen? Ta <a href='https://ingeborg@terrengsykkel.no' target='_blank'>kontakt</a>, så legger vi til!</p>


Det ble ikke mange sykkelfestivaler i året som gikk, men Terrengsykkel har sondert tilbudet av sykkelfestivaler for 2021. Her er oversikten.

Sesongens sykkelfestivaler 2021

<p>Vinteren trenger ikke å legge en demper på stisyklingen, snarere tvert i mot. Selv om Sør-Norge har fått et bra påfyll med snø, er det fine sykkelforhold flere steder.</p><p>Remi Lelievre var en av dem som utnyttet gode forhold i Østmarka i helga som var. Med utgangspunkt i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/dette-er-trulsrunden-i-oestmarka' target='_self'>Trulsrunden</a>-området fikk han til sammen 15 kilometer på smale, snødekte stier.</p><p>– Stiene er godt tråkket og skikkelig harde. Det var veldig høy smiles per hour-faktor, sier Lelievre til Terrengsykkel. </p><p>Turen gikk i Trulsrunden-terreng, og videre mot Mariholtet, og Slettfjell og deler av Terrengsykkelrittet-løypen, før han krysset Nøklevann mot Hellerud.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-vinter-oestmarka-trulsrunden/8730787-1-nor-NO/stisykling-vinter-oestmarka-trulsrunden-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling vinter østmarka trulsrunden" title="SMAL STI: Det gjelder å holde seg til den smale stien der underlaget er fast. Foto: Remi Lelievre" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMAL STI: Det gjelder å holde seg til den smale stien der underlaget er fast. Foto: Remi Lelievre</div>            
    
    
    
</div><p>– Nå syklet jeg ikke <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/alt-du-trenger-aa-vite-om-pioneren' target='_self'>Pioneren</a>, men jeg traff en annen syklist som mente forholdene var veldig gode der også, forteller Lelievre.</p><p>Han syklet med <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/test-sykkeldekk/test-av-raa-piggdekk-fra-45nrth-og-schwalbe' target='_self'>piggdekk</a>, noe som gikk helt fint.</p><p>– Jeg hadde Ice Spiker pro i 2,25 på. Noen vil si de er litt smale, det gikk veldig bra. Hvis man har enda <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_self'>bredere dekk</a> så bør det være enda bedre opplevelse, sier Lelievre.</p><p><a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbike-i-lillehammer' target='_self'>Fatbike-entusiastene på Lillehammer</a> er for lengst i gang med <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/naa-er-det-h-jul' target='_self'>prepping av løypene sine</a>, les mer om det her. Det er også flere steder i landet hvor syklister <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/paa-opptraakkede-stier' target='_self'>sørger for at det er gode forhold for stisykling.</a> </p>


Vintersyklistene koser seg. Remi Lelievre var en av dem som utnyttet gode forhold i Østmarka på stisykkel i helga. 

– Det er fantastiske forhold i Østmarka

<p>Sparebanken Nord-Norge har nylig tildelt Harstad Bike Park ni millioner kroner, og det betyr at hele parkens byggetrinn to kan ferdigstilles i år. </p><p>Finansieringsplanen for sykkelparken i Harstad er allerede på plass og godkjent i kommunen. </p><p>I tillegg til de ni millionene fra Sparebanken Nord-Norge har Harstad sykkelpark budsjettert med spillemidler, momskompensasjon, egenkapital og dugnadsinnsats, slik at totalbudsjettet er på 23 millioner kroner. </p><p>Til sammenlikning bygget <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/trysil-dobler-sykkelsatsingen' target='_blank'>Trysil Bike Arena for 25 millioner kroner over fem år</a>.</p><p>Det er VeloSolutions som har designet Harstad Bike Park i samarbeid med Harstad CK. Det sveitsiske selskapet står også bak <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/bygger-sykkelpark-til-6.5-millioner' target='_blank'>det omfattende pumptrack anlegget som sto ferdig i 2019</a>, med blant annet to <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack/harstad-sykkelpark-68-nord-pumptrack' target='_blank'>pumptracker som tilfredsstiller kravene til internasjonale mesterskap</a>. </p><p>Spadene settes i jorda 15. mai, og hele anlegget forventes å stå ferdig allerede et halvt år senere: i månedsskiftet september-oktober. </p><p>Ambisjonen er at Harstad Bike Park både skal være med å skape og øke interessen for sykling lokalt, men også til å sette Harstad på kartet som en sykkeldestinasjon og på den måten <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/sykkelsatsingen-i-trysil-har-vaert-en-stor-suksess' target='_blank'>bidra til videre næringsutvikling</a>. </p><p>I den sammenheng ser sykkelparken for seg både tilreisende sykkelturister, folk som er på ferie eller besøk i regionen og ønsker seg et aktivitetstilbud, så vel som utøvere som reiser til Harstad spesifikt for å bruke anlegget, for eksempel i forbindelse med trening eller konkurranser, sier Stian Evensen, som er prosjektleder for <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/aa-selge-sykkelpark-har-vist-seg-aa-vaere-en-gullgruve' target='_blank'>Harstad Bike Park</a>. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pumptrack-mesterskap-harstad-red-bull/8728064-1-nor-NO/pumptrack-mesterskap-harstad-red-bull-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Harstad Bike Park utvider for 23 millioner" title="MESTERSKAP: Pumptrackene i tilknytning til det nye anlegget er dimensjonert for internasjonale mesterskap, slik som VM-kvalik i pumptrack. Foto: Red Bull Content Pool" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MESTERSKAP: Pumptrackene i tilknytning til det nye anlegget er dimensjonert for internasjonale mesterskap, slik som VM-kvalik i pumptrack. Foto: Red Bull Content Pool</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Dette skal bygges i 2021</strong><br>Harstad sykkelpark skal bygge 10 kilometer med terrengsykkelløyper fordelt på seks flytstier for alle ferdighetsnivåer, fra enkle grønne stier til ekspertløyper av svart gradering. </p><p>– Blant de ti kilometerne med terrengsykkelløyper kommer det en hopplinje som koster 4.5 millioner kroner alene. Denne blir for de aller råeste og modigste, og blir både svart og ekstra svart gradering. Det kommer også en svart enduroløype, sier Evensen. </p><p>Alle løypene i parken får et felles utgangspunkt på toppen av Blåbærhaugen. Der skal det bygges et platå i tre, og hver av løypene får sin egen startrampe. </p><p>– Det blir litt som på Red Bull Rampage. Her at man har en egen startport for hver løype, sier Evensen. </p><p>Det blir ikke heis i sykkelparken, men det blir bygget en egen løype midt i anlegget som går rett til toppen og kan brukes til transport tilbake til utgangspunktet for alle løypene. I tillegg kan syklistene også velge å bruke en av de graderte løypene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harastad-bike-park-flow-trails-velosolutions/8728068-1-nor-NO/harastad-bike-park-flow-trails-velosolutions-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Flow trail Harstad Bike Park" title="FOR ALLE: Løypene i den nye delen av Harstad Bike Park vil være gradert fra grønn til ekstra svart. Foto: Velosolutions" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FOR ALLE: Løypene i den nye delen av Harstad Bike Park vil være gradert fra grønn til ekstra svart. Foto: Velosolutions</div>            
    
    
    
</div><p>Videre skal det bygges en freestyle park med hopp i alle størrelser, en skills park med ulike elementer for å øve opp sykkelferdigheter, og en egen barnepark på 5000 kvadratmeter. </p><p>I tilknytning til barneparken skal <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/bygger-sykkelpark-til-6.5-millioner' target='_blank'>Harstad kommune anlegge en trafikkgård</a> til bruk for å øke sikkerheten for barn og unge som sykler i trafikken. Denne er vedtatt separat og har et eget budsjett på 7.5 millioner kroner. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harstad-bike-park-freestyle-park-velosolutions/8728072-1-nor-NO/harstad-bike-park-freestyle-park-velosolutions-crop980.jpg" width="980" height="473"  style="border: 0px;" alt="Barnepark Harstad Bike Park" title="EGET BARNEANLEGG: Harstad Bike Park får en egen barnepark på 5000 kvadratmeter. Illustrasjon: Velosolutions" /><div class='alternativeImgTextNormal'>EGET BARNEANLEGG: Harstad Bike Park får en egen barnepark på 5000 kvadratmeter. Illustrasjon: Velosolutions</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Må slite for prosjektet</strong><br>Pengene fra Sparebanken Nord-Norge kommer fra bankens samfunnsfond Samfunnsløftet, og utbetales på ett vilkår: At det registreres minst 1800 turer på prosjektets installasjon innen 25. mars. </p><p>Installasjonen er en flyttbar boks med en QR-kode som turgåerne skanner med mobilen, og for hver registrering går det 5000 kroner til sykkelparken. Kampanjen starter 22 januar. Hver uke vil installasjonen flyttes til et nytt turmål. </p><p>– Det skal være et lavterskeltilbud, så alle turmålene skal være overkommelige for de fleste. Den første uka vil den stå på TV-masten på toppen av Blåbærhaugen, som også er utgangspunktet for sykkelparken, sier Evensen. </p><p>Vilkåret fra Sparebanken Nord-Norge passer dessuten godt med sykkelparkens tre grunnprinsipper: Den skal være gratis å bruke, den skal være en arena som oppfordrer til både organisert og uorganisert aktivitet, og den skal være en sykkelpark for hele verden. </p><p>– Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra lag og foreninger både i Narvik og Vesterålen som vil komme hit og gå for Harstad sykkelpark, sier Evensen. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/harstad-bike-park-aurora-foto-tomas-rolland/8728076-1-nor-NO/harstad-bike-park-aurora-foto-tomas-rolland-crop980.jpg" width="980" height="772"  style="border: 0px;" alt="harstad Bike Park utvider for 23 millioner" title="SPEKTAKULÆRT: Harstad Bike Park blir unikt i sin klasse, også med settingen på 68 grader nord. Foto: Tomas Rolland" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SPEKTAKULÆRT: Harstad Bike Park blir unikt i sin klasse, også med settingen på 68 grader nord. Foto: Tomas Rolland</div>            
    
    
    
</div>


Harstad Bike Park har allerede bygget sykkelpark for over sju millioner kroner. Nå bygger de for 23 millioner til: 10 kilometer tilrettelagte flytstier, ferdighetspark, freestyle park og egen barnepark – med åpning til høsten. 

Blir Harstad Bike Park Norges heftigste sykkelpark? 

<p>Man kan komme seg langt opp via Fjellheisen, og om man gidder å trille sykkelen er det mange bratte stier man kan karre seg opp.</p><p>Men det mest hensiktsmessige og artigste er jo å sykle, og da starter man inne i Tromsdalen.</p><p>Kommer man med bil, parkerer du best ved TUIL Arena. Uansett ønsker du å til slutt ende opp på Turistvegen, som starter som en grusvei som går helt inn til enden av dalen.</p>


Stiguide til Bønntuva

<p>Fra 1. mars setter Jæren Skogeierlag opp leieavgiften på området som Njå Bike Park disponerer fra 22.000 kroner i året i 2020 til mellom 60.000 og 100.000 kroner i 2021. Fakturaen går til den lokale sykkelklubben. </p><p>– Vi hadde forventet at leien ville øke noe når kontrakten vår går ut i slutten av februar, men ikke at den skulle gå opp med tre-fire ganger det beløpet vi betalte i 2020, sier Håvard Erga, som er leder i Bryne CK. </p><p>– Den nye leiesummen er mye mer enn hva vi tar inn i medlemskontingenter, og stisykling er bare en liten del av det klubben driver med, så vi kan ikke forsvare å bruke så mye på dette, sier Erga.  </p><p>– I starten betalte vi 15.000 kroner i året for å leie området. Så ble det økt til 20.000 kroner, og de siste årene har vi betalt 22.000 kroner. Nå vil skogeierlaget altså ha mellom 60.000 og 100.000 kroner i året, og det har vi ikke mulighet til.</p><p>Får de ikke fornyet leieavtalen med grunneierne, må Bryne CK stenge <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/tre-meter-wallride-paa-jaeren' target='_blank'>sykkelparken i Njå-skogen</a> 28. februar. I så fall må hele anlegget med alle tilrettelagte stier, ramper og bygde elementer og skilting fjernes. </p><p>Det betyr blant annet at den berømte <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelritt/gunn-rita-aapnet-rio-loeypa' target='_blank'>Rio-løypa som Gunn-Rita Dahle Flesjå bygget for å trene til OL i 2016 </a>og hele anlegget rundt denne løypa må rives. Det samme må alt av ramper, klopper, bruer og andre konstruksjoner, samt at alle tilrettelagte stier må fjernes og området settes tilbake til sin naturlige form. </p><p>– Hvis vi ikke får til en løsning med skogeierlaget, må vi rive ut alt vi har bygget og tilrettelagt, og sette området tilbake til slik det var før vi kom inn, sier Erga. </p><p>I løpet av det siste tiåret er det lagt ned <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/full-uttelling-for-dugnadskongene' target='_blank'>tusenvis av dugnadstimer og mange hundre tusen kroner</a> i materialer til elementer og klopping, grus, stein og fyllmasse og samt utstyr og skilting. </p><p><em>Terrengskolen besøkte den nevnte løypa med Gunn-Rita: </em></p><p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='100%' height='auto' src='//www.fftv.no/10972735.ihtml/player.html?source=embed&photo%5fid=13690923' frameborder='0' allowfullscreen='1' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' class='embed-responsive-item fullVid'></iframe></div></p><p><strong>– Ødelegger skog for millioner</strong><br>Skoglaget på sin side er klare på at leien må opp, og at den må heves betraktelig og bekrefter at en sum på mellom 60.000 og 100.000 kroner er tall de opererer med. </p><p>– Det er vårt ønske at leien skal opp. Stisyklingen er ikke noe vi har veldig lyst til å ha der, men nå ligger jo de løypene der. Sykling og skogdrift fungerer dårlig sammen, sier David Njå, som er skogsjef og sitter i styret i Jæren Skoglag. </p><p>– Trærne får råteskader på røttene som følge av syklingen. Det gjør at trærne ikke kan gå til konstruksjonsmateriale men blir til cellulose og flis. Verdien av tømmeret blir derfor dramatisk redusert, og da må de kompensere oss for den skaden de påfører oss. Da må leieavtalen kraftig opp i pris om de skal fortsette å bruke løypene, sier Njå. </p><p>Han sier videre at skoglaget også opplever at syklistene ikke forholder seg til den avtalen de har hatt. </p><p>– Den avtalen var ikke inngått med tanke på at de skulle sykle over hele skogen. Syklistene gir fullstendig beng i stier og skilting. Det er provokativt. De sykler overalt og akkurat der de vil, og forholder seg ikke til avtalen i det hele tatt. De ødelegger tømmer for millionverdier, sier Njå. </p><p><strong>Håper på løsning</strong><br>Nå setter Bryne CK og Erga sitt håp til at Time kommune, som er en av de fire største eierne i skogeierlaget, vil se hvilke konsekvenser det vil få om Njå Bike Park må stenge. </p><p>– Dette anlegget brukes av syklister fra hele regionen, og spesielt barn, unge og familier. Klubben vår står bare for 15-20 prosent av all trafikken i Njå Bike Park, sier Erga. </p><p>– Vi har hatt kontakt med fritidsseksjonen i Time kommune og flere politikere i kommunen. Nå skal dette tas videre med ordføreren, så vi håper på en rask løsning som gjør at vi fortsatt kan bruke anlegget, sier han.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/njaa-bike-park/8721260-1-nor-NO/njaa-bike-park-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Njå Bike park må stenge" title="DUGNAD: Njå Bike Park er bygget med tusenvis av dugnadstimer. Nå trues parken av stening. Foto: Bjørn Kjetil Aanensen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DUGNAD: Njå Bike Park er bygget med tusenvis av dugnadstimer. Nå trues parken av stening. Foto: Bjørn Kjetil Aanensen</div>            
    
    
    
</div>


Sykkeleldoradoet Njå Bike Park trues av stenging. Skogeierlaget tre-firedobler leien som Bryne CK må betale for å bruke området, som blant annet inkluderer rundbaneløypa Gunn-Rita Dahle Flesjå fikk bygget spesielt for å forberede seg til OL i Rio. 

Gunn-Ritas treningsløype til OL står i fare for å bli revet

<p>– Alle selskaper må ha en inntekt for å overleve. Målet er at Trailguide skal være gratis, den grunnleggende funksjonen. Men på sikt kommer nok vi også til å innføre premium-abonnement med økt funksjonalitet, slik man har sett hos Strava og andre. Men når det skjer, det vet vi ikke, sier Tonje Sameien, nyansatt daglig leder i Trailguide AS. </p><p>Mange stisyklister er blitt glade i ulike digitale hjelpemidler, som <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkeltrening/strava' target='_self'>Strava</a> for å logge turer og karttjenester for å finne nye stier. En av disse karttjenestene er norske Trailguide, som er utviklet av sykkelentusiast og programmerer Bjørn Jarle Kvande i Hallingdal.</p><p>Trailguideappen ble laget i 2013, og i 2017 ble selskapet Trailguide AS opprettet. Nå ønsker de å se hvor langt de kan nå, i følge en pressemelding.  </p><p>– Min rolle vil være å ta over en del av  det administrative som de andre har gjort før. Jeg skal jobbe med forretningsutvikling av selskapet. Skaffe investorer, salg, få teknologien ut i markedet. Få flere til å bruke Trailguide, rett og slett, sier den nye daglige lederen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pioneren-oestmarka-0043/8721066-1-nor-NO/pioneren-oestmarka-0043-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="tonje sameien trailguide" title="TURGLAD: Tonje Sameien er selv ivrig stisyklist. Her fotografert i Pioneren i Østmarka utenfor Oslo. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TURGLAD: Tonje Sameien er selv ivrig stisyklist. Her fotografert i Pioneren i Østmarka utenfor Oslo. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div><p>Tonje Sameien er nå en av tre ansatte i Trailguide. Hun kommer fra en stilling som prosjektleder i Fri Flyt AS, hvor hun har jobbet blant annet med Terrengsykkelrittet og stisykkelfestivalen Utflukt i Trysil.  </p><p>– Trailguide startet som en plattform for deling av sykkelstier, men etterhvert så vi at programvaren kunne utvikles til å implementere andre aktiviteter. Den kommersielle biten av Trailguide skal dermed tilby programvare til destinasjoner slik at de kan digitalisere utendørsaktivitene sine, samt øvrig informasjon som er relevant å formidle til de besøkende, sier Sameien.</p><p>Nå er det altså ikke kun <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisykling</a> det skal handle om lenger. Selskapet bak appen skal jobbe langs to spor; de vanlige brukerne, og destinasjoner. </p><p>Trailguide ønsker å henvende seg mot destinasjoner som driver med turisme og har større aktivitetstilbud.  </p><p>– Vi har allerede implementert aktiviteter som <a href='https://www.terrengsykkel.no/pumptrack' target='_self'>pumptracks</a>, landeveisykling og grussykling. Vi har også lagt opp noen fotturer og Visit Norefjell er en av aktørene som bruker Trailguide til å formidle fotturer i området. Det er mye som vi ikke kan gå ut med ennå. Det er ikke bare stier som kan legges inn, vi kan formidle såkalte points of interest (POI). For en destinasjon kan det være relevante ting som attraksjoner, parkeringsplasser, legevakt, kafe og så videre, sier Sameien.  </p><p>– Med Trailguide kan destinasjonene lage egne digitale kart, hvor de kan velge innholdet selv. Brukerne som kommer til området vil enten kunne se alt synlig i Trailguide-appen, eller få tilgang til innholdet ved å scanne en QR-kode som destinasjonen formidler, forteller Sameien.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/trailguide-app-stisykling-tips/8721070-1-nor-NO/trailguide-app-stisykling-tips-crop980.jpg" width="1243" height="941"  style="border: 0px;" alt="stisykling trailguide" title="FINNE STIER: Dette er bare noe av det appen Trailguide skal kunne brukes til. Foto: Skjermdump" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FINNE STIER: Dette er bare noe av det appen Trailguide skal kunne brukes til. Foto: Skjermdump</div>            
    
    
    
</div><p>– Hvordan vil dette se ut, hvis man bruker <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil</a> som et tenkt eksempel?  </p><p>– Hvis de for eksempel vil ha en samling stier som «Mille Johnsets favoritter» eller noe lignende, kan de legge inn dette og den besøkende får tilgang til det ved en QR-kode. Det er helt opp til den enkelte destinasjonen å velge hva de vil vise.  </p><p> – Vil det da også bli slik at i et gitt område vil en destinasjon kunne diktere hva som skal vises for brukerne?  </p><p>– Nei. Trailguide-appen vil fortsatt kunne brukes som vanlig av sluttbrukeren med tilgang til innholdet som eksisterer der. Når en destinasjon kjøper tilgang til programvaren vår, vil de kunne lage egne digitale kart som de bestemmer innholdet på, og også hvordan skal formidles. Vil de ha innholdet sitt synlig offentlig på Trailguide-appen, eller vil de ha skjulte samlinger med stier som bare blir synlige gjennom en QR-kode som de formidler? Eller vil de gjøre begge deler? Mulighetene er mange.</p><p>Selv om Norge har vært hovedfokus for Trailguide, finnes det allerede hundrevis av stier i utlandet.</p><p>Enn så lenge er målet at appen fortsatt skal være gratis for mannen i gata, selv om Sameien ikke utelukker at det på sikt kan bli aktuelt med brukerbetaling for ekstra funksjoner også. Appen og nettstedet Trailforks som også jobber med formidling av stier, innførte for en stund tilbake også brukerbetaling i form av «pro»-kontoer, som gir økt funksjonalitet og muligheter.</p><p>– Hovedmålet er at det skal være gratis for sluttbruker, og at destinasjonene skal betale.  Forretningsmodellen er at vi skal tilby programvare til selskaper som ønsker å digitalisere utendørsaktivitene, eller produktene sine.</p><p>– Hva tenker du er målet for Trailguide i framtiden? </p><p>– Jeg er overbevist om at Trailguide er en veldig god løsning som kan være et veldig godt verktøy for destinasjoner for å formidle innhold. Men også for den vanlige stisyklisten. Nå ønsker vi å posisjonere oss i Norge, og har et mål om å bli større i utlandet på sikt også. Vi jobber med spennende ting for å gjøre Trailguide til et enda bedre produkt. Formålet med appen er at man kan være ute og finne god og relevant informasjon for å ferdes trygt. </p><p>Så langt har utgiftene vært større enn inntektene for Trailguide, som hadde en omsetning på rundt 400.000 kroner og negativt resultat på henholdsvis 739.000 og 369.000 i 2018 og 2019.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Trailguide</h3>
<div class="factbox">
<p>●      Stiftet i 2017 i Hallingdal</p>
<p>●      Karttjeneste hvor brukere kan legge inn stier, graderinger og turtips </p>
<p>●      Tre ansatte </p>
</div>
</div>


Når Tonje Sameien overtar som daglig leder for sti-tjenesten Trailguide er hovedplanen å lage et tilbud som er gratis for syklistene. 

Utelukker ikke brukerbetaling på Trailguide

<p>Hallingdal er en region som satser stort på stisykling. Det innebærer også at de har noen av de mest ambisiøse stibyggingsprosjektene i landet. </p><p>I Nesbyen har ikke arbeidet stoppet opp selv om vinteren har kommet. Mandag var stibyggerne i Trailhead Nesbyen ute på ski for å gjøre klart for byggingen som skal skje denne våren og sommeren. I dette arbeidet har stibyggerne tatt skiene fatt. </p><p>– Vi markerer depot for masse som skal kjøres ut i vinter. Vi markerer med pinner og merkebånd, og lagrer GPS-punkter for dem som skal kjøre ut masse for oss. De begynner i slutten av denne uka. </p><p>Det sier <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibygger</a> Ove Grøndal i Trailhead Nesbyen, som arbeider med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/her-er-arbeidet-i-gang-med-det-som-skal-bli-en-av-de-raaeste-sykkelstiene-i-norge' target='_self'>signatur-stien som skal gå fra fjellet</a> og helt ned til <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen' target='_self'>Nesbyen</a> sentrum. Sammen med <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/vi-mener-jo-nesbyen-er-det-beste-stedet-aa-sykle-i-norge' target='_self'>kollega Knut Lønnqvist</a> har de brukt dagen på å bevege seg på toppturski med feller i terrenget hvor stien skal gå. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygging-nesbyen-2/8718730-1-nor-NO/stibygging-nesbyen-2-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stibygging nesbyen merkin" title="MERKING: Ove Grøndal merker av punkter som skal brukes som depot for masser stibyggerne trenger for å bygge sti når våren kommer. Foto: Trailhead Nesbyen/Knut Lønnqvist" /><div class='alternativeImgTextNormal'>MERKING: Ove Grøndal merker av punkter som skal brukes som depot for masser stibyggerne trenger for å bygge sti når våren kommer. Foto: Trailhead Nesbyen/Knut Lønnqvist</div>            
    
    
    
</div><p>På grunn av mye myr-terreng kjøres store masser ut vinterstid for å skåne terrenget. Til dette arbeidet brukes store beltedrevne dumpere. </p><p>– De fyller opp dumperne og kjører ut til disse depotene. Da har vi noe å jobbe med til våren, sier Grøndal. </p><p>I tillegg til denne utkjøringen av masser på vinteren, vil det også bli flydd ut masser med helikopter til de mer utilgjengelige punktene på stien når snøen har smeltet. </p><p>Stien er planlagt å stå ferdig i løpet av 2021. </p>


Vinter og en meter snø stopper ikke arbeidet med et av de største stibyggingsprosjektene i Norge. 

Her er stibyggerne på jobb i Nesbyen

<p>Åstaelva ved Øyerfjellet, en vindfull og småsur dag tidlig i juli.  </p><p>En halvgammel gubbe på rundbanesykkel og en ungdom på stisykkel står og psyker seg opp. Vi skal ut på en <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_blank'>stisykkelrunde</a> på stier vi ikke kjenner, men som vi er rimelig sikre på er lite brukt.  </p><p>Det vi vet er at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lillehammer' target='_blank'>området vi skal inn i</a> er nesten fritt for hytter, serverings- og servicetilbud. Det eneste som finnes er noen svært enkle ulåste steinbuer, som er vår plan B om vi skulle overraskes av uvær.  </p><p>Skulle vi skade oss, vil det være til dels langt til nærmeste grusvei. Vi regner heller ikke møte folk å spørre om veien om vi skulle havne på villspor. </p><p>  </p><p><strong>X-faktoren </strong></p><p>Den er flere momenter som gjør meg spent når jeg skal på stitur i ukjent terreng. X-faktoren denne dagen er imidlertid ikke stiene, navigasjonen eller været – men turfølget.  </p><p>Datteren min, Andrea på 15 år, er relativt sykkelvant. Men har hun staminaen, humøret og interessen til å holde ut omtrent tretti kilometer med non-stop fjellsti?  </p><p>Jeg kjenner at dette er risikosport. Om det skulle bli skikkelig mislykket blir det kanskje siste gang hun blir med på en terrengsykkeltur. </p><p>Jeg regner generelt med ganske lav gjennomsnittsfart på denne type turer, grunnet trillepartier, kart-sjekk, spisepauser og fotografering. Denne runden har jeg anslått vil ta fem timer, kanskje mer.  </p><p>For å sikre en minimumskomfort og at blodsukkeret skal holde et akseptabelt nivå, har vi sørget for ekstra <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr' target='_blank'>utstyr</a> som reserveplagg, drikke og så mye mat vi har fått plass til sekkene. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0025/8714684-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0025-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="RUNDT NESTE SVING: Med et rikt sti-nettverk kan du finne mange turmuligheter i bakgården til Birkebeinerrittet. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>RUNDT NESTE SVING: Med et rikt sti-nettverk kan du finne mange turmuligheter i bakgården til Birkebeinerrittet. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Etappene </strong></p><p>Det skal vise seg at vi underveis får brynt oss på det meste av underlag og vanskelighetsgrad. Fra superflytstier til trille/bærestier, lange klopper, bratte utforkjøringer og stier som er nesten gjengrodde og usynlige.  </p><p>Tørt og vått, flatt og bratt.  </p><p>For å presentere etappene tenker jeg det er naturlig å ta utgangspunkt i hyttene og setrene vi passerte. </p><p>  </p><p><strong>Bøsetra-Steinhytta </strong></p><p>Starten opp til Bøsetra er heftig, en kilometer med 10 % stigning, en ganske effektiv oppvarming. Ved Bøsetra slutter grusveien, og går over i en bred kjerrevei som stiger litt slakere opp til nesten tusen meters høyde.  </p><p>Denne vakre delvis gresskledte veien starter nede i bjørkeskogen, men klatrer langsomt over tregrensa når man nærmer seg den store innsjøen Lyngen. Partiet fram til man er litt vest for  </p><p>Bulonhytta er et av høydepunktene på turen, her er det flere kilometer med lett kupert og relativt teknisk enkel sykling, mens skogen langsomt viker for vidda, etter hvert som man kommer høyere.  </p><p>Videre nordover mot Steinhytta er man på snaufjellet, med vid sikt i alle retninger. Her er det ingen privathytter og ingen bilvei. Kjerreveien blir dårligere, og går etter hvert over til å bli en ganske smal sti. Stien her er ganske flat, men har noen steinete partier og noen korte myrstrekk, både med uten klopping.   </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0023/8714644-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0023-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="UTSIKT: Turen i Øyerfjellet byr på både fin utsikt og smale, fine stier. Foto: Øyvind Wold." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UTSIKT: Turen i Øyerfjellet byr på både fin utsikt og smale, fine stier. Foto: Øyvind Wold.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Steinhytta-Hallandshytta </strong></p><p>Ved Steinhytta etter 9,5 kilometer er det rastebenker ute og på tide med pause. Hytta ligger like ved Lyngkampen (1187 moh.) en av de høyeste toppene i området.  </p><p>På kartet så vi at det gikk stier i fire retninger herfra, men vi slet med å finne vår sti, oppover mot Skardkampen. Vi slepte syklene gjennom lyngen et stykke før vi fant en knapt synlig sti nordover, en sti såpass bratt at vi bare måtte fortsette å trille syklene.  </p><p>Oppe ved Skardkampen går det nedover mot Hallandshytta. Men det var lite flyt i syklinga da stien svingte veldig i kvalitet og ikke minst synlighet. Flere ganger lurte vi på om vi hadde mistet stien og retningen, og måtte bruke kompasset for å sjekke om vi var på riktig kurs. </p><p>Det ble mye av og på sykkelen på denne etappen, dette er åpenbart en del av Øyerfjellet som ikke er mye brukt. </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>I sekken</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>16 brødskiver </li>
<li>10 energibarer </li>
</ul>
<ul>
<li>Vanntette hansker </li>
<li>Sko-overtrekk </li>
<li>Tynn lue </li>
<li>Ekstra ulltrøye </li>
<li>Ekstra buff </li>
</ul>
<ul>
<li>Tynn regnjakke </li>
<li>Varmepakker for hender/føtter </li>
<li>Sportstape </li>
<li>Verktøy </li>
<li>Slanger </li>
</ul>
<ul>
<li>Kart </li>
<li>Litt ekstra vann </li>
<li>Mobiltelefon </li>
</ul>
</div>
</div><p><strong>Hallandshytta-Tauteren </strong></p><p>Framme ved den overraskende fine Hallandshytta (15 km) lengst nord i Øyer kommune, kjenner vi at vi har brukt mye tid og krefter. Samtidig er været blitt så surt og kaldt at det frister lite å sette seg til mer enn noen få minutter for å få seg noe mat. </p><p>Kartet videre mot Tauteren viser nå kjerrevei, som vi gleder oss til. I praksis er denne såpass bratt at vi likevel må trille den første halvannen kilometeren  </p><p>Oppe på Hallandshøgda flater det ute og vi får smake på virkelig grom fjellsykling; lett teknisk kjerrevei med viddefølelse, små tjern og avrundede koller, dekket med lav, mose, lyng og einerkratt. Veien er stedvis noe grov og har en helt ubestemmelig alder.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0004/8714624-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="TRAFIKKKORK: Regn med å treffe kyr og sau underveis, og glem ikke å vis hensyn til dem! Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRAFIKKKORK: Regn med å treffe kyr og sau underveis, og glem ikke å vis hensyn til dem! Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p>Er den laget av skyss-karer med hest og vogn for flere hundre år siden, eller av folk med traktor som ville komme seg lettere inn til fiskevannene kanskje på 50-tallet?  </p><p>Når veien ble brukt sist er også vanskelig å si, men noen stor trafikk er det garantert ikke snakk om. Uansett, dette er kul sykling på lettkuperte veier som har en røff estetisk kvalitet, der den upåvirket av vei-ingeniører slynger seg fritt mellom tjernene over fjellet. </p><p> <br>Ved Jogrimshøgda på 1100 meter over havet tipper det nedover, og vi cruiser ned til Tauteren seter (20 km), midt i hjertet av Øyerfjellet. </p><div class="factboxwrap">
<h3>Turen</h3>
<div class="factbox"><table>
<tr>
<td><p>Start/sluttsted</p></td>
<td><p>Nordlige Åstaelva, litt øst for Blekasetra, Øyer kommune</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Distanse</p></td>
<td><p>41 km</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Underlag</p></td>
<td><p>Ca. 25 % grusvei, 75 % kjerreveier og stier</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Vanskelighetsgrad</p></td>
<td><p>Flere lette partier, men sett under ett, en krevende tur</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Samlet stigning</p></td>
<td><p>800 høydemeter</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Høyeste punkt</p></td>
<td><p>1087 moh.</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Bratteste punkt</p></td>
<td><p>12,9 % stigning</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Sesong</p></td>
<td><p>Ca. medio juni til tidlig oktober</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Lokal sportsbutikk</p></td>
<td><p>Sport1 Hafjell</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Sykkelutleie</p></td>
<td><p>Hafjell bike park og Pellestova</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Aktuelt kart</p></td>
<td><p>Turkart Øyer – Lillehammer, 1:50.000, utgiver Nordeca</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Aktuelle nettsider</p></td>
<td><p>hafjell.no/sommer/stisykling</p></td>
</tr>
<tr>
<td><p>Rutekart m/høydeprofil</p></td>
<td><p><a href='https://ridewithgps.com/routes/34822518' target='_self'>https://ridewithgps.com/routes/34822518</a></p></td>
</tr>
</table></div>
</div><p><strong>Tauteren-Djupslia </strong></p><p>Fra Tauteren går det en temmelig grov kjerrevei vestover mot Goppollvannet og Uksbåsen, der jeg vet det er grusvei. Men vi fortsetter på sti sørvestover mot Åstkyrkja og Djupslia. Det starter lovende på en tørr fin jordsti, men blir etter hvert mye knot.  </p><p>En stor del av partiet mot Åstkyrkja er det smalt, steinete, vått og lite sykkelbart, vi blir gående ganske mye. Det er lett å bli gretten av slikt, men det er bare en del av pakka når man skal prøve nye stier. Noen ganger blir det gull, mens minst like ofte blir det gråstein. </p><p>Det å gå når man egentlig er på sykkeltur, er jo i utgangspunktet trasig. Men siden farten blir lavere og man ikke trenger så mye fokus på selve stien, gir det også en mulighet til å se seg mere rundt.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0003/8714680-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="VARIERT: En lang tur i Øyerfjellet vil innebære både krevende terreng, og enklere partier som på dette bildet. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VARIERT: En lang tur i Øyerfjellet vil innebære både krevende terreng, og enklere partier som på dette bildet. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p>Selv om det ikke er sykkelvennlig her, er det ingen tvil om at det er et vakkert terreng, med kronglete småbjørk tett som en vegg langs stien, sammen med bregner, lyng og masse blomster. Kanskje er det som vandrer man kommer hit neste gang? </p><p>Åstkyrkja (1061 moh.) har ingen imponerende høyde, men gir likevel en super utsikt over store deler av Øyerfjellet, i tillegg til Hedmarksvidda og Skeikampen. For et lite øyeblikk føler vi oss som konger av fjellet. Men med vind og bare 9-10 grader kan vi ikke stå og drive dank, vi må videre.  </p><p>Fra toppen venter turens mest tekniske nedkjøring til DNT-hytta Djupslia (25 km). Stien er strøken i starten, men får snart krydder ved at den stedvis blir både bratt, smal og har noen krappe svinger. I den nedre delen er det også tett einerkratt som kan lett kan ta tak i sykkelen. </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Utstyret</h3>
<div class="factbox">
<ul>
<li>Giant Trance 27,5 tommer, med Maxxis Ardent race/Bontrager XR3-dekk,  </li>
<li>Giant Anthem 26 tommer, med Continental Race King/Maxxis Ikon dekk.  </li>
<li>Lette fjellstøvler </li>
<li>Varme tights </li>
<li>Ulltrøye </li>
</ul>
<ul><li>Lett vindjakke på kroppen. </li></ul>
</div>
</div><p> </p><p><strong>Djupen-Brettdalen </strong></p><p>Ved innsjøen Djupen får vi noen få hundre mer med grusvei, før vi fra demningen i vestenden, må belage oss på flere hundre meter med ganske smale klopper. Klopper som ikke er satt opp med tanke på syklister. Det krever konsentrasjon å holde balansen her, men er likevel veldig mye bedre enn å eventuelt å måtte tråkke gjennom den store myra som finnes her. </p><p>Videre oppover mot Akksjøen er stien fortsatt ganske smal, men slynger seg på ny gjennom flott fjellbjørkeskog. Stien er stedvis fuktig og tung, andre steder tørr og en nytelse å sykle på. Det dukker opp enkelte stikryss og sauetråkk underveis som kan forvirre, men denne etappen er merket med røde T-er så det er enkelt å finne veien.  </p><p>Mot Brettdalen seter (30 km) flater det etter hvert ut, og de siste kilometerne kan vi sykle relativt fort på en oversiktlig og ganske jevn sti. </p><p>Framme ved bilen etter en kupert mil på grusvei har det vært en givende, men også lang og krevende dag.  </p><p>Vi har ikke fått medalje, satt noen rekorder eller brutt noen grenser, men jeg kjenner likevel en viss stolthet. 15-åringen har ikke bare gjennomført, men hun har gjort det med stil, uten protester, eller klager.  </p><p>Det har vært en hel dag der jeg for en gangs skyld helt har klart å utkonkurrere smarttelefonen i kampen om oppmerksomheten.  </p><p>Jeg tror det kan bli flere stiturer i framtiden… <br> </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0024/8714676-1-nor-NO/stisykling-oeyerfjellet-tips-tur-0024-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet tips" title="FAMILIEAKTIVITET: Far og datter på tur i fint sykkelterreng. Foto: Øyvind Wold" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FAMILIEAKTIVITET: Far og datter på tur i fint sykkelterreng. Foto: Øyvind Wold</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Opptur </strong></p><p>Øyerfjellet er stort, variert og har mange stier å velge mellom. Området bør appellere til syklister som liker stillhet, er vant til å finne veien, og ikke forventer mye tilrettelegging. Vi møtte ikke et eneste menneske i løpet av dagen, noe vi synes virket skjerpende og forsterket naturopplevelsen. </p><p>At man underveis veksler mellom å være over og under tregrensen er med på å gi vekslinger i farger, omgivelser, siktlinjer og vind-eksponering. </p><p>  </p><p><strong>Utfordringer</strong><strong> </strong><br> </p><ul>
<li>Turen er tidvis noe vanskelig å følge, da mesteparten går på umerkede stier, og stier som er til dels lite synlige, i tillegg til at det dukker opp diverse uskiltede stikryss. Det er også en rekke dyretråkk som lett kan tas for å være stier. En GPS eller et kompass, sammen med et fysisk kart, er nesten påkrevet. </li>
<li>Ingen serveringssteder underveis, ta med nok mat. </li>
<li>Det er en del kyr og sau i området, vis hensyn om du møter dem på stien. Alle beitedyrene gjør også at det ikke lett å avgjøre om det er trygt å drikke fra elvene/tjernene underveis, vurder å ta med ekstra vann. </li>
<li>Terrenget er stedvis vått. Vi valgte å bruke lette fjellstøvler i stedet for sykkelsko, siden vi antok at det kom til å bli en del gåing med sykkelen. Det fungerte bra. I tillegg tåler fjellstøvlene gåing på fuktige stier/gjørme uten av man blir våt og kald på beina, noe som er ganske avgjørende på en såpass lang tur. </li>
</ul><p> </p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Øyvind Wold</h3>
<div class="factbox">
<p>Øyvind Wold fra Oslo sykler både asfalt, grusvei og sti. Brukt mye tid på hytta ved Lillehammer på å utforske vei- og stinettet i fjellet på østsiden av Gudbrandsdalen.  </p>
<p>Skriver friluftsstoff, sykkelartikler og utstyrstester for flere norske magasiner.  </p>
<p>Siste bok «35 sykkelturer i verdens beste skiterreng – Hafjell – Øyerfjellet – Nordseter – Sjusjøen», utgitt av Øyer Turskiløyper 2019. </p>
</div>
</div>


Nord for tungt utbygde Hafjell Bike Park ligger det langt mer urørte Øyerfjellet. Her har jegere, gjetere, seterfolk, fiskere, vandrere og husdyr over mange år laget et stort antall stier og kjerreveier. Vi prøvde en runde et stykke på stisykkel utenom allfarvei og hyttebyer, med start nede i Åstdalen. 

Lang stisykkeltur i nordlige Øyerfjellet 

<p><a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>Stibygging</a> er en forholdsvis fersk aktivitet i Norge.</p><p>Men på kort tid har det blitt populært med både tilrettelegging av sti på hobbybasis, og utvikling av sykkelanlegg både av <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/naa-bygges-det-sti-i-hemsedal' target='_self'>kommersielle</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/nots-og-drammensmarkas-venner-samarbeider-om-sti-vedlikehold' target='_self'>frivillige aktører.</a> </p><p>I de aller fleste tilfellene er det dog bare ikke å sette spaden i jorda og begynne. </p><p>Det ønsker Opplysningskontoret for terrengsykling med Lars Wraae Jensen i spissen å adressere. </p><p>– Veileder for terrengsykkelbransjen: Lover og regler for planlegging, tilrettelegging og drift av stier og anlegg» er resultat av mer enn 2 års utviklingsarbeid. I den 190 sider lange publikasjonen kan tilretteleggere, stibyggere, kommuner og grunneiere bla. finne veiledning i forhold til relevant lovgivning, søknadsprosessen, ansvarsforhold samt løpende skadeforbyggende arbeid. Tydelighet rundt disse temaene kan gjøre det enklere å få gjennomført prosjekt, gi større trygghet i forhold til å investere i stiutvikling samt styrke bransjen som helhet, sier Jensen i en pressemelding.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygg-no-veileder-tilrettelegging-stibygging-stisykling-0002/8700011-1-nor-NO/stibygg-no-veileder-tilrettelegging-stibygging-stisykling-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stibygg stibygging tilrettelegging tipsm" title="STIBYGGERLITTERATUR: Det er altså denne veilederen, samt en guide for utvikling av terrengsykkelstier- og anlegg som lanseres. Foto: Kristoffer H. Kippernes." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STIBYGGERLITTERATUR: Det er altså denne veilederen, samt en guide for utvikling av terrengsykkelstier- og anlegg som lanseres. Foto: Kristoffer H. Kippernes.</div>            
    
    
    
</div><p>Han presiserer samtidig at veilederen ikke bare vil være aktuell for syklister, men også andre brukere og aktører som har interesse av utbedring av sti:</p><p>– I Norge er syklister og gående i stor grad likestilte når det kommer til ferdselsretten på stier. Dessuten vil man i tilretteleggingsprosessen som regel måtte forholde seg til ganske like prosesser, enten en sti er bygget primært for sykling eller for annen ferdsel. Her handler det først og fremst om størrelsen på tiltaket, og hvilke reguleringsmessige forutsetninger som ligger til grunn på stedet. Jeg tror de fleste typer stiprosjekt vil ha glede av veilederen, og per i dag er dette kanskje den mest målretta litteraturen som finnes på feltet. </p><p>Veilederen vil finnes både <a href='https://stibygg.no/' target='_self'>digitalt på siden</a>, og vil kunne bestilles i fysisk print-versjon mot betaling.</p><p> </p><div class="factboxwrap">
<h3>Opplysningskontoret for terrengsykling</h3>
<div class="factbox">
<p>«Opplysningskontoret for Terrengsykling er medlemsorganisasjon for norske terrengsykkelanlegg og -destinasjoner. Initiativet ble startet i 2015 som del av Kommunal- og Moderniseringsdepartementets fjellsatsing, med støtte fra blant andre Buskerud, Oppland og Hedmark fylkeskommune. </p>
<p>OFT har ambisjon om å styrke posisjonen til norsk terrengsykling gjennom å stimulere til erfaringsdeling, og utbredelse av «best practice» i bransjen. Systematisering og deling av informasjon og kunnskap er en viktig del av denne jobben. Gjennom å bidra til god og bred koordinering, ønsker OFT å påvirke hvordan myndighetene og andre premissgivere former bransjens rammevilkår i fremtiden.»</p>
<p> </p>
<p>Medlemmer:</p>
<ul>
<li>Destinasjon Trysil SA</li>
<li>Visit Valdres AS</li>
<li>Destinasjon Hemsedal</li>
<li>Visit Geilo AS</li>
<li>Ål utvikling AS</li>
<li>Nesbyen Turist- og Næringsservice AS</li>
<li>Visit Gol AS</li>
</ul>
<p> </p>
</div>
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygg-no-veileder-tilrettelegging-stibygging-stisykling-0005/8700015-1-nor-NO/stibygg-no-veileder-tilrettelegging-stibygging-stisykling-0005-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stibygging skilt tips" title="SKILT HER? Det er ikke nødvendigvis bare å smelle et skilt i jorda der man selv ønsker det, helt uten videre. Dette er ett av temaene i den nye veilederen. Foto: Kristoffer H. Kippernes" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SKILT HER? Det er ikke nødvendigvis bare å smelle et skilt i jorda der man selv ønsker det, helt uten videre. Dette er ett av temaene i den nye veilederen. Foto: Kristoffer H. Kippernes</div>            
    
    
    
</div>


Opplysningskontoret for terrengsykling har lansert nettsiden stibygg.no, som skal tilby veiledning både for utbyggere, stibyggere, sykkelklubber og kommuner som jobber med tilrettelegging av sti eller skal bygge sykkelanlegg.

Lanserer veileder og nettsted for stibygging i Norge

På få år har Trysil blitt et velsmurt maskineri og turistmål for stisykling. Her får du gode tips til terrengsykling i Trysil.

Den komplette guiden til stisykling i Trysil

<p>Det er et nytt år og nye muligheter. </p><p>Med store lokale forskjeller i vær og temperaturer er også sykkelsesongen 2021 i gang for mange <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling' target='_self'>stisyklister</a>. </p><p>Tidligere rundbanesyklist og trener i Team Terrengsykkel, Ole Christian Fagerli fant fram <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_self'>fatbiken</a> til sine første 2021-turer: </p><p><em>«Jeg syklet på Solberg ved Romeriksåsen i går. Det var overraskende bra. Det er en gjeng der som alltid gjør en konge jobb med å lage løyper, og nå var det to stier som var veldig bra.</em></p><p><em>Foreløpig bør man ha brede dekk. Jeg kjørte med 27,5x3,8 tommer på fatbike. Det er også tråkket spor videre inn i marka, men det var litt løst enda.»</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fatbike-romeriksa-sen-ole-christian-fagerli/8685835-1-nor-NO/fatbike-romeriksa-sen-ole-christian-fagerli-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="fatbike ole christian fagerli" title="SNØSYKLING: Ole Christian Fagerli dro fram fatbiken på begynnelsen av 2021. Foto: Ole Christian Fagerli" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SNØSYKLING: Ole Christian Fagerli dro fram fatbiken på begynnelsen av 2021. Foto: Ole Christian Fagerli</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p> </p><p> </p><p>I <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim' target='_self'>Trondheim</a> hvor vi allerede har <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/sjekk-forholdene-i-estenstadmarka-i-trondheim-naa' target='_self'>rapportert om fine sykkelforhold</a> før jul, tok Jørgen Sæther turen til Estenstadmarka hvor det fortsatt er lite snø mange steder: </p><p><em>«Perfekte hardtråkka, snødekte stier i skiløypenettet mellom Bekken og Liaåsen, via Lomtjønna. Det var til dels barfrost og hardpakka snø på stiene rundt og på Stokkåsen. Man bør være litt forsiktig, det er «usynlig» is både der det tilsynelatende er godt feste og barfrost, og under snøen. Piggdekk anbefales sterkt, men med litt smarte valg av stier kan man sykle uten også.»</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-trondheim-barfrost/8685839-1-nor-NO/stisykling-trondheim-barfrost-crop980.jpg" width="1600" height="467"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="HARDT OG TØRT: Piggdekk anebfales til det meste av stisykling i Estenstadmarka om dagen. Foto: Jørgen Sæther" /><div class='alternativeImgTextNormal'>HARDT OG TØRT: Piggdekk anebfales til det meste av stisykling i Estenstadmarka om dagen. Foto: Jørgen Sæther</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p> </p><p>At det er kaldt på <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> er ikke noen nyhet for de fleste. Men det trenger ikke nødvendigvis å legge en demper på turgleden. Maren Todal var ute på første 2021-tur på fatbike i minusgrader og nydelig vær: </p><p><em>«Det var fortsatt minus tjue nede i sentrum og sola skinte om kapp med mine forventninger, og av erfaring så var temperaturen over tregrensa mer levelig, rundt 16-17 minusgrader. Mitt mål for dagen var ei rundløype som jeg ikke hadde sykla før, og det ble en legendarisk fin tur, suste etter kjempefine hundekjørespor som gikk litt på kryss og tvers mellom Røros og nabokommunen Os. Hjemturen gikk etter ei drøyt kald mil etter vei, og jeg takket meg selv for at jeg hadde tre lag med ull og annen isolasjon under skallbekledningen, samt en termos med varm saft»</em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/fatbike-roeros-maren-todal/8685843-1-nor-NO/fatbike-roeros-maren-todal-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="fatbike røros" title="KORTE DAGER: Det er ikke mange timer dagslys til rådighet for tiden, Maren Todal fikk utnyttet det som var. Foto: Maren Todal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>KORTE DAGER: Det er ikke mange timer dagslys til rådighet for tiden, Maren Todal fikk utnyttet det som var. Foto: Maren Todal</div>            
    
    
    
</div>


Litt inne i det nye året er sykkelårene varierte så det holder –  sjekk forholdene for stisykling i Trondheim, Røros og på Romerike.

Nytt år og nye sykkelmuligheter

<p>Mangt og mye er sagt og skrevet om stibygging i Trysil. Men selv om bygda har fått mye fortjent oppmerksomhet for satsingen sin på å bygge tilrettelagte stier for sykling, finnes det også et bra nettverk av naturlige stier. </p><p>Under prosjektet Trysil Bike Arena er flere av disse stiene skiltet, slik at du kan bruke stisykkelkartet for å finne frem. Stisykkelkartet fås tilgjengelig flere steder i Trysil, og en digital versjon ligger også på trysil.com.</p><p>Ute i skogen er flere av disse naturlige stiene også skiltet. Stiene er dog ikke underlagt det samme vedlikeholdsregimet som stiene i Gullia, og det er Trysil Stisykkellaug som står for mye av vedlikehold og utbedring. Det er imidlertid planer om <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/trysil-dobler-sykkelsatsingen' target='_self'>utbedring av eksisterende stier i større grad når Trysil dobler satsingen på stisykling.</a></p><p>Terrenget og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>stiene i Trysil</a> er variert, som de fleste steder.</p><p>Men det er ikke til å komme bort i fra at stiene preges av landskapet; her er det lite av bratte bakker og spisse tinder – det aller meste av syklingen foregår under tregrensa – og mye er på fine flytstier av beste sort barnålsskog. </p><p>Stisykling har blitt populært i Trysil, og mye skyldes et godt samarbeid mellom grunneiere, syklister og næringsliv. Det betyr derimot ikke at det er fritt fram.</p><p>Som alltid oppfordrer vi til å følge NOTS sine stivettregler, og vær spesielt oppmerksom på høsten. Da foregår det elgjakt i området, og syklister oppfordres til å velge andre stier.</p><p>Er du usikker, sjekk Trysil Stisykkellaug sine sider på Facebook, eller Trysil Bike Arena på Facebook, der vil det vanligvis bli opplyst om tidspunkter for jakt.</p><a></a><h4><strong>Dette er områdene du bør vite om </strong></h4><p><strong><em>Grimsåsen</em></strong></p><p>Grimåsen er åsen du kan se fra omtrent hvor som helst i sentrum. Rett nord for bebyggelsen ligger åsryggen med toppunkt 625 meter over havet. Fasongen på åsen og stienes plassering gjør at du får gjort litt av alt her. Både beliggenhet og stiutvalget gjør at du lett kan tilpasse turen etter form og ferdigheter.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-18-50/6726217-1-nor-NO/18-18-50-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="MORSOMT NEDOVER: Grimåsen byr på flere alternative stier. Foto: GT."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-31-15/6726225-1-nor-NO/18-31-15-crop980.jpg" width="900" height="600"  style="border: 0px;" alt="VARIERT: Grimåsen har flere stier som kan sykle i ulike kombinasjoner. Skjermdump: mtbmap.no."  />            
    
    
    
</div><p>Du finner enkelt fram om du tar deg til lysløypa i utkanten av sentrum. Herfra kan du sykle en runde med eller mot klokka, eller bare sykle stien(e) tur/retur.</p><p> </p><p><strong><em>Ås</em></strong></p><p>Sentrumsnært kan man også kalle Ås. Når du kommer kjørende oppover dalen ligger dette på østsiden, og kan best beskrives som åssiden bak sentrum. Her er det mange turer å velge mellom, og spesielt fine ting finner du på Bjønnåsen, som er lengst nord på Ås.</p><p>Nesten uansett hva du velger, så begynner du med å gjøre unna litt kjedelig transport på grus opp Bergeveien.</p><p>Beregn alt i fra 30-60 minutter etter form og tempo.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-44-14/6726254-1-nor-NO/18-44-14-crop1600.jpg" width="1400" height="933"  style="border: 0px;" alt="SUPERFLYT: Noen av landets fineste flytstier finner du i åsene øst for Trysil. Foto: Kristoffer H. Kippernes."  />            
    
    
    
</div><p> </p><p>Etter et par kilometer flater veien ut, og du kommer til et platå. Her kan du enten fortsette innover på grusen for å få tilgang til ytterligere terreng, eller ta inn på stier.</p><p>På Bjønnåsen kan du både holde på lenge oppe i høyden, eller kjøre en klassisk variant hvor du tar grusveien opp og sti ned igjen.</p><p>En av redaksjonens favoritter er å ta grusveien opp og inn til Ørsjøen, sykle Støpavegen nordover, så Støpa Flytsti etterfulgt av Ljørdalsvegen og eventuelt legge inn en grusklatring til og få med deg Sponbergvegen ned til sentrum.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-32-50/6726233-1-nor-NO/18-32-50-crop980.jpg" width="900" height="601"  style="border: 0px;" alt="ØST FOR ELVA: På østsiden av elva og sentrum er det store skogsområder med mange fine stier for sykling. Skjermdump: mtbmap.no."  />            
    
    
    
</div><p> </p><p><strong><em>Trysilfjellet/Fageråsen</em></strong></p><p>«Bak» Gullia og oppe rundt Trysilfjellet finnes det også stier, og disse kan knyttes sammen med hytteområdet Fageråsen.</p><p>Fageråsen er et av satsingsområdene i Trysil Bike Arena, og her ligger det utbyggingsplaner klare. Du kan ta heisen (eller sykle, selvsagt) opp, og sykle stien Julbokkskaret, som deler seg i to.</p><p>Fageråsstien tar deg over til den andre siden, men begge disse stiene kan du knytte sammen med Fjellrunden og den nye stien Fjellflyten, og komme deg ned til en annen fin naturlig sti; Bekkedalen.</p><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_1600" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-19-55/6726221-1-nor-NO/18-19-55-crop1600.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="OPP I HØYDEN: Du kommer deg opp i fjellet enten med heis eller for egen maskin, og kan nyte fine stier over Trysil. Foto: GT."  />            
    
    
    
</div><div>    


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/files/18-32-04/6726229-1-nor-NO/18-32-04-crop980.jpg" width="900" height="600"  style="border: 0px;" alt="BAK TRYSIL: Området på baksiden av selve Trysilfjellet har også flere fine stier. Skjermdump: mtbmap.no."  />            
    
    
    
</div><p><strong> </strong></p><div class="factboxwrap">
<h3>SLIK FINNER DU FRAM</h3>
<div class="factbox">
<p><strong>1 Trysil.com</strong></p>
<p>Den offisielle siden hvor det ligger både stikart og annen informasjon.</p>
<p> </p>
<p><strong>2 Appen Singletracker</strong></p>
<p>Dette er <a href='https://www.trysil.com/no/A/Destinasjon-Trysil/singletracker/' target='_self'>appen</a> som Destinasjon Trysil bruker, dermed er også innholdet kontrollert av destinasjonsselskapet.</p>
<p> </p>
<p><strong>3 Trailguide.no</strong></p>
<p><a href='https://trailguide.net/' target='_self'>Digital tjeneste</a> hvor du finner tips til både stier og turer. Kan også brukes på smarttelefon ute i felten for å orientere seg.</p>
<p> </p>
<p><strong>4 Mtbmap.no</strong></p>
<p><a href='https://mtbmap.no/#6/63.400/10.390' target='_self'>Brukerdrevet tjeneste</a> hvor stier er tegnet inn med vanskelighetsgradering. Kan også brukes på smarttelefon ute på stien.</p>
</div>
</div>


Blir det for mye flyt og tilrettelegging, har Trysil nok av alternativer for de som liker god, gammeldags stisykling. Her er de naturlige stiene du må sjekke ut i sykkelbygda. Både Fageråsen, Ås og Grimsåsen har fine naturlige stier. Vi gir deg guiden og tips til å sykle i Trysil. 

Her kan du sykle naturlig sti i Trysil

<p>Den lille, gamle gruvebyen Downieville i California har fått nytt liv etter at terrengsyklingen gjorde sitt inntog. </p><p>På tross av at det er bare rundt 300 fastboende, er det et yrende folkeliv, og stiene i fjellene rundt har gitt byen en slags pilegrimsreise-status for terrengsyklister fra verden over. </p><p>Klesprodusenten Patagonia og Freehub Magazine har laget denne dokumentaren som forteller noe av historien bak den lille byen, og Downieville Classic.</p><p>Se filmen her: </p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/lFAuFH9V5mc' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Den lille byen Downieville i USA har blitt et slags mekka for stisyklister. Se hvorfor! 

– Hvorfor ble jeg ikke født her? 

<p>Brage Vestavik skapte stor ståhei da han åpnet <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil/her-er-bildene-fra-loeypa-b-rage-brage-vestaviks-nye-signatursti-i-trysil-bike-arena' target='_self'>løypa B-rage i Trysil</a> i sommer. </p><p>Det er den første løypa som er gradert dobbelt svart, altså høyeste vanskelighetsgrad i sykkelparken.</p><p>Dette er filmen som Brage Vestavik sammen med Blur Media brukte for å presentere løypa til verden:</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/Pmmx7Bm8Bfg' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div><p>Se også sykkelsponsoren GT sin film fra løypa:</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/VRlfL0hwdWA' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Se filmene fra Brage Vestaviks signaturløype som skapte mye oppmerksomhet i år. 

Romjulsfilm: Brage Vestaviks B-Rage

<p>Selv om vinteren har kommet til landet mange steder, er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim/sjekk-forholdene-i-estenstadmarka-i-trondheim-naa' target='_self'>fortsatt fullt mulig å sykle snøfrie</a> steder langs kysten i Norge. </p><p>I helgen dro en gruppe syklister på stisykkeltur i Verdal i Trøndelag, tro mot en lang tradisjon, nemlig «Hjuletour». </p><p>– Jeg og Harald Aasenhus startet opp «The hjuletour» i 2007, og har gjennomført det hvert år siden da. </p><p>Det sier Erik Sakshaug Hynne, som er en av mange ivrige stisyklister i Verdal i Trøndelag. </p><p>– Vi ønsket å ha en sosial avslutning på året sammen med de som hadde vært med på stisykkeltur gjennom året. Antallet deltakere har variert fra år til år, og i år var vi omtrent 40 syklister, sier Hynne. </p><p>Verdalsområdet, og da spesielt den lille halvøya Trones, er et kjent reisemål for stisyklister som helst vil slippe å bruke piggdekk gjennom vinteren. Du kan lese mer om Trones og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/her-kan-du-sykle-paa-barmark-gjennom-vinteren-i-norge' target='_self'>flere slike reisemål i denne saken.</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-verdal-hjuletour-2020/8653354-1-nor-NO/stisykling-verdal-hjuletour-2020-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling verdal juletradisjon" title="JULETRILLETUR: Innslag av juletema på sykkelturen i Verdal. Foto: Christian Green" /><div class='alternativeImgTextNormal'>JULETRILLETUR: Innslag av juletema på sykkelturen i Verdal. Foto: Christian Green</div>            
    
    
    
</div><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-verdal-2020-hjuletour/8653358-1-nor-NO/stisykling-verdal-2020-hjuletour-crop980.jpg" width="1125" height="750"  style="border: 0px;" alt="stisykling verdal juletradisjon" title="SISTE TIME: Lav sol på en av de siste sykkelturene i 2020.Foto: Christian Green" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SISTE TIME: Lav sol på en av de siste sykkelturene i 2020.Foto: Christian Green</div>            
    
    
    
</div>


Stisyklistene i Verdal samlet seg til den tradisjonelle hjuletouren. 

Populært juletiltak for syklister i Verdal

<p>Det er 19. desember, og snart jul. </p><p>Vintermåneden er for lengst over oss, men i Estenstadmarka i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trondheim' target='_self'>Trondheim</a> er det lite som minner om julestemning når vi møter på Bekken parkeringsplass tidlig lørdag morgen. </p><p>Ryktet sier isfrie stier, og at piggfritt går fint. </p><p>Når Jørgen lener sykkelen mot bilen, er det så glatt på grusen at sykkelen bare sklir og ramler over ende. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0003/8651621-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0003-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="TRUR DU DET E GLATT? Når man har tatt valget er det ingen vei tilbake. Glasert grus på parkeringsplassen lover ikke godt når piggdekkene ligger hjemme." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TRUR DU DET E GLATT? Når man har tatt valget er det ingen vei tilbake. Glasert grus på parkeringsplassen lover ikke godt når piggdekkene ligger hjemme.</div>            
    
    
    
</div><p>Blir bra, dette?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0004/8651625-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="FØRSTE MØTE: Og all tvil er gjort til skamme. Dette blir en bra tur" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØRSTE MØTE: Og all tvil er gjort til skamme. Dette blir en bra tur</div>            
    
    
    
</div><p>Det er den tynne røde linja, dette føret. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0005/8651629-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0005-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="BRATT: Har du ikke vært der ennå, kan vi avsløre at Estenstadmarka er bratt. Både opp, men også ned. Jørgen Sæther setter sving." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRATT: Har du ikke vært der ennå, kan vi avsløre at Estenstadmarka er bratt. Både opp, men også ned. Jørgen Sæther setter sving.</div>            
    
    
    
</div><p>Føret hvor det er kaldt, men ikke glatt. Vått, men ikke sleipt. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0010/8651633-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0010-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="BARE ROT: Ingen grunn til skepsis. Røttene i Estenstadmarka var ikke så våte som de pleier." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BARE ROT: Ingen grunn til skepsis. Røttene i Estenstadmarka var ikke så våte som de pleier.</div>            
    
    
    
</div><p>Men vi tar sjansen. Det er turene som teller. Det skal ikke mye til - en dag med nedbør påfulgt av kulde, og så er det <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/kjoepsguide/slik-velger-du-piggdekk-til-sykkelen-din' target='_self'>piggdekk</a> som gjelder igjen. Ut, nå. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0011/8651637-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0011-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="DRØMMEN: I ei kald og mørk tid er det greit å finne lyspunkter som dette." /><div class='alternativeImgTextNormal'>DRØMMEN: I ei kald og mørk tid er det greit å finne lyspunkter som dette.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi får noen rare blikk av dem vi passerer. Ingen lyder av stålpigger mot is, her. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0018/8651641-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0018-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling estenstadmarka trondheim" title="SISTE STRÅLE: Sola sniker seg bare såvidt over horisonten i denne landsdelen nå. Vi passer på å finne et høydedrag og skimter noen stråler." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SISTE STRÅLE: Sola sniker seg bare såvidt over horisonten i denne landsdelen nå. Vi passer på å finne et høydedrag og skimter noen stråler.</div>            
    
    
    
</div><p>Bakkene i Estenstadmarka er så bratte som de alltid har vært. Ingen grunn til mange lag med klær her. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0021/8651645-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-0021-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="stisykling trondheim estenstadmarka" title="KOMPISJAG: Jørn Almberg med Jørgen Sæther på hjul ned mot parkeringsplassen ved Bekken." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KOMPISJAG: Jørn Almberg med Jørgen Sæther på hjul ned mot parkeringsplassen ved Bekken.</div>            
    
    
    
</div><p>Vi sjangler litt rundt på grusveiene som tar oss opp. Fra tørt og fint, til speilholke. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-002222/8651649-1-nor-NO/stisykling-estenstadmarka-desember-2020-002222-crop980.jpg" width="1600" height="1200"  style="border: 0px;" alt="stisykling trondheim estenstadmarka" title="UNDERHOLDNING:Jørgen Sæther tester grepet på røttene i Estenstadmarka." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UNDERHOLDNING:Jørgen Sæther tester grepet på røttene i Estenstadmarka.</div>            
    
    
    
</div><p>Men så tar vi av inn på første sti. Og så er alt greit. </p><p>Nå er det bare å utnytte dette føret er over. </p><p>Men, er det lov å håpe at det vare ei stund? </p>


Det er (nesten) ingen grunn til å sette på piggdekkene, lørdag var forholdene for stisykling i Estenstadmarka i Trondheim helt supre. 

Sjekk forholdene i Estenstadmarka i Trondheim nå! 

<p>Heldigvis er det ikke bare voksne som kan dra på stisykkelfestivaler. De siste årene har det i forbindelse med sykkelfestivalen Utflukt blitt arrangert camp også for barn i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-trysil' target='_self'>Trysil. </a></p><p>Den populære <a href='https://www.terrengsykkelcamp.no/' target='_self'>terrengsykkelcampen for ungdom</a> i arrangeres i 2021 av Destinasjon Trysil, i samarbeid med Radisson Blu Trysil og Terrengsykkel. </p><p>– Vi ser at rekruttering blant barn og ungdom innen stisykling vokser. De siste to årene har Terrengsykkelcampen for ungdom hatt 60 plasser og vært utsolgt. Derfor har vi utvidet campen med totalt 100 plasser, sier Olve Norderhaug i Trysil Bike Arena. </p><p>– Vi ønsker å lage en skikkelig drømmeuke for sykkelinteresserte ungdom, både jenter og gutter. Det gjør vi med å ta inn enda flere instruktører, forteller Norderhaug.</p><p>– Jeg kan ikke røpe noe navn ennå, men det blir mest sannsynlig instruktører som har vært observert mye i Trysil de siste årene.</p><p>Terrengsykkelcampen for barn og ungdom inngår i Trysil Bike Festival, sykkelfestivalen som går av stabelen fra 17. til 27. juni 2021 og begynner med <a href='https://utflukt.terrengsykkel.no/' target='_self'>arrangementet Utflukt.</a> </p>


Nå kan flere barn og unge bli med på terrengsykkelcampen som arrangeres etter Utfukt i Trysil. 

Terrengsykkelcamp i Trysil øker kapasiteten

<p>– Hvor var du da den første snøen falt? </p><p>Det er ikke et spørsmål med like mye slagkraft som hvor du var da Twin Towers falt. Slike ting som vi alle husker.  </p><p>Jeg har ikke hatt for vane å huske det første snøfallet. Kanskje har det vært fordi jeg ikke har gjort noe spesielt.  </p><p>  </p><p>Men det gjorde jeg sist høst, og jeg kommer til å aldri glemme den turen. </p><p>  </p><p>Som mange andre minnerike turer, så begynte denne med en plan, og den planen skulle gjennomføres åkke som.  </p><p>  </p><p>Planen var følgende: Kompis Tore er på jobbseminar på Gran. Undertegnede, altså Kristoffer tar toget til Gran, møter Kompis Tore og hans kollega Bjarte, for så å sykle gjennom Nordmarka hjem.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0001/8552863-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0001-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tur" title="TOGSPOR: De første sporene setter jeg med smeltende snø fra dekkene ombord på Gjøvikbanen." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TOGSPOR: De første sporene setter jeg med smeltende snø fra dekkene ombord på Gjøvikbanen.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Det høres vel fint ut?  </p><p>Vel, ingen av oss hadde regnet med at det skulle begynne å snø kvelden før.  </p><p>Men dette var en tur som det var satt av tid til, og planlagt. </p><p>  </p><p>Det er ikke mange jeg møter på Oslo S denne søndagsmorgenen. Jeg har aldri reist med Gjøvikbanen før, så det er en slags trøst i at jeg hvertfall har selskap i sykkelen. </p><p>  </p><p>Overraskende nok er de eneste andre passasjerene på toget også noen med sykler. To unge menn veksler fraser på det jeg tror er spansk, og jeg tillater meg å tenke at de sikkert er utvekslingsstudenter.  </p><p>  </p><p>Jeg tillater meg å tenke at de kanskje også skal på tur.  </p><p>  </p><p>De har full fjellreven-habitt, og store 60-liters sekker, den typen man går i fjellet med. De går av et par stopp før meg.  </p><p>  </p><p>Fremme på Gran er det enda færre folk på Oslo S, og jeg sykler Tore og Bjarte i møte. Dette skulle være det jeg kaller en grustur, og det er for tidlig til å legge om til piggdekk.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0002-2/8552871-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0002-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="GRAN: Bare Gran, og en sykkel klar for tur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GRAN: Bare Gran, og en sykkel klar for tur.</div>            
    
    
    
</div><p>Ergo har jeg vanlige dekk med lave knaster, og på den blankpolerte asfalten har jeg like mye grep som Arbeiderpartiet har om arbeiderbevegelsen anno 2020. Hadde “Vingling for å holde balansen på sykkelen” vært en dans, hadde jeg vært en sterk kandidat til gull. Hele kjernemuskulaturapparatet er i sving, og jeg er bare inne i turens tiende minutt.  </p><p>Vi møtes midt i ingenting på en fylkesvei, og setter sammen retning mot Oslo. </p><p>«Jaja» </p><p>«Ja, det blir vel bra dette» </p><p>«Hehe» </p><p>«Ja, hehehe» </p><p>Det er for sent å angre nå, jeg har tatt toget helt til Gran, og jeg har ikke tenkt å ta toget hjem igjen.  </p><p>Tore sier noe om kanskje et rødvinsglass for meget til middagen kvelden før, men vi kveler all tvil ved å begynne å prate om veien vi skal sykle hjem.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0004/8552891-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0004-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="UNDERGANGEN: Gammel industri og togskinner møter dyr karbon og sykler." /><div class='alternativeImgTextNormal'>UNDERGANGEN: Gammel industri og togskinner møter dyr karbon og sykler.</div>            
    
    
    
</div><p>Ruta har jeg for en sjelden gangs skyld plottet inn på GPS´en på styret. Siden det uansett kommer til å bli en lang tur, er det ikke noe poeng i å gamble og risikere at man sykler flere kilometer i feil retning.  </p><p>Forbi nedlagte nærbutikker følger vi asfalten, og tar oss opp i terrenget. Vi spør for sikkerhets skyld om veien i et kryss, men vi til respons får vi bare “skal dere sykle helt til Oslo?”  </p><p>Jeg er litt usikker på nøyaktig hvor det skjer, men et eller annet sted blir trafikkert vei til en sånn vei som ikke er trafikkert, den typen vei som er skiløype om vinteren.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0056/8552903-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0056-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tur" title="VEIVALG: Åpne veier, tette skoger. Der skiløypene vanligvis går, har ikke tråkkemaskinene ennå kjørt, og vi får en fin tur." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VEIVALG: Åpne veier, tette skoger. Der skiløypene vanligvis går, har ikke tråkkemaskinene ennå kjørt, og vi får en fin tur.</div>            
    
    
    
</div><p>Den harde knitrelyden av gummi mot asfalt blir til en slags dempet fløyelslyd. Snø legger seg mellom dekkene og grusen. Snøfiller blir kastet mot både ansiktet og ryggen min, og når jeg slutter å trå dempes surrelyden fra navet av stillheten.  </p><p>Lyden minner om å skli i en langrennsløype, vi bare suser av gårde, men uten spor.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0011/8552887-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0011-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="FØRSTESPORET: Nå også et begrep for syklister, ikke bare skikjørere." /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØRSTESPORET: Nå også et begrep for syklister, ikke bare skikjørere.</div>            
    
    
    
</div><p>Så lenge det går rett fram, er det greit å bare suse av gårde. Når veien begynner å svinge og det går nedover, får jeg en påminnelse om hvordan det er å holde balansen på sykkelen. Hoftebevegelsene må hentes fram med muskelminnet igjen.  </p><p>Gjett hvem vi møter ved Gjerdingen, ved turens eneste stiparti?  </p><p> <br>De to spanjolene. Jeg nikker høflig, men klarer ikke å la være å tenke tre ting: </p><p>  </p><ol><li>Jæven, her går det sakte framover. </li></ol><ol><li>Med tanke på hvor de gikk av toget, og hvor de er nå, er stort sett det eneste logiske turmålet Oslo. </li></ol><ol><li>Det er fire mil fra der jeg møter dem til Oslo, og på denne tiden av året, er det mørkt om 2,5 time.  </li></ol><p>  </p><p>Jeg burde kanskje spurt om de A) har alt de trenger, subsidiært B) hva i all verden de driver med. Men siden de åpenbart ikke er i noen umiddelbar krise der de står, lar jeg spanjolene være. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0006/8552915-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0006-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="BALANSEKUNST: Tore manøvrerer grussykkelen på turens eneste stiparti." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BALANSEKUNST: Tore manøvrerer grussykkelen på turens eneste stiparti.</div>            
    
    
    
</div><p>  </p><p>Hvem som har det beste eller verste redskapet til denne turen som skulle skje, uavhengig av vær, forblir en slags konkurranse vi ikke snakker om hele turen. Tore og Bjarte er på grussykler med bukkestyre, jeg er på en rittfulldemper.  </p><p>De har smale dekk og null demping, jeg har feite dekk og litt demping.  </p><p>Dekkene deres skjærer gjennom snøen, mine flyter oppå.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0032/8552895-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0032-crop980.jpg" width="1600" height="533"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="PUST: Bjarte og en matpause og Katnosa." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PUST: Bjarte og en matpause og Katnosa.</div>            
    
    
    
</div><p>Lett er det ikke for noen av oss. Jeg bytter skjermmodus på GPS´en så jeg ikke har den begredelig lave snittfarten lysende mot meg. Det er en av tingene med å sykle på snøkledde veier man bare må akseptere.  </p><p>Ved Sandungen gård skjønner jeg at Bjarte kjenner det. Når vi endelig kommer fram til Kikut er colaen og skolebollen minst like godt som varmen fra peisen.  </p><p>Men hvor er alle de andre folka nå? Dette er en sånn dag hvor jeg tipper at hele Oslos befolkning enten faller i den leiren at det er for kaldt til å sykle, eller at det er for lite snø til å gå på ski.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0014/8552907-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0014-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling" title="BRRRRR: Kaldt, men ikke verre enn at det går." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BRRRRR: Kaldt, men ikke verre enn at det går.</div>            
    
    
    
</div><p>Så her får vi ha hele sulamitten, og Kikut, for oss selv.  </p><p>Bakken opp mot Bjørnholt er like seig vinter som sommer. Mens jeg knekker meg opp, ofrer jeg en tanke til spanjolene. Med den farten de holdt da vi møtte dem, må de fortsatt ha igjen mange timer av turen. </p><p>Mørket har begynt å sige på, nok til at jeg skrur på lykta mi, på lav styrke.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/vintersykling-grusvei-0013/8552883-1-nor-NO/vintersykling-grusvei-0013-crop980.jpg" width="1600" height="1066"  style="border: 0px;" alt="vintersykling tips" title="LYS PÅ: I skumringen slår vi på lyktene. Ikke så mye fordi det finnes biler på veiene vi sykler, for det gjør det ikke. Men det passer seg sånn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LYS PÅ: I skumringen slår vi på lyktene. Ikke så mye fordi det finnes biler på veiene vi sykler, for det gjør det ikke. Men det passer seg sånn.</div>            
    
    
    
</div><p>I de siste bakkene ned mot Skjærsjøen og Ullevålsseter er jeg glad at vinglingen snart er over, for enn så rå naturopplevelse dette har vært, har jeg aldri brukt så mye krefter på å bare holde meg oppreist på sykkelen.  </p><p>Vi rekker til Sognsvann akkurat før det blir mørkt.</p><p>Jeg merker det ikke før lyden vekker meg. Lyden av dekk som i flere timer bare har laget en myk lyd mot snø, som brått treffer saltbefengt og sørpete asfalt.  </p><p>Jeg tenker at <em>dette</em> første snøfallet, det kommer jeg aldri til å glemme.  </p><p>  </p>


Har du hørt eventyret om de som skulle sykle uansett vær? Dette er en historie om å fullføre sykkelturen, selv om det har begynt å snø.  

Det første sporet 

<p>Commencal-syklisten har fått med seg en liten hær av utøvere av andre idretter og ekstremsporter i denne nye filmen fra sykkelmerket fra Andorra.</p><p>Kameraføringen er til tider helt vill, og Killian Bron sykler ned stier de færreste ville hatt mot til å prøve. </p><p>Se filmen her:</p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  width='560' height='315' src='https://www.youtube.com/embed/Ov84U-828OI' frameborder='0' allow='accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture' allowfullscreen='' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Ville du turt å dra på en slik sykkeltur? 

Dette er sykkelfilmen du skal se i dag

<p>Terrengsykkel tok en prat med to av hovedstadens ivrige stisyklister Anette Røssum Bastnes og Fredrik Haraldseth om hvorfor de digger barfrost og hvor de helst sykler når fenomenet inntreffer.  </p><p>– Det jubles i stisykkelkretser når barfrosten kommer. Folk bare må ut. Det er nesten som å sykle på sommerføre, tørt, raskt og morsomt. Og så blir det utrolig vakkert i skogen. Det glitrer overalt når sola skinner på barfrosten, sier stisykkel- og enduroentusiasten <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/jeg-vil-noedig-belaste-de-offentlige-tjenestene-naa' target='_blank'>Anette Røssum Bastnes</a>. </p><p>Hun forteller at det diskuteres heftig om grader av barfrost i ulike fora. For henne er det mindre viktig om dagens føre er «full barfrost» eller «delvis barfrost», men Bastnes minner om at det er viktig å være obs på glatte steiner og røtter, spesielt dersom barfrosten kommer i form av rimfrost med høy luftfuktighet. </p><p>Også <a href='https://www.terrengsykkel.no/sykkelprofiler/i-verste-fall-faar-jeg-mange-kule-sykkelturer-fremover' target='_blank'>Haraldseth</a> vet å utnytte barfrosten for alt den er verdt. </p><p>– Den tida mellom høstens våte gjørmeføre og snøen legger seg er kanskje den beste og mest unike stisykkelsesongen i året. Når det er barfrost blir skogbunnen helt knusktørr og du har så bra feste som om du sykler på borrelås, sier han. </p><p>Haraldseth trekker også fram at en av fordelene med barfrostføre, er at man <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/vintersykling-og-fire-ting-du-maa-oppleve' target='_blank'>ikke trenger piggdekk</a>.</p><p><strong>Barfrostparadis: Lillomarka</strong><br>For Haraldseth er det Lillomarka som er barfrostparadiset i Oslo-området, og da gjerne med Årvollåsen som utgangspunkt. </p><p>– I Årvollåsen er det tråkket et enormt nettverk av stier, så du har utrolig mange alternativer, sier Haraldseth. </p><p>– Underlaget i Lillomarka er unikt. Det er mye barnålstier og skogbunn, og derfor ikke spesielt teknisk sammenliknet med mye annet i Oslomarka. Det som kan gjøre Lillomarka krevende, er at det er bratt, så det er slitsomt oppover. Men fordi det er bratt, får man også høy fart og utrolig mye flyt nedover, sier han.  </p><p><strong>Mer enn Oslomarka: <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/nydelige-forhold-for-vintersykling-paa-roeros' target='_blank'>Røros har nydelige barfrostforhold for tida</a> </strong></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/barfrost-aarvollaasen/8604539-1-nor-NO/barfrost-aarvollaasen-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Fra Fredrik Haraldseths sitter i Lillomarka på lørdag. Foto: Fredrik Haraldseth" title="Barfrost stisykling i Lillomarka" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Barfrost stisykling i Lillomarka</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Barfrostparadis: Trulsen/Østmarka</strong><br>For Bastnes er det Trulsen-stien og tilstøtende områder i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/sjekk-forholdene-i-oestmarka-naa' target='_blank'>Østmarka</a> som er utgangspunktet for stisykkelturer både på barfrostføre og ellers. </p><p>– Det som er så bra med Trulsen-området, er at stiene der ofte er tørre og bare store deler av vinteren, sier Bastnes. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bastnes-barfrost-2/8604547-1-nor-NO/bastnes-barfrost-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Barfrost stisykling Østmarka" title="Anette Røssum Bastnes på barfrostføre i Østmarka. Foto: Håvard Mageli" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Anette Røssum Bastnes på barfrostføre i Østmarka. Foto: Håvard Mageli</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Mange alternativer</strong><br>Fra Trulsen kan Bastnes enten utvide stisykkelturene med tilstøtende stier mot Lutvann, eller hun kan koble seg inn på stinettverket i Skullerud-området via en kort transportstrekning på grusvei. Og alle valgmulighetene er noe av det som tiltrekker henne med Østmarka. </p><p>– Alle stiene i Oslomarka har innslag av tekniske seksjoner, men stiene i Østmarka og Skullerud-området har noe for alle. Det er mulig å finne både enklere stier og stier med mye knot, og variasjonen er noe av det jeg setter stor pris på, sier Bastnes.  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/bastnes-barfrost/8604543-1-nor-NO/bastnes-barfrost-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="For Anette Røssum Bastnes er Østmarka og Trulsen-området seisykkelparadis hele året, men spesielt når det er barfrost. Foto: Håvard Mageli" title="Anette Røssum Bastnes basfrost Østmarka" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Anette Røssum Bastnes basfrost Østmarka</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Stipatruljen har også syklet i Østmarka </strong></p><div class='embed-responsive embed-responsive-16by9'><iframe  id='videoplayer' src='https://www.fftv.no/v.ihtml/player.html?showDescriptions=0&source=site&photo%5fid=14542611&autoPlay=0' width='1000' height='563' frameborder='0' border='0' scrolling='no' mozallowfullscreen='1' webkitallowfullscreen='1' allowfullscreen='1' allow='autoplay; fullscreen' class='embed-responsive-item '></iframe></div>


Nå er det prima forhold for barfrost-sykling flere steder i Oslomarka. Dette er noen av perlestiene du bør sykle nå. 

Den magiske barfrosten

<p>Fjellområdene i Norge er vanligvis der det først kommer snø. Det har imidlertid så langt vært sparsommelig med snø flere steder, noe som gir gode forhold for stisykling. </p><p>På Øyerfjellet har entusiastene hatt <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-lillehammer/vintersykling-paa-oeyerfjellet' target='_self'>magisk vinterføre</a>, og i <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-ringebu/piggdekk-var-overfloedig' target='_self'>Ringebu har utforkjøringene</a> fortsatt vært høyst sykkelbare. </p><p>På <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros' target='_self'>Røros</a> har kulda gjort sitt inntog, og nok snø har kommet til at <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike' target='_self'>fatbike</a> er det idelle redskapet. </p><p>Maren Todal er en av dem som har kommet seg ut i femten minusgrader.</p><p>– Det er for lite snø for oss som ikke har «grus-ski», så da fortsetter jeg å sykle. Det er fint etter løyper som er tromla nå, altså pre-preppa for å kjøre spor når det kommer mer snø. Da forsøker jeg å unngå skispor, men sykler etter hundekjører-spor de dagene det er hardt panserføre, sier hun. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-roeros-barfrost/8603683-1-nor-NO/stisykling-roeros-barfrost-crop980.jpg" width="1600" height="1200"  style="border: 0px;" alt="barfrost stisykling røros" title="FØR SNØEN: Rimelig fotogene forhold på Røros før snøen la seg. Foto: Maren Todal" /><div class='alternativeImgTextNormal'>FØR SNØEN: Rimelig fotogene forhold på Røros før snøen la seg. Foto: Maren Todal</div>            
    
    
    
</div><p>Todal forteller at det kan være fine forhold er stier og løyper nå er tråkka harde. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-barfrost-maren-todal-2/8603841-1-nor-NO/stisykling-barfrost-maren-todal-2-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="fatbike røros" title="VINTERSTEMNING: Fatbiken kan være et fint redskap mens det ennå er for lite snø til å gå på ski. Foto: Privat" /><div class='alternativeImgTextNormal'>VINTERSTEMNING: Fatbiken kan være et fint redskap mens det ennå er for lite snø til å gå på ski. Foto: Privat</div>            
    
    
    
</div><p>Terrengsykkel har besøkt Røros tidligere <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/det-aller-helligste-paa-roeros' target='_self'>både før</a> og <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-roeros/stisykling-paa-barfrost-i-skogene-rundt-roeros' target='_self'>etter snøens inntog</a> og hatt helt vanvittige naturopplevelser. </p>


Den første snøen trenger slett ikke ødelegge sykkelføret. På Røros er sykkelvinteren i gang. 

Nydelige forhold for vintersykling på Røros

<p>Stibyggerne i Norge har fått mye å gjøre de siste årene. Og selv om mange skulle ønske at det kom mer snø og vinterstemning, gjør den så langt milde vinteren at <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging/vi-har-gravd-en-maaned-lenger-enn-vi-pleier' target='_self'>stibyggerne i Hallingdal kan holde på lenger enn normalt.</a></p><p> </p><p>– Nå jobber jeg med den lange stien fra fjellet og ned til Nesbyen som har fått navnet Hallingspranget. Vi kommer til å holde på så lenge det er praktisk gjennomførbart, og det ikke kommer snø eller tæle i bakken.</p><p> </p><p>Det sier Ove Grøndal i Trailhead Nesbyen på telefon fra gravemaskina. Trailhead Nesbyen sysselsetter flere <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/stibygging' target='_self'>stibyggere</a>, men Grøndal forteller at de fleste er sesongarbeidere og nå har begynt på vinterjobbene sine.</p><p> </p><p>Hallingspranget er navnet på stien som blir et av de store signaturprosjektene i Hallingdal. Den skal gå fra alpinanlegget på fjellet og helt ned til Nesbyen sentrum, og kommer til å være en av de lengste i sitt slag.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stibygging-nesbyen-november/8603561-1-nor-NO/stibygging-nesbyen-november-crop980.jpg" width="1600" height="1067"  style="border: 0px;" alt="stibygging nesbyen november" title="DOSERINGER: Byggeaktiviteten i Nesbyen holder frem. Foto: Ove Grøndal, Nesbyen" /><div class='alternativeImgTextNormal'>DOSERINGER: Byggeaktiviteten i Nesbyen holder frem. Foto: Ove Grøndal, Nesbyen</div>            
    
    
    
</div><p>Stien skal etter planen stå ferdig høsten 2021, og gode byggeforhold gjør naturlig nok godt for framdriften.</p><p> </p><p>– Det er absolutt en fordel, vi har ikke mer enn tiden og veien. Vi kom litt bakpå i år fordi vi kom seint i gang. Vi hadde håpet å bygge 9 kilometer sti i år, men endte på 8,3. Så vi har tatt igjen litt. Fortsetter dette været kan jeg nok hvertfall holde på en uke til, forteller Grøndal.</p><p> </p><p>Nesbyen er på grunn av sitt spesielle klima et ettertraktet sted for stisykling tidlig på våren, og fraværet av snø og is gjør at det fortsatt er fine forhold nede i dalen. Stien <a href='https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-nesbyen/er-dette-norges-raaeste-sti' target='_self'>«Den Ravinde»</a> er stengt på grunn av utbedringer, men Grøndal melder at de får forespørsler om sykling ennå.  </p><p> </p><p>– Det er fullt mulig å sykle. Det går bra uten piggdekk, det er steinhardt og superføre. Noen flekker med is er det, men det var ganske tørt før frosten kom.</p>


Lite snø så langt denne vinteren gjør at stibyggerne i Nesbyen får gjort mer enn forventet. 

Stibyggerne i Nesbyen har fått holde på lenger enn normalt i 2020

– Vi har gravd en måned lenger enn normalt

<p> </p><p>– På denne tida av året pleier det å ligge mye snø oppå fjellet, men nå var det fine barfrostforhold.</p><p> </p><p>Det sier Snorre Pedersen, som var på sykkeltur i Øyerfjellet i helga.</p><p> </p><p>Turen gikk over Hitfjell og Reinsfjell, terreng som vil være kjent for syklister som har vært med i Ultrabirken og sågar Hafjell Enduro.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0001/8595864-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0001-crop980.jpg" width="1062" height="708"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet" title="I GRENSELAND: Thor Nagell på fjelltur, like før vinteren kommer." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I GRENSELAND: Thor Nagell på fjelltur, like før vinteren kommer.</div>            
    
    
    
</div><p>– Jeg sykla med piggdekk, men det hadde nok gått bra uten. Lufttrykket hadde mye å si. Vi kjørte veldig lavt lufttrykk og tok hensyn med linjevalgene, det var «ride light» for alle penga. Litt fokksnø i partier gjorde at det ble tungt selv med elsykler, men det var utrolig gøy!</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0007/8595868-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0007-crop980.jpg" width="932" height="1397"  style="border: 0px;" alt="snorre pedersen stisykling øyerfjellet" title="ENTUSIAST: Snorre Pedersen sykler året rundt. Brede piggdekk hjelper på fremkommeligheten på krevende føre. Foto: Thor Nagell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>ENTUSIAST: Snorre Pedersen sykler året rundt. Brede piggdekk hjelper på fremkommeligheten på krevende føre. Foto: Thor Nagell</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>Pedersen er også en av primus motorene bak <a href='https://www.terrengsykkel.no/fatbike/fatbike-i-lillehammer' target='_self'>fatbikeløypene</a> ved Birkebeineren skistadion utenfor Lillehammer. Det er ikke nok snø til å tråkke opp løypene, men forberedelsene er i gang.</p><p> </p><p>– Vi driver og utbedrer bruer. Noen av dem var i smaleste laget å kjøre snøskuteren over. Så fort det kommer snø, begynner vi å preppe, sier Pedersen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/stisykling-oeyer-vintersykling-0006/8595872-1-nor-NO/stisykling-oeyer-vintersykling-0006-crop980.jpg" width="866" height="578"  style="border: 0px;" alt="stisykling øyerfjellet vintersykling" title="SISTE MULIGHET? Med minusgradene ventes det vinterlige forhold fremover.Foto: Thor Nagell" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SISTE MULIGHET? Med minusgradene ventes det vinterlige forhold fremover.Foto: Thor Nagell</div>            
    
    
    
</div>


Stisykkeltur i Kongsvinger - Holtberget

Holtbergmasta

Startpunkt

Slik kommer du dit

Endepunkt

Terreng

Rutebeskrivelse

Tips

Abonner

Om terrengsykkel.no

Kontakt